Gamle Nærum

Nærum
Gård nr. 104 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 02.05.2013

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Nærum
Landskyld i 1613: 2 huder, 9 skind og 1/2 bismerpund smør.

Navnet Nærum er ganske unikt i landet, men det er også en gård i Rygge i Østfold med samme navn.

Matrikkelgården Nærum, ligger ca. 30 m.o.h. i ei svak sydvestlig helling.

Gården grenser i nord til Lidmyra og Øvrum, i øst til Øvrum, til Fossjord og Bakken i syd, og til Leirkup-elva i vest.

Ingen oldtidsfunn.

I gammelnorsk tid var navnet trolig Romb, en større gård som lå i et hjørne/ krok (Ro - Romb). Den ble, også i gammel-
norsk tid, delt opp i en øfri - romb og en neðri - romb, som gjennom mange år har blitt endret til Øvrum og Nærum.

Gården Romb ble trolig ryddet allerede i eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.).

I bygningsskattelista for 1593, ble gårdsnavnet skrevet for "Nere Rom", mens Øvrum ble skrevet for ”Øffre Rom”.

Se også Trollsåsen.

Tidlige eiere.
Gården var ikke nevnt som klostergods i biskop Eysteins ”røde bok” av 1398, men en skyld på 9 skind og 1/2
bismerpund smør må ha blitt gitt til den katolske kirke (Gimsøy kloster) etter dette, for i 1613 eide kongen samme
part av Nærum. Han konfiskerte, som kjent, alt klostergods i forbindelse med reformasjonen i Norge i 1536.
Lensmann Simen Dyresen Meen eide i 1613 to huder i Nærum. Simen Meens del ble senere på 1600-tallet
overtatt av Rasmus Olsen (bror til Jon Olsen Børøen - lensmann i Sannidal). Han eide 2 huder av Nærum til sin
død i 1643, da hans eldste, men umyndige sønn, Mathias Rasmussen (myndig i 1654 - altså f. ca. 1629), arvet
eiendommen. Hans yngre bror Gunder Rasmussen Fosstvedt (i Bamble) overtok Nærum etter sin brors død.
(Dette ifølge boka Overhoffrettsdomar 1, 1667-1679, side 44.)
I 1660 ble hele Nærum overtatt av lagmann Claus Andersen i Skien. I ca. 1700 ble generalmajor Arnold på
Borgestad eier av Nærum med Trollsåsen.

I Alexander Rabe von Pappenheims jordebok av ca. 1615 kan vi se at det var en husmannsplass kalt Askilrød
(”Aschildrødt”) som hørte til Nærum.

Tidlige brukere.
Ifølge gjengjærdsskattelista 1598: ”Tosten og Gunder paa Rom” betalte hver sin andel av skatten. En hadde
trolig Øvre Rom (Øvrum) og en hadde Nedre Rom (Nærum).

G.br., leilending
Levor Bæruldsen Nerumb fra N. Venstøp? f. før eller rundt 1586 d. rundt 1636, trolig s.a. Bæruld Halvorsen Wenstøb.
1. Helge Levorsen f. ca. 1605. Se nedenfor.
2. Knud Levorsen f. ca. 1608. Se Gulset(B).
3. Tollef Levorsen. Se Holm.
Br. før 1611 til 1636.

Levor må minst ha vært myndig (25 år) da han begynte å bruke gården.
Dermed må han være født før 1586.

Levor Nerumb var en av 12 menn fra allmuen i Gjerpen som var sendt til "prinse-hyllingen" i mai 1610.
Alle satte sitt segl under hyllingsbrevet. Levor Nærums segl ser ut til å inneholde initialene L. B.
Om det kan være B for Beruldssøn er ikke sikkert.
Kilde: "Segltegninger" fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening 2010 (v/
Anders Bjønnes, Svein Becken og Håvard Blom).

Levor B. Nerumb kan kanskje være sønn av Beruld Venstøp? Han hadde også en sønn
som het Helge. Se N. Venstøp.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621:
”Annamet aff effterschrefne Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue huer 1 m. søllff, pennge 5 1/2 dlr.”

G.br., leilending
Helge Levorsen Nædrum herfra f. ca. 1605 bg. 6/9-1690. ”Helje Nærum 85 aar g.”
g1g ukjent kone
g2g før 1681 enke Ragnild f. ca. 1624 bg. 19/11-1704. ”Ragnild Nærum 80 aar. hafde zedel.”
Br. 1636.

Tjenestefolk her i 1664: Lauritz Nilsen(22) og Rejer(13).

Ragnild var enke etter Gunder Lauritzen på Bekkevold.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Nedrum, Helge bruger, schylder med en underliggende ødegaard Trolsaas 2 huder, 1/2 bpd (bismerpund) smør
och kalffschind. Deraff eir Kongl. Ma. forschreffne halffue pundt smør och 9 kalffschindt, Simen Meen den 1/2 hudt
i ødegaarden, och Joen (Olsen) Berøn (lensmann i Sannidal) brodersøn Matis Rasmusen (s.a. Rasmus Olsen) de
2 huder medt bøxell offrald gaarden.
Er lagt for 1 fuld och 1/2 fierdings gaardt, penge 6 dr. 3 mk. Joen Berøens brodersøn bygger.”

Kvegskatten 1657: 2 hester, 6 kuer, 3 kviger, 6 sauer, 3 lam og 2 griser.

Kilde: Almindelig Jordebog 1661 Scheen Laugdømme (transkribert av Jan Christensen).
Nerumb med wnderliggende Thralsaas. Helge bruger, schylder 2 huder 9 schind och ½ pd smør der aff eiger
Gunder Fosstued i Bamle 2 huder med bøxel. Ko: Ma: ½ pd smør och 9 schind uden bøxel.
Ingen herlighed vden Agger och Eng thill. Bunden bøger (bygger).

Kilde: Skattematrikkelen 1670-71 (transkribert av Gard Strøm).
”Nærum, Hellie bruger schylder 2 ½ hdr 2 ½ shind och 1 ½ bismerpund smør, som Laugmand Chlaus Andersen
med bøxell er ejende.
Paa samme gaards eje ligger och wandquern som allene bruges till gaardens behoff, giffuer schatt 6 Rdr.”

Av denne skattematrikkelen kan vi se at man på den tiden hadde en privat kvern ved gården.

Nærum ble delt i 2 bruk i 1670-årene.

Se Nærum(1), Nærum(3) og Nærum (4).