| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Riis
Gård nr. 78 i Gjerpen prestegjeld. Overført til Skien kommune i 1964.


Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 17.11.2014


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Riis søndre
Dette bruket ble utskilt fra hovedbølet av Riis i ca. 1665.

Landskyld 1665: 6 huder.

Eiere.
Vi vet at hele Riis var i Gimsøy klosters eie siden middelalderen. Som annet klostergods, ble dette konfiskert av
kongen
i forbindelse med reformasjonen rundt 1533. Kongen solgte bl.a. S. Riis til Fossum Jernverks eiere, riks-
admiral Ove Giedde og Preben von Ahnen i ca. 1649. Gården ble i ca. 1655 solgt til Claus Andersen i Skien.
Generalmajor Arnold
på Borgestad i ca. 1700, hans enke Anne Clausdatter i 1709. Deres sønn Hans Jacob
Arnold
i 1713, geheimråd Adeler i 1723 og dermed ble gården solgt til Herman Leopoldus på øvre Bjørntvedt
i Eidanger i 1735.

Løvenskiold-Fossum eide dermed gården fram til 1870.

Brukere.
Første kjente bruker var leilendingen Niels Riis som var skysskaffer. Nils bodde her i 1611 og i 1633. Han skal visst-
nok ha hatt ei datter, Karen Nielsdatter f. ca. 1621. Karen Nilsdatter var g.m. Didtlef Eriksen Friis. Han tjente i Tune len
i Østfold. Karen død i Danmark 1670.
Kilde: Dansk Slektshistorisk tidsskrift.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Syndre Riis som Lauritz bruger, schylder 6 huder till Kongl.  Ma. (-jestet) och Gimsøe closter med bøxell. Kand intet
giffe mere end for 1 fuld gaardt,  penge 6 daler. Kongl. Ma. bygger.”

Fra 1633-1652 var det en Lauritz (Lars) Riis som leide gården og hans enke Ingerid fra 1652-1657.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1656:
”Axsell Aaltued, Gunder Becheuold, Enchenn paa Riis, och Hanns Klep, enn huer tilfunden at bøede 1 dlr, formedelst
dj ey haffuer angiffuet derris drenge till schatt, effter hanns Mayt: Breff, Pennge - 4 dlr.”

Det ble deling i to bruk for kortere tid i fra 1649-1652. Det var da postbonden Simen Simensen på Meen som brukte halve
gården (halvparten av jorda).

G.br., postbonde, lensmann, selveier
Simen Simensen
fra Meen.
g.m. Karen Kittilsdatter.
Br. 1657. Se Meen(A).

I skattematrikkelene for 1657-61 er det nevnt at Simen fører postsekken. For denne oppgaven ble han fritatt for skatt av
sin del av søndre Riis.

I skiftet etter Simen Simensen er det nevnt at han hadde en dreng på Riis, Lucas Mogensen, som han skyldte lønn. Det
var trolig hans stesønn.

G.br., leilending
Lucas Mogensen
fra Meen f. ca. 1644 på Mo d. ca. 1665.
Br. 1663.

Lucas er ikke nevnt i skifte etter Simen Simensen Meen i 1665, men nevnt sammen med sin mor, ”enchen Karen” på Meen
i manntallet samme år. Han må derfor ha vært Simens stesønn.

Festet på gården ble overtatt av hans niese (søster-datter Gunhild Mogensdatter) og hennes mann Levor i 1668.

I 1664, var det enka Karen (Kittilsdatter) som brukte hele Riis søndre.

G.br., leilending
Levor Knudsen Riis
fra Gulset(B) f. ca. 1638 bg. 18/11-1699. "
Levor Ries, 61 ½ aar g.", s.a. Knud Levorsen Gulset fra Nærum.
g1g m. Gunhild Mogensdatter fra Mo f. ca. 1643 bg. 13/12-1683. ”Levor Risis qvinde, Gunnil Monsd. 40 aar g.”, d.a. Mons Helgesen Moe og Aase Simensdatter Meen, datterdatter av Simen Dyresen Meen.
g2g 13/7-1684 m. Astri Ingebretsdatter fra Høgset f. ca. 1660 bg. 29/4-1714. "
Astrij Riis fra Osebachen, 54 aar." Hun døde på Osebakken, trolig boende hos sin datter Kirsten. Hun ble da kalt Astri Riis. Kirstens 1. barn som ble født like etter  at Astri døde, ble også døpt Astri som skikken var.
1. Maren Levorsdatter f. ca. 1664 g.m. Christen Hansen. Se Gravli(1).
2. Anund Levorsen f. ca. 1666. Riis(8) og Langerød(B).
3. Lucas Levorsen f. ca. 1668 d. 1729. Skifte i Skien. Ugift. Han var fadder som ”Levor Riises søn Lucas” i 1697 for Christen Hansen Riises sønn Ole.
4. Anders Levorsen f. ca. 1670 g1g Ellen Jensdatter bg. 2/7-1724. ”Anders Leworssøns qvinde paa Osb. 41 aar, 16 dage gl.”
    g2g 21/1-1725 i Eid. krk. ”Anders Lefworssøn og Margareth Olsdatter af Ossebachen. Confirmations Sedell fra Berthell Haggedam(?) i Scheen.”
    Forlovere: Nils Albretssøn og Anders Christopherssøn Osebakken. Fra ”Sjeleregisteret”, 1725 Eidanger: ”Bjørntvedt: Anders Ledvorsen gl. 54 år har
    tient som soldat nu frijkj. gift med Magrethe Olsdatter gl. 35 år deres to sønner Jens Anderssøn gl. 7 aar (dpt. 1718 i Eid.) og Iwer La........? Anderssøn
    gl. 8 aar og pigebørn Barbro Andersdatter gl. 23 aar tiener i Schien, Margarethe Andersdatter gl. 11 aar tiener i Gierpen Sogn, Ellj Andersdatter gl. 9 aar og
    Marj Andersdatter gl. 3 aar.”
5. Aase Levorsdatter f. ca. 1675 bg. 23/11-1696. "
Levor Risis d. Aase 21 aar g."
6. Margrete Levorsdatter dpt. 29/10-1682 g.m. Jon Halvorsen Sanne. Se Sanni(A).
Barn i 2. ektesk.
-   bg. 16/4-1685. ”
Levor Rises dødfødde barn.”
-   bg. 17/5-1685. Barnet ble lagt i samme kiste som Ole Riising, 87 år gml.
7. Amun dpt. 9/5 -1686 bg. 13/5 -1686. ”
Levor Rises søn Amun 10 dage g.”
8. Gunhild Levorsdatter dpt. 3/7-1687 g.m. Nils Isaksen Gulseth. Bodde på Bratsbergkleiva. Se Familie 1 - Kleiva 1730.
9. Kirsten Levorsdatter dpt. 9/4-1690 g1g 10/10-1714 m. Vetle Hansen Søli. De bodde på Osebakken. Kirsten ble g2g m. Anders Christophersen. Se Åsterød(1).
10. Maren dpt. 23/7-1693  bg. 4/2-1699. "
Levor Rises datter Maren 5 ½ aar g."
11. Ingebret dpt. 11/10-1696 bg. 23/11-1696. "
Levor Risis søn Ingebret 5 uger g." Gravlagt samme dag som sin halvsøster Aase.
12. Knud dpt. 7/8-1698 bg. 1/11 -1699. "
Levor Rises søn Knut 1 aar g."
Br. 1668.

F.f. Levor Riises datter Kirsten: Nils Tofte, Tollef Søli, Ole Høiset, Sissel Sande, Wetler Tvetens q. Karen, Maren Anundsdatter tjener på Sande (Sanni).
F.f. Levor Riises datter Maren: Halvor Aaltvet, Lars Li, Ole fra Høiset, Sessel Sande, Gunhild Ouestad, Maren i tjeneste på Sande (Sanni).
F.f. Levor Riises søn Ingebret: Gregorius Høiset. Christen Hansen Riis, Jens Klep, Nils Sandes q., Ole Høysets q., Maren Hansdatter fra Aaltved.
F.f. Levor Riises sønn Knud: Halvor Aaltved, Christen Riis, Solve Ouestads sønn Nils, Nils sandes q. Gunhild, Maren Hansdatter hos Halvor Aaltvet.


Levor Knudsen brukte Søli nedre(A) fra ca. 1663 til 1668.

Verner overtok i 1703.

6/2/1700       LEDVOR KNUTSSØN RIIS         Bamble Skifteprot. nr. 2, pag. 151a.
Søndre Riis    Arvinger:                            
               Enka ?
               Lidvard (Ledvor) hadde to kull barn
               Efter 1. ekteskap:
                1. Anund Lidvardssøn.
                2. Lucas Lidvardssøn.
                3. Andres Lidvardsøn.
                4. Maren Lidvardsdtr. g.m. Christen Hansen.
                5. Margrethe Lidvardsdtr.
               Efter 2. ekteskap:
                6. Gunhild Lidvardsdtr.
                7. Kirsten Lidvardsdtr.
Som verge for Margrethe var Niels Sande. Enka verge for sine barn (nr. 6 og 7).
Morbroren Ole Høyset skal ha tilsyn.
Brt: 85 - 1 - 14
Net:  2 - 0 -  0.
 

Enka Astri Ingebretsdatter ble g2g 10/8-1701 med Hans Christensen fra N. Ballestad(C)
Hans Christensen ble gravlagt herfra den 1/4-1702, 31 år gml. De bodde på dette bruket.

”Maren Levorsdatter Riis” var fadder i 1693. Kan dette være Levor Riises mor?
”Amun Levorssøn fra Osebachen” bg. 3/8-1726, 61 år gml. f. ca. 1665. Fra Siljan?

Fra et skifte på Gulset etter Levors bror Isak i 1699 (Gj. sk. nr. 18) kan vi se hans andre
brødre: Jon Knudsen Nærum, Isak Knudsen Gulset og Nils Knudsen Tufte.

Fra skattematrikkelen 1670/71:
”S: Riis, Levor bruger schylder 6 hdr. som Laugmand Claus Andersen med bøxell ehr ejende.”

Bruket ble i ca. 1696 delt i to like parter. Hver på 3 huder.

Se S. Riis(A) og S. Riis(B).

(C) Gard Strøm.