Grini 2

Grini
Gård nr. 57 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 23.04.2013

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Grini 2 - Grini nordre
Gammelt løpenr. 149. Norges matrikkel 1889: 57/2.

Landskyld 1 ½ hud. Utskilt fra N. Grini(B) i 1780.

Ole Monsen kjøpte denne delen av N. Grini i 1780.

Adresse i dag: Luksefjellv. 140, 3721 Skien.

G. br., selveier
Ole Monsen Grinie fra Grinihagen under Grini dpt. 17/2-1754 d. 4/3-1820, s.a. Mons Henriksen.
g1g 14/10-1780 m. Johanne Svennungsdatter fra N. Grini(B) dpt. 2/3-1755 bg. 21/3-1791. ”Ole Monssøns Grinies kone Johanne Svenosdtr. 35 aar.”, d.a. Svennung Nilsen Grini.
g2g 13/10-1791 m. Pernille Andersdatter fra Fossum dpt. 17/4-1774 d. 24/2-1848, d.a. Anders Thomesen. Se Familie 13 - Fossum 1782.
1. Svennung dpt. 6/5-1781 bg. 25/5-1785. ”Ole Monsens s. Svennung 4 aar.”
2. Mons dpt. 30/11-1783 bg. 8/3-1786. ”Ole Monsens s. Mons 1 1/4 aar.”
3. Mons Olsen dpt. 17/7-1785 g.m. enke Hedvig Thorsdatter. Se N. Rising(A).
4. Anders bg. 20/4-1786. ”Ole Monsens hj.db. s. Anders f. Grinie 2 dage.”
5. Svennung Olsen dpt. 30/9-1787.
6. Ole Olsen dpt. 18/10-1789 g.m. enke Berthe Jacobsdatter. Han var skomaker og bodde på Bratsbergkleiva. Se Familie 65b - Kleiva 1845.
7. Anders Olsen dpt. 27/2-1791. Overtok gården.
Barn i 2. ekteskap:
8. Johanne dpt. 1/4-1792 bg. 4/3-1797. ”Ole Monssøns pb. Johanne f. N. Grinie 4 11/12 aar.”
9. Johannes Olsen dpt. 22/7-1798. Bodde på Bratsbergkleiva. Se Familie 68 - Kleiva 1845.
10. Johanne Olsdatter dpt. 26/12-1801 g.m. Knud Johnsen. Se Familie 23 - Borgestad 1845.
11. Henrik Olsen dpt. 17/3-1805 g. i Eidanger kirke 9/8-1829 m. Ingeborg Aasmundsdatter Myhren f. ca. 1807.
Br. 1780.

F.f. Ole Monsens db. Svennung fra N:Grinie: Ole Riisings kone, Margrethe Monsdatter, Rasmus Hansen, Svend Aslaksen, Nils Svennungsen.
F.f. Ole Monsens db. Mons fra N.Grinie: Mons Henrichsens kone, Margrethe Monsdtr., Ole Riising, Rasmus Hansen, Nils Svendsen.
F.f. Ole Monsens db. Mons fra BradsbergKleven: Knud Andersens kone, Ingebor Pedersdtr., Tosten Schielbred, Abraham Monsen, Gunder Monsen.
F.f. Ole Monsens db. Ole fra N.Grinie: Guri Jacobsdtr., Margrethe Monsdtr., Søren Grinie, Tollef Grinie, Jacob Riising.
F.f. Ole Monssøns db. Anders fra Grinie: Hans Aslakssøns k., Margarete Monsdtr., Søren Grinie, Nils Svenossøn, Henric Torjerssøn.
F.f. Ole Monssøn Grinies pb. Johanne: Ole Risings k., Lisbeth Svenovsdtr., Nils Gunderssøn, Henric Torjerssøn, Nils Nirissøn.
F.f. Ole Monssøns Johannes f. N.Grinie: Anne Thomædtr., Margarete Monsdtr., Nils og Anders Engelbertssøn, Simon Jonssøn.
F.f. Ole Monssøns Johanne f. N.Grinie: Ole Risings k., Karen Rasmusdtr., Simon Jonssøn, Jon Nilssøn, Mons Olessøn.
F.f. Ole Monssøns Henric f. N.Grinie: Margarete Monsdtr., Inger Nilsdtr., Simon Jonssøn, Anders Wenstøb, Sveno Olessøn.

Denne familien bodde på Bratsbergkleiva i 1785. De var igjen på N. Grini i 1787. Ole Monsen var
på ”Grinj-eje” da han ble konfirmert 16 år gammel i 1769.

Utskilt og solgt i 1791 til fru Rehbinder: 8 skinn. Se Grini(10).

Rest av dette bruket i 1801: 10 skinn. Et småbruk.

G.br., selveier
Anders Olsen Grini herfra dpt. 27/2-1791 d. 22/6-1855 på Grini, s.a. Ole Monsen Grinie.
g. 12/3-1821 m. Margrethe Isaksdatter fra Grini(4) dpt. 28/5-1798 d. 28/5-1852 på Grini, d.a. Isak Hansen Grinie.
1. Ole Andersen (Ole Grini) f. 31/5-1821 g.m. Annette Wilhelmine Lund, d.a. klokker Christen Lund. Ole Grini var kjøpmann. Stockmannsgården i Skien er nevnt i den forbindelse.
2. Inger Johanne Andersdatter f. 10/3-1825 g1g 16/1-1851 m. Engebret Christensen fra Huset i Lardal. Se N. Venstøp(A).
3. Isak Andersen f. 1/10-1827. Overtok bruket. Se Tufte(1).
4. Hans f. 21/11-1833 d. 21/1-1834 på Grini.
5. Sara Marine Andersdatter f. 25/5-1837 d. 5/8-1860 på Grini. Ugift.
Br. 1822.

Anders Olsens stemor, enka Pernille Andersdatter (84), bodde her i 1845. I ”Fattigkomisjonens Fortegnelse
over sognets fattige” (1845), er det skrevet om Pernille: ”Pernille Andersdatter (84), født i Christiania (!!),
Bosted: Hos Stedsønnen Anders Olsen Grinie. Enke efter Ole Monsen i 22 aar. Ikke godt Rygte. Helbred:
Maadelig. Eier intet. Har 2de Stedsønner, hvoraf den ene i gode Kaar.”

Eier fra 1853: Isak Andersen Tufte. Se Tufte(1). Brødrene Andreas og Hans Isakssønner Tufte eide
dette bruket i sammen i 1868 og i 1875.

Hus under løpenr 149 (brn 2) i 1865:

Arbeider, husleier
Lars Magnus Andersen fra "Ångund" i Vermland i Sverige f. ca. 1838, s.a. Anders Erichsson.
g. 13/1-1866 m. Ingeborg Nilsdatter fra Høymyr(2) f. 6/4-1842, d.a. Nils Gjertsen Høymyr.
Br. i 1865.

Denne familien leide hus her i 1865. Senere flyttet de til et hus på Venstøp. Se Familie 32 - Venstøp 1891.

Arbeider, møller, husleier
Halvor Johnsen fra N. Haugedal i Luksefjell f. 21/8-1837 i V. Bø(2) i Luksefjell d. etter 1919 på Notodden, s.a. John Endresen.
g1g 5/1-1868 m. Karen Regine Halvorsdatter fra Brunlanes f. ca. 1840 d. 19/4-1882 på Grini, d.a. Halvor Halvorsen.
g2g 19/12-1882 m. Inger Andrea Johansdatter fra Habakken under Foss f. 24/9-1857 d. 8/9-1897 på Venstøp, d.a. Johan Andersen.
1. Johan f. 15/4-1882 på Grini d. 16/4-1882 på Grini.
Barn i 2. ekteskap:
2. Johannes Karenius Halvorsen f. 2/8-1883 i Follestad.
3. Karl Johan Halvorsen f. 24/6-1889 på Glenna i Gjerpen.
Br. ca. 1870.

Familien bodde på Grini under folketellingen 1875 og i 1882, da første kona døde. Halvor kjøpte et hus i Follestad
for 200 rdl. Sønnen Johannes Karenius ble født der den 2. august 1883. Siden ble hans sønn Karl Johan født på
Glenna i Gjerpen i 1889.
Han bodde i et hus under Sem(6) under folketellingen 1891 med sin andre kone og 2 sønner.

Halvor Johnsen forteller
av H. Asbjørnsen (avisen "Tiden" 1919).

Halvor Johnsen er født på Vestre Bø i Luksefjell den 21. august 1837 av forældrene Jon Endresen og Karen Halvorsdatter. Begge hans foreldre var leilendinger under Fossum Bruk.
Helt fra smågutt av var han med sin onkel på skogsarbeide, og da han var 12 år, var han så flink til å arbeide, at han fikk fuld hyre som voksen mand. Daglønnen var i den tid på Fossum bruk 20 skilling på egen kost og med 10 til 12 timers arbeidsdag, men bønderne betalte 20 skilling og kosten.
Han arbeidet i mange år i skogene for Løvenskiold. Arbeidet bestod i at hugge ved til kulmilene. Da han blev voksen fik han, som så mange andre flinke mænd, sin egen kulmile at brænde. Han hadde da med seg en liten gutt. Kulmilene var meget vanskelige at passe, der måtte våkes dag og natt og brænde i 14 dager ellers kunde de brænde aldeles op, og da de indeholdt fra 50, ja optil 100 lester kul, var det et stort tap for eierne om så skulde hænde.

Det var et anstrengende arbeide å våke så meget. Han sov litt og drømte og skvat ofte opp i forfærdelse for at der skulde hænde noget galt. Men Halvor var bestandig på sin post. Det var somme kulbrændere det gik galt for, men disse fik avsked.
Milerne blev stelt færdige om sommeren og brændte om vintren, der blev hugget ned store mængder tømmer til all denne kulbrænding. Halvor drev med kul-brænding og skogsarbeid til han blev soldat i 1860.
Så blev han gift i 30-års alderen med en pike med navn Karen Halvorsen. – Traff du kanskje på en snild kone? spurte jeg.
– Ja, hun var utmerket snild. Men efter 14 års- ekteskap døde hun i barselseng, og barnet døde også.

Så ble han møller på den store Gjemsø Kloster mølle, som tilhørte Cappelen i Skien. – Hvor stor daglønn hadde du da? Halvor fortalte at det var 17 daler om måneden med 3 måneders oppsigelse.
Halvor ble gift igjen med Andrea Foss i Gjerpen. Med henne fikk han 3 gutter, to av guttene døde som små. Den 3dje lever og bor på Nesøen. Den andre kona døde også etter 14 års ekteskap. Dette var også en meget snild kone.

Det var meget anstrengende å være på møllen. Han sa derfor opp og drev da med grøftegraving og skogsarbeid en tid, men ble atter møller i to år på Fossum Mølle. Han hadde hus i Skien som han hadde gitt 200 daler for. Men da han ble enkemann, solgte han huset og tjente 100 daler på det.
Siden bodde han i Gjerpen, fikk han seg atter hus, men solgte også dette. Han flyttet så til Notodden, hvor han siden for det meste har oppholdt seg.
– Du talte vel mange ganger med kammerherren på Fossum, der kom vel aldrig nogen ugreie mellem dere, spurte jeg?
– Nei, aldrig svarte Halvor. Kammerherren var nok hastig mot mange andre, men han var bestandig vennlig mot meg. Rett som det var fulgtes vi til kirken, og da kunde han ofte spørre: – Hvorledes tror du været blir nu; Halvor? – Ja, det skal jeg si deg i morgen, lød svaret. Da måtte kammerherren le.

Halvor er en makeløs munter fyr. Han har så meget at fortelle, at det kunde gjerne bli stoff til en stor bok. En gang da han hadde vært borte fra sin kone i flere uker, hadde skjegget vokst, så konen ikke kjendte ham. Han spurte så, om han kunde få bli der om natten. Konen spurte: ”Hvad slags kar er du?” Men så tænte hun en fyrstikk, og kom like bort ham. Da kjendte hun mannen sin igjen og spurte: ”Hvor har du fått alt dette skjegget fra?” – Aa, sa Halvor, det har jeg fått for ingenting.

Halvor var en tid på fattiggården i Gjerpen, men der likte han seg aldeles ikke. Han kom tilbake til Notodden, hvor han har bodd hos sin sønn.
I vinter var han meget i arbeide på forsjellige steder på Notodden. Hugg ved og hadde 1 kr. timen og maten. Han var sjelden hjemme.
Om våren var han meget på havearbeide, for Halvor er flink og praktisk til all slags arbeide.

Han tar sig lange fjeldturer, og ligger borte om nettene på fisketurer. Og om våren når det er flekkebart, ut på jagt og skyter århaner og tiur.
Han er lett og rask som en ungdom, reiser lange veier og henter multer og blåbær.

Halvor er svært flink til at spikke fliskurver og ”kjessur” (noget som er flettet av vidjer til at bære på ryggen og til at samle græs i).

Nu i den senere tid har han fått den idé, at han vil få seg et eget hus, og en lang stund i vår hadde han sitt tilhold i en liten dal som hører til Nordre Tinnes. Her satt han hele dagen og spikket flisekurver. I denne dal var det lunt og godt, og en rislende bekk løp forbi. Her var meget kratskog som ga utmerket emningsved til kurvene hans. Denne kaldte han ”Grønstua”, og han holdt til der både dag og natt. Og en meget rummelig stue hadde han at bo i, – himmelens hvælv til tak og hele verden til vegger.

Likesom Jacob, når han var på sin reise, tok en sten og la under sitt hode og sovnet og drømte behagelig og godt, således sov gamle Halvor med en sten under sitt hode og drømte godt, mens han lå i ”Grønstua” og hadde himmelens hvælv til sitt tak.

Men Halvor satt sig fore på sin 82 års dag ville han få seg sitt eget hus. Han gikk da til Ole Tinnes og bad om å få tomt til å bygge seg et lite hus.
Gamle Halvor stod så høyt hos Tinnesen, så han selv fikk velge seg tomt i det peneste strøk på hele Tinnes’ eiendom. Stedet kaldte han ”Sommerfryd”.
Nu er Halvor blitt huseier og han sover godt og behagelig i sitt eget hus og er strålende glad og sitter ute med sine kurver og arbeider, og så koker han kaffe under åpen himmel.

Halvor er ikke fordringsfuld. Bare han har et stykke brød foruten smør og sterk sort kaffe, er han så munter og glad at jeg tror knapt keiser Wilhelm er fuldt så fornøyd som gamle Halvor er i sin stilling.

Halvor er svært munter og spøkefull. Når han kommer inn på kaffestuene, blir det liv og moro. ”Han spøker med liten, ham spøker med stor, og til kaffejentene haver han morsomme ord.”
Halvor har en usedvanlig hukommelse, han gjengir samtaler fra 40 år tilbake, korrekt som det skulde være talt samme dag.

Halvor har bare 15 kr. om måneden i hjelp fra Gjerpen kommune. Resten greier han med sitt arbeide. Han arbeider sent og tidlig. En dag jeg kom bort til ham kl. 5 om morgenen var alt kaffekjelen kokt.

– Et langt liv i arbeide og slit – det er Halvor Jonsens saga. Men aldri hører man ham klage over sin lodd i livet. Tvert om, han er altid så glad og fornøyd. Og takknemlig er Halvor mot alle, som er med og søker å sprede litt sol over hans livskveld.

Denne artikkelen er også gjengitt i Luksefjellminner nr. 10, side 57. Utgitt på Skavan Miniforlag.

Gården er ikke nevnt med beboere under folketellingen 1900.

G.br., selveier
Jacob Kristiansen Grini fra Romsdalen i Siljan f. 3/9-1863 d. 23/12-1905, s.a. Kristian Olsen Romsdalen.
g. 22/12-1897 m. Maren Gurine Toresdatter fra Økter(6) f. 1/4-1871 på Dyrkold d. 24/6-1951, d.a. Tore Knudsen Økter.
1. Trygve Økter Grini f. 21/5-1902 d. 14/4-1933 g.m. Klara Agnethe Økter fra Økter(6) f. 2/1-1909. Se Rising terrasse 36 under Rising.
2. Ingeborg Marie Økter Grini f. 26/4-1903 g.m. Nils O. Heimholt. Overtok gården.
Br. 1902.

Da de giftet seg var Jacob tømmermann i Heddal. Hans svigerforeldre bodde her med dem.

Se folketellingen 1910.

G.br., selveier
Nils O. Heimholt fra Heimholt under Foss f. 12/3-1905 i Drangedal d. 23/5-1999, s.a. Nils Olaus Kristiansen Heimholt.
g.m. Ingeborg Marie Økter Grini herfra f. 26/4-1903 d. 5/4-1989, d.a. Jacob Kristiansen Grini.
1. Marit Synnøve Heimholt f. 1940 g.m. Harald Gulløy. Overtok gården.
Br. 1933.

G.br., selveier
Harald Karl Gulløy (Harald Gulløy) f. 1940, s.a. Halvard Gulløy.
g. 1962 m. Marit Heimholt herfra f. 1940.
1. Marianne Gulløy f. 1964.
2. Øyvind Gulløy f. 1967.
Br. 1974.

Grini bnr 2 fra Luksefjellveien. Foto: Gard Strøm august 2012.

Fra Grenlandskart.no 2012.