| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |
Meen
Gård nr. 70 i tidligere Gjerpen
kommune i Telemark.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Matrikkelgården Meen ligger
på begge sider av Håvundveien. I øst strekker den seg helt til et stykke øst
for Leirkup.
Meen grenser i nord til Ballestad, i øst til Grønnerød, Eikåsen og Espedalen. I
syd grenser Meen til Lidmyra,
Buer,
Åkre og Engrav, mens i vest grenser den til Engrav og Menstad.
Oldtidsfunn: En rekke funn fra bronsealderen. I
tillegg er det funnet 2 gravhauger
på Meen.
Meen er trolig ryddet i eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.).
Eiere.
Meen var klostergods i 1398 (og i 1480). Dette hadde den nok vært siden
tidlig middelalder. Etter
reformasjonen (1530) ble alt klostergods konfiskert av den dansk-norske
kongen.
Tjøstel Dyresen Meen har trolig kommet til gården ved makeskifte med
kongen om en annen
gård midt
på 1500-tallet.
|
Kilde: Diplomatarium Norvegicum bind XVIII side 95 ca. 1480: Tre Prester og Lagmanden i Skiesyssel samt 19 Lagrettemænd dømme i en Sag mellem Reidar Gunleikssøn, Prest paa Gerpen og Provst i Skiesyssel, som Ombudsmand for Abbedissen i Gimsø, Fru Birgitte, paa den ene Side og Brødrene Ulfhedin og Reidar Guttormssønner paa den anden angaaende nogle Vande "øster i Marken", der efter de fremførte Vidnesbyrd fandtes at høre under Klosterets Gaard Meen. |
Den første kjente bruker på
Meen er en Engebret Meen som betalte gjengjærdsskatt av gården i 1528.
Han var leilending under klosteret.
Vi vet ikke om det var slektsforbindelse til de neste brukere av gården selv om
Dyre Tjøstelsen Meen fikk
en sønn som han kalte Engebret/ Ingebret.
G.br., lensmann,
trelasthandler, selveier
Tjøstel Dyresen Meen f. før 1525.
g.m. Live Solvesdatter fra Ø. Borge, d.a. Solve Anundsen Borge.
1. Dyre Tjøstelsen Meen. Overtok gården.
Eier fra ca. 1550 og i 1558.
Tjøstels patronym var nevnt i et brev angående
en grenseoppgang for en sag på Herre i 1558. Funnet
sommeren 2004 i Bratsberg amtsarkiv av Jan Christensen.
Se slekt.org.
En Tjøstel var leilending av Follaug ifølge
gjengjærdskatten 1528, men vi har ingen holdepunkter for at
det er den samme Tjøstel som på Meen.
G.br., lensmann, trelasthandler, selveier
Dyre Tjøstelsen Meen herfra født før 1557 d. ca. 1612/13.
g.m. NN.
1. Simen Dyresen f. før 1565. Overtok gården.
2. Engebret Dyresen.
3. Dyre Dyresen. Se Fløtterød.
Br. 1582 - 1610.
Dyre Meen må ha vært myndig
(25 år) i 1582 og er derfor født før 1557.
Hans sønn Simen eier mesteparten av farens gods i 1613.
”Jørgen Pederssøn på Kier”
(Kjær), ”Arne Andersson paa Thoffte” (Tufte) og ”Dyre Tiøstelssøn paa Meen”,
var alle
kirkeverger i Gjerpen den 18. mars 1575, ifølge en fortegnelse over Gjerpen
kirkes jordegods.
Dyre Meen nevnes som
kirkeverge i 1575, som lensmann i 1585 og 1596. Han var den desidert største
trelasthandleren
i Gjerpen i 1585. Arne Borge var den nest største. Dyres mor Live Solvesdatter
var av Borge-ætta.
Dyre var i 1582 eier av
”nedre sagen” på Herre i Bamble. I et utrykt diplom fra 1590-årene ble det
dokumentert et make-
skifte mellom Dyres gård Skavan og kongens
gård Fossjordet. Etter dette byttet
oppførte Dyre en sag på Fossjordets
grunn. Det fulgte dessuten med en del skog som passet godt inn i Dyres
trelastvirksomhet. Fossjordet lå like ved Meen
og andre gård- og skogparter som Dyre fra før var eier av. Elven Leirkup lå like
ved og det var nok en enkel sak og fløte
trevarene til Porsgrunn for utskiping.
G.br., lensmann,
trelasthandler, selveier
Simen Dyresen Meen herfra f. før 1565 d. ca. 1650, s.a. Dyre Tjøstelsen
Meen.
g1g m. NN Mathisdatter fra øvre Skjerven i Lardal d. før 1624, trolig d.a.
lensmann Mathis Eilifson fra Ryk i Våle d. ca. 1619 og Margrethe Simonsdatter
fra Tanum.
g2g før 1624 m. Aase Gundersdatter Linna, d.a. Gunder Linna i Bamble. (I 1624
eier Simen 4 huder i Linna i Bamble som halvparten giftingsgods og halvparten
barnegods.)
g3g m. NN.
1. Marthe Simensdatter f. ca. 1605 g. ca. 1624 m. Rasmus Olsen Linna fra Bamble,
s.a. lensmann Ole Jonsen. Bror av Jon Olsen Bærøen, lensmann i Sannidal.
Barn 1. Gunder Rasmussen f. ca. 1623. Til Fosstvedt i Bamble.
Barn 2. Mattis Rasmussen f. ca. 1629 (arvet Nærum som umyndig
etter sin far i 1643).
Barn 3. Amborg Rasmusdatter d. etter 1699 g.m. Jørgen Pedersen Holst
(skifte i Skien 19/5-1699).
Barn 4. Margrethe Rasmusdatter trolig ugift.
Barn 5. Kari Rasmusdatter trolig g.m. Gregers Kjelstad.
Barn 6. Kirsten Rasmusdatter d. tidl. på 1700-tallet trolig
g.m. Christen Jensen Fosstvedt i Bamble.
Dessuten kan Gjerpen-lensmannen Christen Rasmussen f. ca. 1638, også være sønn av Rasmus
Olsen Linna,
uten at det på noen måte er bevist.
Se Furuvald.
2. Simen Simensen. Overtok halve bruket. Se Meen(A).
3. Gunder Simensen f. før 1615. Se Meen(B).
4. Zacharias Simensen g.m. Anne bg. i Skien 6/1-1663. Han levde i 1665. Bodde i Skien og var borger der.
5. Christen Simensen f. ca. 1615. Se Augestad og
N. Grini.
6. Ragnhild Simensdatter. Se V. Borge. Eide
1/2 hud der i 1615.
7. Ingerid Simensdatter. Trolig g.m. lensmann Jon Olsen Bærøen i Sannidal.
8. ukjent Simensdatter. Trolig gift til Herstad i Hoff.
9. ukjent Simensdatter g.m. lensmann i Eidanger, Eggert Herøen. Eide Lund i
1644/46.
Br. ca. 1590.
Simen Dyresen Meen må ha vært myndig (25 år) da han første gang er nevnt som
eier av
gården rundt 1590.
Han er derfor helt sikkert født før 1565.
Diplomet nedenfor omhandler Simen Dyresen Meens
gård Skavan ved Fossum, som han
ville makeskifte med Fossjordet.
|
Diplom Gjerpen dato mars 159x? (Avskrift: Jan Christensen). |
Simen Meen er nevnt som lensmann i Gjerpen i 1612 og i 1640. Simen Dyresen må
være
død før odelsskattmanntallet av 1651, for der var hans barn oppført som eiere av hans gods.
Lensmann Simen Meen betalte
skatt av "Schiefieldsaugen" på begynnelsen av 1600-tallet.
Skifjell var på den tiden ikke matrikulert, men skogsområder under Meen.
Landskyld av Meen 1615: 10 huder.
Eneeier: Simen Dyresen Meen.
Eier av 1 hud hver i
Fløtterød i 1615: Lensmann Simen Dyresen Meen, Ingebret Dyresen Løberg
og Dyre Dyresen som brukte gården på denne tiden. Kun en mindre del var
eid av Gimsøy kloster.
Disse var brødre som hadde arvet hver sin part i Fløtterød etter sin far Dyre
Tjostolfsen Meen.
|
Kilde (ovenstående): Alexander Rabe von Pappenheims Jordebok over Bratsberg len ca. 1615 ved Odd Arne Helleberg.
|
Kilde: Sakefallsregisteret for Gjerpen 1620: (Avskrift: Jan Christensen). ”Annamit aff Annders N:sen for hannd gaff Simenn Mehns dreng thou Munndslaugh ved Naffn Toerd, Penninge - 1 dr.” |
|
|