Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Opplysninger om feil og mangler rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm (72 år i 2022).
Oppdatert
21.02.2024
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Brekke nordre Gammelt løpenr. 163.
Siden Norges matrikkel 1889: 61/1.
Brekke ble delt i nordre og søndre før 1398. Ingen ytterligere deling før mot
slutten av 1800-tallet.
Beliggenhet.
Brekke nordre Grenser i nord til Gjerpen lille, til Frogner i øst, til Brekke
søndre i syd og til Skien by i vest.
Eiere - tidlig landsyld.
Eldste skriftlige kilde:
Biskop Eysteins ”Røde bog” av 1398. Brekke nordre hadde da en
landskyld på
10 øyre
("fuldgård"), som var eid av
Gimsøy kloster, samt 7
øyre som var eid av Michaelskirken i Siljan.
I 1575 (Huitfeldts stiftsbok) ble skylden revidert til 4 huder, fordelt mellom Giemsøe kloster
(2 huder)
og Scheen
kirche (2 huder).
Brekke nordre ble makeskiftet med Ørstvedt i Eidanger i 1661, med betydelige
summer i mellomlegg, av
den da
nyutnevnte lagmannen i
Skien, Claus
Andersen.
Helt fram til 1661 ble Brekke leid ut (”bygslet bort”) til brukerne nedenfor som avlsgård.
Forvalter for bergfogden, borgermester i Skien Jørgen von Ansbach fra Nürnberg i Bayern, Tyskland f. ca. 1510 d. ca. 1591 i Skien.
g.m. NN
1. Karen Jørgensdatter von Ansbach g1g m. sagbrukseier Søren Nielsen. Karen g2g
m. rådmann Engel Jensen. Se nedenfor.
2. Margrethe Jørgensdatter von Ansbach g.m. fogd og rådmann i Skien Iver
Christensen.
3. NN Jørgensdatter von Ansbach g.m. borgermester i Skien, lagmann i Oslo, Peder
Jørgensen.
4. Ingeborg? Se nedenfor.
Br. av jorda i 1580-årene (avlsgård).
Om noen savner en påstått datter Maren Jørgensdatter her,
se S. Falkum og nedenfor.
Disse familieforholden er kanskje ikke så sikre som vi trodde?
Kilder: Diverse nettkilder etter søk på navn. - Bør brukes med sunn skepsis.
I ca. 1540 kom bergfogdens forvalter Jørgen von Ansbach til
distriktet. Med sin kjennskap til oppgangssaga og med sin forvalterrolle
over Gimsøy, Smieøya og Eide, satte han i gang med å organisere brenning og
hugging av renner i fjellet fra Hjellevannet til Bryggevannet. Han sørget
for at det ble montert 8 oppgangssager der og dermed fikk Skien en betydelig
økonomisk oppsving, med både nye arbeidsplasser og med en fortsatt, betydelig
eksport av tømmervarer til Nederland. Professor Alexander Bugge beskrev
Ansbachs arbeide her som "De første større ingeniørarbeider vi kjender i
Norge." Jørgen von Ansbach ble boende i Skien og fikk visstnok 5 døtre. Disse har
sørget for en stor etterslekt. Han ble selv en stor trelasthandler
og samlet seg opp en stor formue. Han ble borgermester i byen i 1568. Det
ser ikke ut til at han fikk noen sønner som vokste opp, men hans døtre
arvet hele hans formue. Døtrene ble tidlig giftet bort til de "rette"
familier. Noen av jentene var ikke mer enn 13-15 år før de ble giftet bort,
hvis dette er riktig.
Kjøpmann og rådmann i Skien Jacob Lauritzsøn
trolig g.m.
Ingeborg von Ansbach.
Br. i 1610, 1611.
Kilde: "Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610". Utgitt i 2010 av
Norsk Slektshistorisk Forening.
I samme rekkefølge som i original-dokumetet:
1. Borgermester Jørgen von Ansbach.
2. Rådmann Jørgen Pederssøn.
3. Rådmann
Jacob Lauritssøn.
4. Rådmann
Adam Khønn.
5. Rådmann
Lauritz (Pederssøn?) Thrane.
6. Rådmann
Engel Jenssøn.
7. Rådmann
Jacob Johanssøn.
8. Rådmann
Torgier Torkildssøn.
9. Rådmann
Johan Arntssøn.
10. Rådmann Thomas Christenssøn.
11. Rådmann
Lauritz Jørgenssøn.
12. Rådmann Claus Niemand.
Rådmann i Skien i 1591 (Se
rammen ovenfor). Claus Niemand (Rostocker) f. ca. 1563 d. før 1620.
g.m. Maren Jørgensdatter. Trolig ikke von Ansbach, men søster til Jørgen Jørgensen Traak i Bamble.
Se S. Falkum.
1. Jørgen Clausen (Niemand) g.m. Ingrid Gjertsdatter. Han var også rådmann i
Skien.
2. Claus Clausen (Niemand) g.m. Sarka Gjertsdatter. Han ble kjøpmann i Skien.
Han ble trolig alvorlig knivstukket av Christen Andersen i 1631,
i følge Sakefallregisteret (www.slekt.org).
Mrk. også botens høye størrelse i forhold til andre liknende saker.
Enka var i 1633 gift igjen med rådmann Peder Jensen.
3. Giert Clausen Niemand g.m. enke Anne Gundersdatter. Enke etter borgermester
Christen Andersen i Skien. Se Borgestad.
Br. i 1613, 1620.
Enka Maren var nevnt som bygsler av N. Brekke i 1620. Hun ble som "Marren Claus
Rostockers",
nevnt i odelsjordeboken for 1624. Hennes odelsgods var 1 hud og 9 skinn i
S. Falkum.
Hun var trolig derfor søster til skiensborgeren og rådmann Lauritz Jørgenssøn på
Falkum, som overtok
eller arvet S. Falkum etter deres antatte bror, "Jørgen (Jørgenssøn) Traak i Bamble".
Are Gustavsen, en kildegransker av rang, har funnet at Claus Rostocker og Claus
Niemand
benyttet samme segl med få års mellomrom. Det kan p.g.a. denne oppdagelsen derfor slås fast,
at
Claus Niemand og Claus Rostocker er en og samme person!
Rådmann, sagbrukseier, lagmann og borgermester i Skien
Engel Jenssøn kan være fra Leikanger i Sogn. Mulig f. rundt 1550-60 d. ca.
1635 i Grimstad, s.a. sogneprest Jens Engelssøn?
g1g m. enke etter sagbrukseier Søren Nielssøn i Skien.
g2g. m. enke Karen Jørgensdatter von Ansbach. Se ovenfor.
1. Lazarus Engelssøn f. ca. 1591. Skipper og handelsmann i Grimstad.
Se Torkild Lier.
2. Maren Engelsdatter g.m. Henrik Jacobssøn Friis. Bodde i 1645 på Molland i
Landvik.
Br. i 1622.
Hvis Jon L. Qvisling har rett i sitt kapittel om "Klosteret paa Gimsø" i sin "Gjerpen
- En Bygdebok I",
var Engel Jenssøn, generaladmiral Cort Adelers onkel. Engel Jenssøns bror, Søren Jenssøn kom
til Brevik og ble
forvalter ved kongens saltverk på Langøya utenfor Langesund i Bamble.
Se Cort Adeler.
Engel Jenssøn var rådmann i Skien i 1591. Han ble siden lagmann, men ble avsatt
i 1615.
Han ble utvist, ikke bare fra Skien, men fra hele lenet. Han bosatte seg på sin
egen eiendom
Skaregrøm ved Grimstad. Han bodde der i 1624 som "Borger till Scheen".
Skaregrøm (5 huder) ved Grimstad ble delt mellom Lazarus og søsteren Maren i ca.
1635.
N. Brekke var fremdeles avlsgård. Brukerne (eierne) bodde i Skien.
Overhoffrettsdommer, lagmann
Thomas Jenssøn d. 1654.
Br. i 1629, 1653.
Thomas Jenssøn var lagmann i Skien fra 1623-1653.
Kilde: "Skiens Lagstol gjennem 500
år", Chr. C. Bruun (1940). Se
www.slekt.org. Thomas Jenssøn der tidligere
hadde vært Norges rikes skriver, blev så lagmann og skal ha bodd på, Nordre
Brekke. I 1630 blev han sammen med lensherren, Jens Bjelke, opnevnt til å
undersøke og pådømme som kommissærer flere embedsfolks forhold, hvorover det
hadde været klaget. De bereiste for å utføre sitt hverv vinteren 1631-32
Agdesidens len. Det har nok vært litt å si på flere av embedsmennene i den
tid.
Ved kongebrev av 29. juli 1635 blev rettet anmodning til statholderen,
kansler Gunde Lange, Hartvig Huitfeldt og Ove Gedde samt lagmennene i Viken,
Oslo og Skien om å forfatte en betenkning over hvad de anså for passende til
at
inntas i en reces og innsende den til kancelliet.
I 1638 utnevntes Jon Thommesen til lagmann. Han var borgermester i
Skien, og skulde avløse Thomas Jenssøn ved dennes død. (Riks. reg. VII 419).
Th. Jenssøn levde ennu i 1643, da han sammen med lagmannen i Agder dømte i
en odelssak.
Kilde: Skattematrikkelen 1647:
”Nørdre Breche som laugmanden frj for schat besider, schylder 4 huder. Deraff 2
huder till Kongl. Ma. och
Gimsøe closter med bøxell, och 2 huder till Scheen kirche. Kongl. Ma.
bygger.”
Overhofretsdommer
(høyesterettsdommer), lagmann, proprietær, selveier Claus Andersen fra Skien f. ca. 1624 d. ca. 1681 i "Scheen", s.a. fogd i
telemark og kjøpmann Anders Michelsen d. 1626 og Maren Andersdatter.
g. ca. 1657 m. Anne Christensdatter f. ca. 1637 d. 5/8-1690 (bg. 25/8-1690). ”Anne sl. Her
Assessor Claus Anderssens paa Brekke 53 aar 1 m. og 15 dage g. dødde
d.15. august.”, d.a. borgermester, rådmann og kjøpmann i Skien Christen Andersen og Anne
Gundersdatter.
1. Maren Clausdatter f. 15/1-1658 g1g i Gjerpen 15/1-1673 m. lagmann Ifver
Hansen i Skien. Se Lagmannsgården.
2. Anne Clausdatter dpt. 20/1-1660 g1g i Skien 24/8-1675 m. kjøpmann Stig Anderssøn
Tonsberg i Skien. Anne g2g m. generalmajor Johan Hansen Arnold.
Se Borgestad.
3. Anders Clausen dpt. 26/1-1662 d. 16/2-1698 i Kristiania (bg. i Gj. 12/5-1698). ”blev Sl. assessor Anders
Clausens Liig indsat i sin begravelse i Gjerpen Kirkes Sacristi;
dødde i Christiania.” Anders Clausen ble også overhofretsdommer.
Han var gift med Karen Tønsberg d. 1696, d.a. stiftsamtmann Mathias Tonsberg.
4. Siver (tvilling) dpt. 29/11-1663 bg. 6/5-1664 i Skien.
5. Christen Clausen (tvilling) dpt. 29/11-1663 d. 1718. ”Christen Clausen paa Siøboden”.
Ugift. Se skiftet av 8/4-1718 nedenfor.
6. Hans dpt. 7/10-1666 bg. 20/1-1668 i Skien.
7. Johanne dpt. 8/12-1669 bg. 8/9-1670 i Skien.
8. Johanne Clausdatter dpt. 27/12-1671 (død etter 1726) g1g i Gjerpen 14/2-1690 m.
vise-lagmann i Christiania, Lauritz
Jacobsen.
Johanne Clausdatter ble g2g 13/6-1720 m. overinspektør Jørgen
Mandal.
9. Inger Clausdatter dpt. 24/6-1673 d. 1725 i Fredriksværn (Stavern) g1g 1688 m. toller og handelsmann Jørgen
Jørgensen Erboe i Langesund og Porsgrunn.
Inger ble g2g 1704 m. Kai Børting.
Se S. Fossum. Inger ble g3g i Skien
14/5-1720 m. kommandant Reinhold
Belitz ved
Fredriksværn fort (Stavern).
10. Annichen Clausdatter dpt. 26/7-1674 g. 1692 m. borgermester i Skien Hercules Weyer. Se nedenfor.
Br. 1659.
Skien Skifteprot. nr. 67a. 1693 - 12 september
sal. Borgermester Anders Andersen
Arvinger:
Monsr. Anders Clausen, på egen og søster Madmoiselle
Annichen Clausdatters vegne.
Monsr. Christen Clausen
Lagmann Iwer Hansen på hans ”kieriste” Madmoiselle Inger
Clausdatters vegne.
Vice lagm. Lauritz Jacobsen på sin ”kieristes veigne”
Kilde:
Store Norske Leksikon. Claus Andersen var fogd i Telemark under lensherren i Bratsberg len, Sivert
Urne, som stod kongefamilien nær. Sivert Urne skaffet ham kongelig
utnevnelse som stiftsskriver i Bratsberg. Dette embetet beholdt han fram til
1662.
Sivert Urnes enke, Catharina Sehested, skaffet Claus Andersen utnevnelse til
Skien lagmannsembetet i 1661. Han var tydligvis en altmuligmann for den
dansk-norske kongen og fikk flere styringsoppgaver for kortere eller
lengere tid.
I forbindelse med et
interesseselskap, som ble dannet av de største kjøpmennene i distriktet,
sikret han seg betydelige fordeler etter innføringen av eneveldet i 1660.
Trolig i samarbeid med tidligere nevnte, Catharina Sehested, som var
dronning Sophie Amalies nære venninde, fikk disse "embedskjøpmennene" kjøpt
det krongodset i Bratsberg amt, som kongen solgte i 1661-1662. Videre ble 34
av kongens sager i distriktet, gjennom lensherren Jørgen Bielke, kjøpt opp
1662.
Claus Andersen og hans
"interesseselskap" fikk av kongen i 1663 en stadfesting på enerett til
sagdrift, tømmerkjøp og enerett til salg i 1663. Dette gikk hardt utover de
av bøndene i distriktet, som tidligere hadde levd godt av dette. I Gjerpen
gikk dette bl.a. ut over stor-bonden på Meen som gradvis måtte begynne å
livnære seg av gårdsdriften. Se Meen.
Samtidig som Claus Andersen, bl.a.
ble eier av Ørstvedt i Eidanger, gjennom kjøpet av deler av krongodset
rundt
1661,som vi kan lese om i rammen ovenfor, makeskiftet han Ørstvedt mot 2 huder i
Brekke nordre
samme
år. De 2 andre hudene av Brekke nordre var fremdeles i Skien kirkes eie, helt til
ut på 1800-tallet.
Det er nevnt i Skiens historie at, da storbrannen i 1671 tok med seg rådstuen
i byen, måtte lagtingene holdes
hjemme hos lagmann Claus Andersen. Det må ha vært her på N. Brekke.
Det var trolig han som oppførte bygningen her en gang i tiden 1661-1681. Den
originale bygningen
var på en etasje. Den ble senere påbygd med en etasje, til en riktig staselig
bygård med fløy og side-
bygninger. Gården brant ned i 1909 og måtte deretter, p.g.a. store skader, rives.
Claus Andersen var både
sageier, skipsreder og handelsmann i tillegg til sine offentlige embeter i Skien og andre
steder.
Han ble eier av mange gårder og sager. Bl.a. herresagene, som han kjøpte og gjenreiste.
I tillegg eide han Brunlanes
jernverk.
Brekke nordre 1900. Skannet etter foto fra J. A. Schneider "Fra
det gamle Skien", bind 1. Original i Telemark Museum, Skien.
Borgermester, selveier Hercules Weyer f. ca. 1654 bg. i Gjerpen 14/7-1716. “Borgermester Wejer
62 aar.”
g1g m. ?Margrethe NN.
g2g m. Annichen Clausdatter herfra dpt. 26/7-1674 d. 14/6-1699 (gravl. i Gjerpen),
d.a. Claus Andersen.
1.
Anne Dorthea Weyer f. 1673 d. 27/9-1717 i Christiania g. i
Gjerpen 4/2-1712 m. magister Jacob Rasch
fra Kvalbein i Hå, Rogaland f. 27/12-1669
d. 1/10-1737 i Christiania. Jacob Rasch blir
g2g i Christiania 1719 m. Anna Deichman f. 6/5-1700 d. 12/12-1754, datter
av biskop Deichman i Christiania,
Bartholomæus
Deichman (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745).
Kilde:
Store Norske Leksikon.
2. Inger Weyer g. 19/9-1715 m. Arnt Henriksen Post fra Sauherad f. 1695 bg.
17/12-1759. Han var kjøpmann i Skien fram til 1721. De skal ha flyttet i ”armod” til
Sauherad.
Han var en tid lensmann i Nes i Sauherad.
3. Margrethe Weyer g. i Gj. 12/12-1708 m. Peder Christensen. Forlover: "Borgermester Weyer (hennes far)."
4. Niels Herculesen Weyer f. 1696. Overtok gården.
Br. ca. 1700.
Hercules Weyer var tidligere fogd i Bratsberg
len.
”Margrethe Wejer” var fadder
i Gjerpen krk. i 1704. Også skrevet ”Grete Wejer”.
Manntallet 1712 for Skien: ”Hr Borgemæster
Herclus Weyer, næst wed Byen boende paa Bræche
gaard eyer /: foruden sit Jordegods i Tællemarcken :/ 3de Sauger i Byen med der
tilhørende Tømmer,
Sampt Bielcke Brug og frie Handling i Byen til dessen fortsættelse.”
Rådmann,
proprietær, selveier
Niels Herculesen Weyer herfra f. 1696 bg. 13/5-1746. ”Nils
Herculessen Wejer, 50 aar.” g. i Gjerpen 9/2-1718 m. Birgithe Lange fra
Lagmannsgården bg. 13/5-1746 i
Gjerpen, d.a. lagmann
Giert Lange.
1. Annicen Annette Dorthea Weyer dpt. 21/12-1718.
2. NN f. ca. 1719 bg. i Skien 9/2-1721. “Niels Weÿers Søn, ald.
2.”
3. Margrethe Nilsdatter Weyer dpt. 30/1-1720.
4. Hercules dpt. 11/3-1721.
5. Giert Lange 26/3-1722 bg. 6/11-1723. “Nils Vejers søn Giert Lange 1 1/2 aar
gl.”
6. Anders Weyer dpt. 18/2-1723 i Skien. 7. Giert Lange dpt. 9/3-1724. 8. Claus Henrich Weyer dpt. 25/10-1727.
Se N. Løberg(D).
9. Hans Thomas Weyer dpt. 24/11-1728. 10. Maren Elisabeth dpt. 28/12-1729 bg. 11/2-1730. “Vejers Maren Elisabeth: 8
uger.“
11. Birgitta Weyer dpt. 15/1-1733.
Br. ca. 1716.
F.f. Nils Vejers datter Annicen
Annette Dorthea: CancellieRaad Borse, Ass: Lange, Hans Lange, Langes Enche,
Wejers Hustru, Jomfru Ficen.
F.f. Nils Vejers datter Anne Margrete: ConferensRaad Tonsberg, Etatsraad
Gabel, Mons. Pla?m, Asses: Langes frue, Brantes Kiriste, Madm: Vejer.
F.f. Nils Vejers søn Hercules: Capit: Holmbo, Thomas Lange, Nils Vejer,
Asses: Langes frue, Mad. Bergsted, Jomfru Lange.
F.f. Nils Vejers søn Giert Lange:
Iver Sommer, Per Christenssøn, Erbo, Assessor Langes frue, Madame Vejer.
Madmoiss. Vejer.
F.f.
Niels Weyers søn Anders:
Hr. Anders enke og datter, Pol Brodahls kone, Simen Jørgensøn, Per Christensøn,
Hands Weyer.
F.f. Nils Vejers hiemdøbte Giert Lange: Mons: Blix, Jørgen Tved, Johane
Vejer, fru Assessors, Bolette Capelen.
F.f. Nils Vejers Claus Henric: Giert Hanssøn, Sommer, Karhof, Langes
frue, Mad: Beier, Madame Vejer.
F.f. Nils Vejers Hans Thomas: H. Henric, Per Hanssøn, Anders Vejer,
Langes frue, Jens Gregerssøns Kieriste, Barbara Abrahamsdatter.
F.f. Nils Vejers Maren-Elisabeth: Hichman, Cappelen, Adslef, Assessor
Langes frue, Præstens hustru, Mad: Vejer.
F.f. Nils Vejers Birgitta: Elkær, Plesner, Johan Frideric Bars?tar og
Abigael, Per Christenssøns datter.
Jomfrue Elisabeth Weyer ble gravlagt i Skien 15/2-1786, ca.
69 år gammel (f. ca. 1716).
Niels Weyer kjøpte 4 huder av nordre Løberg i
1719. Hans sønn, Claus Henrich Weyer bodde der (skifte).
Kammerråd og landsfogd
Poul Hansen fra Nes i Nissedal f. ca. 1708 bg. 28/12-1784 i Gjerpen. ”KammerRaad Hansen død
den16. desbr. 76 ½ aar.”, s.a. lensmann og bonde i Nissedal, Hans Ellefssøn Sogn
(Lardal) og Joraand Vraalsdotter Fjalestad.
g. på N. Brekke i Gjerpen 29/8-1737 m. Dorthea Sophie Herbst.
1. Andreas Poul Hansen dpt. 28/5-1738 i Skien bg. i Skien 11/5-1742. "Poul
Hanssens 2de Sønner, begr. med alle Klocker og forud Ringet, og Liig tale paa Kirckegaarden over grafven. Deres Alders 2 ½ a
3 ½ aar."
2. Hans Andreas Hansen dpt. 5/9-1742 i Skien bg. i Skien 11/5-1742. "Poul
Hanssens 2de Sønner, begr. med alle Klocker og forud Ringet, ogLiig tale paa Kirckegaarden over grafven. Deres Alders 2 ½ a
3 ½ aar."
3. Christian Uldrig Hansen dpt. 7/3-1747 i Skien.
Br. 1747.
F.f. Poul
Hansens Søn Andreas Poul: Frue Commerseraad Kierulfs fra Porsgrund og
Jomrue Borse, Hl. Cancelieraad Leopoldus, Hl. Fogden Sweder, Hl. Canceliraad
Deichman som icke kom.
F.f. Poul Hansen Fuldmegtig hos Amtmand Essemand. En Søn Hans Andreas:
Sal. Hl. Hesselberg, forrige Sogne Præstens Enke, Captain Stockmans datter,
Borgermester Brodahl, Petter Asløfw, Jon Jonsen.
F.f. Poul Hansen Landsfogeds Søn Christian Uldrig: Hl. lieutnant Mæckens
Kone og datter, Jomfru Magrete Herbst, Lieutnant Mæcken, Hl. Laugmand Lycke og
forvalter Resch paa Closteret.
Poul Hansen var i 1737 og 1742 fullmektig hos amtmann Essemann i Skien. I
1747 hadde han tittel "landsfoged".
Kilde:
Oddbjørn Johannessen. I 1731 ble Poul
Hansen utnevnt som fullmektig hos amtmann Esseman i Bratsberg. I
1738 var han et halvt år konstituert soren-skriver. Da hadde han vært gift
et års tid med offisersdatteren Dorthea Sophie Herbst. I 1740 avla han
juridisk embetseksamen ved Universitetet i København, og da fogden i
Bratsberg, Joachim Schweder, døde i 1745 – og fogderiet ble delt i to
– ble Poul Hansen utnevnt til fogd i det nye Øvre Telemark fogderi.
Han bestyrte det imidlertid fra Gjerpen. Fra 1752 kunne han også smykke seg
med tittelen kammerråd.
Alt fortsatte vel og bra fram til 1764. Da døde amtmann Løvenhjelm,
som hadde overtatt etter Esseman – og den unge og nidkjære Fredrik Georg
Adeler overtok amtmannsmyndigheten. Han sendte en skarp instruks til
Poul Hansen om hvordan han skulle utføre sine embetsplikter, noe som
falt sistnevnte tungt for brystet. Han skriver i et skarpt brev at han ikke
vil finne seg i at den unge amtmannen finner det for godt å ”commandere mig
som en lensmand eller underofficier, og vil mand alle tider skal staa
ligesom paa Faldrebet”.
Etter dette var kjemien mellom fogd og amtmann heller dårlig. Sommeren 1769
sendte så amtmannens fullmektig Thornsohn en klage til Rentekammeret.
Han hadde funnet grunner til å gå Poul Hansens fogderegnskap nærmere
etter i sømmene, og det hele ballet på seg. Poul Hansen ble anklaget
for å være ansvarlig for en alvorlig ”kassemangel” (i mer moderne språkbruk:
anklaget for underslag).
For å gjøre en lang og omstendelig historie litt kortere: I 1770 ble Poul
Hansen suspendert fra sin stilling, angivelig etter klager fra almuen –
dvs. bøndene i Øvre Telemark fogderi. Han hadde både krevd inn for mye
skatt, innkassert ulovlige ”sportler” – samt tjent penger på bestikkelser.
Og som om ikke dette skulle være nok: Hans bror Samuel Hansson fikk
samtidig fyken som lensmann i Fyresdal, siden han skulle ha vært delaktig i
noe av svindelen.
Dommen ble i første omgang svært streng: Festningsarbeid på livstid!
Dessuten måtte han tilbakebetale den nette sum av 3850 riksdaler til dem han
hadde svindlet. Poul Hansen anket saken til Overhoffretten - og ble
frikjent for 13 av i alt 76 tiltalepunkter. Han slapp også
festningsslaveriet – men summen av bot og erstatningsbeløp ble hevet til
hele 8600 riksdaler.
Det ble åpnet skifte etter Poul Hansen 25/12-1784 – og det var såpass
omfattende og vanskelig at det ikke ble sluttført før 5 år senere. Han må ha
vært svært godt bemidlet, for etter at skyldig bot og erstatningsbeløp var
trukket fra, var der ennå midler igjen i boet.
Var Poul Hansen en svikefull tjener i embetet som fogd i Øvre
Telemark? Ja, det kan det neppe være tvil om – men samtidig kan det se ut
til at han nok også var utsatt for noe som kan likne en personforfølgelse
fra amtmann Adelers og fullmektig Thornsohns side. De hadde åpenbart et horn
i siden til ham på grunn av hans steilhet, og hadde muligens bestemt seg for
å ”ta” ham for å statuere et eksempel. Slik sett var han nok også noe
"uheldig".
Se også Tor Breiviks hovedfagsoppgave i historie: "POUL HANSEN - fogd
i Øvre Telemark 1746-1770, Universitetet i Oslo 1973 I.
Kilde: Ekstraskatt-manntallet 1762 for Gjerpen.
Breche N. Eier: Selvejergods.
Mand og kone: CammerRaad Hansen + frue.
Barn over 12 aar: Christian Vilhelm Hansen.
Tjenestedrenge: Niels Olsen.
Tjenestepiger: Maria Knudsdatter, Sophia Jansdatter, Gunnil Sigurdsdatter,
Gunnil Olsdatter.
17/12/1784 POUL HANSSEN Bamble Skifteprot. no.
11, s. 336a. Skiftet varte til 15.4.1789.
N.Brekke - kammerråd -
Avdødes husholderske, enke Else Paust, måtte oppgi så godt som mulig hvem
arvingene var. Avdøde hadde ingen barn, men flere søsken:
1. Lars Hanssen boende på gd. Fiallestad i Nissedals anneks til Widesøe
pr.gj. i øvre Telemark.
2. Samuel Hanssen på gd. Bjørge i Sillejord pr.gj. i øvre Telemark.
3. Ellef Hanssen, død, hadde vært postmester i Risør. Hans etterlatte barn
var:
a. Andreas Severin Hanssen, her i Skien.
b. Hans Wilhelm Hanssen "der for tiden skal conditionere hos hr.
sorenskriver Finne i Nedenes lehn."
c. Gurine Susanne Hanssen i ekteskap med prokurator Lars Lind (på
Falkum).
Hun skulle for tiden oppholde seg i København, men hennes mann var i
Larvik.
d. Barbra Maria Hanssen g.m. hr. Christopher Bomhoff på Eie gd. i Holden
sogn i nedre Telemark.
Senere kom det fram at avd. også hadde hatt en søster:
4. Ingeborg Hansdtr. vært g.m. Anstein Halvorssen på Næss gård i Nissedal.
Begge døde, etterlatt to
barn:
a. Hans Ansteinssen, myndig, bor på Næss.
b. Gunhild Ansteinsdtr. død, etterlatt seg 4 barn:
i. Anstein Olssen, myndig.
ii. Hans Olssen, umyndig, begge heime hos faren Ole Torgrimssen på
gd. Grimstvedt i Nissedal.
iii. Ingeborg Olsdtr. g.m. Kittil Bendikssen på gd. Bellerstad i
Fyresdal pr.gj.
iv. Jørann Olsdtr. ugift og heime hos faren.
Brt: 7635 - 1 - 15
Gjeld: 7643 - 2 - 18 (insolvent).
Avdøde hadde også hatt en sønn, nå død, Christian Wilhelm(!) Hanssen.
(Riktig: Christian Ulrig Hanssen. G.Strøm.)
Handelsborger Joachim
Adtzlew var eier av N. Brekke fra 1784-1787. Se S. Brekke.
Kjøpmann, selveier Halvor Nielsen f. ca. 1732 bg. 15/10-1807 i Skien. "hr. Halvor Nielsen,
75 aar."
g. i Skien 3/10-1765 m. Margarethe Catharine Hansdatter f. ca. 1734 bg.
12/4-1807 i Skien. "Mdme Halvor Nielsens - bisadt i Gierpen Kirke og
siden begravet her, 73 aar."
Forlovere: "Simon Zachariasen og Jørgen Zachariasen."
1. Gjertrud Nielsen dpt. 12/3-1767 i Skien g1g i Gjerpen m. Hans Winther. Bodde
i Skien. Hun ble g2g med enkemann Ole Thorsen Gogstad.
Se Follaug(1).
2. Rachel Nielsen dpt. 13/5-1769. Ugift i 1801.
3. Niels dpt. 30/12-1772 i Skien bg. i Skien 9/9-1779. "Halvor Nielsøns Søn, 7
aar."
4. Anne Kirstine Nielsen dpt. 29/3-1776 i Skien.
5. Maren Nielsen dpt. 5/11-1777 i Skien.
Br. 1787.
F.f. Halvor Nielsøns Datter Giertrud: Madame Levin, Berthe
Nielsdatter, Zacharias Simonsøn, Børge Halvorsøn, Mathis Nielsøn.
F.f. Halvor Nielsøns Datter Rachel: Simon Zachariasøns Kone, Inger
Zachariasdatter, Jørgen Zachariasøn, Simon Jørgensøn, Zacharias Zachariasøn.
F.f. Halvor Nielsøns Søn Niels: Albreth Blærs Kone, Berthe Børgesdatter,
Alberth Blær, Mathis Nielsøn, Schurmann.
F.f. Halvor Nielsøns Datter Ane Kisrtine: Jørgen Zachariasøns Kone,
Jomfrue Brodahl, Simon og Niels Zachariasønner, Jochum Jørgensøn.
F.f. Halvor Nielsøns Datter Maren: Hendrich Levins Kone, Malene Hofgaard,
Petter Bøyesøn, Knud Plesner, Mathis Nielsøn.
Tjenestefolk på gården i 1801: Karen Jacobsdatter(34), Anne Kittilsdatter(38) og
Karen Pedersdatter(17). Alle ugifte.
Kjøpmann, grosserer
Marcus Barnholt dpt. 5/4-1755 i Solum d. 9/7-1826 som eier og bruker av N.
Brekke, s.a. forvalter Markus Barnholt. Se S.
Ballestad(A).
g. 9/1-1784 m. Antonette Augusta Amalia Smith Hirschholm fra Risør f. ca. 1766 i
Tromøy d. 14/1-1844 på Brekke, d.a. skipsreder Iver Paulsen
Hirschholm og Maren Jensdatter Norberg.
Eier 1809. Se N. Jønnevald.
Se hennes bror skipper Niels
Jørgen Hirschholm på Erlands Venstøp.
Marcus Barnholdt d.e. ble ansatt som tømmerfoged hos
Løvenskiold-Fossum da han var 20 år gammel. I 1778 kjøpte han gården
Jønnevall hvor han bodde til han sluttet som tømmerfoged i 1793. Han solgte
da Jønnevall, tok borgerskap i Skien og startet som kjøpmann og grosserer. I
1809 kjøpte han Nordre Brekke og flyttet dit. Han bodde her da han døde den
9. juli 1826. Enken fortsatte å bo på N. Brekke til hun døde her 14. januar
1844. Kort tid før hun døde skjøtet hun N. Brekke til Simon Jynge. Kilde: Thorbjørn Wahlstrøm.
Kjøpmann
Simon Elias Jynge f. 28/12-1803 d. 19/1-1881 i Skien (bg. i Gjerpen), s.a.
Christian Arveschoug Jynge og Maren Quist.
g. 10/1-1836 m. Gerhardine Augusta Hirschholm fra Erlands
Venstøp f. 12/11-1816 i Skien, d.a. skipper Niels Jørgen Hischholm.
1. Anton Hendrich Jørgen Hirschholm Jynge f. 24/1-1836 i Skien d. 19/12-1906 i
Kristiania g. i Skien 29/7-1864 m. Johanne Augusta Ferdinanda Grimelund. Se sogneprest Grimelund på
Gjerpen Prestegård.
2. Marie Christiane f. 12/4-1838 d. 25/10-1839. Gravlagt 30/10 i Skien.
Br. 1843.
Fra
ukjent kilde, trolig en slektsbok:
"Simon Elias Jynge (her kalt bestefar) var kjøbmann i Skien. Han ligger
begravet på Gjerpen kirkegård. Bestefar og bestemors bryllupsdag var
10/1-1836. De bodde den første tid i Hundevadtgården i Skien, men flyttet i
mai 1843 til Brekke, som ennu på den tid lå i Gjerpen. Bestemors faster,
enken efter Marcus Barholdt, som var barnløs, overdrog Brekke til bestefar
mot at han overtok gjelden og pleie og forsørgelse av henne for resten av
hennes levetid. Hun døde 17/1-1844" (Iflg. kirkeboka døde hun den 14.
ikke 17. G.S.)
Landskyld 1845: 2 ort, 21
skilling.
Andre personer som bodde på
Nordre Brekke gård i 1845:
Jomfru Marie Jensine Constance Hirschholm f. ca. 1822, Svigerinde.
Jomfru Anne Bruun Quist. Hans tante f. ca. 1763. (Blind).
Niels Sophus Munch, losjerende kontorist, f. ca. 1803.
Tjenestefolk
1845: Anne Larsdatter f. ca. 1821, Ingeborg Christophersdatter f. ca. 1824,
Johanne Sørensdatter f. ca. 1815, Margrethe Henningsdatter f. ca. 1766
(legdslem),
Margrethe Olsdatter f. ca. 1833, Erik Olsen Lie f. ca. 1821.
Et av eiendommens jorder ble kalt ”Kirkegaardsjordet”. Dette
strakk
seg
helt ned til Landmannstorget.
Skien eldste kjente gamle kirkegård lå nettopp på Landmannstorget, grunnen til N. Brekke.
Den nordlige del av eiendommen var jordene mot Nylende (jernbanestasjonen).
Dette området ble kalt
nordre Brekkejordet. Nordre Brekkejordet ble overført til Skien by, sammen med
Bratsbergkleiva, Follestad
og Ekornrød mot Bøle (ved kornsiloen), i forbindelse med en større byutvidelsen etter storbrannen på Kleiva
i 1854.
Et fotografi av Prinsensgade, fra før den siste bybrannen. Vi ser
her hvordan N. Brekke lå i forhold til byen. Den største bygningen
øverst til høyre.
Fotoet er skannet inn fra boka, "Skiensavisene Gjennem 100 år" (Cand. phil.
Einar Eriksen) 1929. Fotografene: "N. L.& R."
Denne hovedbygningen brant ned i
1909 og ble aldri bygd opp igjen slik han sto. Det ble senere oppført et
nytt, mindre hus i mur her. Huset ligger i den, i Skien kjente, "Jyngehaven". Et
minne om en annen tid.
