Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Opplysninger om feil og mangler rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert
29.01.2024
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gjerpen bygds historie (Terje Christensen), mener at Borgestad mest trolig ble
utskilt fra en
storgård "Borge"
rundt
vikingtiden (800-1000), eller tidligere, og at både Åkre og Borgestad var deler av
gamle
Borge.
Den gamle gården "Borge" skal igjen ha fått sitt navn fra en tidligere bygdeborg,
som skal ha vært anlagt i Borgeåsen
under folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).
Det er skrevet mye om Borgestad gård, så dette blir bare en kort oversikt, hvor
jeg i hovedsak
tar meg av familiene
som har bodd her.
Se for eksempel "Norske Storgårder", bind II (Axel Coldevin - Oslo 1950).
Borgestad er en forholdsvis kjent gård, delvis grunnet beliggenheten og delvis
grunnet eierne
gjennom tidene.
Borgestad ligger vakkert til i en svak helling ned mot
Porsgrunnselven, som
folket her nede gjerne kaller den.
Til tross for sin nærhet til Porsgrunn,
tilhørte Borgestad gård
Gjerpen fram til 1964.
Borgestad var delt i 2 bruk på slutten av 1300-tallet, i følge ”Den Røde Bok”.
Siden har den blitt samlet igjen.
Borgestad har siden vært udelt, bortsett fra mange festetomter på Bråten, Holmen,
Borgestadstranda, Borge-
skogen, samt all grunn på vestsiden av Storgata helt ned til Osebro.
Grenser. Borgestad,
som vi kjenner gården i nyere tid, grenser i nord til Menstad, til Borge vestre
og Åkre
i øst, til Porsgrunn
by i syd og til Porsgrunnselven i vest, som er grensen til
Solum prestegjeld.
Den sydlige grensen var før 1842 Leirkuppelven eller ”Lilleælva” som renner ut
ved Osebro. Der
var det bomvakter,
som hadde fått privilegium av kongen til å kreve inn bompenger
ved bøndenes
passering, hver gang de skulle inn til
byen for å selge sine varer. Den som hadde dette privilegiet brukte familienavnet Bommen.
Tilsvarende bom var det
på Bratsbergkleiva (Bomhovet) på Opphauen.
Eierene av Borgestad gård krevde inn grunnleie for alle tomtene som lå på
vestsiden av Storgata,
ned til Osebro,
på Bråten og på Borgestadstranda/ Borgestadholmen. Dette var en
god inntektskilde
i mange år.
Østsiden av Storgata hørte til Ø. Borge.
Oldtidsfunn.
Fra vikingtid (800-1000): Glassperler og et helt skjelett. Et vikingsverd ble
funnet på Skogholmen, samt 2
spydspisser.
Fra middelalderen er det funnet 1 messing skaftkar og nøkkelen til
gamle Borgestad kirke,
som sto her i middelalderen
(1000-1530). Denne nøkkelen er oppbevart på
Borgestad gård og er temmelig
lik den nøkkelen som er funnet i Luksefjell
og som skal stamme fra en kirke som
sto der omtrent på samme tid.
Det er funnet flere gravhauger her, samt en steinring med 7 steiner like ved der Borgestad bedehus ligger.
Tidligste skriftlige kilde er et kongebrev fra 1333. Den neste er Biskop
Eysteins "Den røde bok" (1399) som
er en jordebok over det
kirkelige gods for vårt område.
Oluf Rygh.
I kongebrevet fra 1333 ble navnet skrevet for Borgestaðir.
Dette kan være et stad-navn, men det kan også
bli tolket som
Borgestǫð og
dermed være en gammel båtplass - båtstø under den ur-gamle gården Borge.
Tidlige eiere.
Ifølge "Den Røde Bok" 1399, var da Borgestad delt i 2 bruk, hvorved den nordre
parten var prestegård for da-
værende Borgestad kirke og den søndre delen var tillagt den samme
presten. Etter at kirken ble borte i sen-
middelalderen (1400-tallet), ble Borgestad en del av Gjerpen prostigods og gikk
derved over til den dansk-
norske kongen under reformasjonen på 1530-tallet. Rådmann, borgemester og
kjøpmann i Skien,
Christen Andersen var eier fra 1638. Hans enke Anne Gundersdatter
overtok Borgestad i 1641. Denne
familien bodde i Skien og brukte sannsynligvis Borgestad som avlsgård og
lystgård.
Tidlige brukere (leilendinger).
Den første kjente bruker av Borgestad var Søfrenn Borrestad som betalte
gjengjerdsskatt av gården i 1528.
Den neste vi hører om er rådmann, kjøpmann og borger av Skien, Lauritz
Rasmussen d. ca. 1616. Hans kone
het Johanne og hun døde i ca. 1625. Denne Lauritz Rasmussen fikk i 1584
livsbrev utstedt av kongen på feste
av Borgestad gård for seg og sin hustru på livstid for sitt virke hos lensherre
Brochenhus i Tønsberg.
En Peder Hanssøn var leilending eller husmann på Borgestad i 1620, i
følge bøteregisteret nedenfor.
Fra
sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i 1620:
”Annamit aff Peder Hansenn paa Borgestad for hannd Besoff sinn
festequinnde før deris Brøllup, Penge - 4 dr.”
Samme år: “Annamit aff fornPeder Borgestad for hannd slog
Nerj Thordsenn paa Sneltued threj Øxehamerslagh, Penge – 2 ½ dr.”
Neste leilending her var
Trond Nilsen Borrestad fra ca. 1625 - 1644. Han flyttet til øvre Sem.
Han eide dessuten
2 huder i Furuvald. Trond Borrestad var lagrettemann og satte sitt segl under jordeboken for
Gjerpen i 1624. Hans initialer var
T N. Det er derfor
logisk og tenke
seg at hans fulle navn var Trond Nilsen.
Rådmann og borger av Skien, selveier Gjert Clausen Niemand fra N. Brekke d. ca. 1652, s.a. Claus Niemand
(Rostocher).
g. ca. 1642 enke Anne Gundersdatter d. 1694.
1. Inger Gjertsdatter Niemand f. ca. 1643 g.m. Halvor Sørensen Borse. Se
nedenfor.
Eier 1642.
Gjert Clausen Niemand eide også
tidligere Linna i Bamble. Gikk Linna gård kanskje til Gjerpen
Prostigods i
makeskiftet av 1651? Denne familien bodde trolig i Skien,
men brukte sannsynligvis Borgestad som avls- og lystgård.
Ifølge Bartholomeus Herman von
Løvenskiolds ”Beskrivelse over Bratsberg amt” utgitt i 1784, hadde
Gjert Clausen allerede i 1648 søkt om å få makeskiftet sine eiendommer
på tilsammen 16 huder med Borgestad gård som da hadde en landskyld på 8
huder. Søknaden ble innvilget på Akershus slott og undertegnet der den 12.
februar 1651 av hoffmester Bittikin.
Fra skattematrikkelen 1647:
”Borgestad som Giert Clausen i Scheen bruger, schylder 8 huder med bøxell
som hannemb følger. Er taxerit for
1 ½ fuldgaards schat, penge 9 dr. Giert Clausen i Scheen bygger."
Leilending Laurits Borgestad
Eier i 1655/66.
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1655. Avskrift Jan Christensen.
”Laurits Borgestad och
Tønnis Meenstad, en huer tilfunden at bøede 1 dr. for Schydsfers
forsømmelse, Pennge - 2 dlr.”
Enka Anne Gundersdatter overtok Borgestad
i ca. 1652 og solgte den senere til sin svigersønn Halvor Borse.
Fra skattematrikkelen
1670/71:
”Borrestad, Anne Gundersdatter paabor schylder 8 hdr. som hun self med
bøxell ehr ejende giffuer Schatt 16 Rdr.”
Bergassessor, kommerseråd, proprietær (godseier) Halvor Sørensen Borse f. ca. 1640 i Hjartdal d. høsten 1701
på Geiteryggen i Solum, s.a.
sogneprest Søfren
Hansen Borse. Se gul ramme nedenfor.
g1g i Skien 31/1-1664 m. Inger Gjertsdatter Niemand fra Skien f. ca. 1643 bg. 28/4-1673
i Skien. "Halvor Søfrenssøns, Inger, 28 aar 11 uger.", d.a.
Gjert Niemand som eide Borgestad. Se ovenfor.
g2g m. Margrete Joachimsdatter Lobes fra Christiania, d.a. Joachim
Lobes og Sidsel Rasmusdatter.
1. Kirsten Halvorsdatter Borse dpt. 21/4-1665 i Skien kirke bg.
2. Søren dpt. 24/3-1667 i Skien kirke.
3. Gert dpt. 11/12-1668 i Skien kirke bg. 7/12-1669. "Halvor Søfrenssøns
søn, Gert, 1 aar 3 dage."
4. Inger Halvorsdatter Borse f. ca. 1667 d. 1714 på Bjørntvedt i Eidanger g.m.
sekretær Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Eidanger f. 18/10-1677. Se Eidangerslekt.org.
Se deres sønn nedenfor.
5. Kirsten Halvorsdatter Borse dpt. 29/9-1670 i Skien kirke bg. 27/11-1670. "Halvor
Søfrenssøns datter, Kiersten, 8 uger. 5 dage."
Barn i 2. ekteskap:
6. Kirsten Halvorsdatter Borse f. ca. 1678 g. ca. 1702 m. trelasthandler og
skipsreder Niels Henrichsen von Josten f. ca. 1670 på nedre Bjørntvedt i
Eidanger. Han eide en tid også Båsland Verk (Nes Jernverk) på Sørlandet. Datter: Margrethe Josten g.m. Niels Aall
i Porsgrunn.
7. Joachim Halvorsen Borse f. ca. 1680 bg. i Solum 9/4-1739 g. i Gjerpen kirke 11/12-1703 m.
Charlotte Amalie Arnold, d.a. neste eier av Borgestad.
Han ble canselliråd og arvet bl.a. Ulefoss Jernverk, Fjære gård og Borgestad
etter sin far. Bodde på Fjære gård i
Solum.
Eier 1692.
Hans
Cappelen: Bergassessor = dommer i bergretten, d.v.s. den særskilte domstolen
i bergverks-saker.
Halvor
Sørensen Borse.
Halvor Sørensen Borse er sønn av rektor ved Skien latinskole fra 1629, Søren
Hansen Borse f. 1610 i Borse sogn på Sjælland i Danmark. Søren Hansen Borse ble
i 1630 sogneprest i Hjartdal , hvor han døde i 1675. Han skal ha vært gift med
en datter av kappelan i Gjerpen, Henrik Baad.
En bror av Halvor, "Hendrik Søfrensen Borse", ble gravlagt i Skien 2/8-1675, "38
aar oc 8 dage."
Halvor Sørensen Borse bodde i Skien fra 1664 og til hans første kone døde i
1673. Han ble forvalter av Ulefoss jernverk i 1672 og bodde der til han kjøpte
både Holden jernværk og Fjære gård i Solum i 1676. Da flytta han med sin familie
til Fjære.
Kilde: Boken ”Brevik i gamle dager”, side 29. Utgitt i 1929 av Brevik
Historielag.
”Halvor Borse var i sin tid en av de største godseierne i distriktet.
Han eide på det meste 17 gårder i Norge,
deriblant Borgestad. Fra 1672 var han forvalter av Ulefoss Jernverk til han
kjøpte det i 1676. Han grunnla i
1692 Bolvik Jernverk i Solum som var i drift helt fram til høsten 1865. Borse
bodde noen år på sin gård Holla
ved Ulefoss før han flyttet til gården Fjære i Solum. I 1698 ble han utnevnt til
kommerseråd.
Halvor Borse ble, på veg hjem til Fjære i Solum, myrdet ved ett skudd i
hodet ved Geiteryggen en
mørk høstkveld i 1701. Morderen ble aldri funnet.
En av flere teorier går ut på at morderen var en kar som tidligere hadde fridd
til hans datter, men som ”fader”
Borse ikke ville vite noe av.”
Om denne siste påstanden
medfører riktighet, var det merkelig at morderen ikke ble funnet og straffet.
Det burde
være soleklart at datteren godt visste hvem denne frieren må ha
vært. Jeg tror nok ikke vi burde
sette særlig stor
lit til akkurat denne teorien. G.S.
Halvor Borses
eneste
gjenlevende sønn, canselliråd Joachim Borse, arvet av sin far i 1701;
Holden jernverk i
Holden (Holla) med Fjære gård i Solum, Bolvik jernverk i Solum, Borgestad gård i
Gjerpen.
Han solgte siden
Borgestad
til
sin svigerfar generalmajor Johan Arnold.
Denne handelen foregikk hjemme hos
Joachim Borse
på Fjære gård i
Solum den 20/6-1702.
Generalmajor, selveier Johan Hanssøn Arnold (Johan Arnold) fra Lindenau i Sachsen, Tyskland f. 18/1-1638 d. 5/6-1709
(bg. ”GeneralMajor
Johan Arnoldt fra Borrestad 71 aar 3 m. 12 d, - Døde d 5 Junij.”, s.a. landdommer Hans Arnold og Anna Leschley.
g1g i Slottskirken, Akershus festning 11/11-1668 m. Anna Mogensdatter Stadsgaard
f. ca. 1648.
g2g ca. 1677 m. Sophie Amalie Gedde d. 1678, d.a. Brostrup Gedde.
g3g i København 14/6-1682 m. Gjertrud Hermansdatter Iserberg f. 3/11-1654 i
København bg. 26/6-1687 i Gjerpen. "Oberst
Arnholts Frue Giertrud Isserberg, som dødde paa Giemsø Closter d. 3. jun, 32
aar, 7 maan. 1 dag g.", d.a. Herman
Iserberg og Elisabeth Klingenberg.
g4g 1692 m. enke Anne Clausdatter fra N. Brekke f. 5/6-1659 (dpt. 20/1-1660) i
Skien kirke bg. 18/1-1714. ”Sl: GeneralMajor Arnolds Frue Anne Clausdatter fra
Borrestad 54 aar. - Døde den 11.nov.1713.”, d.a. lagmann Claus Andersen i Skien.
Barn i 1. ekteskap:
1. Hans Jacob Arnold f. 21/4-1669 på Haugen i Spydeberg, Østfold g. i Gjerpen
kirke 30/11-1702 m. jomfru Karen Tonsberg. Han ble generalfeltmarskalk.
2. Johan Arnold. Vokste ikke opp.
3. Anne Margrethe Arnold. Vokste ikke opp.
Barn i 3. ekteskap:
4. bg. 28/6-1683 i Gjerpen. "Oberste
Arnholts barn Kun nogle dage gamm. blev indsat i Sacristiet."
5. Elsebe Arnold f. 12/9-1684 d. 8/10-1697.
6. Charlotte Amalie Arnold f. 1686 i Porsgrunn g. i Gjerpen kirke 11/12-1703 m.
assessor Joachim Halvorsen Borse. Bodde på Fjære gård i Solum. Se ovenfor.
7. Udøpt barn f. 4/6-1687 d. 4/6-1687.
Eier 1702.
Før Johan Arnhold flytta inn på Borgestad, skal han bl.a. ha bodd på Gjemsø
Closter (i 1687).
Det skal visstnok ha vært Johan Arnold som oppførte det som ble den nye hovedbygningen her i
ca. 1702.
Johan Arnold (1638-1709)
Anne Clausdatter (1659-1714).
Tegning av Borgestad gård, som ble oppført i rokokko-stil på
begynnelsen av 1700-tallet av Johan Arnhold.
Kilde: En Bygdebok. Den historiske del. (J. L. Qvisling -
1919).
Johan Arnold var tysker, født i Sachsen 18de januar 1638. Han var søn av
landdommer Arnold i Lindenau i kurfyrstendømmet Sachsen. Hans mor het Anna
Leschely. I sin tidlige ungdom gav han sig i svensk krigstjeneste under den
berømmelige krigshelt Karl Gustav, men fangedes av danskerne i slaget ved
Nyborg og gik saa efter freden i 1660 og Karl Gustavs død i den danske
konges tjeneste og giftet sig nogle aar senere med en dansk dame. Til Norge
kom han litt efter, først i sekstiaarene, som kaptein ved dragonerne, blev i
1677 oberst og chef for Akershuske regiment og deltok med stor dygtighet i
Gyldenløvefeiden. I 1682 kom han som chef for Vesterlenpaa disse
kanter. I 1700 blev han generalmajor eller «brigadier», som han sedvanlig
titulertes, kjøpte Borgestad og døde der 5te juni 1709, 71 aar
gammel. Han kom altsaa ikke med i den nye krig. Den 5te september indsattes
hans kiste i det Arnoldske likkapel, som han hadde opfort bak koret i
Gjerpen kirke. Paa en sort fane, der hang over hans kostbare kiste, stod der
følgende indskrift: "Herunder hviler høiædle og velbaarne herre hr. Johan
Arnold."
Paa en graa fane stod der: "Kngl. M. til Danmark og Norge osv høibestalter
generalmajor, fød i Sachsen aar 1638 den 18de januari, med største ære tjent
3 danske konger, død i Norge udi sin lyksalige og høie alders 71 aar og 3
maaneder."
I Brække museum opbevares der fra
hans kiste to vaabenskjold med hans vaaben: 3 ekenøtter paa et skjold,
videre 2 ”sørgende krigere”, et symbol paa døden og et krucifix.
Som hr. Johan Arnold hadde yndest hos
kongerne, hadde han ogsaa yndest hos kvinderne; ti han var ikke mindre end
fire ganger gift: først, i 1668, da han var 30 aar, med Anna Stadsgaard,
sa.i i 1677 med Sofie Amalie Gedde, saa i 1682 med Gertrud Iserberg og
endelig i 1692 med den rike enke Anna Klausdatter, datter av den ansete, da
avdøde lagmand Klaus Anderssøn paa Brække. Arnold var da 54, fru Anna 33
aar. Hendes første mand Stig Anderssøn Tonsberg var død et par aar i
forveien, 1690.
Johan Arnolds
våpenskjold. 3 eikenøtter på skjold.
Kilde:
Militærbiografier (O.
Ovenstad 1948) bind I (Norsk Slektshistorisk Forening).
Jacob Arnold f. i
Sachsen. Fenrik i svensk tjeneste. Deltok under C. G. Wrangel i det polske
felttoget og slaget ved Warschau 1656. Fulgte den svenske hær til Danmark
1657 til 1659. Blev fanget av de danske i slaget ved Nyborg 14/11 1659. Trådte 1660 i dansk krigstjeneste som
løyntnant ved Gyldenløves rytterregiment.
Kaptein ved landdrag.ne S. fjeld i Norge 1/1 1677 - Maj. 3/1 1674. - Oberstløyntnant ved
Statholderens Livregiment dragonerer 15/11 1675 - Oberst og chef for Akershus nasjonale
infanteri regiment 2/10 1677. Forflyttet til chef for Vesterlandske nasjonale
infanteri regiment den 11/10
1681. Brigader 25/3 1693. Fratrådte som chef for det Vesterlandske regiment
den 1/10 1699.
General major tilfots 13/11 1700.
Giertrud
Iserberg.
Hans andre kone Gjertrud Iserberg ble gravlagt i Gjerpen kirke.
Innskripsjon på hennes kiste lyder:
"Her hviler under disse bord, et legem som
til dyd var gjord, Et navn fru Giertrud Iserberg, i ånden gjæv,
i troen sterk. Her Oberst Arnold, hennes mand, ei hende nok besørge kan."
Hun er nevnt her fordi hun ga slekten en arving, Charlotte Amalie Arnold, som
ble g.m. Joachim Borse
på Fjære i Solum.
Johan Arnolds 4. kone Anne Clausdatter var enke etter Stig Anderssøn Tønsberg.
De giftet seg i Skien
kirke 24/8-1675.
Hun hadde med ham datteren Karen de Tonsberg som vokste opp på
Borgestad, og som
ble gift i
Gjerpen kirke 30/11-1702
med sin stebror (sammenbrakte barn) Hans Jacob Arnold herfra. Se N.
Brekke.
En annen datter var Christine Elisabeth Tonsberg g.m. Arnt Krag.
Se Menstad.
Johan Arnold hadde også et skipsbyggeri i
Follestad. Det kommer frem i en innføring i Gjerpen kirkebok.
Begravelse 8/4-1693: "Corporal,
Ole Tormosen fra Ramnes Præstegield dødde paa Oberste Arnholts Hverft
i Follestad, 34 aar."
Anne Clausdatter ble kalt ”Skjønn Anna på Borrestad”. Hun var enke etter
kjøpmann i Skien, Stig Andersen
Tonsberg. Etter mannens død administrerte hun Borgestad gård og forretningene på
beste måte.
Kilde:
”Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye
med sine Forsteder.” (Bartholomæus H. Løvenskiold ) - 1784.
"Gaarden ligger smukt, har en smuk have, gode bade- og Fiske- grunde. Der er
og avlet den første Tobak i Bradsbierg Amt 1778 og 1779.
(Hans egen fotnote: 1616 mener man at den første Røg - Tobak er indført til
Norge.)
Under gaarden ligger nu endel af Vestre Borge hvor er smukke Udsikter og
Promenader. Gaarden ligger belejligt for en Handels-mand og behagelig for en
Landmand. Den er bygget af General-Major Arnold, hvis Frue drev her i Egnen
en betydelig Handel; og paa en Øe her under Gaarden skal have bygget endeel
Skibe. Hun ejede Ulefoss Saug-Brug, og ved den Lejlighed handlede med Øvre
Tellemarkens Skov Ejere der over Hende, til Hendes Berømmelse, giorde en
Vise paa Fieldsk saa begyndende: Stolt Anne hon bur upaa Borestad Gaar.”
Se deler av visen nedenfor.
Anne Clausdatter på Borgestads sarkofag
står på Telemark museum,
Brekkeparken i Skien.
Stolt Anne
Sognepresten i Kviteseid Hans Povelsen Paus, skrev på Telemarkingenes vegne en vise til
hennes ære.
Visen ble opptatt i
Landstads store samling av norske folkeviser. Noen vers er gjengitt her:
Stolt Anne, hon bur uppaa Borgestad gaard,
hon er seg blandt frugur dei blide,
hon sveiper seg baade i silkje og maar,
um hennar gjeng segninn saa vide.
Gud, lat hennar liva evindeleg vel!
Hon fagnar sin herre, den adel saa god,
ein høvding i Noriges rike;
han tener kongen tilhest og tilfot,
for ingen saa vilde han vike.
Gud, lat o. s. v.
Hon lyser i stoga, hon pryder i gard ;
hon heve so mykje at gjera
med bonden, som uppe i fjøllo bur,
naar han til byen maa ferdast.
Gud, lat o. s. v.
Hon hjelper paa bonden, er ingen for stor,
det maa me i fjøllo berøma;
hon er for okkon ei nyttug, blid mor.
Gud skal hende derfor beløna.
Gud, lat o. s. v.
Hon tor fulla gjeva ’kon (oss) mungaat (øl) i
skaal,
naar me koma trøitte og arme;
hon skaffar ’kon konnit (kornet) med reidelegt maal,
me turve kji syte og harmast.
Gud, lat o. s. v.
So længji me kunna styre ’kons (vår) plog,
so længji, som kjyri vil trivast,
og fura vil vekse uti ’kons skog,
me hugnast (finder os vel) med hennar at liva.
Gud, lat o. s. v.
Farvel, vene mor fruga ’kons! (vår)
med frugur og jomfrugur balde,
farvel, høge adel, Anne Arnold,
me ynskjer deg uti Guds valde.
Gud, lat hennar liva evindeleg vel!
Kaptein, selveier Hans Holmboe fra Danmark f. 1684 i Torilla i Aarhus stift på Jylland d.
12/4-1762 i Holmestrand, s.a. sogneprest Ole Jensen Holmboe og Karen Kragh.
g.m. Maria Gustava Mandal fra Borre, Vestfold f. ca. 1695 d. 11/11-1775 i
Holmestrand, d.a. overbirkedommer i Jarlsberg, Jørgen Olsen Mandal.
1. Ole Jørgen dpt. 26/7-1720 bg. 4/1-1721. ”Capit. Holmboes søn Ole-Jørgen 25
uger.”
2. Hans Friderich dpt.
22/10-1721 bg. 25/11-1722. ”Capit: Holmboes søn Hans Frideric 1 aar 5 uger gl.”
3. Jørgen Friderich (tvilling)
dpt 22/3-1723 bg. 22/7-1723. ”Capit. Holmboes tvilling Søn Jørgen Frideric 21
uger.”
4. Bente Cathrine Holmboe (tvilling) dpt. 22/3-1723 g.m. Christian Lemvig d.
innen nov. 1775. Bodde på Viulsrød i Borre.
5. Johanne Georgina Holmboe dpt. 12/12-1724 g.m. kjøpmann og skipper Andreas
Styhr d. ca. 1773. Bodde i Holmestrand.
6. Ole dpt. 22/2-1726 død innen nov. 1775. Trolig død ung.
7. Karen Holmboe dpt. 25/9-1727 g.m. Friderich Christian Styhr d. innen nov.
1775.
8. Hans Friderich Holmboe dpt.
16/4-1729. Borger i Christiania i 1775.
9. Else Kirstine Holmboe dpt. 30/11-1730 g.m. Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand.
Eier 1719.
F.f. Capit: Holmbos søn Ole Jørgen: Ass:
Lange, Bergsted, Mad: paa Menstad Mad: Vejer. Jomfru Lange.
F.f. Capit: Holmboes søn Hans
Frideric: Mons: Vulf, Mons: Kierulf.
Mad. Højer. Mad: Kiærulf, Simons datter.
F.f. Capit: Holmboes hiemmedøbte tvillinger
Jørgen Frideric og Bente-Catrine: OberstL. Fien, Capit: Hals, Leut:
Løndal, H: Iver, Borg: Lyche, Fogden Sveder, Mad: Leopoldus,
Madame Kiærulf, Mad: Kofod, Madmois: Brandesb: Madm: Spinke, Anne Lisbeth.
F.f. Capitain Holmboes datter
Johanne Georgina: Amptmd. Storm, Hans
Gregerssøn. Anders Erbo, Mad: Bauman I..tens datter Helene.
F.f. Capit: Holmboes søn Ole:
Peder Baar. Capelen, Sveder, Mad: Kiærulf,
Nils Knudssøns Sidsel.
F.f. Capitain Holmboes datter
Karen: CanceliRaad Leopoldus, Amptmand Berg, tolder Kofod, Monsieur
Leopoldus, Fru CancelieRaads Leop: Madame Bauman.
F.f. Cap: Holmboes Hans Frideric:
Raadmand Sommer, Rasmus Nilssøn,
Steenbloch, Rodes Kieriste, Madame
Kiærulf.
F.f. Capit: Holmboes Else Kirstine: Fogden
Sveder, Lange, Aslef, Monsieur Sveder, Madame Sveder og datter.
Holmboe kjøpte
gården av avdøde general Arnolds sønn, generalfeltmarskalk Hans Jacob Arnold, i
1719.
Hans Holmboe i 1718 ble regimentsjef for det Gjerpenske kompani, beliggende
under Ø. Borge (på Hovenga).
Hans hustru var d.a. overinspektør og overbirkedommer i Jarlsberg, Jørgen Olssøn
Mandal og Bente Pedersdatter
Muus. Hun var dessuten søsterdatter til Anne Clausdatter. Se ovenfor.
Hans Holmboe solgte gården til Herman Leopoldus i 1731 og flyttet til Menstad.
Familien flyttet videre til Homestrand
da han ble dimmitert fra det militæret i 1753.
Kilde: En Bygdebok. Den historiske del. (J. L. Qvisling -
1919). "Hans Holmboe
var kaptein da han kom til Gjerpen. Han var prestesøn fra
Jylland og født i 1684. Hans hustru het Marie Gustava Mandal og var en
søster av fogden Melchior Høiers hustru Elisabet. I 1733 blev Holmboe major,
og i 1746, da han alt var 62 aar gammel, blev han oberstløitnant. Holmboe
maa ha været en formuende mand, da han kjøpte Borgestad efter fru
Anne Arnolds død, men solgte rigtignok gaarden igjen i 1731 til kancelliraad
Herman Leopoldus. Flere av hans mange børn døde ganske smaa. Blandt dem som
levet op, var døtrene Alette, der konfirmertes i 1739, og Johanne og Karen,
der konfirmertes sammen i 1743. Han har vistnok igjen forlatt Gjerpen."
Andre kilder ang. familien
Holmberg:
Skifteprotokoll 4a, side 150a for Tønsberg. Dato 12/10-1773.
Skifteprotokoll 4a, side 117a for Holmestrand. Dato 29/3-1776.
Kilde: "Bratsberg Amts
Beskrivelse." (Bartolomæus Herman Løvenskiold - 1784), originalutgaven side
268.
Under Borgestad gård rant det en bekk, hvor det (i ca. 1724)
gikk et større jordras. "Her stod et stort Hus, som en Jule-Aften, mann
erindrer ej aarstallet, med Jordfaldet udgik i Elven; man mener for 60 aar
siden."
Kanselliråd, jernverkseier,
godseier Herman Leopoldus Løvenskiold fra Bjørntvedt i
Eidanger f. 6/7-1701 d. 19/9-1759. ”hr. Cancelleraad
Løvenskiold 58 1/2 aar.”, s.a. Herman Leopoldus (1677-1750)
og Inger Halvorsdatter Borse (Se ovenfor).
g.m. Margrethe Deichmann fra Christiania f. 1708 d. 4/10-1759. ”... hans Frue 51 1/2 aar.”,
d.a. biskop Bartholomeus Pedersen Deichman (f. 5/2-1671 i København d. 16/4-1731
i Christiania).
1. Bartholomeus Herman Løvenskiold f.
29/9-1729. Overtok godset. Se nedenfor.
2. Herman bg.
12/11-1731. ”CancellieRaad Leopolds
hiemdøbte Herman, 2 dage gl.”
3. Inger Løvenskiold dpt. 12/9-1732
d. 1808 g.m. oberstløitnant Carl Rudolf Schbart f. 1714 d. 1759.
4. Else Christine Løvenskiold dpt. 23/2-1734
d. 26/5-1814 i Ø. Porsgrunn g. 12/5-1751 m. Captein
Bartholomeus Rasch f. 1723 d. 1805.
5. Anna Barbara Løvenskiold f. 16/7-1735
d. 1774 g. 23/10-1755 m. generalmajor Frans Vilhelm Sehested d. 30/3-1787, s.a. Ove Rammel Sehested og Anna Christine Stochflet.
6. Herman f. mai 1738
bg. 17/6-1738. ”Canc: Raad Leopolds Herman, 4 uger.”
7. Herman Løvenskiold
f. 12/7-1739. Overtok godset.
Se Fossum.
8. Petter Carl Wilhelm
Løvenskiold
dpt. 10/1-1741 bg. 3/5-1741.
”Canceli-Raads Løvensciolds Peter Carl Vilhelm, 4 maaneder.”
9. Severin
Løvenskiold f. 20/3-1743.
Overtok godset etter broren Bartholomeus.
10. Petter Carl
Wilhelm
Løvenskiold dpt. 26/3-1747
bg. 20/1-1750. ”Petter Carl Vilhelm Løvenskiold 2 3/4 aar.”
Eier 1731.
Denne familien bodde tidligere på
Bolvik i Solum. Herman Leopoldus jr. (f. 1701) kjøpte allerede i 1728, bare 27
år gammel, Bolvik jernverk av sin far. I 1731 kjøpte han Borgestad gård av
kaptein Holmboe for 3.700 rdl. tinglyst den 3/4-1731. I 1739 kjøpte han
Fossum Jernverk og alle eiendommene som fulgte med. Dette eiendomskomplekset
omfattet også Gjerpen prostigods og Gjerpen kirkegods.
Samme år (1739), kjøpte han først halve Vale store i Valebø (Holla) og noe
senere samme år kjøpte han også den
andre halvparten i S. Vale. Dette er bare litt av hva den første Løvenskiold
på Fossum ervervet av eiendommer i sin tid. Hovedfokus lå selvsagt på
skogs-eiendommer siden tømmer (brent til trekull) var den viktigste ressurs
for jernverkene den gangen.
Dette gjorde også sitt til at Løvenskiold var den største arbeidsgiver i
distriktene Gjerpen - Solum - Holla i mange år.
Denne familien bodde på Bjørntvedt i Eidanger i 1725.
Herman Leopoldus f.
18/10-1677 var sønn av en styrtrik handelsmann Herman Leopoldus fra Bremen,
som kom til Kristiania og slo seg ned der med sine foretninger. Herman Leopoldus
f. 1677 kjøpte Bolvik Jernverk av sin svigerfar, Halvor Borse i 1701 (se
ovenfor). Han kjøpte videre Bjørntvedt gård i Eidanger av Niels Henrichsen
Josten i 1706.
Herman Leopoldus jr. kjøpte seg adel av danske-kongen den 6/11-1739. Pengene
dette kostet gikk rett i kongens personlige kasse.
Kanselliråden ble i 1735 eier av Fossum jernverk og alle
eiendommene som fulgte med.
Han kjøpte
noe senere
Gjerpen kirke med kallsrett og alt kirkegods.
Se M. Fossum.
Herman Leopoldus Løvenskiolds far,
sekretær Herman Leopoldus ble født i Christiania i 18/10-1677 d. 16/5-1750
på Birkholm i Danmark. Han kom hit fra Christiania noe før 1700 og ble i 1706 gift
med Inger Borse fra Fjære i Solum, som var
datter av bergassessor Halvor Sørensen Borse. Da ble han samtidig svoger
til Niels Henriksen Josten som solgte ham hele Bjørntvet i Eidanger
i 1706. Bjørntvedt hadde en landskyld på 12 huder og strakk seg
helt ned til vannet i Porsgrunnselva. Hele Porsgrunn med Sunnjordet, Frednes og
til Leirkup (Lilleelva) ved Osebakken, lå på Bjørntvedts grunn. På den andre
siden av Lilleelva lå Gjerpen på den tiden.
Sekretær
Herman Leopoldus kjøpte den 6/11-1739 adelsbrev av kong Christian den VI og
tok adelsnavnet Løvenskiold.
Han var sønn av Herman Leopoldus, en rik
kjøpmann i Christiania som var innvandrer fra Lübeck i Nord-Tyskland. Han døde i
Christiania i 1696 og etterlot seg en stor formue.
Kanselliråd, jernverkseier, godseier Bartholomæus Herman Løvenskiold fra M. Fossum
f. 29/9-1729 på
Bolvik jernverk d. 17/5-1788 (bg. 29/5).”CanselieRaad Løvenskiold 58 1/2 aar.”, s.a.
Herman Leopoldus Løvenskiold.
g. 1751 m. Edle Margrethe Rasch fra Christiania f. 1728 bg 22/10-1795.
”Frue-Cancellie-Raadinde Edel Margarete Løvenskjold, 67 1/2 aar.”, d.a.
kanselliråd og rektor, Jacob Rasch i Christiania.
0. bg. 11/3-1752. ”Cancelliraad Løvenskiolds dødfødte pigebarn.”
1. Margrethe Løvenskiold dpt. 23/2-1753 g. 24/10-1779 med sin fetter Jacob Aall
som overtok Borgestad.
2. Jacob Løvenskiold dpt. 26/7-1754 bg. 1795 g.m. Caroline Schubart. Bodde på
Rafnes i Bamble.
3. Anne Sophia dpt. 28/2-1756 bg. 25/6-1756. ”hr. canselieRaad Løvenskiolds dtr.
Anne Sophia 18 uger.”
4. Herman dpt. 1/3-1760 bg. 13/6-1766. ”hr. CancelieR. Løvenskiolds søn
Herman 6 1/2 aar.”
5. Magdalena Charlotte Hedvig Løvenskiold dpt. 3/4-1761 d. 1828 g. 16/6-1789 m.
losoldermann Søren Rasch i Porsgrunn.
Br. 1760.
F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds
pb. Margrethe: Hr. CancelieRaad Løvenskiolds frue, jomfrue Friderica
Rasch, hr. Obreste Deichman,
hr. CancelieRaad
Løvenskiold, hr. CancelieRaad Deichman, hr. Capitain Rasch.
F.f. hr. CancelieRaad Løvenskiolds db. Jacob: Hr. CancelieRaad Schneels
frue, frøken Anne Barbara Løvenskiold, hr. CancelieRaad Schneel, hr. CammerRaad
Deichman, Nils Aal, Ditlef Rasch.
F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds pb. Anne Sophia: Hr. Capitain Rasches
frue, frøchen Else Deichman, hr. Borgemester Bentsen, hr. Herman Løvenskiold,
Søren Nilsen.
F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds db. Herman: Mad. Aal, jomfrue Eleonora
Rasch, hr. Major Deichman, Nils Aal, Jacob Juel.
F.f. Hr. CancelieRaad Løvenskiolds pb. Magdalena Charlotte Hedevig:
Eleonora Rasch, Kisten Aal, hr. Capit. Hamburg, hr. Jørgen Herman Monrad,
Christian Rasch.
I sine yngre dager var
Bartholomeus H. Løvenskiold i flere år ved Kongsberg
sølvverk for å lære seg om gruvedrift og
om smelte- teknikker. Han foretok dessuten i flere år lange utenlandsreiser.
Bartholomæus H. Løvenskiold kjøpte av sin fars dødsbo den
11/12-1760, Borgestad gård med ”Aasebach-grunder” for 4000 rdl. Han gjorde store forbedringer på både bygninger og jordveien. Ifølge
ham selv, kostet utbedringene
ham ytterligere 4000 rdl. I tillegg kjøpte han Bolvik jernverk med mye skog,
samt Solum og Melum kirker. I begge
kirkene lot han en kunstmaler tegne og male flere av familiens våpenskjold på
kirkestolene.
B.H. Løvenskiolds bok "Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine
Forsteder",
ble gitt ut i 1784 i
gotisk trykte bokstaver.
Skibsreder, kjøpmann, selveier Jacob Aall fra Kammerherregården i Porsgrunn f.
25/6-1754 i Porsgrunn (dpt. 1/7-1754 i Eidanger) d. 23/9-1826 på Borgestad, s.a. Niels Aall.
Se Forvaltere ved Ulefos Sagbruk.
g1g 24/10-1779 m. Margrethe Løvenskiold herfra dpt. 23/2-1753 bg.
7/1-1796. ”Madame Margarete Aall f. Borrestad, 42 5/6 aar.“, d.a. Bartholomeus
H. Løvenskiold.
g2g i Skien 19/8-1796 m. enke Christiane Elisabeth Cappelen f. Boyesen f. ca.
1769 d. 16/5-1833 på Borgestad.
1. Edel Margarethe Aall ”Grethe” dpt. 30/5-1797.
2. Dideriche Aall f. 5/3-1799. 3. Fredrikke Sophie Aall f. 25/7-1800 d. 1881 g.m. skipsfører Jacob
Grubbe Ottesen, s.a. pastor Otto Boyesen og Christine Realfsdatter
Boyesen.
4. Maria Regine f. 19/12-1802 bg. 12/2-1802. ”Jacob Aalls pigebarn Maria Regine 7
uger.”
5. Nicoline Maria f. 2/4-1804 bg. 28/5-1804. ”Jacob Aalls pb. Nicoline Maria 7
uger.”
6. Niels bg. 30/12-1805. ”Jacob Aalls hiemmedøbte drengebarn Niels 30
timer.”
7. Benedicta Henrica Charlotte Dorothea Aall f. 17/3-1810. Br. 1787.
F.f. Jacob Aalls pb. Edel Margarete:
Frue Kamer-Herinde Løvenskjold, Madame Rasch, jomfru Inger Aall, hr.
Kamer-Junker S. Løvenskjold, JusticeRaad Rasch, Nic. Benj. Aall, Søren Paus, Ulric Frid. v. Cappelen.
F.f. Jacob Aalls pb. Dideriche: Frue Rehbinder, Mad. Benedicta v.
Cappelen, Jomfru Constance Aall, kamerherre S. Løvenskjold, Jørgen Aall, Søren
Rasch, Carl Møller, Realf Ording.
F.f. Jacob Aalls pb.
Friderica Sophie: Grevinde
Moltke, M. S. Blom, M. K. Pous, KamerHer Adeler, Did. v. Cappelen, Nils Aall,
Jacob Rasch.
F.f. Jacob Aalls pb. Maria Regine: Madm Amborg Aall og K. D. Paus, jomfru
Fabricius, J. Bøysøn, Lieutn Rasch, Jacob og N. B. Aall.
F.f. Jacob Aalls pb. Nicoline Maria: Frue Møller, Jørg. Aalls k., A. C?. Iversen, Postmester Chryslie,
Jens Kiill, J. Jørgensen, N. B. Aall, Chr. Paus.
F.f. Jacob Aalls pb. Benedicta Henrica Charlotte Dorothea: Kamer-Herinde
Sophie Løvenskiold, Frøken Løvenskjold, Schlanbusch, Kamer-Junker d? Adeler, JustisRaad Kløcker, Raadmand Bentsen, P. Herlofsen, Lieutt
Løvenskjold.
Kjøpmann Jacob Aall (1754-1826).
Etter maleri.
Jacob Aall og Margrethe
Løvenskiold var søskenbarn. Deres mødre var begge døtre av
kanselliråd og rektor,
Jacob Rasch i Kristiania.
Dette paret bodde først i
Niels Aalls gamle gård i Porsgrunn. I 1787 kjøpte Jacob Aall
Borgestad gård av sin
svigerfar og solgte bygården i Porsgrunn til sin svoger,
kammerherre
Severin Løvenskiold, som da eide
Bolvik Jernverk.
Huset i Porsgrunn fikk deretter navnet ”Kammerherregården”. Den lå der Porsgrunn rådhus
nå står.
Derfor
også ”Kammerherreløkka” på baksiden, som den gangen var dyrka mark.
Maren Fransisca Paus var
datter av skipsfører Søren Christiansen Paus i Skien, s.a. sogneprest
Christian
Sørensen Paus i Sauherad, fra N.
Rising(1). Hun ble døpt i Skien kirke den 3/1-1794 og
trolig født ved juletider
året før. Hun skrev dagbok om livet på Borgestad.
Utdrag er utgitt i boka
”Fra en svunden tid” (1809-1814).
2/7/1833 CHRISTIANE ELISABETH AALL
Bamble skifteprot. nr. *)
Borrestad - f. Bøysen. - d. 14.5.1833 -
Arvinger: 2 kull barn:
A. Etter 1.ekteskap med D. v. Cappelen:
1. Realf Cappelen, 42 år.
B. Etter 2.ekteskap:
2. Elen Margarethe Aall g.m. provst Realf Ottesen, bosatt i
Sanne sogn i Jarlsberg grevskap.
3. Dideriche Aall g.m. pastor Otto Ottesen, bosatt i Fedt
pr.gj. i nedre Romerike. 4.
Frederiche Sophie Aall g.m. grosserer Jacob Ottesen på Osebakken.
5. Bendichte Henriche Sjallotte Dorthea Aall, 23 år og hjemme
på Borrestad.
Formynder for den siste: halvbroren Realf Cappelen og
propietær Christian Paus i hans sted.
Brt: 75 - 3 - 0
Gjeld: 62 - 0 - 7
*) 17 s.653-665 og 23 s.57b.
Eidsvoldmannen Didrik
von Cappelen på Mæla (1761 1828), eide S. Mæla. Han kjøpte Borgestad
av sin mor i 1822,
men solgte den året etter til sin halvbror Realf Cappelen.
Se også S. Mæla(B).
Procurator (sakfører) Realf Cappelen fra Skien dpt. 24/3-1791 i Skien kirke d. 3/7-1853, s.a.
kjøpmann Didrich von Cappelen (1734-1794) og Christiane Elisabeth Boyesen.
g. i Eidanger kirke 26/10-1824 m. Anna Sophie Steenbuch f. 1800 på Melhus
prestegård i S. Trøndelag d. 24/11-1850, d.a. kappelan Erik Johan Steenbuch
(1766-1846) og Anne Hermine Hammond (1777-1868).
1. Christiane Elisabeth f. 18/1-1826 på Borgestad d. 28/5-1829 på Borgestad.
2. Erik Johan Cappelen f. 13/2-1828 på Borgestad. Overtok eiendommen.
3. Christiane Elisabeth f. 3/12-1830 på Borgestad d. 28/4-1836. ”Christiane
Elisabeth Cappelen, Borrestad, 5 ½ aar.” 4. Anne Hermine f. 7/7-1833 på Borgestad d. 27/2-1847.
Br. 1823.
Norges Matrikel 29. desember 1838:
Løbenr.
Navn Gaard
Opsidder/eier
Gammel skyld
Ny skyld (Skylddaler)
250
Borrestad
Realf Cappelen
8 huder
18 daler - 3 ort -
14 skilling
G.br., sakfører,
sorenskriver(1865), bankadministrator (1875) Erik Johan Cappelen herfra f. 13/2-1828 d. 10/9-1881, s.a. Realf Cappelen.
g.m. Maren Dorthea Hedvig Blehr fra Kjelstad i Bamble f. 7/10-1830 d. 26/4-1886,
d.a. skipsreder og trelasthandler Alberth Blehr på Kjelstad i Bamble.
1. Anne Sofie Cappelen f. 24/7-1854 på Borgestad g.m. Gunnar Knudsen. Se
nedenfor.
Br. 1853.
Erik Johan Cappelen (1828-1881).
Tjenestefolk her i 1865:
Husholderske Karen Fredrikke Storm og Kvegrøkter Halvor Thorsen.
Tjenestegutter: Andreas Andersen f. 1841 i Gj. Thomas Svenungsen fra Holla f.
1843.
Tjenestepiker: Karen Marie Amundsdatter f. 1830 i Gj. Ingeborg Jørgensdatter f.
1842 og
Elise Karine Aslaksdatter fra Skien f. 1837.
Tjenestefolk her i 1875:
Husjomfru Karen Fredrikke Storm f. 1826 i Gjerpen, Stuepike Hanna Halvorsdatter
fra Solum f. 1850,
Kokkepike
Anne Kirstine Hansdatter fra Melum i Solum f. 1855, Melkepike Bertea
Gurine Ellefsdatter
fra Solum f. 1854, Kveg-
røkter Halvor Thorsen f. 1826 i Gjerpen.
Gårdsgutter: Klaus Jensen f. 1854 i Gj. og Erik Mathiasen f. 1857 i Gjerpen.
Norges Matrikel november 1874:
Løbenr.
Eiendommens navn
Eier - bruger
Revidert skyld (Skylddaler)
250a og b
Borgestad og
Borgestadholmen
E. J. Cappelen
17 daler - 2 ort -
20 skilling
Amtsfullmektig Cand. Juris,
losjerende
August Ditlev Eggers f. 1/12-1820 i Åmot i Buskerud d. 26/2-1888 på
Kongsberg, s.a. kirurg August Severin Eggers (1796-1838) og Marie Cathrine
Fischer (1796-1853).
g. i Kristiansand 2/9-1857 m. Cathrine Antonette Kervel fra Kristiansand f.
14/2-1829 d. 8/11-1916 i Christiania, d.a. kjøpmann i Christiania, Johan Henrik
van Kervel f. i Kristiansand 15/4-1799 d. 2/10-1831 i Gøteborg g. 26/9-1824 i
Kristiansand m. Andrea Margrethe Heyerdahl f. 15/4-1800 i Kristiansand d. 14/2-1882
i Larvik.
1. Andrea Margrethe Eggers f. 1860 i Gj.
2. August Severin Eggers f. 1861.
Denne familien var losjerende
her i 1865.
Tjenestepike samme år: Mariane Nielsdatter f. 1836 i Gjerpen.
A. D. Eggers var tidligere
byfogd på Kongsberg.
Les om denne slekta i boken ”Familien van Kervel" ved S. H. Finne-Grønn (1920).
Skipsreder, ingeniør,
fabrikkeier, g.br., statsminister Aanund Gunnar Knudsen fra Porsgrunn f. 19/9-1848 på Saltrød i Stokken
sogn,
Austre Moland (v/Arendal) d. 1/12-1928, s.a. Christen Knudsen (1813-1888) og Guro Aadnesdatter.
g. 1/7-1880 m. Anne Sofie Cappelen herfra f. 24/7-1854 d. 24/6-1915, d.a. Erik
Johan Cappelen.
1. Louise Blehr ”Lulli” Knudsen f. 3/5-1881 i Porsgrunn d. 9/9-1969.
2. Erik Cappelen Knudsen f. 7/8-1882. Overtok gården.
3. Christen Knudsen f. 21/2-1884 på Borgestad.
4. Gudrun Knudsen f. 9/1-1886 d. 22/9-1902.
5. Margit Knudsen f. 2/5-1889 g.m. dr. ing. Didrik Schiøtt fra Skien.
Se Gulset(2).
6. Rolf Knudsen f. 24/8-1893 d. 18/10-1982.
Br. 1880.
Norges Matrikel 31. desember 1886:
Gnr
Brn
Løbenr.
Navn
Br. navn
Eier
Matrikelskyld
Revidert skyld
74
1
250a
Borgestad
Borgestad
Gunnar Knudsen
16 dlr. - 1 ort - 3
sk.
43 mark 98 øre
74
2
250b
Borgestad
Borgestad
Jernbanen
0
dlr. - 2 ort - 11 sk.
1 mark 33 øre
Gunnar Knudsen (1848-1928).
Norges Matrikel 1. april 1905:
Gnr
Brn
Gaardens navn
Brugets navn
Eier
Matrikelskyld
74
1
Borgestad
Borgestad
Statsraad Gunnar
Knudsen
39 mark 55 øre
74
3
Borgestad
Skoletomt
Statsraad Gunnar Knudsen
0 mark 14 øre
Borgestad Teglverk og
Chamottefabrikken. Borgestad Fabrikker. Kilde: "Det Norske Næringsliv.", Telemark 1949.
I 1887 anla Gunnar Knudsen et teglverk på Borgestad i Gjerpen for produksjon
av murstein og takstein. Det ble bygd av det kjente
danske firma F. L. Smith i København. Omtrent samtidig hadde Gunnar Knudsens
svoger, Johan Jeremiassen anlagt Porsgrunds
Porselænsfabrikk, og da han døde allerede i 1889, måtte Gunnar Knudsen delta
i administrasjonen av Porselænsfabrikken en kortere
tid. Den tyske driftsingeniør ved Porselænsfabrikken fortalte ham en gang at
i Tyskland solgte man vraket av de ildfaste kapsler
som porselenet er brent i, til fabrikker som fabrikerte ildfaste stein, mens
en i Porsgrunn på den tid fraktet kapselvraket ut på fjorden
for å bli av med det. For å utnytte kapslene ble det så i 1889 bygd en liten
forsøksovn som rommet ca. 15 tonns ved Borgestad
Teglverk og forsøksdrift opptatt. Framstillingen gjaldt hovedsakelig
normalstein og foringsstein for ovner og kaminer.
Fabrikasjonen av den ildfaste stein ble etter hvert utvidet, mens
tegleverket ble nedlagt i 1912. Omkring forrige verdenskrig (den 1.)
var produksjonen ca. 2 - 3000 tonn pr. år, og kapselvraket er etter hvert
kun blitt en forsvinnende del av råstoffene.
Borgestad Fabrikker er landets eneste chamottefabrikk og leverer ildfast
stein av alle mulige konstruksjoner og en rekke forskjellige
kvaliteter til den mangeartede norske industri. Hovedparten går til ildfast
foring av alle slags smelte- og glødeovner i jernindustrien,
den metallurgiske og kjemiske industri. Dessuten benyttes ildfast stein til
utmuring av dampkjeler ved de industrielle bedrifter og
transportvesenet. Fabrikken har også spesialisert seg på stein av
silisiumkarbid, som benyttes i ovner hvor påkjenningen er særlig
stor. Den årlige produksjon er 9-10000 tonn.
Kilde:
Store Norske
Leksikon. Gunnar Knudsen,
eg. Gunnerius Knudsen,
født 19. september 1848,
fødested Stokken (nå Arendal), Aust-Agder,
død 1. desember 1928,
dødssted Borgestad i Gjerpen (nå Skien),
Telemark. Skipsreder og politiker. Foreldre: Skipsreder og
skipsbygger Christen Knudsen (1813–88) og Guro (Gurine) Aadnesdatter
(1808–1900). Gift 1.7.1880 med Anna Sofie Cappelen (24.7.1854–24.6.1915),
datter av bankadministrator og overrettssakfører Erik Johan Cappelen
(1828–81) og Maren Dorothea Blehr (1830–86). Svoger til
Johan Jeremiassen (1843–89).
Gunnar Knudsen var
en patriarkalsk bedriftsleder som ble grepet av den engelske
sosialliberalismens idéer og som prøvde å virkeliggjøre dem som ledende
statsmann. Han var en sterk og selvbevisst personlighet, en myndig, men også
omstridt lederskikkelse som satte dype spor etter seg i norsk politikk og
samfunnsliv. Gunnar Knudsen var medlem av de fleste storting 1892–1921; han
innehadde flere statsrådsposter og var statsminister 1908–10 og 1913–20 –
under den første verdenskrig. Han spilte en fremtredende rolle ved
sprengningen av Venstre 1908, og stod senere som Det konsoliderte Venstres
fører.
Faren var skipsbygger og skipsreder, fra 1855 med basis i
eiendommen Frednes ved Porsgrunn. Han ønsket at den eldste sønnen Jørgen
skulle overta hans firma, mens den fem år yngre Gunnar skulle bli jurist.
Gunnar ble student fra Skiens lærde skole 1866 og tok anneneksamen ved
universitetet 1867, men brøt så over tvert og tok ingeniørutdanning ved
Chalmers tekniska högskola i Göteborg. Så fulgte praksisår som skipsingeniør
ved Akers mek. Verksted 1869/70 og 1870/71 i Sunderland og i Skottland.
1872 overdrog faren skipsbyggeriet og de fleste av sine
båter til sønnene, men 1889 ble kompaniskapet oppløst og verdiene fordelt
mellom dem. Gunnar Knudsen drev fra nå av sitt eget rederi, fra 1904 under
firmanavnet Aktieselskabet Borgestad. Under Knudsens lederskap ble rederiet
bygd opp til å bli et av landets største og mest moderne. Som det første
rederi i landet gikk det 1912 inn i moderne tankfart.
1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da
svigerfaren døde 1881, overtok han dennes eiendom Borgestad på over 1200
mål, som han drev opp til et mønsterbruk. På egen grunn startet han
tresliperi og chamottefabrikk (brent ildfast leire). Han medvirket også til
opprettelsen av en rekke andre industribedrifter, deriblant Porsgrunds
Porselænsfabrik. 1874 var han en av grunnleggerne av Laugstol bruk i Skien,
der han 1885 bygde et elektrisitetsverk. Som det første i Skandinavia
leverte dette strøm også til private husholdninger. Han var også senere en
pioner når det gjaldt kraftutbygging og industriell utnyttelse av
fossekraften. Knudsen var en allsidig organisasjonsleder, bl.a. var han en
tid president i Rederforbundet og formann for Norsk Landmandsforbund.
1885 ble Knudsen med i den første norske
arbeiderkommisjonen, der han tok initiativ til flere viktige forslag. Han
hadde fra ungdommen av vært opptatt av de sosiale problemene i det nye
industrisamfunnet, et engasjement som ble styrket gjennom hans egen
tilknytning til moderne arbeidsliv. Det var, fortalte han selv, de sosiale
spørsmål som hadde brakt ham inn i det politiske liv.
Knudsens politiske karriere startet 1886, da han ble valgt
til ordfører i Gjerpen. Han kom opprinnelig fra et høyremiljø, men utviklet
seg snart til radikal venstremann. På Stortinget representerte han Bratsberg
amt 1892–94, 1895–97 og 1900–03. 1906–09 og 1913–18 var han representant for
Gjerpen krets og 1919–24 for Telemark. Han var stortingspresident 1906–08 og
i kortere perioder 1913 og 1920–21.
På Stortinget markerte Knudsen seg straks som en
sosialpolitisk pioner. 1894 ble sosialkomiteen opprettet på hans initiativ,
og han ble selv dens første formann. Som skipsreder var han bekymret over de
mange forlisene i den norske handelsflåten, og 1901 var han hovedmannen bak
loven om tvungen lastelinje. I tollspørsmål var Knudsen moderat
proteksjonist, og han bidrog til å innføre en ikke ubetydelig tollbeskatning
både for industrivarer og jordbruksprodukter.
Knudsen engasjerte seg 1892/93 i arbeidet for et eget
norsk konsulatvesen. Han syntes at den radikale delen av Venstre gikk for
raskt frem i denne saken og stemte 1895 for nye forhandlinger med Sverige,
men uttalte i en stortingsdebatt samme år: “Jeg hater unionen med et
oppriktig hat.” Av prinsipp var han antimilitarist, men Sveriges militære
overmakt gjorde også ham til en tilhenger av norsk opprustning.
1901–03 var Knudsen medlem av det Steen/ Blehrske
venstreministerium. Det første året gjorde han tjeneste i
statsrådsavdelingen i Stockholm, senere var han landbruks- og deretter
finansminister. Han var medlem av komiteen som forhandlet om en løsning på
konflikten om konsulatsaken og som fremla “kommunikeet” av 1903. Da
Michelsen dannet sin samlingsregjering i mars 1905, var Knudsen den første
han henvendte seg til. Michelsen ønsket ham som statsminister i Stockholm,
men Knudsen foretrakk embetet som finansminister. Knudsen hørte i 1905 til
de ledende talsmenn for innføring av republikk. Hans avgang i oktober 1905
hadde direkte sammenheng med denne striden. Han mente at en folkeavstemning
om statsformen måtte komme før det ble rettet et tilbud til prins Carl av
Danmark, mens kollegene insisterte på den motsatte rekkefølgen. Da så
Arctander og Løvland stilte kabinettspørsmål på utfallet av
folkeavstemningen, og Knudsen ble nektet å fremlegge sitt syn for
Stortinget, søkte han avskjed 31. oktober 1905.
18. mars 1908 gjorde Knudsen comeback som regjeringsmedlem, nå som stats- og
finansminister. Bakgrunnen var Venstres “konsolidering” i januar 1908. På
initiativ av Knudsen var Stortingets Venstreforening blitt oppløst og en ny
forening dannet med ham selv som formann og med utelukkelse av omtrent en
tredjepart av medlemmene. Utrenskingen hadde hatt til hensikt å eliminere de
moderate og samlingsvennlige elementer og å gjenreise et uavhengig Venstre.
Knudsens første ministerium (1908–10) var en
mindretallsregjering som var avhengig av støtte i Stortinget fra sak til
sak. Han la opp til en radikal politikk, og for det meste var det
Arbeiderpartiets gruppe som sikret regjeringens eksistens. 1909 ble det
innført offentlig sykeforsikring, og samme år vedtok Stortinget
“konsesjonslover” for vannkraftutbygging, bergverk og skogeiendommer.
Konsesjonsplikten ble for fossekraftens vedkommende gjort gjeldende ikke
bare for utenlandske interesser, men også for norske aksjeselskaper. 1909
gikk Carl Berner av som Venstres formann. Han ble etterfulgt av Knudsen, som
beholdt formannsvervet helt til 1927. Valget 1909 ble en seier for Høyre og
det nye Frisinnede Venstre. Som en følge av valgutfallet gikk Knudsens
regjering av og ble avløst av Wollert Konow (S.B.)s ministerium.
I januar 1913 begynte Knudsens egentlige makttid. Da
vendte han tilbake som statsminister med et solid stortingsflertall i
ryggen. 1913–18 var han dessuten sjef for landbruks- og
revisjonsdepartementet. Knudsen lanserte et omfattende reformprogram, men
rakk bare å gjennomføre en liten del av det før den første verdenskrig la
beslag på det meste av hans tid og krefter. En av hans hjertesaker,
8-timersdagen, måtte vente til 1919. Utenrikspolitisk var Knudsen utpreget
anglofil, men støttet likevel utenriksminister Ihlens nøytralitetslinje, og
tross alle problemer lyktes det de to å bevare nøytraliteten.
Ved valget høsten 1918 mistet Venstre flertallet i
Stortinget. Knudsen uttalte da at et eventuelt parlamentarisk samarbeid
måtte skje til venstre, og at en måtte “vogte sig for at gaa til høire”, men
han advarte mot den kommunistinspirerte venstresiden i Arbeiderpartiet. I
prinsippet ønsket Knudsen en stram finanspolitikk, men krigen resulterte i
en kostbar subsidie- og reguleringspolitikk som brakte finansene i uorden,
og i sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet.
Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte “veimillionen”, som førte
til hans avgang 21. juni 1920.
Knudsen var religiøst engasjert og vurderte sitt politiske
virke i lys av den kristne kallstanken. Borgestad kirke med Emanuel
Vigelands glassmalerier, som han lot oppføre til minne om sin datter Gudrun,
står som et varig minne over denne siden ved hans personlighet.
Gunnar Knudsen døde av hjerneblødning 1928 og ble gravlagt
i familiegravstedet ved Borgestad kirke.
Borgestad kirke. Foto:Jan Christensen.
Borgestad kapell ble oppført, delvis på Borgestad gårds grunn, delvis på
Åkre gårds grunn, for midler Gunnar Knudsen og frue stilte til rådighet. En
ikke ubetydelig del av grunnen ble gitt av trelasthandler Mathias Buer på
Ekeli under Åkre.
Tegningene ble levert av arkitekt J. H. Nissen. Byggingen tok til vinteren
1903-1904, med tilsyn av arkitekt Børve i Porsgrunn. Kapellet var under tak
i 1905.
Innvielsen derimot, lot vente på seg, grunnet sentrale byråkrater som ville
ha inn en utgangsdør ved tårnfoten, som opprinnelig var tegnet inn, men som
Gunnar Knudsen anså som overflødig og skjemmende. Kirken hadde tross alt 3
andre utganger. Departementet ville ikke godkjenne kapellet før utgangen var
på plass. Gunnar Knudsen anså dette som et urimelig krav og antydet i et
brev til departementet at det p.g.a. dette kunne bli stemning i menigheten
for å melde seg ut av statskirken og at man heller ville danne en
frimenighet. "Overmakta" bøyde dermed av og Borgestad kapell ble innviet
(nesten 2 år forsinket) den 24. mai 1907. Kilde: Gjerpen bygdebok bind 2 (Terje Christensen).
Andre ved Borgestads
familiegravsted:
Clara Marie Gundersen f. 28/10-1879 d. 31/5-1963.
Andrea Olsen Lia f. 16/2-1869 d. 18/10-1924.
Ingeniør, skipsreder, selveier Erik Cappelen Knudsen herfra f. 7/8-1882 d. 22/10-1954, s.a. Gunnar
Knudsen.
g.m. Anne Margrethe Prytz fra Oslo f. 11/11-1888 d. 12/2-1960, d.a. gullsmed og arkitekt Torolf Prytz
f. på Alstadhaug i Nordland 26/12-1858 d. i Oslo 13/6-1938 og Hilda Nicoline
Marie Tostrup f. på ”Skyssjordet” i Aas 14/7-1861 d. 14/2-1947 på Borgestad.
1. Gunnar f. 25/3-1909 d. 5/3-1909.
2. Gudrun Knudsen f. 15/12-1910 d. 2/5-1997 g.m. overrettssakfører
Didrik ”Dixie” Cappelen. Han hadde sine siste yrkesår som sorenskriver i Skien.
3. Gunnar Knudsen Borgestad f. 25/3-1913. Overtok gården.
4. Sofie Knudsen (tvilling) g.m. skipsreder Per Bjørn Hansen fra Lyngør. Bodde i
Oslo.
5. Hilda Knudsen (tvilling) g.m. Arne Qvenild fra Trondheim. Major og krigshelt.
Det er oppført en byste av ham på Borgestad.
6. Anna Margrethe Knudsen g.m. ingeniør Peter Glynn f. i Tyskland. Emigrerte til
Canada.
Br. 1928.
Erik Cappelen Knudsen gikk på Skiensfjordens tekniske skole (på Osebakken),
før han dro til England og gikk på
"Durham College of Science".
Takk til Hans Cappelen for god hjelp!
Gårdens grenser på 1950-tallet iflg. Erik Cappelen Knudsen:
”I sør mot Porsgrunn by, i vest mot elven, i nord mot Norsk Hydros eiendom
Menstad,
i øst mot Borge (vestre), Aakre og Breidablikk.”
Skipsreder, selveier Gunnar Knudsen Borgestad herfra f. 25/3-1913 d. 9/11-1989.
g.m. Kathleen Betty Kerfoot (”Elisabeth”) fra England f. 4/7-1916 d. 2/4-2006.
1. Elisabeth Anne Borgestad f. 1944 g.m. Arild Hegge fra Gråten i Solum.
Se
Trollsåsen.
2. Erik Robert Borgestad f. 1946. Overtok gården.
3. Kristine Borgestad f. 1948. Bosatt i Kragerø.
Br. 1953.
Matrikkelutkastet 1950:
Gnr
Brn
Navn
Eier
Skyldmark
74
1
Borgestad
Gunnar Knudsen
Borgestad
23 mark 48 øre
74
35
En
hustomt
Gunnar Knudsen Borgestad
0 mark 12 øre
Bonde,
selveier Erik Robert Borgestad (Erik Borgestad) herfra f. 1946. g.
2/8-1969 m. lærer Berit Stubhaug f. 1947.
1. Gunnar Knudsen Borgestad f. 1970.
2. Petter Borgestad f. 1972. Se nedenfor.
3. Morten Borgestad f. 1978. Br.
1976.
Eiendommen ble i 2003 omgjort til en privat stiftelse av Gunnar Knudsen
Borgestad og hans far Erik Robert Borgestad.
Forpakter for
stiftelsen Petter Borgestad herfra f. 1972.
g. 2000 m. Gro Rensvoll f. 1970.
Br. 2003.
