| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | HJELP |
Setre - Luksefjell
Gård nr. 23 i tidligere Gjerpen
kommune i Telemark.
Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Oppdatert
05.04.2017
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss.
Gjengitt med tillatelse.
Setre-gårdene sett fra brua i et flott høstvær med et blikk
stille Fjellvann. Foto: Gard Strøm 5.11.2013.
Gamle Setret i Luksefjell
Det offisielle navnet på disse gårdene er i følge skattematrikkelene ”Luksefjell.” Disse
gårdene har allikevel alltid blitt
kalt for Setre av lokal-befolkningen.
Det nordre bruket ble fra 1500-tallet og til 1767 brukt som seter for Gjerpen
prestegård.
Fra de tidligste tider.
Gjerpen prosti eide 2 huder i gården "Luxefield" i 1647.
Skien kirke eide 1 hud i Luksefjell (Sætret) fram til 1767.
I Løvenskiolds eie siden 1767. Landskyld 1767: 2 huder (skattegrunnlag).
Den tidligste brukeren det lar seg
gjøre å finne av skattelister og jordebøker er:
Olluff Luxefield i 1647, mens enka drev gården i 1661.
Fra skattematrikkelen 1647:
”Luxefield som Olluff bruger, schylder 2 huder till Gierpen proustj.
Er en ringe pladtz, penge 3 dr. Gjerpen proustj bygger.”
Kongelige Majestes Jordebog over Bratsberg Lehn 1661:
Luxefield
Enken paaboer
Arbeidspenge – 1 m 21 s
Smørleeding – 4 m
Meell – 8 m
Er – 0 rdr 2 m 18 s 1 alb.
Tinmager, leilending
Torjer Gjermundsen fra Nes i Sauherad f. ca. 1645 bg. 20/6-1717. ”Torjer Giermundssøn fra
Moeje, 72 aar.”
g1g (enke?) Anne f. ca. 1628 bg. 18/4-1709. ”Torjer Luxefields qvinde Anna, 81
aar gl.”
g2g 27/10-1709 Karen Nilsdatter.
1. Nils dpt. 16/10-1712 bg. 28/1-1714. ”Torier Luxefields Søn Nils 1 aar 15
uger.”
2. Torjer Torjersen dpt. 19/8-1714.
3. Anne Torjersdatter dpt. 11/8-1715 g.m. Christen Larsen Grinilia.
Se S. Grinilia under Bø.
Br. ca. 1700.
F.f. Torjer Luxefields Søn Nils fra Moeje: Aadnj Moeje,
Ole Tronssøn og Ole Olssøn fra Mo, Jan Jostssøns qde Helge, Engel Otterholts
datter Maria.
F.f. Torier Tinmagers søn Torjer fra Moeje: Gulbrand Gaassehøllen, Nils
Grinj, Aanj Moejes qde., Inger Gaassehøllen.
F.f. Torjer Luxefields datter Anne: Nils Otterholt, Ellef Jønneval, Isak
Moos qde Inger, Maren Otterholt.
Denne familien flyttet senere til
”Moejet”, kanskje til Slettene hvor Torjers bror
Aani bodde.
Aani Gjermundsen kom fra Nes i Sauherad.
Deres søster Kirsten Gjermundsdatter var gift med Mons på
V. Bø.
G.br., leilending
Lucas Engebretsen fra Island i Siljan f. ca. 1665 bg. 30/11-1756.
”Lucas Fielle 91 aar.”, s.a. Engebret Pedersen
(1624-1688) og Anne Madsdatter Engelstad.
g. ca. 1690 m. Ragnhild (Olsdatter? Jfr. oppkallingstradisjonen.) f. ca. 1666 bg. 26/7-1741.
”Lucas Fieldets qde Ragnild, 75 aar.”
1. Else Lucasdatter f. ca. 1690 g.m. Nils Jensen. Se nedenfor.
2. Ole Lucassen f. ca. 1691. Se S. Sneltvedt(B).
3. Nils Lucassen f. ca. 1697. Bodde på Ø. Bø(3) i
sitt 1. ekteskap. Se øvre Hoppestad(A).
4. Inger Lucasdatter f. ca. 1698 g.m. Gunder Jensen.
Se Ø. Bø(3).
5. Gulbrand Lucassen f. ca. 1698. Se N. Sætret.
6. Mikkel Lucassen f. ca. 1704. Se S. Sætret.
7. Engebret Lucassen f. ca. 1708. Se Ø. Bø(4).
8. Berthe Lucasdatter dpt. 23/7-1713 g.m. Christen Monsen.
Se øvre Hoppestad(B).
Br. 1711.
F.f.
Lucas Luxefields datter Birte: Isak Sneltved, Hans Jenssøn i Luxefield,
Præstens hustru Barbara, Klocherens datter Johanne.
Denne familien kom fra Siljan. Lucas festet øvre Hogstad i Siljan fra 1690-1711.
Arbeider, innerst
Nils Jensen fra
Bø(3) i Luksefjell f. ca. 1687 bg. 28/7-1718.
“Nils Jenssøn Luxefield, som blef i vandet ved Luxefield, 30 aar 9 maaneder.”
g. 29/9-1713 m. Else Lucasdatter herfra f. ca. 1690, d.a. Lucas
Engebretsen.
1. Inger dpt. 16/9-1714 bg. 31/3-1715. ”Nils Luxefields datter Inger 26 uger.”
2. Inger Nilsdatter dpt. 16/1-1718.
F.f.
Niels Jenssons datter Inger fra Luxefield: Christen Lycke, Ole Luxefield,
Einar Luxefields qde. Ragnild, Peder Fields qde. Kirsten.
F.f.
Niels Luxefields datter Inger: Halvor Otterholt., Ole Lucassøn, Gunner
Fieldet, Kirsten Fieldet, Inger Lucasdatter.
Denne Nils Jensen er ikke født i
Gjerpen i motsetning til mølleren Nils Jensen på
Åskverna, som
er født omtrent på samme
tid.
Enka Else Lucasdatter ble g2g med Anders Torsen. Se nedenfor.
Arbeider, g.br., leilending
Anders Thorsen f. ca.
g. 28/12-1719 m. enke Else Lucasdatter herfra f. ca. 1690, d.a. Lucas
Engebretsen.
1. Nils Andersen dpt. 17/3-1720. Se Langerød(B).
2. Anders Andersen dpt. 25/3-1722.
3. Birthe dpt. 30/7-1724 bg. 28/10-1741. ”Anders Luxefields Birte, 17 aar.”
4. Christen Andersen dpt. 19/1-1727.
5. Thor dpt. 30/1-1729 bg. 8/7-1730. ”Anders Fieldets Tor 1 1/2 aar.”
6. Thor Andersen dpt. 17/6-1731 bg. 14/7-1757. ”Thor Andersen fra Luxefjeld 25
aar.”
7. Johannes dpt. 15/11-1733 d. 1734. ”Anders Fieldets Johannes ... Døde i
barnekopper.”
8. Johannes Andersen dpt. 25/9-1735. Se S. Oterholt.
9. Lisbeth Andersdatter dpt. 15/2-1739 g.m. Even Halvorsen.
Se Sneltvedt(13) "Gården".
Br. 1719.
F.f. Anders Luxefields søn Nils: Nils Fieldet, Søren Grinj, Ole Lucassøn,
Inger Fieldet, Gunne Fieldet.
F.f. Anders Luxefields søn Anders: Ole Lucassøn, Christen Eresrø,
Gulbrand Fieldet, Søren Grinis qde, Nils Fieldets qde.
F.f. Anders Fieldets Birte: Ole Fieldet, Erik Hoppestad, Henning Jønval,
Gunder Fieldets qde., Gurj Fieldet.
F.f. Anders Fieldets Christen: Ole Limis s. Ole, Gulbrand og Gunders
qdr., Anne Jønneval.
F.f. Anders Fieldets Tor: Ole Limi, Nils og Micel Luxefield, Gunders og
Gulbrands qder Luxefield.
F.f. Anders Fieldts Tor: Ole Sneltved, Gulbrand, Ingebret, Nils Fieldets
qde. Birte.
F.f. Anders Fields Johannes: Ole Sneltved, Gulbrand og Micel Fieldet,
Nils Fieldets qde., Inger Hoppestad.
F.f. Anders Fielets Johannes: Ole Sneltvet, Gulbrand og Niels Fielet,
Nils Fielets qde., Anne Jønneval.
F.f. Anders Fieldets Lisbeth: Gulbrand og Micel Fieldet, Ingebret
Fieldets qde., Maren Hoppestad.
En begravelsesinnføring i Gjerpen kirkebok: f. ca. 1678 bg. 1738. ”..... i Fieldet, 60 aar.”
Sætret ble delt i 2 bruk i ca. 1730.
Se Sætret Søndre (nedre) og Sætret Nordre
(øvre).