Rising Søndre

Rising
Gård nr. 58 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 09.12.2014

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Rising Søndre
Landskyld 7 huder.

Se også Gamle Rising.

Eiere.
Rising søndre ble gitt i sjele-gave til kirken senere enn Rising nordre, men tidligere enn reformasjonen i ca. 1530.
Reformasjonen fikk det utfallet at alle kirkens eiendommer i Danmark og Norge, ble konfiskert av kongen, som
plutselig ble meget mektig på gods.

Rising søndre tilhørte deretter det såkalte Gjerpen prostigods som hadde en landskyld på 7 huder. Kongen solgte
dette til general-admiral Cort Sivertsen Adeler i 1668. De Adlerske arvingene solgte hele gården i 1735 til rådmann
i Skien, Niels Herculesen Weyer på Brekke. I 1745 ble eiendommen kjøpt opp av Hans Thomas Lange som
også brukte eiendommen til avlsgård i ca. 10 år. Han solgte alle 7 hudene i ca. 1768 til Søren Jørgensen Sem
(3 ½ huder) og Hans Jørgensen Riising (3 ½ huder).

Gården var fritatt for skyssferd fra tidlig 1600-tall til ca. 1680, for det ble holdt stevnestue (tingstue) her.

De første kjente brukere:

Engebret f. før 1586.
g.m. Maren
1. Hans Engebretsen
Br. i 1611, 1626.

En hver bruker må være myndig (25 år) før han får bygsel på en gård. Vi kan derfor trygt si at
Engebret må være født 25 år før 1611.

Fra sakefallsregisteret 1622 (bøteregisteret):
”Annammit aff Ingebertt Riisingh for Nogenn schiends ord hannd ofuer faldt Fowgdenn Medt. Pennge - ½ daler.”

Fra sakefallsregisteret 1626 (bøteregisteret):
”Annammet aff Hanns Engebretsen paa Riisingh for hannd stack Hanns Saugmester i Skieen med en Kniff, derfore penninge - 3 dlr.”

G.br., leilending
Jørgen Rising f. før 1608 d. før 1664.
g.m. Maren Eggersdatter.
Br. 1633.

Jørgen må ha vært myndig da han fikk bygsel på gården. Derfor f. før 1608.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Riising som Jørgen påboer, schylder 7 huder till Gierpen proustj med bøxell. Er lagt for 1 fuld och 1/4 grds schat,
efftersom gaarden er for høyt sat paa landschyld och manden ved ringe midell, penge 6 dr. 3 ort. Gierpen proustj bygger.”

Enka Maren var bruker av gården i 1664/1674. Tjenestegutt i 1664: ”Erich”.

Gården ble delt i 3 bruker-parter i ca. 1660:
Del 1. 1660-1690. Landskyld i 1664: 1 ½ hud. Enka Maren Eggersdatter satt med bygselen.
Del 2. 1660-1690. Landskyld i 1664: 3 huder. Leilendingen Søren Rising f. ca. 1632. Hans sønn Nils Sørensen Rising f. ca. 1664.
Del 3. 1660-1690. Landskyld i 1664: 1 ½ hud. Leilending Ole Rising f. ca. 1606 d. ca. 1666.

Ole var nevnt i prestens manntall 1664, men ikke i 1666. Denne Ole kan være identisk med
”Ole Riising den gamle” som brukte Rising nordre(B) fra 1627, eller hans sønn.

I 1670 var det 2 brukere av Rising søndre.

Fra skattematrikkelen 1670/ 71:
”S. Riising. Olluff och enchen bruger, Schylder 7 huder som Gierpen Proustj med bøxell ehr ejende. Gifvuer Schat: 14 Rdl.”

Trolig bare 1 bruker fra ca. 1674 og fram til delingen til 3 bruk igjen i ca. 1720.

Sogneprest Niels Halvorsen var bruker av denne delen av S. Rising fra ca. 1674.
Hans enke fra ca. 1681. Se prestegården.

Sogneprest Ole Flor var bruker fra ca. 1690. Hans enke fra ca. 1700. Se prestegården.

Rising søndre var i mange år såkalt presteenkesete.

Fra ”Skoskatten” 1711:
S. Riising. Præste Enken Anne, Sal. Hr. Ole Frantzens Self, 4, 2 døtre, 1 pige, 24 sk.

I forbindelse med salget av Gjerpen kirkegods til Canselliraad Herman Leopoldus i 1735 ble det holdt en rettslig besiktigelse
over alle eiendommene.

Besiktigelse av S. Rising den 20 August 1735 (avskrift Jan Christensen).

Samme dag blef Rætten sadt og betient paa S. RIISSING, Proustie godset skyldende 7 Huuder med bøxel, som brugis af Sal. Thomas Ruschis Enke 1 Huud, Christopher Halvorsen 2 huuder som hr. David Monrath for sin lifstid af sal. Geheime Raad Adelaer under afgift er bevilgit, de 3 huuder er i Aar brugt af Kiøberne S. Niels Herculussen Weyer, dend Eene huud skal bestaae udj Riissing Sættre, hvorpaa brugis af eendel huusmænd.
Nærværende S. Peder Christensen tillige med forvalteren S. Ole Schiældberg, saa og S. Niels Herculussen Weyer.

Da der befandtis paa Thomas Ruschis Enke anpart 2 ladder og 1 laave af bindingsværk, klæd med bord, Tækt med hoen, i god Stand for dend slags bygning. Agger og Eng paa dend part er skikkelig vel hæfdet og er saaet omtrænt 3 td, hvoriblandt er lidt Byg og half hæfre men meest haure.

Paa Christopher Halvorsens anpart fandtis eet gl. Stoer Stue huus af bindingsværk, som er gandske brøstfældig, og skal tilhøre Manden self, saavelsom 1 ladde og laave og 1 liden skygge. Paa disse 2 huude saaes ickun 3 td haufre og 1 qt byg ellers er baade agger og Eng slet hæfdet og dyrket.

Paa de 3 huuder som S. Weyer self haver brugt er alleene 2de optømmrede laader, med love imellem, som er i brugelig stand, tækt med hoen, undtagen dend S. siide som er meest formorknet, for laaven 4re half dører, uden hængsler og laas. Giærdet befandtis ey viidere end Enkens 1 Huud er indgiærdet paa dend S. N. og W. kandt, saa og een indhegnet Hæstehauge S. for ligeledis findes alleene til de 2de huude Christopher bruger een indhegnet hæste og fæe hauge, men for det øfrige hverken for disse 2de huuder eller de øfrige 3 huuder, nogen Giærde. Christopher gaf ellers tilkiende at hand ey holde meere end 1 hæst og 3 Kiør, det øfrige foer som aufling tilstod hand at sælger aarlig for Gaarden. Paa de 3 huuder saaes intet, og er Marken udj vanmagt og afleed formedelst høet i mands minde er ført fra gaarden, og ingen Sæd ført til igien ellers er det god Engebaand, har og vært ubeboet saa længe Mand kand mindes. Skoug findes intet ved disse 6 huuder, icke eengang til giærdefang mens hvad der ellers er ved dend 7de huud bliver beskreven naar mand kommer der hen, og altsaa Rætten har ophævet.

Se S. Rising(2) og S. Rising(3).

Det ble også fraskilt 1/3 av gården som kun var jord.

(C) Gard Strøm.