Fossum Gård nr. 9 i tidligere Gjerpen
kommune. Siden 1964 en del av Skien kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Oppdatert
21.06.2019
Privilegier til Fossum Jernverk 1672
dat. 30 mars 1672
Kilde: Danske Kanselli, Tillegg til skapsaker pk 13. 1698.
Utkast til- eller gjenpart av Kgl. privilegiebrev for Børtings jernverk.
Henvises til voris far faders Christian 4 allernaadigste forunte privilegier av
25 okt 1624 og 17 okt 1627 som iflg
Børting på grunn av verkets "langvarrige
drift og skovernes udhuggelse" ikke lenger er ham så gavnlige til verkets
fortsettelse, som han dem nu bedre efter "disse tiders tilstand" kunne behøve,
"aldelis siden hand it dobbelt werk
til store Stycker og atskillige andre
Krigsammunitioner med videre, til voris nytte, saaledis indretted haver, hvortil
stor megde af Skov og Materialer behøves. Da paa det saadant it nyttig verk, ej
formedelst manquement af noget,
hvorved det bestandig udj Lengden kand forblive,
skal fattes, have vi af Kongl. omhu og allernaadigst betraktning,
hvorved det
udj god drifft og Svang kand vedligeholdes bemelte det Fossumske Jernverk,
efterskrefne Privilegium
allernaadigst bevilget og forundt som følger:
l) Fritt lete efter sølv, kobber, bly eller
jern innen circumfirencen, og ingen innpass gjøres. I omliggende
berg også
Stelle-Lim og pibesten til verkets drift uden vederlag.
2) Verkets circumfirence er 4 mil. Hvor flere verkers
circumfirencer støter sammen, beregnes den halve strekning.
3) Full rett til kull-, rast-, og setteved innen
circumfirencen, når bare dyktige master skånes. Likeså til å søke seg at
kullbunner. - Ingen innpass under høyeste straff. Dog mod billig betaling,
såsom av en kost kull eller setteved
av furu hvorav 3 lester kull nåes i
skovleie 12 sk., og av granved 6 sk., av en tylft god bygningstømmer 12 sk, -
på
ubeleilige steder hvor hugst bare skjer med store omkostninger, l/2 skovleie.
Dessuten allernaadigst forunt
fri skovhugst i "voris egne og Præstebolitz skove,
saavit werket kand behøve,"
4) Ingen må hindre verkets fløtning, Det må fritt
bygge demninger "hvor dennern lyster", ingen hindring hverken
formedelst saug
eller kvernebrug. Skulle noen "med Magt" røre verkets hengsler, når disse står
fulle av kull
og setteved, med noen mastebjelke eller tømmerflåte støte mot
disse så de tar skade, da skal det bortdrevne
erstattes, ligesaa hengslenes
reparasjon, ja endog den skade som "deraf kand tilvoxe". Elven må heller ikke
oppfylles med sådan bjelke- eller tømmerlast på de tider verkets ved skal
udflådes, "paa det werket altid fri
drifft kand nyde u-behindret."
5) Plasser til å opplegge Malm, Stell-Limb og Pibsten
som til vanns vorder ført, må ikke nektes av noen mot billig
betaling, nå verket
selv ingen bekvern plass eier. - Plasser til opplag for de leveranser som skal
avhentes til
kongens tjeneste skal magistratene i Kjøbstedene ordinere fri og
bekvemme plasser til. Det gjelder Stycker,
fyrmøsser med videre.
6) I sognet må ingen brenne kull og forhandle det til
borgerskapet eller andre, før samme først er tilbudt verket.
Slikt skal kunne
beslaglegges av verket. Skulle skogen bli altfor meget uthugget på lafter,
spærrer, birkeved
o.l. som bedre kunne ha kommet verket til fordel til kull- og
setteved, da han "voris Foeget derutj ald
Assistance at giøre, Naar derorn
ansøgendes vorder, at slig skovhugst vorder forbuden og afskaffet,"
7) Bonde som har kunnet, men ikke har levert det
pålagte Kvantum, skal betale 2 Rd til verkets udarmede,
i gjentagelses tilfelle
kan hårdere straff komme på tale.
8) "Ald Tiere brenden udj bemelte Skove, skal og være
afskaffet, paa det Skovene formedelst Ilds fare ej skulde
vorde Ruineret, hvem
hermed betreffes bøde 10 Rd sorn til os skal vere forfalden, og derforuden vere
højere
Straf undergiven om ald for stor u-lycke deraf skulle tilvoxe,"
9) De gårder i Sognet hvor verket er beliggende, i
hvis Skove noen Ertsgrube finnes eller ligger, må verkets eiere
tilforhandle seg
mod billig landtaxt. Ligeså bevilges allernaadigst berggesellerne,
kullbrennerne og verkets
betjenter på samme gårders eiendom plasser at opprydde
i skov og mark som kan være tjenlige dertil "saasom
det og til Landetz beste
geraader," såvelsom og at nyde frem for andre de nermeste gårders plasser ved
verket
som kan være oppryddet, mod billig avgift som andre tilforn givet haver,
"paa det de kand vere nær ved haanden
til werketz tienniste og brug" - betjenter
og arbeidere fri for utskrivning og personell skatter i krigs og fredstid,
fri
for all annen tyngde, Ingen må befatte seg wed dem, og ingen ta dern i tjeneste
om " de hemmelig wærket
skulle etvige, uden rigtig Pas og Afskeed."
10) En del av de priviligerte gårder, verket tilforn var
forunt skal være i en så slett tilstand at de ikke skal klare å
betjene verket
med den nødvendige kjørsel og arbeid, derfor skal bevilges istedet følgende 10
gårder :
Søndre Fossun, Midfossum, N. Fossum, Søndre Bøe, Midbøe, Nordre
Bøe, Kise, Tofte, Nordre Foss og Gulset.
Mot sedvanlig og maneerlig betaling, kjørsel og arbeid når de
blir tilsagt under 1 rdl straff hver gang de settes
overhørig, og dessuten
tiltale undergitt og verket tar for stor skade av det. - Oppsidderne med drenger
skal være
fri for utskrivning, soldaterhold og skyssferd.
11) Er ytterligere kjørsel nødvendig, står de andre i
sognet boende bønder for tur. Denne plikt skal gå foran all annen
kjørsel,
Samme straff som de priviligerte.
12) Eiere, betjenter og arbeidere ingen annen rett
undergiven enn bergamtet. Verket skal også forunnes en underdommer,
innsatt av bergamtet,
"hvilken med de fornemte officianter ved verket udj slige sager haver at kiende,
enten det er
forstrekning til bønder eller berggeseller, eller og andre poster
som ved verket forefalde kand og deraf dependerer.
Huorfra det siden til
Oberbergamtet Indmeldes om nogen paaskadiges."
13) Prioritet overfor debitorer, - bare Kongens
rettighet og skatter skal gå foran.
14) Betjenter på leting efter erts må ikke la seg
skremme derfra hverken med onde ord eller truseler under straff av 20
Mark sølvs
bøder, Mark beregnet til 9 Rdr, Och skulle i skov og Mark, hvor sådanne
trusseler skjedde, ei kunne haves
bevis derpå, da den anklagede på sin ed at
stevnes, kan han sig dermed ej befri, da at vere ovenmelte straf undergiven,
i
lige straf skal dend og være anseet, som nogen Ertz grube Bitterlig dølger, og
det siden hannem overbevises.
15) Kvern og sag bevilges, men om videre skjæris eller
males, da den tilbørlig rettighet som av andre sager og kverner gives at
afdrage.
16) Kro ved verket bevilges. Ingen annen må indrette
kro l/2 fjerding fra verket under 10 Rdrls straff, "for hver gang
dermed
betreffes, som til verket skal vere forfalden. Paa det at verketz betiente ej
formedelst overflødig fylderij verkets
arbeide skulle forsømme, saa u-lycke og
skade deraf kunde tilvoxe"
17) Hvor erts finnes, skal så meget av skogen fredes
deromkring som verkseierne anser nødvendig for driften på lengre sikt,
og bare
brukes til gruben og ikke til annen kull- eller lastebrug, under 10 Rdrls straff
eller likesom skaden er stor til.
Kullbunner kan innrettes andre steder, men gruben kan ikke
forflyttes.
18) "Og som endeel Bønder skal være befunden u-rigtig
med deris Kulmaal, som de til verket fremfører,, saa een Part Kurve
er for
smaa, een Part ikke saa tet lastet at det rette maal deraf kand naaes, een Part
md Stubbe bemengt, og eendeel
med store brander opfyldt, hvorpaa verket stor
skade taget - oberbergamtet skal derfor reddele verket et visst kulmaal,
på
lest kurvernes lengde, bredde og høyde, hvoretter da alle kurver skal innrettes.
- Finnes atter noen kurv for liten,
kan trekkes fra det utregnede tilsvarende
kvantum som mangel fra den siste gang vedkommende kurv ble kontrollert og
funnet
riktig, til sviket ble oppdaget. Ved gjentagelse da både miste kurven og bøde 1
Rdr, og hjelper ikke dette, da straffes
som en falskner.
19) Nødvendig proviant, materialier og Victualier fri
for accise og consumption, dessuten fri innførsel av vadmel, strie,
strømper,
sko og deslige til verksfolkenes nødtørftige behøvende og brug.
20) Leiermaalsbøter av verkets officianter eller
betjenter til verkets udarmede - ingen annen må befatte seg dermed.
21) Fritt salg innen- og utenlands støbt og smidd arbeid
- dog med forkjøpsrett for kongen angående det han maatte trenge
av stycker og
granater, fyrmøiser, Kugler og deslige Krigs Ammunitioner, til den pris andre
vil give.
22) Bare Skeens smeder er unntatt fra privilegiet på å
opprette smider eller isser til forarbeidelse av hestesko, økser,
spiger eller
deslige andet arbeid som ved verket kan gjøres, under 20 Rdr straff, "anseende
Werket som til os dend
Aarlig tiende giver, ej af nogen u-Priviligeret i saadan
tilfelde noget maa Præjudiceris,"
"Biudende og befalende" hermed vore ombudsmen, Borgemester og
råd, fogder og alle andre sorn på vore vegne ha at befale,
har flittig innseende
med at dette privilegium overholdes, "saa werket ej i nogen Maade forfang eller
Hindring skeer under vor
Hyldest og Naade Givet."
