Østre Borge Gård nr. 76 i Gjerpen kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert
03.11.2020
Utsnitt av Målebordsoriginal
(1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse. Ø.
Borge er her kalt "Skougen".
Gamle Østre Borge
Fra Brekkeparken, Skien. Borgestua forfra. Foto: Gard Strøm
5/5-2014.
Fra Brekkeparken, Skien. Borgestua bakfra. Foto: Gard Strøm
5/5-2014.
"Gjerpen bygds historie" (Terje Christensen - 1985), mener at den gamle gården Borge skal
ha fått sitt navn fra en
tidligere
bygdeborg, som visstnok ble anlagt i Borgeåsen under folkevandringstiden
(400-600 e.Kr.).
Rundt vikingetiden (800-1000) skal gården Borge ha blitt delt i østre og vestre
Borge, Borgestad og Åkre.
Østre Borge
grenset opprinnelig i nord til Buer, Enggrav og Åkre, i øst til Søli og Kjølnes,
i syd til Leirkup (”Lilleelva”)
og i i vest til Borgestad.
Etter at store deler av Ø. Borge ble tillagt Åkre rundt 1800, grenser deretter
Ø. Borge i nord til Åkre.
Oldtidsfunn.
1 steinøks og 1 skafteklubbe, begge fra steinalderen (frem til
1500 f.Kr.). I eldre tid må det
ha vært flere
gravhauger her, som nok har blitt utgravd og slettet lenge før vår tid.
Borge-gårdene ble trolig ryddet i eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.).
Deling til østre, vestre og Borgestad har skjedd
på usikkert tidspunkt, men trolig før 1398. Noe senere ble Åkre mest sannsynlig
utskilt fra V. Borge.
Eldste skriftlige kilde:
Kilde:
Kongebrev 1294.
Det første dokumentet vi kjenner til hvor Borge i Gjerpen er nevnt, er
et makeskifte som fant sted i ”Tunsberg” den 2. juni 1294.
Olaf Haraldsson, byttet gården Borge mot Loftstad i Undrumsdal i Jarlsberg,
tidligere eid av Gunnar, nå altså på Borge.
Vitner som var til stede: Gløer Gullhals, Vetle Skule og Margrethe (Olafs
Mor?)
Olaf frasa for seg og sine etterkommere retten til Borge og Gunnar
gjorde det samme for Loftstad.
Biskop Eysteins ”Røde bok” (1398) forteller om
”Borge, Svanlaugs Borge og sønste Borge”, hvor Gimsøy kloster
eide henholdsvis 9, 16 og 16 øyre.
Ø. Borge ble også kalt for "Sønste Borge"(1398) og "Lofts-Borge"
(1503).
I tiden mellom 1294 og 1398 har altså Ø. Borge blitt gitt i gave til Gimsøy
kloster. Det var i katolsk tid mange som
ga bort gårder og gårdparter til den katolske kirke for å sikre seg mot å komme
i "skjærsilden".
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i Deichmanns Bibliotek
i Christiania. Remmer for 3 Segl. 20 Januar 1475. Sted: Gerpen.
Ingress:
Peter Gudleikssön, Provst og Prest paa Gerpen, og Svein Thordssön
kundgjöre, at Gunnulf Helgessön forligedes med Jon Throndssön
og Amund Sölvessön om Arven i löst og fast efter Gudrun Thorkelsdatter.
Det er
grunn til å tro at denne slekta stammer fra Solve Ormsson og hans
hustru Margaretha Bjørnsdatter som på 1400-tallet var en av de
mektigste ættene i det gamle Grenland (Holla og Sauherad rundt Nordsjø).
Kanskje også i Vestfold. De hadde dessuten en sønn med navnet
Amund (eller Anund).
Borgeslekta hadde familie på Bjørntvedt i Solum, på Linderyg i Bamble
og på Hem i Sauherad.
Nedenforstående familieliste er usikker, men er forsøk på en konstruksjon etter
eiendomsforhold og arv
.
G.br., selveier
Solve Anundsen Borge f. ca. 1473 d. etter 1558.
g.m. Magnille Anundsdatter f. ca. 1470 d. ca. 1558.
1. Anund Solvesen f. før 1517. Overtok gården.
2. Live Solvesdatter g.m. Tjøstel (Dyresen?). Disse er kanskje foreldrene til
lensmann Dyre Tjøstelsen Meen. Se ramme nedenfor.
3. Aase Solvesdatter g.m. Bjørn Ormssøn fra Hem i Sauherad. Bodde på Håtveit
i Sauherad. Aase Solvesdatter arvet halve Håtveit i 1506.
4. Torborg Solvesdatter. Visstnok gift til gården Seljord i Heddal.
5. Thore Solvesdatter. Bodde på Søndre Bjørntvedt i Eidanger.
Br. ca. 1503.
Solve
Anundsen Borge må ha vært myndig (25 år) i 1503 (f. før 1478). Jeg går ut fra
at han ble eier av gården som
30-åring. Dette var Solve Anundsens gamle odelsgods i 1503.
Sammendrag:
Amund Sigurdssön, Lagmand i Skidesyssel, og tre Lagrettemænd kundgjöre,
at Asbjörg Thordsdatter solgte til Salve Amundssön 2 Markebol i
Loft-Borge i Gerpens Sogn paa Uthöfund, hvorhos hun erkjendte,
at Gaarden var Salves gamle Odel, og at hun havde oppebaaret Betalingen.
Gjengjerds-skattemanntallet
av 1528 er den neste skriftelige kilde. Den forteller om vestre Borge (Brynhild),
østre Borge, (Solve), Åkre (Per - Peder) og Borgestad (Søren), som separate
gårder.
Grensetvist mellom Solve Anundsen Ø. Borge og Brynhild V. Borge i 1542:
Kilde:
Diplomatarium Norvegicum b. X s. 774. Dato: 14 Mai 1542. Sted: Gjerpen?
Grensesak i 1542 mellom Solve Amundsen Borge (østre) og Brynild
Borge (vestre). Flere bønder i Gjerpen er nevnt som vitner siden de
alle tidligere hadde vært i tjeneste på østre Borge.
Sammendrag:
Jess Severinssön, Lagmand i Skiden, og 6 Mænd gjöre vitterligt,
at de undersögte Skovdelet mellem Borge-Gaardene ( i Gjerpen) og fandt
det at være, som Anund Solvessön sagde og beviste med 5 Vidner,
saa at Brynild altsaa havde hugget de af Anund paaklagede
Bord söndenfor Delemærket.
Brevtekst (fra
den trykte utgaven):
Wij efftherskrefne Jess Søffuerinson lauman i Skyenn,Engelbrecht
Biørnntued,Niels po Hoffolt,Niels poo Tuedhen,Reer
poo Barebierig,Alff poo Gunning oc Guttorm poo Riissingh
gøre alle vittherligt met thette vort obne breff att aar effther gudz
biurd mdxlij sancti Haluardj affthen vare vij tiilkraffder oc vj laurettis
mend mett oss att gange schoffgang emellom Annund a Borge oc Brønild
a Borge. Gynge vij thaa nord i schoffuenn poo en liidhen sty ther
sagde Annwnd Solffueson for oss att schoffskiellett er emellom
Annwndz schoff oc Brønildz, oc ther strax optiill øster ifraa vnder eith
høgt berrigh fwnne vij sanne ende mærcke oc vester ther effraa annen mercke
som suarett emood, Ther om frem gynge thesse efftherne mend fførst Leffuor
poo Tuffte ther a bog suor mett ffullenn edstaff att han tientte Solffue Annwndz fader thaa forbødt han hannom lenger att huge norden tiill
then samme sty oc sagde thet er Brønildz schoff nordhen fore, Sammeledes
a bog suor Troels Sølenn at then tiid han tientte hannom thaa forbødt
han hannom oc lenger att hugge nord, Sammeledes a bog suor Anders Torgerson
aat han oc forbødt hannom lenger nord then tiidt han tientte hannom ffremdeles
a bog suor Amwnd Riiss att han oc forbødt hannom lenger att hogge
nord then tiidt han tientte hannom ffremdelis a bog suor Byørnn Guldbrandson
att han oc forbødt hannom lenger nord att hogge end som forscreffuit staar.
Thaa effther tiiltall gensuar fornn deless mercke oc suoren vitne ffunne
vij thet att være Annwnd(z) schoff som Brønild haffde hugge
thee boor vtj som Annwnd klaget fforthij thee vare huggenn syndenn
ffore deles merke. Tiill yddermere vitnesbyrd oc stadfesning her om henge
vij wore yndzegell nedhen poo thette wortt obne breff. Datum anno die
et loco vt (sup)ra.
Skifte etter Solve Anundsen og Magnhild i 1558:
Kilde:
Diplomatarium Norvegicum b. X s. 815.Efter
Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Alle 6 Segl mangler.
Dato: 21 Mai 1558. Sted: Borge. (Skrevet med samme hånd som neste brev,
nedenfor).
Sammendrag: Severin Ros, Borgermester i Skien, en Borger sammesteds, Lensmanden
paa Höfund (Gjerpen) og tre andre Mænd kundgjöre, at de overvare Skiftet
efter Solve Borge og hans Hustru Magnhild Anundsdatter, hvorved
deres Sön Anund Solvessön og de 4 Dötre Lif, Aase, Thorbjörg og Thora
Solvesdötre, fik Dele af forskjellige Gaarde i Gerpen, Sandshverv
og Siljan.
Brevtekst:
Ollom manom them som thette breff seer eller høre sender Seffueren
Rhos borgemester j Skien,Halduord Alszen borger ibidem Lauris Polszen leenszmandt po Hoffuen (Gjerpen), Niels Tordszen,
Leuurdt Tolleszen oc Gunne Leuardszen q. g. oc sine kundgørende
att wij ware po Borgar then 21 dag May lagelige tilkallett offuer
it venlige skiiffte om federne oc møderne gotz effter Solue
Borge oc hans Hustru Mangnille Annundatter, huis sele gud haffue,
emellom Annundt Solueszonn oc hans fyre sistre, som var Liiffue,
Aasze, Torborige oc Thore Soluesdattere tha alt gotzett
offuerlagdt effter rett reckningh bode federne oc møderne gotz thaa fick
Liiffue po syn søster partt i hiemfølg i hud i Morck i Sandsuer,
i hud i Luxefeldt i moder arff oc ij (1 1/2) hud i Borge
i fader arff, End Aasze fick paa sin partt i hiemfølgh i hud i
Morck i Sandsuer, i hud i Nes i moderarff oc ij (1 1/2)
hudt i Borge i fader arff. Endt Torborrige fick po sin part
i hiemfølg i hud i forne Morck, i hud i Høgsett i moder
arff oc saa ij hud i Borgar i fader arff. End Thore fick
po sin lutt, i hiemfølg i hud i Lunden, i hud i Høgsett i moder
arff oc ij hud i Borge i fader arff. Enndt Annundt fick
paa sin partt i hiemfølge i hud i Kyste, ii huder i Landsuerck
i moderarffue oc iij huder i Borger i fader arff. her wd offuer
war i hudt i Morck forne som wbytt war then vnnte forne Annwndt
(Anund) sine tre søstre til gode som then hiemfølge haffde fott i same
gaardt Morck som var Liiffue, Aasze, oc Torbørige.
Her wdoffuer toge the huer anden i handen oc gaff huer anden quitt oc
frii for alle yttermere skiiffte eller bytte effter thenne dag enthen
for federne møderne eller hiemfølg wdj nogen made. At saa i sandhet (er)
henge wij wore jndzegeler for thette breff som giort war paa
Borger anno domini mdlviij dag som for siger.
Makeskifte av en part i Eftedal i Hedrum, samt
en part av Kiste i Siljan mot 10 skinn i Borge og 2 daler:
Kilde:
Diplomatarium Norvegicum b. X s. 816 og 1817.
Efter Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Alle 6 Segl
mangler.
Dato 21. Mai 1558. Sted: Borge. (Skrevet med samme hånd som forrige brev,
ovenfor).
Sammendrag: Borgermesteren og en Borger i Skien, Lensmanden paa Höfund (Gjerpen)
og 3 andre Mænd kundgjöre, at Anund Solvessøn mageskiftede Dele af
Eftedal i Hedrims Sogn, som han havde tilbyttet sig af sin Søstersøn
Dyre Thjøstelssøn, samt af Kiste i Slemdal til Svogeren Bjørn Ormssøn
og hans Hustru Aase Solvesdatter mod 10 Skind i Borge i Gerpen og 2 Daler.
Brevtekst:
Ollom manom them som thette breff seer eller høre sender Seffueren Rhos
borgemester j Skien Haluor Alsen borger ibidem Lauris
Polszen leensmandt po Hoffuen (Gjerpen) Niels Tordszenn,
Leuurdt Tollezen oc Gunne Leuordsen q. g. oc sine kundgiørende
att wij ware po Borger i Gerpenn sogen liggendes then 21 dag May anno domini
1558 hørde oc saa jaa oc handerbande Biørn Ormszen oc Aasze Soluedatter
egenn kone hans end aa ander halffue Annundt Solueszen i saa maade
at the giorde ett venlige jordeskiffte them emellom. Tha fick Biørn
aff Annundt ij (1 1/2) huder i Efftedall i Hederims sogen
liggendes huilke ij huder forne Ammundt haffde bytt sig till aff
syn søster søn Dyre Tøstelszen,oc i hud i Kyste i Slemdal. End heremod
fick Amundt aff forne Biørn oc hans høstru ij huder oc x skindt
som handt fulde i Borger oc war tha ij skindt i Kyste mere endt forne
Biørn kunde wederligge hanom med gotz ther for gaff forne BiørnAnnunde samestundes ii daler her wd offuer. skall huer Biørn oc
hans arffuinge,Annundt oc hans arffuinge, frelselige følge oc
eyge till euige egendom huer for sig som forscreffuitt staar wden saa er
nogett bliffuer wfrelst tha skall huer søghe till sitt egenn effter som
forscreffuit staar. Till yttermere vithnisbyrdt henge vij wore jndzegell
for thette breff datum anno domini et loco vtsupra.
G.br., selveier
Anund Solvesen Borge f. ca. 1517 eller senere (myndig i 1542).
g. NN Christensdatter.
1. Halvor Anunsen. Til Bærø.
2. Anund Anundsen. Til Rinde.
3. Gro Anundsdatter. Ble representert ved sønnen Harald Farsjø i Sannidal.
4. Anne Anundsdatter g1g. m. Amund Skjelsvig g2g.m. Arne Olsen Borge. Hun ble
representert ved mannen Arne Olsen Borge i 1596.
Br. ca. 1542.
Disse barna er satt i tilfeldig rekkefølge. Utredet
av jordegods/ giftings gods.
Enka NN Christensdatter ble trolig g2g i ca. 1613 m. Sto Gjordsen fra
Lerstang i Eidanger.
Kilde:
Diplomatarium Norvegicum b. X s. 820.
Efter
Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Begge Segl mangle.
Dato: 24 August 1560. Sted: Skien.
Sammendrag: Thora Solvesdatter erkjender at have solgt 1/2 Huds Skyld i øvre
(østre) Borge i Gerpen Sogn paa Uthøfund (uthaugen) og 2 Skind i
Skagen (Skavan) sammesteds til sin Broder Amund (Anund) Solvessøn
og derfor at have oppebaaret Betalingen.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Jeg Tore Soluiszdotther kiendis medt ja och handerbanne, och thette
mith opn/,e/ breff att jeg haffuer saalth och affhenth myn broder
Amundt Solueszøn en /-j/ hudeskyldt, y øffre Borge liggendis
y Gierpennsogenn paa Uthogunn och ij skyndt y Skagenn, y samre sogenn,
medt lutunn och lundinger fiske och føgle. och alle weyde stad/,e/. som
tiil forn jorde ligger och ligit haffuer fraa forno och nio wtthan gaardz
och jndenn, jnthet wnder tagit wthi nogre maader, fraa meg forn Tore
och mine arffuinger och epther komende, och wnder Amundt Solffueszøn
och hans arffuinge tiill euerdeliige ego. och alt affreydis. Saa kiendis
jeg wthi samre handerbane att jeg haffuer opbaarith, minste och meste penninge
som y worth køp kom saa meg wel attnøger wthj alle maader, och en daller
y offuer gaffuo, Att saa vdj sandhet er som forscriffuith staar tiilbeder
jeg desze eptherneffnde mendt som saa heythe, Gunleycker Gløderszøn.
Tormodt Brøniulfsøn som neruerendis hoss wore paa synnre Biørnetueth
soge och hørde beggis worth ia och handerbanne. att henge sine jndzegle
nedenn for thette mith opne breff som scriffuith wor y Schienn sancte Bartolomej
dag anno dominj 1560.
G.br., trelasthandler, selveier
Arne Olssøn Borge (ukjent opphav) f. ca. 1555 d. ca. 1627.
g. ca. 1584 m. enke Anne Anundsdatter herfra, d.a. Anund Solvesen Borge.
Br. i 1578 til 1627.
Anne Anundsdatter var trolig enke etter Amund Skjelsvig fra Eidanger.
Hun hadde med han sønnen
Christen Amundsen som senere overtok Ø. Borge.
Hva
vi vet om Arne Borge.
1. Arne Borge fikk rundt 1584 bygd den kjente
Borgestua som i dag står i Brekkeparken
i Skien. På et trebrett på
bygningen er det skåret inn følgende: ”GUDS FRED Arnie Olvesen 1584”. (U
ble skrevet som V på den tiden. G.S.)
2. Arne Borge var i 1591 en av tre utsendinger fra Gjerpen som skulle
møte som Gjerpens representanter i Oslo for
å hylle Kong Christian IV’s kroning ("kongehyllinga 1591"). De
andre representantene fra Gjerpen var lensmann
Simen Dyresen Meen og Nils Riising.
3. Vi kjenner ikke til at Arne Borge hadde egne barn, men han ble
i 1611 bøtelagt for å ha innbudt flere mennesker
til sin stedatters bryllup enn den kongelige forordning tilsa. Botens
størrelse var på 100 dl. (daler). Vi kan derfor gå ut
fra at han i 1611 var gift med en enke og at han var en formuende mann.
4. Hans kone Anne Anundsdatter, hadde odelsgods i Bamble. (Se Bygdebok
for Bamble bind 1, s. 264 og 276).
Hun arvet 3 huder i Riis i Bamble som Arne Borge makeskiftet med hennes
samtykke 26/3-1596 til Halvor Gunvaldsen
Tangvald i Bamble. Til gjengjeld fikk Arne 4 1/2 hud i Øvre Asdal i Bamble.
5. Arne Borge var vitne i en rettsak ang. ”S. Melum” (S. Mæla) i
1599.
6. Arne Borge eide i 1615 7 huder i Ø. Borge samt 9 huder i Skjelsvik
i Eidanger. Av odelsskattelisten fra 1624 kan vi se at han
eide 7 huder og 3 skinn i Borge og at dette var ”giftingsgods”, altså eide
han dette gjennom sin kone. Straks etter Arnes
død var det hans ste-sønn Christen Amundsen som overtok alt av det jordegods som Arne
gjennom sin hustru hadde eid. Derfor var nok
Christen enearving etter sin stefar Arne og sin mor Anne Anundsdatter.
7. Arne Borge er i oppbevarte regnskap,
flere ganger nevnt som leverandør av trelast. Kilde: Terje Christensen.
Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621 (avskrift
Jan
Christensen).
”Annamet aff efftersm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen,
Berull Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen
Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb
di haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre
sinn Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden
Thilldømbt at giffue huer 1 merker søllff, pennge 5 1/2 dlr.”
Borgestua, som nå står i Brekkeparken i Skien. Opprinnelig oppført
av Arne Borge ca. 1584.
De opprinnelige bygningene av Ø. Borge, lå langs den nåværende Håvundveien,
litt nedenfor der Borge-
åsen
senter ligger i dag (2015). Den ble revet ned og flyttet til Brekkeparken i Skien i
1909.
G.br., selveier
Christen Amundsen Borge fra Skjelsvik i Eidanger f. ca. 1601 bg. 24/8-1683.
”Christen Borge, 82 1/4 aar g.”, s.a. Amund Skjelsvig og Anne Anundsdatter.
Se ovenfor.
g.m. Marthe Povelsdatter kanskje fra Vestrum i Hedrum f. ca. 1600 d. før 19/5-1681.
1. Pernille Christensdatter g.m. Hans Christensen Borge. Se
Ø. Borge(1) "Skauen".
2. Amund Christensen f. ca. 1627. Bodde i eget hus på Osebakken. Se nedenfor.
3. Isak Christensen Borge f. ca. 1638 g. i Skien 24/9-1679 m. Margrete Simensdatter.
(Ikke d.a. Simen Dyresen Meen). Bodde i Skien?
4. Margrethe Christensdatter f. ca. 1650 g1g m. Brynild Engelsen.
Se
Familie 1 - Ø. Borge før 1700.
Margrethe ble g2g 17/7-1681 m. Erik Andersen.
Se
Familie 13 - Ø. Borge 1711.
5. Hans Christensen f. ca. 1650. Var 14 år i 1664. (Sogneprestens manntall.).
Eide Båserød fra ca. 1685- ca. 1695.
Br. 1628.
Mange års arbeide med Gjerpen kirkebøker har lært meg at Gjerpens-prestene
på 16- og 1700 - tallet, ved
begravelser, hadde en lei tendens til å sette folks alder høyere enn virkeligheten
var. Dette kan ofte sette grå
hår i hodet på en slektsgransker. Vær oppmerksom på dette. G.S.
Fra skattematrikkelen 1647:
ӯstre Borge, Christen Amunsen bruger och besider, schylder 9 huder.
Er goedt for sin landschyldt, och regnes
for 1 1/2 gaardt. Er lagt at giffue penge 9 dr. Bunden bygger.”
Christen Borge eide i 1647
alle 9 huder i Ø. Borge. Samtidig eide han 6 huder i Skjelsvik i Eidanger. Det ser
ut til at han har
solgte deler av Skjelsvik. I 1655 eide han ”bare” 3 huder og 9 skinn av Skjelsvik.
Han eide fra 1645 også Båserød i nerheten av Skifjell.
Kilde:
Scheen Laugstols "Almindelig Jordebog 1661" (transkribert
av Jan Christensen).
"Borge øffre. Christen paaboer, schylder aarligen 9 huder,
som hand selff er eigendis med bøxel. Ingen schouff thill, ej heller anden
herlighed uden 5 strandsiddere. Bunden bøxler Ko: Ma: Lodseyere, forpanted
thill Borgermester Chaspar Barnhollt."
Borge østre (Fuldegaard) Christen bruger, giffuer Arbeidspenge – 7 1/2 mark.
Smørleding 19 merker, er 3 mark.
Meell – 1.1/2 bismerpd, er 1 mark.
Er tilsammen – 2 rdr 3 m 12 s o alb.
Christen
Borge eyer i Gaarden 9 huder,
Vosserøe (i Gjerpen) 1 hud,
Skjelsvik (i Eidanger) 3 huder, 9 skinn,
Åkre (i Gjerpen) 2 ½ hud, 2 skinn,
Holte (i Hedrum) 2 lispd. smør,
Klepp (i Gjerpen) 4 ½ skinn,
Meen (i Gjerpen) 1 ½ hud.
Det var også nevnt at Marthe Borge ("Marette Borge")
eier 1 1/2 hud i gården.
I sogneprestens manntall av
1664 bodde han her og var nevnt som ”Christen Borge 60 aar.”
Fra skattematrikkelen 1670-71:
”Østre Borge, Christen bruger Schylder 9 hdr. som hand selff med bøxell
ehr ejende. Giffuer
Schatt 18 Rdr.”
Inderst (leieboer med
egen husholdning) Amund Christensen Borge herfra f. ca. 1627 bg. 9?/1-1685 ”Amun Borge 58
aar g.”, s.a. Christen Amundsen Borge.
trolig g.m. Ragnhild ? f. ca. 1634 bg. 12/5-1734. ”Ragnild Borge, 100 aar.”
1. Ambor f. ca. 1676 bg. 16/10-1681. ”Anun Borgis datter Ambor 5 1/2 aar g.”
Skien skifteprotokoll
nr. 1. s. 231b. Dato 28/4-1687.
I Sal. Anun Borges hus paa Aasebachen i Porsgrund.
Enke: (Uleselig).
Medarvinger, hans søsken:
Margrete Christensdatter g.m. Erik Anderssøn
Pernille Christensdatter g.m. Hans Christensen Borge.
Amund Christensen hadde altså ingen livsarvinger.
Münsterplassen (militærleir).
Kilde: "Gjerpen - Porsgrund" (Finn C. Knudsen 1948).
Den Norske Nationale hær ble opprettet i 1628. Det ble da bestemt at Bratsberg
len skulle tilhøre
"Tønsberg
Regimente", under chef Gunde de Lange. I 1641 gikk Telemarken
(øvre Telemark) over
til "Det Westerlendsche
Regimente".
Dette militærområdet lå under Ø. Borge, og befant seg på slettene under Borgeåsens sør-vestre
side.
Her var det eksersersplass fram til ca. 1772. Da hadde leiren blitt flyttet
til "Gråtenmoen" i Solum.
Gudehov
På Tambourplassens område fantes det rester etter et gammelt gude-hov fra vikingtiden
(800-1000).
Flyttet.
På ukjent tidspunkt ble mesteparten av jorda rundt det gamle gårdstunet, der
Borgestua sto, solgt og det ble opp-
ført nye gårdsbygninger ved nåværende Liane på Hovenga. I vår tid kjent som
"Skauengården".
