Løberg og Skogsrød Gård nr. 112 og 111 i Gjerpen
kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Opplysninger om feil og mangler rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert 08.02.2013
Løberg
18 - Storemyr
Består av 112/18 (Løberg) og 111/4 (Skogsrød).
Løberg(18) og Skogsrød(4) "Storemyr" 17. mai 1961. Foto: Widerøe-Polarfly. Eier:
Skien kommune. Arkiv: Telemark museum, Skien.
Utskilt fra Løberg(2) i 1894. 111/4 (Skogsrød)
innkjøpt på samme tid.
Løberg.
Kilde: Tinglysingsprotokollen for Gjerpen Sorenskriveri, protokoll nr. IV 4a,
side 93.
"Skylddelingsforretning tinglyst 4. okt. 1894. Hvor dette
brug er uskilt fra bnr 2."
"Skjøde fra G. D. Hofgaard til
Albret Lundqvist, dat. 2., tinglyst 3. nov. 1894."
Skogsrød.
Kilde: Tinglysingsprotokollen for Gjerpen Sorenskriveri,
protokoll nr. IV 4a, side 74.
"Skylddelingsforretning, hvorved dette brug er udskilt
fra bnr 3, afholdt 3., tingl. 4. okt. 1894."
"Skjøde fra Haukeraas bruk til
Albert Lundqvist for 2720 kr, dat. 2., tingl. 3. nov. 1894."
Landskyld 1894:
Løberg(18) "En myr": 0 mark 25 øre.
Skogsrød(4) "En myr": 0 mark 23 øre.
Albret Lundqvist.
Br. 1894.
"Eksekution hos Albert Lundqvist
til Skiensfjordens kredittbank for kr. 1581, 37, afholdt 7., tinglyst 15. mars
1895."
"Obligation fra Albret Lundqvist til
advokat Thor Lütken for 10.000 kr., dat. 8., tinglyst 21. juni 1895."
"Eksekution hos Albert Lundqvist til
konsul Th. W. Schwartz for kr. 20108, 11, afholdt 6., tinglyst 15. juli 1895."
"Indførsel for skatter, kr. 232,
tinglyst 8. januar 1896."
"Indførsel for gaardsskat 1896,
kr. 0, 72, 9. januar (juni?) 1897."
"Auktionsskjøde til grosserer H. Holta
for 3010 kr., dat. 18., tingl. 20. sept. 1899."
Grosserer, selveier Hans Halvorsen Holta.
Br. 1899. Se Lagmannsgården.
I ca. 1907 ble det loddet ut
et lafta hus som var sirlig merket og oppført på "Trekanten"
i Skien.
I dag bedre kjent som "Dizzie Tunes plass".
Vinneren av huset hadde ikke bruk for det og solgte det til Hans H. Holta på
Lagmannsgården. Huset
ble
frakta til hans eiendom her på Storemyr og fikk det satt opp som jakthus.
Siden ble det også oppført låve her.
Årstallet 1907 er skåret inn i en bjelke. OBS: Huset var ikke
vinterisolert!
"Udpanting
for gaardsskat 1901, kr. 1, 98, tinglyst 22/3-1902."
"Skjøte fra H. Holta til Skien
kommune herpaa m.m. for kr. 50.000.-, dat. 23., tinglyst 30. sept.
1916."
Skien kommune eide
Storemyr fra 1916.
Kilde:
Tinglysingsprotokollen for Gjerpen Sorenskriveri, protokoll nr. IV 4a, side
93.
"Overenskomst og skjønn i anledning oprenskning
og vedlikehold av Børsesjøkanalen. For det årlige tilskudd
til vedlikehold har
Kanalstyret pant for kr. 1057,00, dat. 21/8-1931, tinglyst 29/4-1932."
Gården ble bestemt
fopaktet bort for å holde hus og jord ved like.
Kilde: Tinglysingsprotokoll for Gjerpen kommune. (Med pant i bl.a.
denne eiendommen.)
"Obligasjon
fra Skiens kommune til Norges kommunalbank for kr. 1.500.000,00 heri m.m., dat.
16/4-1937, tingl. 19/5-1937. Inneholder
en rekke bestemmelser, bl.a. om forpliktelse til vedlikehold av eiendommen."
"Påtegning på den foran anmeldte obligasjon, hvorved obligasjonen
forhøies med kr. 4.258.461,68 til samlet pålydende kr. 5.758.461,
68,
dat. 30/11-1940, tinglyst 10/2-1941."
"Sjøte fra Skien kommune til Gjerpen
kommune for kr. 15.945,00 herpå og gnr 111 bnr 4, dat. 11/12-1941,
tingl. 7/1-1942." G.br.,
forpakter Paul Jensen fra Bratsberg(38)
"Rønningen" f. 1/3-1898 d. 26/7-1966, s.a. Jens
Pettersen.
g. 26/1-1924 m. Minda Johanne Oredalen fra
Frogner(2) f. 30/4-1899 d. 30/6-1980, d.a. Edvard Oredalen.
Forlovere: "Ingebret Jensen, Bratsberg og Otto Oredalen, Frogner."
1. Mary Synnøve Jensen f. 1924 på Bratsberg g.m. Olaf Bjørn Sjøberg
f. 1/12-1926 d. 2/2-1987. Bodde i Håvundv. 235 på Bratsberg.
2. Arne Jensen f. 13/1-1927 d. 26/6-2004 g. 26/12-1950 i Borgestad krk. m. Marit
Annie Nirisen fra Lieg. 18 i Porsgrunn f. 22/7-1932 d. 5/8-2005, d.a. hydroarbeider
Halvor Nirisen.
Arne Jensen bodde ved vielsen på Storemyr. Han var da sjåfør
ved en margarinfabrikk. Hun var pakkerske ved en kjeksfabrikk. Bodde i Håvundv. 233. Br. 1935.
Forpaktningsleia av Storemyr
var ikke all verden. Den ble satt til kr. 500,- pr. år.
Paul Jensen var en av de første andelshaverne i A/L
Storemyr Beitelag fra 1950. Han kjøpte 1 andel.
Denne familien flyttet i 1955 til Ballestad(34)
og forpaktet da gården til Borse Nielsen.
Løberg bnr 18 og Skogsrød bnr 4 "Storemyr" ca. 1950.
Eier av bildet: Erna og Torbjørn Follaug.
De
fleste opplysninger nedenfor er gitt av Torbjørn og Erna Follaug gjennom
2 hefter de har laget i forbindelse med
A/L Storemyr Beitelags 50- og 60- års jubileum.
Arne Jensen forteller.
"Jeg var 8 år da vi flytta til Storemyr 15. april 1935. En
hest, uten seletøy, og kr. 1000.- var alt mine foreldre hadde da
de starta opp som forpaktere på Storemyr, som var på 45 dekar
dyrka mark.
Det fantes ikke redskap eller innventar, så de startet helt på
bar bakke. Ikke var det innlagt vann og telefon, men vi hadde en gammal
radio.
Å vokse opp på Storemyr var ikke bare enkelt. Vintrene kunne
være kalde. 15 - 20 kuldegrader hele vinteren og ofte var det mye
snø, skjelden under 1 meter. Den gangen var det bare en kjærrevei
ned til husene og den måtte holdes åpen om vinteren med hest
og treplog.
Etter hvert ble det flere dyr på gården. Vann til dyra måtte
vi hente i Leirkup. Om vinteren var elva tilfrosset og vi måtte
hugge hull i isen for å få tak i vann. Vi brukte en stor kjelke
med 2 sirupstønner på, når vi hente vann til dyra.
Først måtte tønnene øses fulle, så dro
2 stykker kjelken til fjøset, hvor de ble tømt over i mindre
tønner. Rundt 1950 ble det noe enklere. Da fikk vi nikkepumpe på
tunet.
Drikkevann ble henta i ei olle ved Høgseth (Løberg).
Tresking av korn foregikk ved en hestevandring midt på tunet. Rensking
av korn foregikk med handmakt ved at vi sveiva. Vi skar også hakkels
med handmakt.
Husene på Storemyr var ikke isolerte, så det var vanskelig
å få opp skikkelig varme inne om vinteren. Vi fyra i tre-teasjes
ovner, men det ble bare varmt rundt ovnen. Vinduene var enkle og det lå
tykk is på rutene så det var unulig å se ut. Ikke alle
rom ble oppvarma og det hendte og det hendte at dyna frøs fast
i veggen. Mor varma murstein som hun pakka inn i avisen Varden og la i
sengene. En ved hodet, en ved føttene og en midt i senga. Da var
det godt å legge seg. Vi lå på halmmadrasser. Mor var
oppe ved 5 -1/2 6 ti'a og fyra så det skulle være en liten
lunk til frokost. Vi fikk gratis ved, ved å hugge langs rennekantene.
På Storemyr var det ofte minus 18-20 grader om vinteren, mens det
på Follaug var 10-11 grader minus.
Klesvasken foregikk i Leirkup med vaskebrett og kjele som det ble fyrt
under. Ukehandelen ble foretatt hos Aslaksen på Kleiva. Det var
en eske til ca. 30 kr. med mat.
Det var ofte store flommer og Leirkup kunne være 6-7 meter bred.
Vannet sto langt innover jordene. Jeg kan huske en gang jeg så 3
rådyr, som hadde en hund etter seg, hoppe over elva under en flom,
uten å komme nær vannet. Det er spretne dyr! I kjelleren sto
også vannet høyt. Hyller og potetbinge ble bygd oppt til
1/2 meter under stuegulvet. Vi brukte kano for å komme fram til
hyllene for å hente syltetøy.
Jeg gikk på Ballestad skole, så jeg hadde lang skolevei. Var
det mulig, gikk min søster og jeg på ski til skolen. Var
det dårlig vær, kjørte far oss til Follaug med hest,
derfra måtte vi gå.
I 1942-1943 var 18 menn utkommandert til arbeidstjeneste på Storemyr.
De bodde i andre etasje på våningshuset. Da var det liv med
sang og musikk. Jeg var da tenåring og likte å være
med der noe skjedde, så jeg fant ofte veien opp trappa. En gang
måtte jeg vise en tysk offiser hvor de pleide å kaste med
granater. Jeg fikk 3 sigaretter som takk. Mor og far var i fjøset,
så jeg røkte alle sigarettene og ble veldig syk og måtte
tilstå hva jeg hadde gjort.
Når det ble kasta med granater var det alltid 2 tyske vakter i tunet
vårt.
Om sommeren var det alltid fanter på myrene. Jeg husker spesielt
"Sopelim-Anders" og "Ludvik". Fantene lærte
oss å lage visper, børster og sopelimer, men fliskurver var
en hemmelighet de ikke ville lære bort. De fleste fantene var snille,
men jeg husker en gang mor og jeg var alene hjemme. Døra var heldigvis
låst og vi hadde hunden "Tom" inne. Fanten ruska i døra
og ropte at vi skulle lukke opp. "Jeg vet dere er hjemme, jeg har
sett dere", ropte han. Da slapp jeg "Tom" ut verandadøra
og han reiv i stykker fantens buksebein og jaga han.
Fantene fortalte at de var her om sommeren, men når vinteren kom,
gjorde de et spikk så de måtte sitte i fengsel, eller de "satt
på Deichmanske bibliotek i Oslo og leste".
I Leirkup var det mye fisk. Jeg satte garn ved brua, gikk 100 meter lenger
oppover og jaga fisken i garnet. Det var helst karuser og gjedde jeg fikk.
Mor malte begge deler sammen og det ble gode fiskekaker. Ål tok
jeg i teiner. Jeg prøvde også å fange fisk med snare.
Mor var veldig snill. Hun serverte både tyskere og fanter. Til og
med rådyra ble servert. Når vi tok opp gulrøtter ble
rådyra så tamme at de spiste av hendene våre.
Da jeg begynte å tenke på jenter og skulle til byen, var det
ikke alltid så enkelt. Enten måtte jeg vasse i snø
eller i søle, så jeg hadde alltid gummistøvler på.
Under låven til Ivar Follaug ble det bytta både klær
og sko før jeg dro til byen. Og jeg bytta tilbake når jeg
skulle hjem igjen.
Jeg gifta meg i 1950 med Marit og flytta ut, men mine foreldre bodde på
Storemyr til 1955. Da ble de forpaktere hos Dorthea Borse Nielsen på
Ballestad (litt lengere syd).
De hadde da 1 hest, 6 kuer og 25 høner som de tok med seg til neste
forpaktergård."
Fra Varden 29/9-1947. Innsendt av Hans Aas.
Skjøte fra Gjerpen
kommune til A/L Storemyr Beitelag:
S
k j ø t e
Gjerpen
kommune v/ undertegnede ordfører, erkjenner å ha solgt
likesom en herved skjøter og overdrar til A/L Storemyr
Beitelag de kommunen tilhørende eiendommer Skogsrød,
gnr 111, bnr 4 av skyldmark 0,23, og Løbergmyren,
gnr 112, bnr 18 av skyldmark 0,25
i Gjerpen tinglag for omforenet kjøpesum kr. 10.000,- - titusen
0/100 kroner - som blir å avgjøre i overenstemmelse med
kjøpekontrakt vedtatt av herredstyret i møte 28. mars
1950.
Da kjøpesummen blir avgjort på omforenet måte skal
nevnte eiendommer følge og tilhøre A/L Storemyr
Beitelag og svares hjemmel etter loven.
Gjerpen
formannskap den 1. september 1950.
Ordfører Olav Vegheim (sign).
Tinglyst
25. sept. 1950.
Storemyr
beitelag ble formelt stiftet 10. august 1950.
Andelslagets
første styre ble valgt 10. august 1950:
Formann: Morten Sørensen.
Nestformann: Haakon Lundsett.
Sekretær: Hans P. Ballestad.
Styremedlemmer: Abraham Kleven og Anton Egeland.
Varamenn: Helge Høgberg og Einar Sørensen.
Revisorer: Einar O. Ballestad og Søren H. Ballestad.
Noen
hendelser på Storemyr.
Storemyr ble og blir drevet på dugnadsprinsippet: Jo flere som stiller,
jo kortere arbeidsøkt og lengre kaffe-kos etterpå
(Ragnar Kjær, husker fra ungdomsdagene).
Kåre
Kleven forteller:
Skytebanene.
Kåre husker godt at det var skytebane på Storemyr. Det var
flere forskjellige baner. Det var en lang overbygget standplass langs
veien ned til Leirkup. Så var det en bane på 100 meter og
en på 200 meter. Begge disse var støpt opp ute på
jordet. 300 meters bane var støpt opp ved pumpehuset på
andre siden av Storemyrveien. Det ble gravd ned et dreneringsrør
fra skyteskivene til en stolpe ved standplassen. Ved å legge øret
inn til røret, kunne man høre hva som ble sagt i den andre
enden, slik kunne man snakke sammen.
En 400 meters bane, som ble også lagt over veien, ble laga av
gråstein og hull til skivene ble satt opp, men denne kan ikke
Kåre huske ble tatt i bruk.
Det kunne være litt skummelt å skyte over veien, men guttunger
ble tatt i bruk for å passe på trafikken og til å
si i fra om det kom noen. Da ble det blåst (fløyta) i ei
tomhylse og da måtte man vente med å skyte - hvis man hørte
det da. Det var hedligvis ikke så mye trafikk den gangen. Skytterhuset
ble revet i 1974.
Brann på Storemyr.
I 1935 var det en stor brann på Storemyr. For å slukke brannen
ble vannledningen fra Ørnstjern åpna i en kum ved Plassen.
For å lede vannet videre, ble det gravd renner fra kummen og ned
til skaukanten. Slik fikk de vann til slukningsarbeidet som var veldig
vanskelig. Det ulma i myra for så å blaffe opp igjen og
slik holdt det på i over 1 år.
Kåre var en liten gutt på den tiden og synes brannen kom
ganske nær og ble redd, men faren trøsta han og sa at det
var leirjord der de bodde og det brenner ikke, så han kunne ta
det helt med ro.
Skøytebane.
Tidligere ble det tatt ut torv på Storemyr. Når det kom
mye regn ble det vanndammer der torva var tatt ut og om vinteren ble
det fin skøytebane der.
Kåre fortalte at en gang så det ut som et Norges-kart der
torva var tatt ut og ungene hadde det moro med å fortelle at de
hadde skøyta helt til Nord-Norge.
Asbjørg
Ballestad f. Kleven forteller:
Torvhus.
Asbjørg mener å huske at det var 2 torvhus inne i skogen
på Storemyr. Det ene tilhørte Åsmund Follaug og det
andre tilhørte Anders Ballestad på Skrubberød.
Torva ble skåret i firkanter og lagt til tørk i husene.
Etter høyslåtten om sommeren ble tørket torv henta
med hest og høyvogn og kjørt i hus for å brukes
til strø hos dyra.
Livat på Storemyr.
Da arbeidstjenesten bodde på Storemyr var det stadig liv og røre
og jentebesøk der. De fleste jenter er svake for uniformer og
de kjekke guttene i uniformer trakk jenter til seg. Det var flere av
jentene i Gjerpens-dalen som fant sine blivende ektemenn blant de kjekke
guttene på Storemyr.
Andreas
Follaug forteller:
Andreas Follaug og tre kamerater var på myrene og leita
etter halevingene fra de tyske granatene. De fant flere og en gang fant
de en hel granat på Follaugsi'a av Leirkup som ikke var eksplodert.
De dro den i tau opp lia og derfra bar de den opp til Follaug for å
vise den til Morten Kvesel Sørensen. Han var
ikke hjemme og de bar den videre og kasta den utfor lia ved Stubbesletta.
Den gikk ikke av så de henta den opp igjen og kasta den utfor
flere ganger. Til slutt eksploderte den med et veldig brak. Hasselkjærret
den støtte mot var helt borte. Lensmannen og en tysk offiser
var på besøk hjemme hos guttene, så de hadde nok
misstanke om hvem det var. Guttene spilte uskyldige og visste ingen
ting, men de hadde hørt smellet.
I 1955 var det søk her etter blindgjengere fra krigens dager. Hærens
minekommando sto for letingen. Kjell Nygaard
var med som kjentmann. Ingen blindgjengere ble funnet.
18. november 1966 var fengselsdirektør Juul fra Oslo på Storemyr
for å se på tomt til nytt kretsfengsel her.
Innhuset ble leid bort også etter at familien Jensen
flyttet ut. I 1956-1957 bodde Aksel Haugen her.
Huset ble i flere år utleid til Skien kommune, med Solveig Johansen
som leietager. Hun flyttet til annen
bolig i 1972. Huset ble deretter erklært helsefarlig som beboelseshus
av helserådet. Det ble deretter
kondemnert. Huset ble avertert til nedrivning i 1974. Ingen interesserte meldte
seg og Torbjørn Follaug
fikk huset til nedrivning. Driftsbygningen ble revet samme år.
Nytt redskaps- lagerhus ble ført opp i 2000.
Gapahuk ble oppført i 2004. Den er til fri bruk for alle som ønsker
det.
Andelslaget
A/L Storemyr Beitelags styre i jubileumsåret 2010:
Formann: Arne Søli.
Sekretær: Ivar Meen.
Kasserer: Torbjørn Follaug.
Styremedlemmer: Geir Høgseth og Gunnulf Myhra.
