Limi søndre

Limi
Gård nr. 56 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 07.05.2017

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Den rette veien som går gennom kartet fra sør til nord er Luksefjellveien. Gården til venstre for veien,
som er kalt Limi på kartet, er feilskrevet og skal være Hjellen.

Limi søndre
Landskyld 1647: 6 huder.

Også skrevet: Lyming (1528), Liminngh (1585), Liming (1593), Limming (1611), Lemig (1634),
Liminge (1647), Linum (1740).

Nabogården Hjellen er også en gammel gård, som sannsynligvis, ble utskilt fra Limi
i gammelnorsk tid (1000-1350) eller tidligere.

matrikkelgården Limi grenser i nord til Tufte og Berberg, i øst til Lund, i syd til Grini og i vest
til Hjellen og Venstøp.

Limi må ha blitt delt i et nordre og et søndre bruk i gammelnorsk tid eller enda tidligere.
Gården ble trolig ryddet i eldre jernalder (500 f. Kr. - 800 e. Kr.). Det er funnet hele 13
gravhauger på eiendommen.

Første skriftlige kilde, Kongebrev fra 1336 (Regesta Norvegica bind 4, s. 409):
Brev datert 5/3-1336 Bratsberg. ”Ombudsmann Jon Bårdsson løslot Torleiv fra fengslet, mot at
Solve på Limi garanterte med sin eiendom at Torleiv skulle møte på stevne i Tønsberg over påske
og svare for sin voldsferd. Likeså borget Eirik Hallvardsson for Torleivs bror Eirik. Begge skulle
stå til rette for herr Ivar, og dessuten for henholdsvis Hauk [? -- suara Hauka dome] og Torstein
[suara Þorstæini dome]. Eirik (Hallvardsson) på Levang borget med halve Haslum for den garantien
nevnte Eirik stilte for Eirik.”

Av ovenforstående, kan vi lese at Solve bodde på Limi som selveier. Men kilden forteller ikke
om han bodde på søndre eller nordre.

Den neste skriftlige kilden er biskop Eysteins "Røde bok" (1398). Da var Gjerpen kirke blitt eier av
"6 øyre", som var grunnlaget for utregning av skatt. Den gårdparten hadde blitt skjenket eller solgt
til kirken av Olav på Berberg. Dette var i katolsk tid, så gårdparten ble som regel gitt bort til kirken
som en trygghet mot å havne i skjærsilden.

I gjengjerdsskattelisten av 1528 for "Skide syssel", kan vi se at "Gulbrandt paa Lyming" betalte
7 1/2 lodd sølv i skatt. Det er ikke nevnt om han bodde på det søndre eller nordre bruket, men
han betalte såpass høy skatt at, enten brukte han hele Limi eller så brukte han søndre.

Søndre Limi var den største gården for den ble skattet som fullgård og nordre Limi som halvgård.

Av "Hennrick Brockenhusis Regenschab Aff Bradtzberg leen" 1585-86 kan vi se at det ble betalt skatt
for søndre og nordre hver for seg. Søndre leverte 8 merker smør og 1/2 pund mel.

Bygningsskatt 1593: 60 skilling.

Av skattelister kan vi se hvem som brukte gårdene. Disse gamle skattelistene er transkribert av
Terje Christensen for Gjerpen bygdebok og igjen avskrevet og lagt inn på data av Jan Christensen.

Forskjellige Skiensborgere brukte S. Limi som avlsgård på 1600-tallet.

Raff Rickersen i 1610 og i 1616.
Bygselregnskap 1610-11.
Annammet aff Raff Rickerthus, Borger i Schien, i holling aarlig 6 huder aff Limming. Pendinge 3 dr.

Svend Slagter i 1619.

Niels Hansen i Skien 1620-1621.
Bygselregnskap 1620-21.
Annammet aff Niels Hannsen i 1. Thage aff Liming, schylder aarlig till Closterid 3 huder. Pendinge 8 dr.

Niels Broch i 1624 - 1625.
Fra Bygselregnskapet 1624-25: Annammet aff Niels Brock i holling aff 6 huder i Sønndre Limmingh som
aarlig giffuer till Gimse Closter. Pendinge 3 dr.

Borgermester i Skien Henrich Johannesen 1626 - 1627.
Fra Bygselregnskapet 1626-27: Annammet aff Borgemester Henndrick Johannisen i Skien i 1.
Thage aff 5 huder i Limmingh och gaarden ehr ganndsche forfalden och needroden. Pendinge 8 dr.

G.br., leilending
Nils Trondsen d. før manntallet 1664.
g.m. Gunhild.
1. Trond Nilsen f. ca. 1647. Se S. Limi(A).
Br. 1635.

Bygselregnskap 1634-35.
Annammet aff Nels Thrundsen udj 1 Thage af syndre Lemig som skylder aarlig till Gimse Closter 3 huder och till
Johan Thrinpoll 3 huder, er 6 huder. Pendinge 20 rd.

Vedlegg (til bygselregnskapet) 1646-47.
Niels, holding aff 3 huder. Pendinge 1 1/2 dr

Fra skattematrikkelen 1647:
”Syndre Liminge, Niels paaboer, schylder 6 huder. Deraff 3 huder till Gimsøe closter med bøxell, och 3 huder till her
Johan cappelan i Scheen. Er lagt for 1 fuld och 1/2 fierdings grdt i schat, penge 6 dr. 3 mk.
Kongl. Ma. paa Gimsøe closters weigne bygger.”

Prestens manntall av 1664 forteller oss at familien brukte 3 huder av S. Limi.
At det var "Enchen Gunnil" som drev gården med sin sønn "Thron" på 17 år.
I fogdens manntall av 1666 er hele Limi utelatt.

Fra skattematrikkelen 1670/71:
S. Lime med Schaffsaas, Enken bruger, Schylder 6 huder som Iffuer Hansen med bøxell ehr ejende. Gifvuer Schat: 12 Rdl.

Limi søndre (med en landskyld på 6 huder) ble delt i 2 bruk i ca. 1672.

Se S. Limi(A) og S. Limi(B).