Lund Gård nr. 122 i Gjerpen kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil og mangler bes rettet til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert
23.05.2022
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle Lund
Fullgård i gammelnorsk tid med sannsynlig landskyld 24 øyre.
Landskyld 1611: 6 huder.
Matrikkelgården Lund ligger ca. 50 m.o.h. Den grenser i nord til Berberg, Holm,
Baugerød og Doksrød, i øst til Sem
skog, i syd til Sem og i vest til Limi.
Oldtidsfunn: 1 Steinøks
fra steinalderen (frem til ca. 1500 f.Kr.).
Oluf Rygh: Gammelnorsk Lundr, som betyr liten skog.
Lund ble sannsynligvis ryddet i vikingtid
(800-1000).
En teori.
Nabogårdene Lund og Sem hadde i gammel tid felles seter og felles skog. Dette kan
være et tegn på at begge
disse
gårdene i sin tid ble utskilt fra samme gård. Berberg, Lund og Sem ligger etter
hverandre fra nord til sør. Sem som den sydligste gården i syd mot Børsesjø,
Lund i midten og Berberg som den høyest beliggende gården i nord.
På Berberg er det funnet hele 32 gravhauger, noe som kan tyde på at det en
gang i tiden kan ha vært et litet sentrum her. Som vi vet,
er Børsesjø restene etter en fjord som for 3000 år siden strakk seg helt inn
til Sem.
Gard Strøm november 2012.
Lund er ikke nevnt i biskop Eysteins jordebok av 1398, derfor var Lund
i privat eie og ikke skjenket til den katolske kirke.
Eldste skriftlige kilde er Gjengjerdsskattelista av 1528: ”Asger paa
Lundhen sz.t 1 lod sølff.”
Brochenhuuses Jordebok over Bratsberg len 1585: Lunnd (svarer) 18 mrk
Smør, 1 pund 8 mrk. Mell.”
Tidlige eiere.
Solve Anundsen på Borge fikk i 1523, 4
øyre (1 hud) i Lund for et krav han fra tidligere hadde til Asborg på
Lindrygg
i Bamble. Skifte etter Solve og Magnhild på Borge i 1558: Tore Solvesdatter
arvet 1 hud i Lund. Kvelde kirke eide 1
hud i 1575, Simen Meen eide hele Lund i 1611 og 1615. Johan Trinepol
i Skien i 1617 og 1624.
Eggert Engebretsen Herøen i Eidanger (lensmann?) i 1644 og 1646.
Sistnevnte var g.m. NN Simensdatter fra Meen.
Giert Jansen d.e. i Skien i 1647 og 1661. Hans Iversen i Skien 1661,
Halvor Jansen i Skien i 1670, Willum Willumsen
fra 1680, enka Maren Sørensdatter (3 huder) og sønnen Bent Willumsen
3 huder ca. 1695.
Lund fungerte trolig som avlsgård i tiden ca. 1617- ca. 1660-tallet.
Lundseter ligger ved Heivannet. Her var det et vannfall, hvor man før i tiden
drev et litet privat sagbruk.
Husmannsplasser: Lundsåsen og Hagen.
Tidlige brukere. Asgeir Lund i 1528. I 1603/04 er brukeren på Lund ”Skydzskicker”, en som
ordnet med skyss (intet navn). Arve i 1611,
Nils 1611-1617, Johan Trinepol 1617-1629, Eggert Engebretsson
Herøen (lensmann?) 1644,
Claus Clausen Køster Lund fra 1647. Se nedenfor.
Skredder, leilending
Claus Clausen Køster Lund f. ca. 1636 bg.
2/6-1709 i Solum. Døde på Kjerringteigen (Gråten).
g1g i Skien 4/11-1674 m. Margrethe
Simensdatter fra Meen(A) f. ca. 1648 d. 1684,
d.a. Simen Simensen Meen.
g2g ca. 1685 m. Anne Larsdatter Becher bg. 29/5-1708 i Solum. Døde på
Kjerringteigen (Gråten).
1. Anne dpt. 1/8-1675 i Skien bg. 21/9-1675 i Skien.
2. Simen Clausen dpt. 10/9-1676 i Skien d. 1720. Bodde på Kjærringteigen i
Solum.
3. Frantz Clausen dpt. 31/5-1678 i Skien.
4. Anne d. 1684, 14 dager etter moren.
Barn i 2. ekteskap:
5. Margrethe Clausdatter f. ca. 1685 bg. 16/2-1748 g.m. Torstein Hansen d. før
1708.
Sønn: Hans Torsteinsen som verger for sine kusiner i skifte
etter Anne Larsdatter på Kjærringteigen i Solum i 1708. Bodde på Kjæringteigen.
6. Hans Clausen Lund f. ca. 1687 bg. 6/12-1737 i Solum g. 3/11-1720 m. Gunhild
Knudsdatter fra Follaug. Bodde på Kjærringteigen (Gråten).
Bruker 1647.
Kilde: Skattematrikkelen 1647.
Lund som Claus Clausen bruger, schylder 6 huder och till Quille kirche 1
dr., som Giert Jansen dend eldre i Scheen
eyer med bøxell. Er taxerit for 1 1/4 gaardt schat, penge 7 1/2 dr. Giert Jonsen
dend eldre i Scheen bygger.
At
Claus var skredder av yrke, kan sees i Skiens første kirkebok i 1675 under "Introduserte
kvinner".
Claus Køster Lund kjøpte 11/1-1694, 4 skinn i gården Kjærringteigen (på Gråten i
Solum)
av sin svoger Simen Mogensen fra Mo
som var g.m. Aase Simensdatter Meen.
Skien
skifteprotokoll nr 1, folie 241b, 1688 - 31. juli:
Efter Claus Lunds forrige hustru ”Margrette Simensdtr.” udj
Hans Bøes hus paa Tatterbachen, for at dele mellom Hans Bøe och
Medarfuinger: 1. Lucas Monsøn 2. Gurj Monsdatter g.m. Willadz Oelsøn Aas
3. Leduor Riis i Gierpen paa sine barns veigne i deris Moder Gunild
Monsdatters sted
4. Simen Monssøn udj sin Moders afg. Aase Simensdatters sted (Hans
Bøe er formynder)
5. Claus Lund paa sine 2 Sønner Simen og Frands som arver i sin Moders
”Claus Lunds forige hustru, Margrette Simensdatters sted”
6. Niels Folloug i Scheen paa sin hustru Jnger Simensdatters veigne.
”Huilche samtlige arfuer afgangen Karen Kittilsdatter, er melte
Hans Bøes seeniste
hustru, som nogen tiid her i byen boede och endelig her døde, och eftter som
den sal.
quinde tilforn boed paa Meen i foreschrifvene Gierpen Sogn, Saa hafuer
arfuingerne undtagen
Claus Lund samtykt och ladet schiftte ved sorrenschriffueren och mend
paa Meen den 25 jan 1688.”
Skien
skifteprotokoll nr. 65b 1693 - 23 august
Efter sal. Niels Olsen Folloug
Enke: Inger Simensdatter
Bror: Oluf Folloug.
”Blant de han hadde gjeld til er Claus Lund etter obligasjon og pant
i de 4 skind i Kjerringteigen - 12 Rdl.
Claus får dekt gjelda som prioritert gjeld med anpart i kjøbstad gården med
indredning og tomt.”
Ei
enke Ingrid Lund skal ha eid gården fra 1661. (Inger Simensdatter Meen?).
Kilde: Almindelig Jordebog 1661. Doxrøed, Cornelles Jansen bruger, schylder 3 huder, Ingerj Lund
eiger med bøxell.
Ingen herlighed thill. Scheen Kirche bøxler.
