| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Fløtterød
Gård nr. 100 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 10.03.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Fløtterød
Landskyld 1665: 3 huder, 1/2 tønne korn.

Matrikkelgården Fløtterød ligger ca. 110 m.o.h. og grenser i nord til Vosserødklev (Plassen),
i øst til Kråketo og Bakkeskogen, i syd til Kråketo og Langerød og i vest til Langerød.

Ingen oldtidsfunn.

Oluf Rygh: Navnet kommer av det norrøne Flataruð, som betyr den flate rydningen.
Ut fra dette kan vi anta at Fløtterød ble ryddet i gammelnorsk tid (1000-1350).

Den katolske Gjerpen-presten eide Fløtterød i 1398.

Fløtterød ble skattet som fullgård i gammelnorsk tid, med en skyld på ca. 15 øyre.
Landskyld 1665: 3 huder ½ tønne korn.

Ingen seter hørte til gården.

Noen gamle stavemåter: Flatarudi (1398), Floderødt, Flotterud (1585-1665), Flaaterød (1723), Fløterød (1845).

Kvegskatt 1657: 2 hester, 8 kuer, 12 sauer og lam, 1 gris.

Tidlige eiere.
Gjerpenspresten eide i 1398 11 1/3 øyre, som var mesteparten av gården. I 1615 var det brødrene
fra Meen: lensmann Simen Dyresen Meen som eide 1 hud, Engebret Dyresen Løberg 1 hud,
Dyre Dyresen Fløtterød
1 hud. Gimsøy kloster (kongen) eide da ½ tønne korn.

Deres far var lensmann (i Gjerpen, Eidanger og Slemdal), trelasthandler Dyre Tjostolfsen Meen.

Eiere av Fløtterød i 1624 var Simen Meen (1 hud pant), Tollev Engebretsen Tveten i Eidanger
(9 sk. + 1 sk. odel), Knud Høgset (2 sk. odel), Solve Engebretsen Løberg (4 sk. odel) og
Dyre Dyresen
(2 sk. odel) som fremdeles brukte Fløtterød.
Tollev Tveten eide også deler av Løberg samt 9 skinn i N. Tveten.

I ca. 1640 eide Dyre Dyresen 3 huder i Fløtterød. 1/2 tønne korn var fremdeles klostergods (kronens).

Tidlige brukere.
En Nils betalte Gjengjerdsskatt av Fløtterød i 1528.

G.br., skyssskaffer, leilending, senere selveier
Dyre Engebretsen Fløtterød
fra M. Løberg f. før 1594 d. ca. 1644, s.a. Engebret Hansen Løberg.
g.m. Turid f. før 1594 d. etter 1651.
1. Engebret Dyresen f. ca. 1613. Se Espedalen(1).
2. Niri Dyresen f. ca. 1614. Se Fløtterød(2).
Br. i 1611 og 1644.

Eiere av Fløtterød i 1615:
Lensmann Simen Dyresen Meen (1 hud), Engebret (Hansen) Løberg (1 hud), Gyrid Bjørntvedt (1 hud) og
Gimsøy kloster 1/2 tønne korn.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1620. (Avskrift: Jan Christensen.)
”Annammitt aff Dyre Fløtterøed formedelst hannd paa nogenn Aars tid sidenn hand ehr Komenn til sinn gaard, formeldte Fløtterøed och Boe haffuer hannd iche schadted till Kong: mayts: saldtuereg Miehre end halff schadt aff same gard och Bleff sidenn Beuist adt der tillforne haffuer gaaed heell schadt och her effter schall schadte fuld schadtt, Pendinge - 15 dr.”

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621.
”Annamet aff efftermeldte Mennd; Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue huer 1 m. søllff, pennge 5.1/2 dlr.”

Solve Engebretsen Løberg eide i 1624 fire skind i Fløtterød som sitt odelsgods. Se M. Løberg.

I skattemanntallet for 1630, var Dyre oppført som "schydtzschaffer".
I 1640 eide Dyre Engebretsen 3 huder i gården som sønnen Niri senere arvet.
Enka Turid betalte skatt av Fløtterød fra 1645.

Kontribusjonsskatten 1647 forteller at "Enchen och hendes Søn paaboer, schylder 3 huder 1/2 td. korn.
Taxerit for 1/2 gaard och 1 ødegaard. 4 1/2 daler."
Kontribusjonsskatten 1648: "Taxerit for 1/2 gaard och 1/2 ødegaard, 3 daler, 3 ort."
Verdien av gården har her blitt noe redusert.

Enka Turid eide 3 huder og 2 skinn i Fløtterød i 1651, samt ½ hud i ”Kjærlingaasen” under Sanni.

Fløtterød ble delt i 2 bruk ca. 1660.

Se Fløtterød(1)Fløtterød(2). Se også Ødegården.

(C) Gard Strøm.