Lundsåsen Gård nr. 120 i Gjerpen kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil og mangler rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert
15.04.2024
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Skyldsatt som ett eget bruk i ca. 1780, med en landskyld på 2 skind.
Lundsåsen ligger fra 60
- 100 m.o.h. og grenser i nord til Kreppa skog, Sem skog og Lund skog.
I øst til Kjær skog (Griniteigen under Kjær 8), i syd og i vest til Kreppa.
Navnet gir seg selv: En ås som var eid av gården Lund.
Også kalt Aasen under Lund og Lundseje.
Ingen kjente oldtidsfunn. Heller ingen kjente gravhauger.
Den første plassen ble ryddet rundt 1710. Dette i følge kirkeboka, som forteller
oss at det da bodde folk her.
Til Lundsåsen var det ingen seter eller husmannsplasser.
Litt skog rundt gården.
Yrkestittelen "Arbeider og husmann"
inneholdt ganske mye på 16- , 17- og 1800-tallet. Vedkommende utførte sitt
arbeid i skogene som tømmerhogger. De fraktet tømmeret ned bekker og elver,
eller med hest, til et passende sted for milebrenning, eller til nærmeste
sagbruk. Ved milebrenning skulle tømmeret,
i passe stokker, legges i et eget mønster og dekkes til av jord, bark og
mose og brennes til trekull. Kullmilene ("køllabånnane") måtte passes
på døgnet rundt så de ikke tok fyr og begynte å brenne, for da var mila
ødelagt og alt arbeide forgjeves. Trekull var selve "olja" for jernverkene
som eksisterte på den tiden og derfor en meget viktig naturresurs.
Det var Fossum jernverk som var grunnlaget for at mange mennesker
flyttet hit og bosatte seg i Gjerpen. Her var det bruk for arbeidsfolk av
mange yrkesgrupper, men den største var nok allikevel husmennene som jobbet
i skauen og leverte trekull til jernverket.
Dette arbeidet tok mye tid og det var derfor kona og ungene som passet
husmannsplassen og de få dyra de kunne fø. Oftest ei ku og en sau og noen høns. Det var full jobb for hele familien fra morgen til
kveld. Familier som hadde hest, hadde det litt bedre, men det var ofte kald
vassgraut til de fleste måltider.
