Gamle Kleven

Kleven
Gård nr. 141 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 03.04.2015

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Kleven
I det muntlige kalles gården for Kleiva.

Kleven var i gammelnorsk tid en større ”einvirkesgard” med en landskyld på 14 øyre.

Matrikkelgården Kleven ligger ca. 230-250 m.o.h.

Gården grenser i nord til Holm skog og Ø. Haugerød, i øst til Ø. Haugerød, samt Marker og Kausanrød under Grini,
i syd til Lyngåsen og i vest til Gunborgdalen og Doksrød.

Ingen registrerte oldtidsfunn. Heller ingen gravplasser.

Eldste kjente skriftlige kilde er biskop Eysteins "Røde bog" 1398.

Navneforskeren Oluf Rygh.
Det gammelnorske Kleifuinnæ som betyr en høytliggende gård oppe i Kleivene.

Noen gamle skrivemåter.
Kleifuinnæ (1398), Kleffuen (1585), Kløffuenn (1593), Kløffuen (1604), Kleffuen (1665) og
Kleven med Øde Liungaas (1723).

Gården ble ryddet i gammelnorsk tid (1000 - 1350).

Kvegskatt 1657 av 2 hester, 4 kuer og 7 sauer.

Tidlige eiere.
Gjerpens sogneprest eide 14 øyre (hele Kleven) i 1398, senere Gjerpen Prostigods som danske-kongen solgte
til generaladmiral Curt Adeler i 1668. De Adlerske arvinger solgte Kleven til Skiens-borgeren Hans Gregersen
i 1735. Størsteparten av Kleven ble solgt til Hans Jørgensen Ø. Haugerød i 1739 og en liten part ble solgt til -
Jørgen Hansen Ø. Haugerød i 1740.

Tidlige brukere.
Lauritz Kleffuenn, 1611 og 1624, Gunder Kleffuen og hustru Anne i 1644, enka Anne i 1647, Hans 1654-1675,
Torjer Kleven/ Sem fra ca. 1680. Se Kleven(1).

Kilde: Skattematrikkelen 1647.
”Kleffuen som enchen Ane bruger, schylder 1 hudt till Gierpen proustj. It støche schouff under heder Lougaas, som
giffues i sehr till proustj 1 mk. aff. Er ringe paa eindomb, och enchen forarmet, er dog lagt for penge 1 dr.
Gierpen Proustj bygger.”

I 1661 var gårdens landskyld (skattegrunnlag) fremdeles 1 hud, en såkalt kvartgård.
Østre Lyngås (skog) hørte til eiendommen fram til 1819.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1664 (avskrift: Jan Christensen).
”Annammit aff Knud Kleffuen for stefnnefalld epter Leennsmanndens Steffning, ½ dlr”

Kilde: Skattematrikkelen 1670/71.
”Kleffuen, Hans bruger, schylder 1 hud som Gierpen Proustj med bøxell ehr ejende. Giffuer Schat 2 Rdl.”

Ingen husmannsplass bebodd over lengre tid. Ingen seter. Litt skog og litt havn.

Kleven ble delt i 2 bruk i ca. 1700.

Se Kleven(1), Kleven(5), Kleven(6), Kleven(7), Kleven(10), Kleven(11) og Lakahullet.