Gamle Tufte

Tufte
Gård nr. 54 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 22.05.2017

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Tufte
Landskyld 1647: 12 huder.

Tufte ble nok, som nabogården i nord, Foss, ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f. Kr. - 800 e. Kr.).
Fra den tiden er det funnet leirkar-skår her. Det finnes et helleristningsfelt fra bronsealderen
(ca. 1500-500 før Kr.) og 22 gravhauger fra vikingtiden som også kalles yngere jernalder (ca.
800-1000 e.Kr.).

Kilde: Regesta Norvegica, bind 8 nr. 688 (før 1398).
Brev om årtidhold utstedt av Gunnar på Tufte: Han gir Gjerpen prestebord 2 øresbol i Lunde i Valebø i øvre gården som heter Kråkefot, til bønnehold.

"Tuptir" (gammelnorsk for tuft/tomt) er nevnt i biskop Eysteins ”Røde bok” 1398.

Tufte var en udelt full-gård helt fram til 1665, da den ble delt i to bruk.

Tufte grenser i nord mot Foss, i syd mot Hjellen, Limi og Venstøp, i øst mot Berberg og i vest mot Venstøp.

4 husmannsplasser ble trolig ryddet eller gjenryddet mot slutten av 1600-tallet. Disse var Gåshølen,
Mauråsen (Myraas), Svarverplassen og Åsen.
Siden ble andre plasser ryddet, som Lia, Myren, Sandbakken og Putten.

De tidligst kjente eiere og brukere av Tufte.
Mathias på Tufte før 1350.
Torgeir Mathiasson. Torgeir ble gift med Ulvhild Gløersdotter fra Holm. Torgeir ble derfor eier av både Tufte og
Holm (Røde bok 1398). Se Holm.
Nikulas Torgeirsson fra Holm før 1446.
Se nedenfor.

G.br., selveier
Nikulas Torgeirsson fra Holm f. før 1421, s.a. Torgeir Mathiasson Holm.
1. Mathias Nielsson f. før 1456. Overtok gården.
2. ?Karin Nielsdotter trolig g.m. Rolleiv Torstensson på Lindheim i Sauherad. Se nedenfor.
Br. før 1446.

Nikulas Mathiasson fikk Tufte og bodde her. Det er dessuten nevnt at Tufte var hans odelsgård. Han ble også
nevnt som lagrettemann, som sin far. Bl.a. i Holla i 1446 og i Skien 1481 (D.N. XI nr. 185).

Disse mennenes kvinner ble i diplomene alltid kalt for ”hustru”. Det tyder på at de tilhørte til den såkalte
norske lavadel. Som vi forstår var det altså tette slektsforhold mellom Tufte og Holm på den tiden.
Slekta overlevde tydligvis "Svartedauen".

G.br., selveier
Mathias Nielsson herfra f. før 1456 d. før 1533.
g.m. enke Karin Anundsdotter(?)
1. Mathias Mathiasson f. før 1518. Overtok gården.
2. NN Mathiasdatter g.m. Olluf Ollufsson øvre Skjerven i Lardal f. før 1490. Se Lardal bind 3, side 1185.
Br. før 1481.

Mathias Nielsson må være minst 25 år (myndig) i 1481, derfor født før 1456. Han var som sin far og
farfar også nevnt som lagrettemann bl.a. i 1481 og i 1490.

Mathias Nielsson eide bl.a. ½-parten av Holm og 3 ½ markebol i S. Lindem i Sauherad. I 1533 makeskiftet
enka Karin en større part av S. Lindheim i Nes i Sauherad med Rolleiv Torsteinsson på N. Lindheim. Hun
fikk i bytte jord i Hvam og Reine i Sandsvær.

1542: Det var en ”Leffuor poo Tuffte” som vitnet i en grensetvist mellom Solve og Brynhild Borge.
Levor vitnet siden han tidligere hadde vært i tjeneste hos Solve Amundsens fader på østre Borge.

G.br., selveier
Mathias Mathiasson herfra f. før 1518.
Br. i 1543.

G.br., selveier
Arne Andersson f. før 1549.
Br. i 1574 og 1577.

Jørgen Pederssøn paa Kier (Kjær), Arne Andersson paa Thoffte og Dyre Tiøstelssøn på Meen,
var alle kirkeverger i Gjerpen den 18. mars 1575, ifølge en fortegnelse over Gjerpen kirkes jordegods.

Peder Lauritzen Tofte f. før 1586 d. ca. 1643.
Br. ca. 1611.

"Peder Thoffte" var lagrettemann og satte sitt segl under jordeboken for Gjerpen i 1624. Hans initialer var
P L. Det er derfor logisk og tenke seg at hans fulle navn var Peder Lauritzen.

Peder eide hele Tufte i 1611, 1621, 1628 og 1642.

Peder Toftes odelsgods ca. 1615:
Tufte: 7 huder 3 skinn (Peder Arnesson Holtan i Sauherad eide 4 huder og 9 skinn).
Foss Lille: 2 huder (Simen Dyresen Meen hadde pant i disse 2 huder).
Nustvedt i Bamble: 1 ½ hud.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621. (Avskrifter: Jan Christensen).
”Annamet aff effter^sm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue huer 1 m. søllff, pennge 5 ½ dlr.”

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i 1642:
”Peder Toffte i Gierpenn sogen, for Ulydelse, Att hannd iche sinn skatt i Rette tiden Udgaff. Pennge - 2 dlr.”

I 1643 eide ikke Peder Tofte mer enn 1 hud 7 ½ skinn i gården. I 1647 hadde Ole Skjerven i Lardal
overtatt hele matrikkelgården Foss.

Eiere.
Gårdparten på 4 huder og 9 skinn var i 1624 eid av Skiens-borgeren Isak Jansen. Peder Arnesens
del var i 1643 redusert til 1 hud 7 1/2 skinn. I 1647 var hele Tufte eid av Olav Nielssøn Schjerven i Lardal.
Mester Frans Fransen Cudrio ca. 1670. Frans Cudrio og Helvig Pedersdatter 1/2 part hver ca. 1676.
Peter Børting på Fossum ca. 1695. Kai Børting på Fossum 1702. Niels Josten på Fossum ca. 1715.
Jahn Halvorsen 1719. Neiels Herculesen Weyer ca. 1725. Han solgte gården til bøndene i 1730.

De neste brukerne var leilendinger til 1730.

G.br., leilending
Halvor Tofte
g.m. Karen.
1. Mons Halvorsen f. ca. 1631. Se N. Tufte.
2. Gunder Halvorsen f. ca. 1637. Se S. Tufte.
3. Tollef Halvorsen f. ca. 1640. Se Mo.
4. Isak Halvorsen f. ca. 1655.
5. ?Jacob Halvorsen*. Postmester i Skien? Se Glenna.
Br. ca. 1644.

*Indisier: Jacob Halvorsen var postmester i Skien i 1666. Han brukte gården Glenna. Kan han
også ha vært sønn av Halvor Tufte? Den neste postmesteren Michael Poulsen er stadig fadder
for Isak Tollefsens barn på Mo.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i 1644 (avskrift: Jan Christensen).
”Annammit aff Halduor Toffte i Gierpen sogen Udj soening for hand iche betimeligens schatt Merget sitt Odelsgoeds som hand Burde, Penge - 40 rdlr.”

Kilde: Skattematrikkelen for Gjerpen 1647:
”Toffte som Halduor paaboer, schylder 12 huder, som Olluff Skierffuen i Laurdall i Tynsberg len eyer med bøxell,
och effterdj manden ehr nesten forarmet, och paa landschyld er for sat, er dend taxerit for 1 ½ fuldgaards schatt,
penge 9 dr. Olle Skierffuen i Laurdall bygger.”

Ifølge Tormod Skau, skal denne Olluff (Ole) Schjerven (fra skattematrikkelen 1647) være identisk med Oluff Nielssøn Schjerven. Skau mener videre at denne Olluff Nielssøn var s.a. Niels Mathissøn Schjerven (ca. 1565-ca. 1628), som igjen var s.a. Mathis Eilivsen Schjerven fra Ryk i Våle. Han var lensmann i Lardal og Sandsvær i minst 30 år.
Lensmann Mathis Eilivsen Schjerven var trolig s.a. Eiliv Ølversen på Ryk i Våle som var gift med ei datter av Olluff Olavsson Schjerven. Sistnevnte Olluf Schjerven, var gift med ei datter av Mathis Nielsson Tufte.

Tufte ble delt i 2 bruk i ca. 1665. Se N. Tufte og S. Tufte.