| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | HJELP |

Høgset
Gård nr. 84 i Gjerpen kommune. Overført til Porsgrunn kommune i 1967. Nytt gnr 384.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

 

Oppdatert 22.05.2017


 Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Høgset
Landskyld 1593: 4 huder.

Høgset ligger vestvendt i ett bakket terreng. Syd-øst for Leirkup.

Matrikkelgården grenser i nord til Lid, i øst til Klepp og Eidanger, i syd til Eidanger (Bjerketvedt) og til Åltvedt i vest.

Oldtidsfunn.
1 steinøks fra steinalderen (fram til ca. 1500 fKr.), 2 gravrøyser, 10 gravhauger.

Eldste skriftlige kilde var et kongebrev av 19. desember 1395, skrevet på Gjemsø kloster.
"Harald Haakonssön, Lagmand i Skien, og tre Andre kundgjöre, at Olaf Ölverssön solgte 1 Markebol i Gaarden 
 Hægseter i Gerpens Sogn paa Hofund til hæderlig Mand Gaute Eirikssön for 2 Mærker Guld, som han
var ham skyldig."
Kilde: Diplomatarium Norvegicum, bind 1, nr. 549.

Oluf Rygh: Navnets gammelnorske skrivemåte Heggsetr, sammensatt med tresorten Hegg.

Høgset ble trolig ryddet i vikingtid (800-1000). Svinholt så da ut til å være en egen gård.

Tidlige eiere
Olav Ølversøn solgte "1 markebol" i Høgset til sysselmann, ridder Gaute Eriksson i Skida syssel (Skien) for
2 merker gull i desember 1395.
Fra ca. 1600 var "Høgset med Svinholt" eid av Gjerpen kirke (4 huder) og kongen 2 huder, (tidligere
klostergods). Hvor Høgset utgjorde 4 huder og Svinholdt utgjorde 2 huder.

Bygningsskatten 1593, forteller oss at det ble betalt 60 skilling for "Høgseth".
Høgset betalte i skatt 8 merker smør, 16 merker mel i 1585 (Brochenhuus ledingsbog).

Tidlige brukere, ifølge skattematrikler (lensregnskap).
Oluff paa Hogzette (gjengjerdsskatten 1528), Jacob 1610-1614, Knud 1615-1648.

Knud Høgseth fra N. Rød i Eidanger(?) d. ca. 1657.
1. Ingebret Knudsen f. ca. 1626. Se nedenfor.
 

Bodde Knud Høgseth tidligere på nordre Rød i Eidanger?

Om vi ser på odelsmantallene i Eidanger og Gjerpen så kan vi til en viss grad følge arverekkefølgen på Høgset. Nøkkelen er gården Rød i Eidanger som i 1611 hadde en Knud som bruker. I odelsmanntallet ca. 1615 var det nevnt at han eide ½ hud i Rød. Denne halve huden var i 1650/51 eid av ”Knud Høyset” i Gjerpen. Han brukte Rød i 1650.

I 1672 var Knuds halve hud overtatt av Engebret (Ingebret) "Høyset", som vi dermed kan regne med er Knuds sønn. I 1700 var det Ingebret Høysets arvinger som eide den halve huden. I 1723 var det Ole Løbergs og Ole Høysets arvinger som eide den halve huden.
Gard Strøm.

Fra skattematrikkelsen 1647:
”Høigsett som Knudt paaboer, schylder 6 huder. Deraff Gierpen kirche 4 huder medt bøxell, och Gimsøe closter 2 huder.
Er taxerit for 1 fuld och 1/4 gaard, penge 7 1/2 dr. Kongl. Ma. paa kirchens wegne bygger.”

Knud og Ingebret brukte Høgset med Svinholt i sammen fra 1652 - 1656.
Enka drev gården fra 1657 - 1661 sammen med sønnen Ingebret Knudsen.

I tiden 1611-1622 er det samtidig oppgitt at en Aasmund Høised betaler tienden.
Knud betalte tienden fra 1623-1633.

G.br., leilending
Ingebret Knudsen Høiset herfra f. ca. 1626 bg. 29/4-1693. ”Ingebret Høiset 67 aar.”, s.a. Knud Høiset.
g.m. Ingrid Rollefsdatter fra N. Lunde i Eidanger f. ca. 1625 bg. 13/8-1698. ”En enke på Høiset, 73 aar, 4 mnd. g.”, d.a. Rollef Kjeldsen.
1. Ole Ingebretsen (”Oluf”) f. ca. 1656. Se Høgset(A).
2. Ingeborg Ingebretsdatter f. ca. 1660 g1g m. Gregorius Olsen. Se Høgset(B).
3. Astrid Ingebretsdatter f. ca. 1660 g1g m. enkem. Levor Knudsen Riis. Se S. Riis.
Br. 1652.

Ingebret var lagrettemann i 1674, 1685 og 1686. Han eide i 1690 6 skinn i Nordre Lunde
i Eidanger, sammen med barn og barnebarn av Rolf Nordre Lunde.

Fra skattematrikkelen 1670/71:
”Høygset, med Suinholt, Engebret bruger schylder 6 huder, huoraff Gierpen kirche ehr ejende 4 huder
med bøxell och Laugmand Claus Andersen 2 hdr., giffuer Schatt 12 Rdr.”

Må ikke forveksles med Ingebret Høyset i Siljan som levde på samme tiden, men som var noe eldre.

Delt i 2 bruk i 1690-åra.

Se Høgset(A) og Høgset(B). Se også Svinholdt.

(C) Gard Strøm.