Gård nr. 9 i Gjerpen kommune.
Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Oppdatert
15.11.2022
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49).
Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle Fossum
Tidligere bl.a.
også skrevet Fossheim, Fossim, Fossemb, Fossen, Fossumb og Fossem.
Eldste
skriftlige kilde (i tiden 1372-1385): Gavebrev fra biskop Jon (i Oslo) for
Gjerpen kirke:
Han har gitt prestebolet alle
kvernene i nedre ”Fossheim” (til forvaltning).
I biskop
Eysteins Røde bok fra 1398 opplyses det at Gjerpen sogneprest eide
en part på 3
øyre i Fossum søndre, senere
omgjort til 9 skinn.
3 huder i Fossum var i kongens eie fra ca. 1533
(reformasjonen). 6 huder var i privat eie i 1585,
bl.a. Auden Aakre (7 ½ skinn).
Videre var i 1611 1 hud eid av Gimsøy kloster som trolig hadde hatt denne parten
siden middelalderen.
Gården ble
trolig første gang ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f. Kr. – 800 e. Kr.). Her
ligger det
store helleristningsfelt fra bronse-
alderen (ca. 1500 - 500 f. Kr.) og det er
funnet både sverd og
øks fra vikingtiden (ca. 800 – 1000).
Fossum var delt
i 3 bruk allerede i gammelnorsk tid (1000 – 1350). Søndre, midtre og nordre
Fossum.
Siden 1528 kan vi følge
sporadiske skattelister og vi kan se at det til tider
bare var
et søndre og et nordre bruk.
Det var
sagbruksvirksomhet her siden begynnelsen av 1500-tallet og helt til 1884. Denne
virksomheten ble da flyttet til Bøle.
Dessuten ble gjerpens første teglverk igangsatt her på
begynnelsen av
1800-tallet. Denne virksomheten varte i nesten 100 år.
Jernverket.
Kong Christian
den III av Danmark og Norge innkalte i 1538 bergmester Hans Glaser fra Sachsen
i
Tyskland til å besiktige
eksisterende bergverk
og kjente malmforekomster i Norge, for det meste
i Telemark. Videre utarbeidet
han planer for
jernverksdriften på Fossum.
Bygging av de første anleggene på Fossum ble påbegynt allerede våren 1539.
Driften ble til tider
avbrutt i opptil flere år av
gangen p.g.a. dårlige tider, ulønnsom drift
og mangel på både interesserte
forpaktere/ drivere og kvalifiserte arbeidsfolk.
Fossum Jernverk ble nedlagt for godt i 1867.
Selve
jernverket (”hytten”) og dertil hørende malmgruver lå for det meste på Fossum
gårds grunn
og skal ha vært ett av Norges
første jernverk.
De fleste
bergverksfolkene som arbeidet her i de første 150 årene, var tyskere, de fleste
fra Sachsen
samt en del svensker.
Svenskene var faktisk flere hundre år før oss med bergverksdrift. Derfor var
det, naturlig nok, mange kvalifiserte folk blant dem.
De første
arbeiderne ved jernverket bodde både på Fossum og på de omkringliggende gårder
og
husmannsplasser som var i
kongens eie.
Dette var gårder som: Fossum, Skavan, søndre og midtre Bø, midtre Venstøp,
Gulset, Strømdal,
Kise, søndre Ås,
Dyrkold, nordre Foss og Berberg, m.
fl. Det ble dessuten oppført arbeiderboliger
i nærheten av jernverket og senere
også ved
hammerverket ved Ås (Åshammeren).
Les mer om jernverkesdriften, eiere og forpaktere i ”Gjerpen bygds historie”
(Terje Christensen),
bind 1, 2 og 3.
Les også ”Fossum Verks Historie gjennem 400 år.” ved Roy Jacobsen 1939.
Navnet “Hytten”
går igjen ved alle gamle jernverk og betyr rett og slett “smeltehytta”.
Mange bodde, av praktiske årsaker, temmelig
nær selve smelteverket.
Det ble jobbet døgnet rundt, og kort avstand til arbeidet var ikke å forakte.
Dessuten var det godt
og varmt
der om vinteren.
Det er i mange
tilfeller praktsk umulig å definere nøyaktig hvor jernverksarbeiderne bodde.
Derfor
blir familiene her ført opp etter de
forskjellige manntall og
folketellinger.
Vet vi navnet på plassene
familiene bodde på, er plassnavnet påført.
Fra
Gjengjerdskattelisten 1528: ”Oluff paa Fossim” og ”Gwnner paa
Fossim”,
Altså Ole og
Gunder, uten nærmere beskrivelse av hvilke bruk de bebodde.
Først ved
skattelisen av 1585 kan vi skille mellom de forskjellige brukene. Men her var
ikke personene nevnt.
I 1611 og 1621
var det bare brukeren Peder Lauritzen som betalte tienden.
I 1622 var det
to brukere – Peder og Jens. Samme i 1624.
Fra
sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1627. Avskrift Jan Christensen.
”Annamitt aff Michel Lauritzsenn tilholenndis paa Fossemb for
hannd besoff Inngeborrig Winstub. gaff effter sinn yderste Formue, Pennge
- 5 dlr.”
Fra sakefallsregisteret
(bøteregisteret) av 1631:
”Annammet aff Kield wed Hyttenn for Leigemaal med hanns
festequinde hand Besoeff før deris
Brølup. Penge - 6 dlr.”
I 1633 betalte
ingen tiendeskatt av Fossum: ”Fossumb bruges under Hytten.”
Dette betyr at
Fossum var fri for skatt en tid og at gården Fossum ble brukt av Jernverkets
driver.
”Jffuer
Schredder ved Hytten” var nevnt i en sjøinnrullering av 1665 under båtfolk
og tømmermenn.
Landskyld av
hele Fossum i 1665. 21 huder fordelt slik:
