| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Foss
Gård nr. 53 i Gjerpen kommune.
Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 22.10.2015


Fra Grenland-kommunenes eiendomskart 2013.
 

Foss 4 - Foss mellom - Habakken
53/4. Gammelt løpenr. 137b (Foss midtre). Matrikkulert som brn 4 under Foss i 1889.

Tidligere husmannsplass under Foss. Se også plassen Habakken.

Adresse i dag: Luksefjellv. 456, 3719 Skien.

G.br., selveier
Nils Danielsen Foss
fra N. Venstøp(C) dpt. 15/1-1775 bg. 14/10-1813, s.a. Daniel Abrahamsen.
g. 27/6-1805 m. Ingeborg Maria Pedersdatter fra V. Porsgrunn dpt. 10/8-1783 d. 8/4-1860, d.a. fergemann Peder Christensen (1742-1802) og Marthe Gregoriusdatter (fra Skavan) (f. 1750 - d. mellom 1775 og 1789). Se Solumslekt.org.
1. Daniel bg. 18/8-1805. ”Nils Danielssøns hd. db. Daniel f. Ml. Foss, som levede nogle Minuter.“
2. Marthe Maria dpt. 12/10-1806. Død før 1829.
3. Daniel dpt. 22/5-1809 d. 10/12-1818 på Foss. ”Daniel Nielsen, b., Foss, d. 10/12-1818, 9 aar, Fader: afg. Niels Foss.“
4. Lars Skavan Nilsen f. 12/11-1811 d. 7/2-1837. ”Lars Nielsen, d. 7/2-1837, 25, Foss mellem.” Se skiftet nedenfor. Ugift.
Br. ca. 1805.

F.f. Nils Danielssøns pb. Marthe Maria f. Ml. Foss: Lars Aarhuuses k., Ole Aslakssøns kone, Christopher Hoppestad. Petter og Abraham Danielssøn.
F.f.
Nils Danielssøns Daniel f. Ml. Foss: Peder Wenstøbs k., Kirsten Larsdtr., Peder og Abraham Danielssøn, Peder Sørenssøn.
F.f. Nils Danielssøns s. Lars Skaven f. Ml. Foss: Maria Aarhuus, Dorothea Larsdtr., Christopher Hoppestad, Ole Moe, Peder og Abraham Danielssøn.


Faddere for Ingeborg Marie Pedersdatter fra Porsgrunn:
F.f. Peder Christensen og Marthe Gregorsdatters b. Ingebor Maria: Anders Norbergs kone, Johanne Maria Anthonsdatter, p. Ane Mortensdatter, Hans Erentsen (Evensen?) Mejer,
       Andreas Rasmussen, Isaak Rasmussen, Niels Pedersen.


Enka Ingeborg Maria Pedersdatter ble g2g med Gunder Halvorsen. Se nedenfor.

G.br., selveier
Gunder Halvorsen Foss
fra Langerød under Berberg dpt. 21/9-1788 d. 21/6-1829 på M. Foss, s.a. Halvor Gundersen Langerød.
g. 17/5-1815 m. enke Ingeborg Maria Pedersdatter fra V. Porsgrunn dpt. 10/8-1783 d. 8/4-1860 i Richmond, Wisconsin, d.a. Peder Christensen og Marthe Gregoriusdatter (fra Skavan).
Forlovere: "Gudmund Knudsen Kausanrød, Aslak Halvorsen Langerøe."
1. Nils f. 30/11-1815 d. 10/5-1817.
2. Karen Gundersdatter f. 8/10-1820 g. 28/12-1843 m. Nils Olsen fra Grønsten under Bø f. 17/10-1822. Emigrertetil N. Amerika før 1847. Se Grønsten(B) under Bø.
3. Halvor Gundersen f. 1/6-1823 d. 8/10-1896 i Richmond Twp., Walworth Co, Wisconsin.
Halvor, søstra Maren og mora emg. med seilskuta ”Salvator”, ført av kaptein og
    skipsreder Johan Gasmann, i april 1844. Skuta gikk fra Porsgrunn og brukte 59 dager på overfarten. De ankom New York den 6/7-1844. Derfra gikk
    turen videre til Wisconsin, hvor det bodde mange andre Gjerpens-folk. Halvor var trolig ugift.
4. Maren Gundersdatter f. 6/11-1825 d. 27/2-1911 g. i Am. 30/12-1845 m. Elling Helgesen fra Øveren i Norderhov, Buskerud f. 25/10-1820 d. 23/1-1863.
    Hun emigrerte til N. Amerika sammen med sin mor og bror Halvor. Dette ekteparet fikk tilsammen 7 barn. De vi kjenner til er:
   
Barn 1. Hiram Helgesen f. 4/2-1847.
    Barn 2. William Alword Helgesen f. 27/6-1855.
    Barn 3. Julie Mathilde Helgesen f. 11/10-1859.
    Barn 4. Edvard Henrik Helgesen f. 22/11-1861.
    Barn 5. Caroline Helgesen.
Br. 1815.

I 1835 var enka og barna registrert på Foss Annen. Hun var selveier av 2 huder, 8 skinn. Hun emigrerte til
N. Amerika 61 år gammel med sin sønn Halvor og datter Maren. Se Presteattest av 28/4-1844.

18/12/1829     GUNDER HALVORSSEN FOSS       Bamble Skifteprot. nr. 16, s. 388a.
Foss           Arvinger:                            
               Enka Ingeborg Marie Pedersdatter og barna:
               1. Halvor Gunderssen 6 1/2 år.
              
2. Karen Gundersdtr.     9 "
               3. Maren Gundersdtr.    
4 "
               Formynder: Farbroren Aslak Halvorssen Langerød.
               Enkas laugverge: Proprietær H. Gasmann.
Brt: 628 - 0 - 16
Net: 338 - 0 -  8
Jordegods: 2 huder 8 skind i gd. Foss, matr.nr. 49 (M.Foss), 550 spd.
Enka hadde 1 sønn fra tidl. ekteskap: Lars Nielssen.

9/5/1837       LARS NIELSSEN FOSS                 Bamble Skifteprot. *)
Foss           Arvinger:                            
               1. Mora, enke Ingeborg Marie Pedersdtr. Laugverge: Proprietær Hans Gasmann.
               2. Søster Marthe Maria Nielsdtr. 30 år.     Alle
               3. Halvbror Halvor Gunderssen    14 "      heime hos
               4. Halvsøster Karen Gundersdtr.  16 "      mora.
               Verge ble Peder Danielssen Venstøp.

Brt: 26 - 0 - 13.
Net: 10 - 2 - 17.
*) A: BS 18 s.46a. B: BS 21 s.266b. C: BS 23 s.312a.

G.br., skomaker, selveier
Peder Johnsen
fra Ekornrød(B) u. Mo  dpt. 5/2-1792 d. 22/2-1855 på Foss, s.a. Jon Halvorsen.
g. 20/4-1815 m. Johanne Hansdatter fra Bjørndalen(B) under Bø dpt. 13/2-1780, d.a. Hans Nilsen.
Forlovere: Povel Olsen u. Bøe, Peder Aslaksen ved Fossum.
1. Maren Pedersdatter f. 17/9-1816 u. Eriksrød g.m. Peder Clausen. Se nedenfor.
Br. 1844.

Peder og Johanne bodde tidligere i mange år i Åsen u. Jønnevald. I 1865 bodde de her med
tjenestepike Berthe Kirstine (17) og en skomakerdreng, Ole Petter Andersen (25).

Peder Johnsen og hans svigersønn Peder Clausen, eide denne gården i sammen fra 1844 til
1861, da Peder Clausen ble eneeier.

G.br., møller, leilending/ selveier
Peder Clausen Foss
fra Mæla/ Bratsbergkleiva f. 28/3-1811 i Skien, s.a. Claus Kittilsen. Se Familie 120a - Kleiva 1845.
g. 9/11-1837 m. Maren Pedersdatter herfra f. 17/9-1816, d.a. Peder Johnsen Foss.
1. Christian f. 7/4-1838 under Jønnevald d. 27/12-1848 på Foss.
2. Johanne Margrethe Pedersdatter f. 8/5-1840 under Jønnevald d. 18/3-1925 i New Hope, Wisconsin. Emigrerte til N. Amerika. Gift der med Arve Gulliksen. Se Glenna(1).
3. Karen Pedersdatter f. 27/2-1842 under Jønnevald.
4. Gunhild Maria Pedersdatter f. 23/5-1845.
5. Petrea Pedersdatter f. 15/1-1848.
6. Christine Pedersdatter f. 9/9-1850.
7. Christian Pedersen f. 3/5-1853.
8
. Peder Pedersen f. 14/3-1856.
9. Kirstine Pedersdatter f. 14/3-1856.
10. Johan Pedersen f. 27/1-1859.
Br. 1844.

Peder Foss forpaktet gården fra 1844, men kjøpte den i 1861.
Denne familien emigrerte til N. Amerika den 9. april 1867.

G.br., smed, selveier
Nils Rollefsen Lommerud
fra Pilebakke under Klevar i Sauherad f. 9/5-1810 d. 2/8-1888 på Foss, s.a. Rollef Sigurdsen Pilebakke og Dorthe Nilsdatter (Laskemoen?).
g. i Sauherad 7/1-1834 m. Ingeborg Hansdatter fra Kåsa under Klevar i Sauherad f. 20/9-1812 d. 4/4-1899 på Åsen u. Berberg, d.a. Hans Andersen Suserud f. ca. 1785 og Dorthe Hansdatter.
1. Rollef Nilsen Lommerud f. 26/3-1835 i Sauherad. Bodde her sammen med foreldrene i 1867. Var også smed. Han eide og drev gården sammen med faren.
2. Hans Nilsen Lommerud f. 10/8-1837 på Kåsa.
3. Sigurd Nilsen Lommerud f. 1/9-1840 på Kåsa.
4. Kjersti Nilsdatter f. 23/3-1845 g.m. enkemann Isak Ingebretsen. Se Åsen under Berberg.
5. Ingeborg Nilsdatter f. 9/8-1849 i Sh. g.m. Ole Larsen Foss. Se Foss(7).
6. Kari Nilsdatter f. 22/6-1853 på Pilebakke i Sh. g.m. Ole Torstensen. Se nedenfor.
Br. 1867.

Denne familien bodde i 1835 på plassen Lommerud under Klevar i Sauherad.
I 1865 bodde de på Kåsa under Klevar sammen med Ingeborgs far på 80 år.
Alle disse menneskene er født i Sauherad.

Vielse i Sauherad 29/6-1809:
Emd. Rollev Sigursen Pilebak med P. Dorthe Nilsd. Moen.
Caut: Ole Rui, Ole Houkevig.

Nils Rollefsen Lommerud og sønnen Rollef Nilsen kjøpte denne gården i sammen i 1867. De eide også Foss(8). De bodde i hver
sine hus i 1875.

Besetning i 1875: 4 kuer, 1 kalv og 1 sau. Sauen var det datteren Ingeborg som eide. Enka flyttet til sin datter på plassen Åsen
under Berberg i ca. 1888.

Ei historie som omhandler deler av denne slekta.
Utdrag av Bygdebok for Sauherad (B. Kirkeby), bind 3, g.nr. 46 Klevar.

"Nils Tolvson Laskemoen var ein undarleg sole. Hadde dei ikkje tendra lygti i gangen um kvelden, jaga han dei avgarde. Sonen sin kasta han ein gong paa elvi, men tok han uppatt med baatshaken. Han handla bruk og fløtte og vart svært rik; det var mykje av sølv og fine møblar paa Laskemoen. Ein væn dragkista skal vera paa Askildt (Hegna) som er komi derfraa. Nils Tolvson hadde ei dotter heitte Ingeborg (Dorthe? Gard Strøm). Ho var mor aat Nils Rollevson Pilebakke i Saudeherad. Kona til Nils Rollevson var Ingeborg Hansdotter fraa Kaasa ved Klevar. Ho var dotter av Hans Suserud, som me skal høyra meire um sidan og ætter til dei sterke Lomrud kararne, Rollev og Sigurd. Smeden Rollev Nilsson er no ein 80 aar, men endaa sterk. Han fortel: Daa Nils Tolvson var død, var bestefar, Rollev Sigurdson Pilebakke paa Laskemoen. Han skulde liggja paa uppstugo, og der laag Nils Tolvsson lik paa eit bord, men Rollev var ikkje rædd og fornam ikkje noko, endaa dei vilde vita at det ofte hadde spøka paa Laskemoen, daa Tolvsonen livde. Soleis ein kveld, daa dei tendra ljos, byrjadet lysautanfor huset burtved ei evju. Dei spurde tenestguten um han torde gaa burt og sjaa. Nei det torde han ikkje minder tenest-gjenta og vilde vera med. Dei gjekk daa baae. Som dei kom nære innaat, lyfte ljoset seg upp og fór burtyver bakken. Guten bar ei skonda, men heiv ho i rædsla, og gjenta etter han livrædd tilbakars. Daa var guten so rædd at han ikkje torde burt og gjeva hestarne til kvelden. Det var endaa ein jolefta dette hende, og bestefar til Rollev Nilssen Stigen (Lomrud) var daa paa Laskemoen i «besøkels», altso Hans Suserud kjæmpekaren, mor aat Rollev, og dotter til Hans var og med, og var berre 8 aar gamall dengongen.

Som me veit, maatte dei fyrr i tidi, fyrr baatarne kom, ro Norsjaa ut og upp, naar dei vilde til byen. Dei hadde sine faste roskifte og sine faste stader aa ta inn paa. Ofte maatte dei verta liggjande fast for vind og ver. Ein av dei stader, dei ofte tok inn paa, var paa Monken. Kom dei fraa byen og hadde brennevin med, som skikk var, vart det ofte uvenskap og slagsmaal. Ein gong var det so fleire kjempekarar tilstader og tura og drakk. Det var Ambros Lonar fraa Sauland, Olav Verpe fraa Bø. Hans Suserud fraa Saudeherad og fl. (Olav og Anne Klevar var og med). Lonaren hadde stupa seg burt i ei seng og laag som han sov. Hans Andresson Suserud sat og drakk ved bordet, la seg so gruve paa armarne som um han ikkje orka meir, men det var berre paa lass. Daa fór Lonaren upp som vilde han finna skoerne sine; men flaug med eitt paa Hans Suserud og slog og spende, so Hans datt under bordet. Mor (o: dotteri Ingeborg) var daa glad, for ho tenkte det vart ikkje meir av. Lonaren gjekk paa golvet og kytte. Men so gaadde ingen av att, fyrr Hans Suserud skatt yver bordet luks i bringa paa Lonaren. Den eine foten til Suseruden kom fast i ein grendestol, men Verpe'en tok stolen, so maatte Lonaren yverende i sengi. Mannen og kona maatte upp - dei braut sengi ned, og halvsysteri til Suseruen, kona til Olav Klevar, Anne, hoppa upp paa bordet og ropa: «Ja, er du naa kar, Hans, so deng han no dugeleg!» Og han fekk nyttug bank Lonaren daa, for Suseruen var grov.

Rolleiv Sunde sa um Suseruen: Det er ikkje menneskje Suseruen tek høgg av. (Denne Anne Klevar som hoppa upp paa bordet var bestemor aat stud. Halvor A. Klevar). Ein sa: Det lukta ordentleg som raaslagt etter dei hadde vore ihop - huf, kor grøsselegt! - for eit liv i drikk og slaasting! Det brenne-vinet, det brenne-vinet, kor gjerer det folk raae!

Torbjørn Lonar fraa Sauland var forlova med ei gjenta fraa Hallingdal. Ho hadde faat gaavur av Lonaren; men ho tru-lova seg og med ein annan. Torbjørn fekk ein mann med seg og reiste til Hallingdal der gjenta var. Daa dei kom fram, stod netupp brudlaupet. Dei sette hesten ute, fann ei øks og slog budøri upp; Lonaren gjekk inn og upp i loftet, braut ei kista upp og tok gaavorne og la dei i sleden. Men daa vart det ein fæl tulmut i brudlaupet. Dei hadde ei kjempa der heitte «Jønn-guten», han skulde ta og dengja Torbjørn Lonar. «Jønnbuguten greip etter luggen, men so greip eg etter ryggjen», sa Lonaren til Hans Suserud, og so fekk Jønnbuguten høgg. Daa kom heile brudlaupshuset paa føter. Lonaren og den andre karen kasta seg i sleden og køyrde avgarde so fort dei berre vann. Dei fraa brudlaupsgarden tok au hestar og smurde etter, men naar dei fata etter sleden hogg Lonaren og felagen hans so kvast attende med knivarne sine etter henderne deira at di maatte lata dei vera. Paa den maaten slapp Lonaren fraa deim.

Denne Torbjørn Lonar var namn-gjeten for styrken og uvørenskapen sin. Dei sa endaa det at han skulde vore komen av - «Huldre-ætt», og at det var difor han var so sterk.

Hans Nilssen Lomerud, bror aat min forteljar Rollev, var og ein uvanleg sterk mann. Han dengde den kjende slaastkjempa Jonslien ute paa Graatarmoen, daa dei var soldatar.
Men Jonslien beit Hans i armen; daa tok soldatarne Jonslien og bar han avgarde - ut av moen med honom.

Hans drogst og med ein av Orme-kvaa-larne (Jon?), dei heldt paa mest ein time og maatte nedpaa kvar sit kast.

Aslak Ringen kom ein gong køyrande isen og vilde inn paa Skiftnes; men daa den store namngjetne Skiftnes-kjerringi ser han, gjeng ho ned paa isen mot honom og heldt han att, so han maatte reisa vidare. Ho torde ikkje hava han inn, daa det var mange fulle inne og ho visste kvar hus det vilde verta um Aslak Ringen og skulde koma inn. Aslak var vond, men ikkje torde han slaa henne heller, men skvette henne fraa seg; ho sette paa han att og enden vart at Aslak maatte køyra vidare.

Aslak Ringen var i Skien. Augun Klevar og brøderne hans Hans Askildt og Olav Verpe raaka honom. Dei gav Aslak Ringen kvar si tunna korn, for Augun Klevar dyrka kjempekarar, og Aslak var fatig.

Gunnar Sunde, far til Stor-Olav, var paa Kongsbergmerknad. Der handla han eit dyrt brure-kjede; dette skulde Hans Suserud passe paa, men det vart burte for honom. G. stemde daa Suseruen, men Olav Røste, som aatte baade Gvannes og Jønsi, gav Suseruen lov til at hogga bruk i skogen sin og selja til aa betala brurekjede med. Som Suseruen eingong sit hjaa G. Sunde og drikk, kjem det ein kjempekar inn og fyk like paa Suseruen; men S. slær han med eit til golvet. Daa sa Gunnar: «Det var grei golving det, kar!» Dette vart seinare til eit ordtak."


G.br., bygningssnekker, selveier
Ole Torstensen Foss
f. 1/10-1852 på Moen under Gåthaug i Sauherad, s.a. Torsten Olsen og Mari Halvorsdatter.
g. 8/11-1877 m. Kari Nilsdatter herfra f. 22/6-1853 på Pilebakke u. Klevar i Sh., d.a. Nils Rollefsen Lommerud.
1. Marie Olsdatter Foss f. 1/11-1879 g.m. Anders Olsen Nøklegaard. Se nedenfor.
2. Nils Olsen Foss f. 26/2-1884. Se Foss(8).
Br. 1889.

Nils ble født på Bratsberg. I 1891 bodde Oles svigermor på gården. Det var enka Ingeborg Hansdatter
fra Sauherad f. 1812. Ole eide også gården Lille Foss(8). Hans sønn Nils overtok den gården i 1918.
Denne gården var det datteren Marie og mannen som overtok.

G.br., selveier
Anders Olsen Nøklegaard
fra Nøklegård(2) f. 5/12-1879 d. 11/8-1957, s.a. Ole Abrahamsen Nøklegaard.
g. i Borgestad krk. 10/4-1908 m. Marie Olsdatter Foss herfra f. 1/11-1879 d. 10/12-1974, d.a. Ole Torstensen Foss.
1. Oddmar Nøklegaard f. 31/3-1909. Se nedenfor.
2. Einar Nøklegaard f. 18/3-1914. Se Luksefjellv. 463 under Foss.
Br. 1918.

G.br., selveier
Oddmar Nøklegaard
herfra f. 31/3-1909 d. 19/8-2003.
g. 16/2-1929 m. Agnes Kristoffersen født på Lunner, Hadeland f. 6/7-1910 d. 1/3-1976, d.a. baneformann Hans Kristoffersen og Anna Andersen fra Roa på Hadeland.
1. Arne Nøklegaard f. 8/5-1929. Se nedenfor.
2. ?Trine Lise Nøklegård.
Br. 1950.

Oddmar hadde ved siden av gården, arbeide ved Telemark Eggsentral på 1950-tallet.

Selveier

Arne Nøklegaard
herfra f. 8/5-1929.
g.m. Ruth Klavenes fra Sandar i Vestfold f.
1. Helge Nøklegård.
2. Kåre Nøklegård.
Br. 1974.

Denne familien er bosatt på Nystrand i Porsgrunn kommune (i 2009).

L.nr. 137c (br. nr. 5), Skriva, ble utskilt herfra i 1842. Sameie med bnr 12.

(C) Gard Strøm.