Holm Gård nr. 127 i Gjerpen kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert
21.05.2021
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle Holm
Landskyld i gammelnorsk tid ca. 40 øyre.
Opprinnelig en av de større gårdene i Gjerpen og derfor også en av de eldste.
Holm ble skattet som
fullgård i 1593.
Landskyld 1665: 10 huder.
Gården ligger ca. 50 - 60 m.o.h.
Holm grenser i nord til Glenna, Skilbred og Fjelldalen, i øst til Holm skog
(Løvenskiolds) og Doksrød ,
i syd til Lund og i vest til Berberg og Glenna.
Oldtidsfunn.
10 gravhauger. Ingen registrerte enkeltfunn.
Oluf Rygh.
Gammelnorsk Holmr - holme. Trolig som en holme, som skiller seg ut fra de
omkringliggende gårder.
Eldre skrivemåter.
A Holmæ (1398), Holm (1543), Hollm (1585 og 1593), Hollum (1604), Holmb (1665)
og Holm (1723).
Holm ble trolig ryddet i eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.).
Eldste skriftlige kilde er biskop Eysteins ”Røde bok” fra 1398.
De
tidligste kjente eiere.
Det var en islending ved navn Gløer Gullhals som visstnok skal være stamfar til
den gammelnorske,
lavadelige Gløerætta, som visstnok hadde hovedsete på Holm i middelalderen og
fram til ca. 1530.
I ”Røde bok” (1398) er ”Ulvilde paa Holmæ” nevnt som giver av 2
markebol av gården Frønes i Solum
(trolig hele gården) til Gjerpen kirke og prest. Samtidig nevnes Torgeir og
Gunnstein.
”Hustrue Helge a Holmæ” nevnes i et kongebrev fra 1543. Dette forteller
oss at eieren av halve Holm
var gitt i gave til ”Olluff Skern” i 1543.
I et skifte på Folkestad i Bø prestegjeld 1603 arver Aase og Gurund
Ellefsdøtre tilsammen 2 tønner 2 mæler
(ca. 3 huder) i Holm.
Skogen
ligger i Skrehelle-området hvor også Holmseter ligger, mellom Setertjern og
Havretjern.
Gårdbrukerne som Løvenskiold-Fossum solgte til fra 1871-1886, fikk tinglyst rett
til havn i Holmsskogen.
Tollef Holm nevnes som eier (og bruker) av 6 huder i Holm i 1611, Lauritz
Nordre Bø i 1634.
Den andre parten av Holm (4 huder) var eid av Gunder Klyve i Solum i 1615
og i 1643.
Lauritz Nordre Bø ble eier av hele Holm fra ca. 1643, Halvor Lauritzen
Bøe 1666 (6 huder) og
Bæruld Halvorsen 1666 (4 huder).
Informasjonen i avsnittet nedenfor bør sees på med sunn
skepsis.
G.br., selveier
Gløer Arnasson, s.a. Arne Andresson på Ø.
Skaraberg i Tjølling og Aasa Audunsdotter fra V. Skaraberg.
g.m. enke Joronn Nikulasdotter fra Mæla, d.a. ridder, riksråd og sysselmann i
Råbyggelag Nikulas Sveinsson Galle som var av Islandsk opphav.
Hun var en ung og rik enke etter bonde Bergulv Aastesson, s.a. sysselmann Aaste
Bergulvsson på Mæla.
1. Niculas Gløersson.
2. Lidvard (Levor) Gløersson. Han ble stamfar
for den gamle Vreimsætta i Bø i Tel. og hadde mye jordegods i både Bø og i Nes i
Sauherad.
3. Ulvhild Gløersdotter. Hun arvet Holm.
Herborg Bergulfsdotter var Joronns eneste barn med sin første mann.
Se S. Mæla.
Av barn i ekteskapet med Gløer kjenner vi til kun disse 3 barna (ovenfor).
Gløer Arnassons morbror var ridder og riksråd Bjarne Audunsson. Det vites ikke
om Gløer Arnason stammer fra den
gamle gløerætta på mor eller fars siden. Det er dog på det rene at han eide Holm
og mye annet jordegods.
G.br., selveier
Torgeir Mathiasson fra
Tufte.
g.m. Ulvhild Gløersdotter herfra. Levde i 1398.
Barn vi kjenner til:
1. Mathis Torgeirsson. Overtok Holm.
2. Gløer Torgeirsson. Var ombudsmann i 1402, først for sysselmannen Gaute
Eriksson Galtung, så for futen Herlaug Petersson. Han ble da kalt Gløer
Lensmann.
Nevnt i gamle diplomer og jordebøker fra 1396 til 1447. Han
ble stadig kalt ”godha man”. Det tyder på at han tilhørte adelen.
3. Eilev Torgeirsson. Eilev er nevnt fra 1400-1424. Trolig til Folkestad i Bø.
4. Nikulas Torgeirsson. Se Tufte.
I
”Røde bok” av 1398 kalt Torgeir på Holm. Han hadde odel i Tufte i Hoffund
(Gjerpen).
Kilde: Regestad Norvegicum, bind
8, nr. 689, ca. 1398. Brev om gaver til Gjerpen prestebord og kirke
fra hustru Ulvhild på Holm: Hun gir til prestebordet ½ markebol i
Frønes i Kilene, til kirken i alt 1 ½ markebol i samme gård.
Kilde: Diplomatarium Norvegicum,
brev 8, side 321, år 1432: Sammendrag: Sex Mænd (Assle Askelsson, Hasskol
Jonsson, Swein Ionsson, Stener Aslaksson, Hofwardher Anondæsson oc Þore
Erixsson), opnævnte af Matthis Jakobssön (Römer), Sysselmand i Vime
Skibrede, kundgjöre, at de i Sagen mellem Borghild Ivarsdatter og
Thorstein Ogmundssön, der klagede over, at hun forholdt ham den af ham
kjøbte Gaard Holm (i Hofvins Sogn), bestemte, at de 14 Dage senere
skulde möde paa Hofvin med sine Prov og 3 Dage efter Mortensdag i Tunsberg
for Lagmanden.
Som vi forstår må det altså ha vært tette slektsforhold mellom Tufte og Holm på den tiden.
Slekta overlevde tydligvis Svartedauen.
G.br., selveier
Mathias Torgeirsson.
1. Niels Mathiasson. Se Tufte.
2. Herlaug Mathiasson.
Br. før 1439.
Mathias Torgeirsson på Holm
var lagrettemann i mange sammenhenger og var alltid først nevnt i alle de saker
og
diplomer han satte sitt segl under.
Han ble nevnt som lagrettemann bl.a. i 1439 (DN XI 130) og siste gang i Skien i
1480 (DN XVIII).
Informasjonen ovenfor
må sees på med sunn skepsis. Den er gjengitt etter John Hvitsands arbeider for
Sauherad bygdebok og er ennå ikke kvalitetssikret av eksperter på området.
Selv er jeg INGEN ekspert på middelalder-genealogi. G.Strøm.
Erik Holm.
Betalte gjengjerdsskatt av Holm i 1528.
Kilde: Per Reidar Christiansen.
Ingeborg Nilsdotter på Holm, nevnt 1564.
g.1 med Lars Holm, nevnt 1552-58.
g.2 med Tollev Levorsson, nevnt 1564.
Ingeborgs barn (usikkert hvem av hennes ektemenn som var
fedre):
1. datter (Anne), g.m. Eiliv Olavsson på Folkestad i Bø, nevnt 1575-83.
2. N. N. Far eller mor til Tollev Kristensson på Holm, nevnt 1602-33.
3. N.N., trolig en sønn som ble svigerfar til Gunnar Klyve i Solum, nevnt
1603-50.
Kristen på Holm, nevnt
1591-92. Trolig far til Tollev Kristensson (under).
Tollev Kristensson, nevnt
1602-33.
g. med Guri, oppsitter på Holm 1635-42
Lensmann i 1558 Lauritz Holm (Lars Holm) d. før 1564.
g.m. Ingeborg Nilsdatter.
Nevnt i 1552 og 1558.
Enka Ingeborg Nilsdatter ble g2g med Tollef Levorsen. Tollef Levorsen
g. før 1564 m. Ingeborg Nilsdatter, enke etter lensmann (i 1558) Lars Holm død
før 1564.
Utdrag av et skifte i 1564: På
”Holm i Bratsberg”.
Tollef Levorsen, gift med Ingeborg Nilsdatter.
Han tar da i mot en arv i Asdalgodset i Øyestad på sin hustrus og sine
stebarns vegne.
G.br., selveier
Tollef Christensen Holm.
1. Lauritz Tollefsen. Bosatt på Holm 1632-33. Se N. Bø.
Br. ca. 1602 - 1632.
(Mange takk for profesjonell ekspertise: Per Reidar Christiansen).
”Tholeuff Hollum” satte
sitt segl på fullmaktsbrevet for almuen i Gjerpen i forbindelse med hyllingen av
prins
Christian på Hovedtangen ved Akershus slott den 17. juni 1610.
Initialene var T C.
Kilde: "Segltegninger 1591 og 1610". Utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening
2010.
Lagrettemann ”Tholeuff
Hollum” satte sitt segl under jordeboken for Gjerpen i 1624.
Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av
1610 (avskrift: Jan Christensen).
”Annammet Aff Tolleff Holm for hannd imod Laugfestningh och forbudt,
haffuer Kiøbt 5 tylter Aff Konng: Maitts (Konglige Majestets) Landbunde
Tord Fieldall, som hand hanom Epter Laugenn Icke Kunde hiemble. Gaff
derforre - ½ hundre dlr.”
Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret)
av 1621:
”Annammet Aff Tolleff Holm for hand Imod Konng: Maitts: forbudt
Udkørde noget Temmer Aff deris Skough, Gaff deraf - 4 dlr”
Kilde:
Sakefallsregisteret av 1621:
”Annamet aff efftersm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull
Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen
Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di
haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn
Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden
Thilldømbt at giffue huer 1 m. søllff, pennge 5.1/2 dlr.”
Kilde: Jordebøker 1615 og 1624. Tollef Levorsen
Holms odelsgods
i 1615 og 1624:
Holm: 6 huder (Gunder Klyve i Solum
eide 4 huder - giftingsgods.).
Gonsholt nordre i Siljan: 1 hud 3 skinn (Jon Gurholt eide 9 skinn,
Gulbrand Engelstad eide 3 skinn og Gullik Gonsholt eide 3 skinn.), Bø
vestre i Luksefjell: ½ hud (Jacob Foss eide ½ hud og Gimsøy kloster eide
1 pund ørret).
G.br., leilending
Hans Lauritzen Bøe/ Holm fra N.
Bø f. ca. 1622 d. i Skien ca. 1685/86, s.a. Lauritz Tollefsen Bøe fra Holm.
g1g etter 1644 m. Marte Olufsdatter f. ca. 1622 d. ca. 1666, d.a. Olluf Ingebretsen.
Se skiftet nedenfor. g2g m. enke Karen Kittilsdatter "fra Meen" d. 1687 i Skien,
enke etter Simen Simensen Meen. Se
Meen(A).
g3g m. Anne Pedersdatter.
Barn i 1. ekteskap:
1. Jan Hansen. Levde i april 1666.
2. Tollef Hansen (Tolf Hansen). Levde i 1690.
Barn i 3. ekteskap:
3. Christen Hansen f. ca. 1660 d. før 1701 g. i Gjerpen 24/6-1684 m. Cathrine
Lauritzdatter fra ”Uhlefos” f. ca. 1662 bg. 16/6-1730, 68 år gml. Bodde trolig
på Sanna i Holla.
Ei datter: Kirsti Christensdatter g.m. enkemann Isak Berntsen
på N. Tufte. Se Holla I (1975) side 474 og 481/ 482.
4. Sibylle Hansdatter f. ca. 1668 g. 30/9-1694 m. Villum Olsen f. ca. 1671.
Trolig til Ragnhildrød i Hedrum (ved Oklungen i Eidanger). Han var dragon i
den nordiske krig og
ble senere lagrettemann i Hedrum (kilde: Hedrum bygdebok).
Barn 1. Elen Villumsdatter f. ca. 1695 g.m. Ole Larsen(1700-1781).
Bodde på Ragnhildrød i Hedrum. Se Hedrum bygdebok.
Barn 2. Ole Villumsen (1700-1740). Bodde på Ragnhildrød i
Hedrum. Se Hedrum bygdebok.
Barn 3. Anne Villumsdatter (1710-1744) g1g 1738 i Eidanger m.
Povel Knudsen Traaholt (1713-1738) g2g 1744 i Eid. m. Hans Hansen Traaholt (1711-1748).
Se Tråholt i Eidanger (eidangerslekt.org).
Barn 4. Maren Villumsdatter (1712-1744) g. i Hedrum 1733 m. Ole Andersen
Holtet
(1712-1756).
Se Holtet i Eidanger
(eidangerslekt.org).
Br. 1644.
Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av
1644:
”Annammit aff Hans Holmb i Gierpen sogen for Leyermaall hand haffde
begaaet, Penge - 12 Rdlr.”
Hans Holm var nok ikke gift i 1644, ellers hadde det vært nevnt her.
Fra skattematrikkelen 1647:
”Holm som Hans paaboer, schylder 10 huder, som Lauritz Nørbøe eier
med bøxell. Er lagt for 1 1/2 gaardt schat,
penge 9 dr. Lauritz N. Bøe i Gierpen sogen bygger.”
Kvegskatten 1657 av 2 hester,
8 kuer, 1 kvige, 7 sauer, 3 geiter og 4 griser.
Han skrev seg i voksen alder for
Hans Lauritzen Bøe og hadde eget hus i ”Tatterbachen” i Skien. Han arvet av sin
far
hans odelsgods
på 6 huder i
gården Holm.
Skifte avholdt den 27/4-1666.
Bamble skifteprot. nr. 1, side 21a - 22a.
Avg. Marte Ollufsdatter Enkem.: Hans Lauridsen Holm Barn: Jon, Tolff.
Barnas bestefar: Olle Ingebretsen.
Kilde:
Localia Telemark 26. Dato: Skien 4 mars 1685. (Avskrift:
Jan Christensen).
Hans
Lauritsen Bøe avhender på vegne av sin hustru
Karen Kittilsdatter og sin stedattersønn Simen Mogensøns
vegne, Claus Lund på egne vegne og Niels Olufsøn Follaug,
begge borgere og innvånere i Skien, til Sølve Olufssøn boende på
Meen ”erlig och velachte Mand”, 4 ½ hud og 4 ½ skinn udi bemelte
Meen, samt 1 skinn udi Hørten liggende på Udhaugen udi Gjerpen
sogn med all des bøxel og herlighed, med efterstående landskyld m.v. som
kunne restere. Med hvis indredning gården tilkommer :/ unntagen tvende
skaber som hand skal betale Hans Bøe foruden :/ .... dog med så
skjel at Karen Meen nyder den halve part av hendes våning udi gården
i hennes livs tid, mens skov og mark og andet allene velbemelte Solve
Olufsøn at tilhøre, med all des tilhørige lutter og lunder, skov og
mark, ager og eng, fiskevand og fægang, vått og tørt aldeles intet undertagen
som nu ligger og av Arilds tid* tilligget haver, unntagen Kallerøed
som til Halfuor Guttormsøn er udi Pantsatt af sahl: Simon Meen.
*Fra Caplex leksikon:
”fra arilds tid”
(av norr. ár, årle, tidlig, og old, tid), egentlig fra "urold"s
tid eller fra eldgammel tid.”
Kilde: Bamble tingbok 1686:
(Avskrift: Jan Christensen).
Anna Pedersdatter sal:
Hans Lauritsøn Bøes epterlefuersche
udj Skeen lod lyse Hans Jacobsøn Falck Raadmand ib:
hans udgifne
Skiødebrev paa Nordre Sem, schylder aarlig 4 tdr korn med bøxel och
herlighed.
Datert Breche for Skeen den 14 jan 1686.
Skien Skifteprot.
nr. 241b, 1688 - 31 juli.
Etter Claus Lunds
forrige hustru MARGRETTE SIMENSDTR. udj Hans Bøes hus paa Tatterbachen,
for at dele mellom Hans Bøe och Medarfuinger:
1. Lucas Mogensøn.
2. Gurj Mogensdatter g.m. Willadz Oelsøn Aas.
3. Leduor Riis i Gierpen
paa sine barns veigne i deris Moder Gunild Mogensdatters sted.
4. Simen Mogenssøn udj
sin Moders afg. Aase Simensdatters sted (Hans Bøe er formynder).
5. Claus Lund paa sine 2
Sønner Simen og Frands som arver i sin Moders "Claus Lunds forige hustru,
Margrette Simensdatters sted".
6. Niels (Olsen/Olufsen)
Folloug i Scheen paa sin hustru Jnger Simensdatters veigne.
"Huilche samtlige arfuer
afgangen Karen Kittilsdatter, er melte Hans Bøes seeniste hustru, som
nogen tiid her
i byen boede och endelig
her døde, och eftter som den sal. quinde tilforn boed paa Meen i foreschr.
Gierpen
Sogn, Saa
hafuer arfuingerne undtagen Claus Lund samtykt och ladet schiftte ved
sorrenschriffueren och
mend paa Meen
den 25 jan 1688."
Sønnen Christen Hansen Holm ble gift i Gjerpen 24/6-1684 med Cathrine
Lauritzdatter ”paa Uhlefos”. De ble
leilendinger av Sanna i Holla. Han døde før 1701 for da var hun allerde gift med
sin andre mann, Jon Pedersen.
Nedre Telemark Skifteprotokoll 1727-36. 1731
side 187b- 189b.
Cathrine Larsdatter, død.
gift 1. gang med Christen (Hansen fra Holm i Gjerpen) død;
gift 2. gang med Jon Pedersen; dattera Kirsti Christensdatter fra 1.
ekteskap gm. Isach Berentsen Tufte.
