Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil og mangler rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert
08.05.2022
Gamle Gulset
Landskyld: 10 huder.
Denne eldste
delen av Gulset gård, lå på den østlige del av Gulsethøgda, ca. 90 m.o.h.
Utsnitt av Målebordsoriginal
(1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Grenser.
Matrikkelgården Gulset grenser i Nord til Fossum og Århus,
i øst til Falkumelva og Strømdal, i syd til Strømdal og
delvis Meierelva (Farelva), i vest til Meierelva og Melum (Skotfoss).
Oldtidsfunn.
Fra yngre steinalder (4000 - 1800 f.Kr.): Steinøks, steinkølle og 6
gravhauger.
Gården ble trolig ryddet i vikingtiden
(ca. 800 - ca. 1100), selv om det må ha vært folk her betydelig tidligere.
Gulset som gård, nevnes
første gang i skriftlig form i, Den Katolske kirkes jordebok "Den Røde Bok"
også kalt "
Biskop Eysteins jordebok". Denne boken gir en oversikt over kirkens
eiendommer på Østlandet rundt året 1390.
Kilde:
Wikipedia.
Navnet Gulset. (O. Rygh).
"Gammelnorsk Gulasetr. Antages pga mannsnavnet Guli, der ikke findes
brugt i Norge, men er kjendt fra Sverige
(Lundgren side 78). I Borre har der været en (nu forsvunden) Gaard af samme
Navn (i Gulasetre Røde bok 68)."
Skrevet som: Gulasætre (Røde bok 1390), Gulesett NRJ. IV 31, Gulsett
1593 og 1604, Gulsæth (1659), Gulßett
i 1665 og Gulset i 1723. På 1800-tallet har navnet blitt skrevet på andre
måter som Gulseth, Gulsæt osv.
Det ble funnet jernmalm her på 1500-tallet, hvor gruvene ble drevet av bl.a.
Fossum jernverk. Se Gamle Fossum.
I eldre tid ble det drevet laksefiske fra Vadrette (ved Meierelva), som ble
sett på som en av gårdens "herligheder".
Eiere.
Nevnt som Gimsøy Klosters eiendom i 1398 (den Katolske kirke, som
dominerte Norge fra Olav den Helliges tid).
Ved
reformasjonen rundt 1529 konfiskert av den ene-veldende Dansk-Norske
kongen. Gulset og andre gårder,
ble pantsatt til Fossum Jernverks eiere,
riksadmiral Ove Giedde og Preben von Ahnen i 1647, for leverans-
er av kanoner og annet krigsutstyr. De fikk skjøte på bl.a. Gulset i 1649.
Neste eiere var: Lagmann Iver Hansen i Skien fra ca. 1670 (død ca.
1692), rådmann Gerhard Hansen (bror til
forrige eier) fra ca. 1689,
Niels Henriksen Josten fra ca. 1715 (se
Bjørntvedt i Eidanger), Niels Jørgensen Lollich fra 1719
(bodde i Tatterbakken i Skien og døde i 1723) og statskaptein
Christopher Larsen Rygh i Skien fra ca.
1722. Sistnevnte solgte utskilte gårdsbruk på Gulset til forskjellige bønder, deriblant til de 2 tidligere leilendingene, Helge Isaksen Gulset (3 oksehuder huder 9 kalveskind) og Jon Nilsen Gulset (samme:
3 huder 9 skind).
Brukere.
Den første kjente brukeren (leilendingen/ festeren) av Gulset som en hel gård, var
en Tord. Han betalte gjengjærd-
skatt av gården i 1528.
De neste brukerne
var forpakter av Fossum Jernverk, den engelske ”Jernbruger” Hugo Beda fra England
fra
1576 og ”Jernbruger” Thomas Laupman, også fra England, fra 1582.
Kilde: Norske
Riksregistranter II, side 199-200 (avskrift: Jan Christensen).
Mester Hugo Bedow med hans consorter fikk brev paa de jernhytter, hans
broder begynt haver, og hvis han selv ydermere anretter, udi 20 år.
"26 september 1576
Os elskelige Hugo Bedou, vaar skipsbygger, og consorter må bekomme de
Jernhytter udi Bratsberg og Skien Len,
som hans broder Nikolaus Bedou
begynt haver, saa og at maa anrette der eller annetsteds udi andre len andre
jernhytter,
eftersom leiligheden seg begiver og gavnligst kan være.
Dog! er det jordegne bønders eiendom og ikke vaart og kronens, hvor denne
Jernhytte kunne settes, skal de forhandle
med bønderne og have det udi
bøndernes minde.
Han og hans consorter skal faa nyde paa egen bekostning samme Jernhytte
udi 20
samfelte aar, nest efter dette vaart aapne brevfs datum regnendes og efter de
ere anrettede.
Hvert tiende skpd (skippund)
jern leveres vaar lensmann (1 skippund = 20 lispund = 160 kg).
Når arbeidet er i
noe bedre gjenge, skal kongen ha forkjøpsrett til det jern de kan avhende
til 7 daler pr. skpd., så vi har altid 1 daler bedre kjøp
enn andre, hvad det gjelder - sannerledes skal de være forpligtet til at
tilbakebetale den omkostning og forstrekning, som av oss er gjort på de
jernhytter, som allerede ere opbygde, og det med jern eller penge, når deres
kunst kommer mere og bedre paa gang.
Sanneledes på det forn.te Mester Hugo Bedau og de, som skulle
arbeide udi samme hytte, kunne have nogen Plads og Værelse, da have
vi av samme gunst og naade undt dem en vaar og Kronens gaard, kaldes GULSET,
idi Bratsberg Len beliggendis, kvit og fri, uden avgift til fornenevnte aar er
udløbne.
Avtale mellom Hugo Beda og Thomas Laupman, 23/5-1582: ”Til
plads og værelse for Thomas Laupmand og de som skulde arbeide i samme Hytte,
kvitt og fritt gaarden Gulset.”
Kilde: Norske Riksregistranter II, side
685 (avskrift: Jan Christensen).
13 november 1586
”Gert Rantzau fik brev at skulle lade annamme under Gemsø Kloster en
gård som mester Hugo Bedau for forlent med. Gulset hadde vi forlent vaar skibbygger, mester Hugo Bedau, til
Jernhytten han brugte, hvilken hytten en annen engelsk mand,
ved navn Mester Skapmand afhandlede ham og forvervet vaart brev baade på
hytten og formeldte gaard (Gulset), som enda mester Skapmand siden er bortrømt for gjelds skyld og har forlatt både hytten og gaarden,
skal mester Hugo Bedau ligevel gjøre forhindring på formeldte
gaard (Gulset) og forbyr Bonden at svare til klosteret, og du vil vide hvordan du skal
forholde dig: Hugo Bedow har ikke lenger noe krav paa gaarden, og gaarden skal derfor
annammes under Klosteret igjen og inntegnes med sin selv leding,
landskyld og annen rettighed i Klosters jordebog.”
Bonde, leilending Niels Gulsæth.
g.m. Anne.
Bruker ca.
1591.
Niels Gulsæth var gift med Anne, "Anne Gulsæt". Hun var
kjent for sine trolldomskunster. Hun fostret opp Elline som
siden
ble gift
med Anders Klokker.
”Elline Klockers” ble i 1623 brent som heks.
Vi vet ikke hvem Eline var datter av. En fantasifull forfatter har i en
roman kalt henne for "Eline Ingenmannsdatter".
Bonde,
leilending
Thore
Gulsæth f. før 1585 d. før januar 1618 (skifte).
Bruker 1610 eller før.
Første gang nevnt i
bygselsregnskapet av 1610.
Bygselregsnkap 1610-11: "Annammet aff
Thore Gulseth, schylder aarlig til Ko: Ma: 10 huder. P. (Penge). 5
dr."
I 1610 og i 1618, var det Thore Gulset som festet gården. I 1612
leverte han 6 tylfter tømmer til den Konglige
majestets sager for
12 dlr. ”Thore Gulset” var ”edsvoren lagrettemand” i en sak den 29/10-1613.
”Torre Gulsett” betalte Saltverksskatt (i Langesund)
på 24 sk. i 1613/14.
Tore Gulset og kona omkom i et skipsforlis utenfor
Jomfruland i ca. 1618. De ble begravet på Jomfruland av ”Herr Anders i
Bamle” (Bamble-presten). Det ble holdt skifteforretning den 21/1-1618.
Det er nevnt at de hadde etterlatte barn, men ingen navn eller formyndere
nevnt. Gullik Sem la ut 3 daler for begravelsen
og som han krevde tilbake under skifteforhandlingene. Dette gir en viss
pekepinn på at Tore Gulset og Gullik Sem kan
ha vært i familie med hverandre. Kanskje brødre, halv-brødre eller svogere?
Bonde, leilending Tollef Gulset
Bruker 1619.
Dette er trolig den tidligere
Tollef Holm, nevnt i skiftet etter Thore Gulset som en
av hans ”forløftingsmænd”.
Bonde, leilending
Niels
Gulseth.
Bruker 1620.
Bygselregnskap 1620-21: "Annammet aff
Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10
huder. P. 5 dr."
Bygselregnskap 1628-29: "Annammet aff
Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5
dr."
Bygselregnskap 1631-32: "Annammet aff
Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5
dr"
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1634 (avskrift Jan Christensen).
”Annammet af Niels Gulset for hand icke betalte sin Landschyld och
Holdingg till den 14 April. Pennge - 6 rdlr.”
Bonde, leilending
Gulleek Gulset.
Bruker 1634 og i 1647.
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1634 (avskrift Jan Christensen).
”Annammet af Gulleek Gulset for hand icke heller betalte sin
landschyld i Rette tid effter Lougen, Penge - 5 rdlr.”
Bonde, enke leilending Ingerij Gullset.
Bruker 1643.
Hun brukte
trolig 1 av 3 gårdparter av Gulset. Vi ser av skattematrikkelen 1647
(nedenfor alle tre brukere).
Bygselregnskap 1643-44: "Annammet aff
Ingerij Gullset som tog sin Gaardepardt igien, som skylder aarlig
till Ko: Ma: 5 huder. P. 2. 1/2 rd."
Vedlegg til bygselregnskapet 1646/47:
"Annammet aff Ingerij Gullset som tog sin Gaardepardt igien, som skylder
aarlig till Ko: Ma: 5 huder. P. 2. 1/2 rd."
Fra skattematrikkelen 1647:
”Gulseett som Jngri, Knudt och Gullich paaboer,
schylder 10 huder till Kongl. Ma. och Gimsøe closter med bøxell.
Er lagt for 1 1/2 fuldgrds schat, penge 9 dr. Kongl. Ma. bygger.”
Enka Ingrid drev altså halve Gulset (5 huder) fra 1643 til ca. 1660.
Hvem denne Ingrid var enke etter er uvisst,
men Knut
og
Gullik var hennes sønner, i følge gul ramme nedenfor.
I følge Fossum Verks regnskaper
1651-52 kan vi lese 23/6-1651 (levring av kull): ”Ingeri Gulset som hinders
sønner brende og leverede,
marsovnen 24 og
hammer kull 3 lester, er 27 lester.”
I det samme regnskapet er det nevnt at ”Tønnes Gulset i Gulset skov”
leverte 12 lester ved og 36 lester kull. Dyre Gulset var i Fossum verks regnskaper 1654-55 nevnt som
”Kullevedhugger boende udi Scheen.”
Bonde, leilending Jon Gulset f. ca. 1626 bg. 19/8-1699. ”Jon Gulset 73 1/2 aar g.”
g1g m. Aaslaug Guttormsdatter f. ca. 1621 bg. 5/5-1694. ”Jon Gulsets qnde
Aasloue Guttormsd. 73 aar.”
g2g 14/10-1694 enke Ingrid fra N. Venstøp(A) (f. ca. 1652 bg. 16/7-1731. ”Inger
Gulsæt, 79 aar.”?)
1. Nils Jonsen f. ca. 1660. Se Gulset(A).
Bruker ca. 1660.
Bg. 18/6-1704: ”Inger Gulsæts datter Randi 34 aar, - hafde zedel.” (f. ca.
1670).
Kilde: Jordebok for Gjerpen av 1661 (avskrift Jan Christensen).
"Gulset. Joen och Knud bruger 10 huder, participanterne thill
Fossen Jern Werch følger med bøxel, thill forne weret Chronens,
och Her Offue Giedde solt thill Oddell och Eyendomb, Ehr och ehn aff
10 under Werchet priuilligerede gaarder.
Der thill Laxefische der aff en dell frataget, schouff dog ringe thill
kulleved. Claus Andersen bøxel.
