Gamle Lid

Lid
Gård nr. 86 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 04.10.2014

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Lid
Landskyld 1593: Fullgård (minst 4 huder). Sannsynlig skyld rundt 1400: 28 øyre.

Matrikkelgården Lid kan deles i en søndre del og en nordre del. Den søndre delen grenser i nord
til Bakken, Fossjordet og Kråketo, i øst til Ramsåsen og i syd til Høgset og Klepp. I vest grenser den
til Leirkup-elva, med gårder som Sanni og Bekkevold på elvas østre side.
Den nordre delen grenser i nord til Myren under Meen og Espedalen, i øst til Øvrum, i syd til Nærum
og i vest til Leirkup-elva, med gårder som N. Riis og Buer på elvas østre side.

Oldtidsfunn.
1 flintøks fra steinalderen (frem til ca. 1500 f.Kr.), deler av leirkar m.m. fra eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. -
ca. 800 e.Kr.) og en spydspiss av jern, som ikke er tidsbestemt. Minst 2 gravhauger er funnet på Lid.

Lid tilhørte ikke den katolske kirke og var derfor ikke nevnt i biskop Eysteins ”Røde bok” 1398.

Eldste skriflige kilde er gjengjerdsskatten 1528.

Oluf Rygh gir en grei tolkning av gårdsnavnet. På gammelnorsk: Lið - På norsk: Li.

Lid ble trolig ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. - ca. 800 e.Kr.)

Tidlige eiere.
I 1605 - 1634 eide Simen Meen 2 tønner og 1 hud (halve skylda).
Den andre halvparten: I 1624, eide Maren Rising og hennes barn 2 tønner og Gunder Klyve
i Solum eide 1 hud.
I 1640-åra var den ene delen eid av brukeren Jacob Lij (2 tønner 2 huder).
Jørgen Rising eide 2 tønner fram til 1670, Lauritz Jacobsen Lij kjøpte den parten.

Tidlige brukere.
Nerid Lij betalte gjengjerdsskatt av hele gården i 1528.
Olluff Lj betalte 2 tønner korn i tienden i 1611 og 1 ½ tønne i 1612.
Bare 1 tønne i 1622. Han døde i ca. 1624. Han må ha brukt gården fra før 1611.

Olluff Lij eide i 1615 også 1 hud og 3 skinn i Ramsåsen. Samtidig eide han 2 huder
i Ødesanni. Dette var hans odelsgods. Han kom derfor trolig fra Sanni.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Skien by 1599 (avskrift Jan Christensen.)
”Annund Lie i Gierpensogen haffuer verit goed for en Dreng wid naffn Thore Olsen, som haffde Stollidt noggit huede brød och andit Smaa tingit. -------------------- iiij dr.”

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen av 1623:
”Annammet affter Olle Lhj som hendøde før 2 Kostholdtz domme som var Eerhuerffuet offuer hannem, Pennger - 12 dlr.”

G.br., leilending - selveier fra ca. 1640.
Jacob Ollufsson Lj f. ca. 1594 d. mellom 1670 og 1681. Var ifølge prestens manntall 70 år i 1664.
g.m. (Gunhild?) Lauritzdatter?
1. Lauritz Jacobsen d.e. f. våren 1625. Se Lid(B). Flyttet siden til Meen(A).
2. Olluff Jacobsen f. ca. 1628 d. ca. 1665. Se Lund. (Var ca. 36 år i 1664 på Lund). Se gul ramme nedenfor.
3. Gjertrud Jacobsdatter f. ca.1630 g.m. Abraham Hauen. Se Hauen.
4. Hans Jacobsen f. ca. 1630. Se Søli nedre(A) og S. Ballestad.
5. Anders Jacobsen Lie f. ca. 1638 bg. 26/11-1676 i Skien. ”Anders Jacobssøn Lie paa Snibetorp - 38 aar gam.” g.m. Maren Ingvoldsdatter.
    Bodde på Snipetorp i Skien, var snekker.
    Barn 1. Karen Andersdatter dpt. 29/9-1666 i Skien.
    Barn 2. Gunhild Andersdatter dpt. 7/11-1669 i Skien.
    Barn 3. Lauritz Andersen dpt. 5/10-1673 i Skien.
6. Lauritz Jacobsen d.y. f. ca. 1642. Se Lid(A).
Br. ca. 1627.

En forbindelse til Lund.
Ifølge fogdens manntal av 1666 var Lauritz Jacobsen Li d.e. fosterfar for 2 gutter som kom fra Lund. Det var Jon Olsen 11 år og hans bror Gregorius Olsen 6 år (unøyaktig alder).
Det kan tenkes at disse guttene hadde mistet begge sine foreldre på denne tiden. Det var vanlig at det var den nærmeste familien som tok seg av barna når foreldrene døde.
Vi ser at Ole Jacobsen Lund (herfra) bodde på Lund. Hans bror Lauritz d.e. tok seg derfor av Ole Lunds barn.

Jacob eide som odelsgods i 1651, 4 huder i nordre Tveten i Eidanger som han brukte selv. I det samme odelsmann-
tallet kan vi se at Amund Søllen (Søli) eide 7 skinn i samme gård.
Knud Høyset eide ½ hud i Rød (Rød), som senere var en del av nordre Tveten. Dette taler for slektsskap mellom
Jacob Lij, Amund Søllen og Knud Høyset eller deres koner.
Samtidig er Christen Ballestad oppført med 5 ”meeller” i gården Tveten. ”Rolff Aass” (i Eidanger) er oppført
med 8 lispund korn i Tveten.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Lij som Jacob bruger och besidder, schylder 4 huder och 2 tn. korn. Deraff eir hand selff de 4 huder med bøxell,
och Jørgen Riising i Gierpensogen de 2 tn. korn. Er taxerit for 1 fuld och ¼ gaardt i schat, penge 7 ½ dr.
Bonden bygger.”

Kvegskatt i 1657 av: 3 hester, 7 kuer, 2 kviger, 8 sauer, 2 lam og 2 griser.

Jacob O. Lij brukte ifølge prestens manntall i 1664 og fogdens manntall 1666, 4 huder,
mens sønnen Lauritz d.e. brukte 2 huder som var det andre bruket etter delingen i ca. 1660.
Det andre bruket har vi her kalt Lid(B).

Hovedbølet ble delt i 2 bruk i ca. 1660. 3 bruk i 1720.

Se Lid(A), Lid(B) og Lid(C).