Høymyr Gård nr. 132 i Gjerpen
prestegjeld. Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil og mangler bes vennligst
rettet til post@gamlegjerpen ved Gard Strøm.
Oppdatert
21.04.2024
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle
Høymyr Høymyr var en ”einvirkesgard” i gammelnorsk
tid, med en landskyld på 13 øyre.
Landskyld som ”kvartgaard” 1640: 1 hud.
Matrikkelgården (navnegården) Høymyr ligger ca. 200 m.o.h. Gården grenser i nord
til Kausanrød (under Grini),
i øst til Sokka, i syd til Gravli og i vest til Lyngåsen og Lysa (under Sem).
Ingen registrerte oldtidsfunn
eller gravhauger.
Eldste skriftlige kilde er
biskop Eysteins ”Røde bok” 1398.
Oluf Rygh (navneforsker).
Det gammelnorske Heymýrar er sammensatt av ordet Hey - høy
(dyrefor) og mýrar, flertallsordet for myr.
Gamle skrivemåter: Høymyrum (1398), Høymyr (1665 og 1723), Høimyhr (1835).
Høymyr ble mest sannsynlig ryddet i gammelnorsk tid
(1000-1350). Gården ble lagt øde under Svartedauen og ikke
tatt opp igjen før ca. 1640.
Ingen seter, ingen husmannsplass. Litt havn og noe skog
rundt gården.
Ett bruk fram til utskilling av bnr 2 i 1815. Se Høymyr(2).
Tidlige eiere.
I 1398: Sognepresten i Gjerpen eide 7 øyre og Skien kirke eide 6
øyre. Senere ble Skien kirke eneeier
helt fram til Didrik Cappelen kjøpte gården i 1783.
Tidlige brukere. Leilendingen Olluff gjenryddet gården i 1640
og hadde den til 1653.
Kilde: Skattematrikkelen 1647.
”Høymyr som Olluff bruger, schylder 1 hudt till Scheen kirche med bøxell.
1 liden støche schouff heder Vester Lougaas,
giffuis deraff till proustiet 1 mk. Lagt for 1 dr. Bygger Scheen kirche.”
G.br., leilending Kjøstolf NN d. før 1664.
g.m. Karen d. etter 1670.
Br. 1653.
”Mons Høimyrs qvinde Anne” var
fadder for Aslak Gravlis barn i 1691. Siden flyttet de til Kausanrød. Se der.
Nils Olsen
fra Hogstad i Siljan m/ familie bodde her fra ca. 1691 – 1693.
Se Gamle Kjær.
G.br., leilending
Mikkel Povelsen
g.m. Sarke NNdatter
1. Karen Mikkelsdatter. Bodde i Skien i 1708.
Br. 1700.
”Michel Povelsen” var fadder for Hans Bergs datter Dorthe i 1695
og for Isak Moes datter Ingeborg i 1698.
"Michel Povelsons pige Karen fra Skien" var fadder i 1708 for Reier Høymyrs
datter Anna.
Michel (Mikkel) Povelsen bodde i Skien i 1706, ifølge
fadderliste for Isak Mo, 3. juledag 1706.
G.br., leilending
Thor Jensen f. ca. 1689 bg. 10/4-1755.
”Thor Omuth 66 aar.”, s.a. Jens Amundsen.
g1g NN.
g2g 29/10-1719 m. Randi Nilsdatter f. ca. 1681 bg. 10/8-1760. ”Thor Omuths enke
79 ½ aar.”
1. Maren Thorsdatter dpt. 24/7-1707.
2. Nils Thorsen f. ca. 1713. Se Skogsrød.
Barn i 2. ekteskap:
3. Jens Thorsen dpt. 20/12-1722. Se Hobek under
Rising.
Br. ca. 1707.
F.f. Tor Højmyrs datter Maren: Anders Olssøn i
Scheen, Erich Kittilsen ibid., Christen Gravelj, Ingeborg Rolighed, Lars Tvetens
kone Gurj, Faltin Rolighed.
F.f. Tor Højmyrs Jens: Isak Højmyr, Casten Knudssøn, Albret Lyngaases
qde., Maren Jansdatter i Sckeen.
Thor Jensen og hans andre hustru flyttet til Åmot i 1730. Thor
Jensens bror var Amund Jensen på
Kausanrød under Grini. Deres far Jens Amundsen døde på Kausanrød.
G.br., leilending
Reier Torjersen f. ca. 1654 bg. 2/6-1716.
”Rejer Højmyr 62 aar.”
g.m. Maren.
1. Torjer Reiersen dpt. 19/9-1700.
2. Anna Reiersdatter dpt. 25/3-1708.
Bruker ca. 1701.
F.f. Rejer Torjussens fra Kreppe, hans søn Torjer:
Nils Bradsbierg, Torjer Skouen, Maren Bradsbierg, Nils Lies qnde Tore, Maren
Knudsdatter hos Anders Follestad.
F.f. Rejer Højmyrs datter Anna: Christen Graflj, Gunder Venstøb, Lars
Nilssøns qvinde, Ingeborg fra Kleven. Mical Poulssøns pige Karen fra Scheen.
Rejer Høymyrs qvinde Maren var
fadder for Christen Gravlis barn.
Christense Rønniksdatter fikk barn med tjenestegutten
Jon Andersen i 1717.
"Uægte
barn fød i HøjmyrRønnich. Moderen Christense Rønnicsdatter.
Faderen udlagt Jon Anderssøn som tiente med hende paa Tofte (Tufte). Faddere:
Hans Grinitejen, Ole Lyngaas, Hans Amots qde., Gurj Berg."
Barnet Rønnik Jonsen dpt. 10/10-1717.
Se Haugedal i Luksefjell.
