Gamle Riis

Riis
Gård nr. 78 i Gjerpen prestegjeld. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 01.04.2014

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Riis
Gnr 78 i Gjerpen prestegjeld.

Landskyld 1665: 10 huder.

Matrikkelgården Riis ligger østvendt og grenser i vest til Åkre og Buer. Til Buer også i nord. Til Leirkupelven i øst og
til Bekkvold og Søli i syd.

Oldtidsfunn.
Det er på Riis funnet et tveegget jernsverd og en kniv fra vikingtiden (ca. 800 - 1000).

Matrikkelgården Riis skal være ryddet i eldre jernalder (500 f. Kr. - 800 e. Kr.). Den ble delt i 2 bruk (nordre og søndre)
før år 1000.

Oluf Rygh.
Navnet Riis stammer fra det gammelnorske ordet Ris, som betyr ris eller kratt.
De to i’ene er etter gammel stavemåte for lang vokal. Vi har også en Riis-gård i Bamble.

Første gang nevnt.
Biskop Eysteins ”Røde Bok” i 1398. Gjerpen katolske kirke eide da hele gården helt til kongen av Danmark og Norge
innførte reformasjonen på 1530-tallet. Da konfiskerte kongen hele klostergodset og gjorde det til sitt eget.

Tidlige eiere.
Gjerpen klostergods og kirkegods ble i 1673 solgt til generaladmiral Cort Adeler. Mesteparten av dette eiendomskomp-
lekset ble fra 1735 kjøpt opp av Herman Leopoldus, som bodde på øvre Bjørntvedt i Eidanger. Han ble i 1739 adlet
og tok adelsnavnet Løvenskiold.

Tidlige leilendinger.
De første leilendingene vi kjenner til på Riis har vi fra ”Gjengjerdskatten” av 1528. Det var Mikkel (”Michill Riiss”) og
Amund (”Amwvnd Riiss”). Gården var altså allerede på den tiden delt i to bruk. Vi vet ikke hvem som hadde det søndre
eller hvem som hadde det nordre.

Amund Riis var også nevnt som leilending her i 1542. Sistnevnte er nevnt i Diplomatarium Norvegicum ang. en grense-
tvist mellom østre og vestre Borge. (Brev nr. 713, dat. 14/5-1542). Det fortelles der at Amun tidligere hadde vært i tjeneste
på østre Borge hos Amund Borge.

Torkel Riis var nevnt i skattelistene som bruker av en av Riis-gårdene i ca. 1600.

Halvor Riis var nevnt i 1615. Se nedenfor. Han kan være sønn av en av de tidligere nevnte.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) 1615: (Avskrift: Jan Christensen)
Halvor Riis ble, sammen med Nils Olufssøn på Skogsrød, ilagt en bot på 4 daler for at de sammen en natt hadde slått inn døra hos Jens Skredder på Osebakken:
”Annammett aff Niells Oellssenn paa Skauffsrød Och Hallduord paa Riis for dj begge Opsloer Jenns Skredders dør ved Aasebrue om Nattenn, Penndinger - 4 dr.”

Videre fikk Halvor Riis samme år ytterligere en bot på 2 daler for at han fant en øks uten å etterlyse eieren:
”Annammett aff Hallduord Riiss for een Øxe hannd fannd och icke lüste den, och der fore giffuett Pendinge - 2 daler”

Erich Riis var leilending her i 1611 og 1627.

Niels Riis var nevnt i bøteregisteret i 1621. Han hadde sammen med flere andre gjerpensbønder vært domsmenn
i straffesaken mot den heksedømte ”Ellen, Anders Klokkers”.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621: (Avskrift: Jan Christensen)
”Annamet aff effter^sm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue huer 1 m. søllff, pennge 5.1/2 dlr.”

Ei gammel enke, Barbara Riis, ble begravet 25/5-1703, 96 år gml. (f. ca. 1607). Hun kan aldersmessig passe inn
som gårdbrukerkone til en som drev gården fra ca. 1630- 40 tallet.

Se N. Riis og S. Riis.