| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Søli
Gård nr. 82 i Gjerpen prestegjeld.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 28.07.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Søli
Gnr 82 i Gjerpen prestegjeld.

Landskyld 1647: 12 huder.

Matrikkelgården Søli ligger for det meste østvendt i bakket terreng, både nord og sør for Leirkup-elva.

Søli grenser i nord til Riis, i øst til Bekkevold, Sanni, Åltvedt og Eidanger-gårdene Bjerketvedt og Valler.
Den grenser til Bjerketvedt også i syd og i vest grenser den til østre Borge.

Søli må være en meget gammel gård og man går ut fra at den er ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. - ca. 800 e.Kr.)

Av Oluf Ryghs "Gaardnavne" kan vi lese at Søli kommer av det gammelnorske ordet Søylin, hvor det
det første leddet betyr søle og det siste leddet opprinnelig er vin, som betyr grasslette.
Vin-gårder er av våre eldste gårder.

Oldtidsfunn.
3 gravhauger.

Øvre og nedre Søli er nevnt som to adskilte gårder allerede i biskob Eysteins røde bok av 1398.
Hele Søli var da eid av Oslo bispestol og var skjenket dem, av nettop, biskop Eystein.

Eiere av både øvre og nedre Søli.
Den Katolske kirke eide Søli i middelalderen fram til reformasjonen i ca. 1533, da den Dansk-Norske
kongen overtok alt dette godset, som nå ble krongods, selv om det likevel for det meste ble kalt kloster-
gods eller Gjerpen kirkegods.
Lensherre i Bratsberg, Ove Giedde og Preben von Ahnen, var eiere av Fossum jernverk. De hadde
trolig lånt kongen penger og hadde derfor pant i Søli. Pantet ble realisert i 1649 dermed fikk verkseierne
skjøte på hele Søli med sin landskyld på 12 huder. Lagmann Christen Andersen i Skien kjøpte gården
i ca. 1660, generalmajor Johan Arnold på Borgestad i 1690-årene, hans sønn generalløyntnant
Hans Jacob Arnold, som solgte Søli til geheimråd Adeler i 1724. Søli ble dermed lagt til de Adlerske
arvingers store samling av Gjerpens-gårder, ”Gjerpen kirkegods”. Dette godset ble i 1735 solgt i sin helhet
til kanselliråd Herman Leopoldus på øvre Bjørntvedt i Eidanger. Herman Leopoldus ble adlet i 1737 og tok
adelsnavnet Løvenskiold. Dermed ble også hele Søli en del av Løvenskiold-godset.
Øvre Søli ble solgt til bondeselveie i 1780, mens Nedre Søli forble Løvenskiold-gods til utpå 1800-tallet.

Se Søli nedre og Søli øvre.

(C) Gard Strøm.