Espedalen

Espedalen
Gård nr. 106 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 27.08.2013

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Espedalen
Landskyld 1665: 2 huder.

Matrikkelgården Espedalen ligger vestvendt ca. 40 m.o.h. Gården grenser i nord til gårdene Nystad under Meen og
Eikåsen. I øst til Nygård og Øvrum. I syd til Lidmyra, og i vest til Myra under Meen og Nystad under Meen.

Oldtidsfunn.
Av oldtidsfunn er det funnet en steinalderøks, fem gravhauger fra eldre jernalder (ca. 500 før Kr. - ca. 800 etter Kr.).
Flere smykker i gull, bronse, rav og glass. Flere glassbeger, leirkar o.a.

Oluf Rygh: Espidalr, hvor 1. ledd = espi (asp) - Altså en dal bevokst med tresorten asp.

Skrevet som Æspidale i ”Røde bok” 1398, Espedal (1585), Espedallen (1593), Espedall (1604), Espedallen (1665)
og Espedal (1723).

I følge gravfunnene, skal gården ha vært ryddet i eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. - ca. 800 e.Kr.).
Espedalen er trolig utskilt fra en større gård i tidligere tider, uten at vi kan si hvilken.

Espedalen var en ”halvgård” i 1593 og har da sannsynligvis vært en ”einvirkesgård” i middelalderen, med en mulig
landskyld på ca. 10 øyre.

Ingen husmannsplass. Ingen seter. Ingen skog.

Espedalen er en av de mange gårdene i Gjerpen som en gang i katolsk tid ble gitt som gave til Gimsøy kloster eller
til en kirke. Alt klostergods (og kirkegods) ble, beleilig nok, konfiskert av den dansk-norske enevoldskongen under
reformasjonen i Norge rundt 1536.

Tidlige eiere.
Gimsøy kloster eide 2 øyre i 1398, Gimsøy kloster (kongen) med alle 2 huder fra ca. 1650, borgermester
Caspar Barnholt i Skien ca. 1661, laugmann Claus Andersen på N. Brekke ca. 1670, enka Anne Christensdatter
fra 1681, lagmann Iver Hansen på Lagmannsgården (g.m. d.a. Claus Andersen) 1685, generalmajor Johan Arnold
på Borgestad ca. 1700, enka Anne Clausdatter 1709, de Arnoldske arvinger 1713, Niels Herculesen Weyer på
N. Brekke ca. 1715.

Tidlige brukere.
”Per paa Assedall” betalte gjengjerdskatten i 1528. Assedal er en merkelig skrivemåte for Espedal.
I Henrik Brochenhus sin jordebok av 1585 ble gårdsnavnet stavet ”Aspedal”. Gården betalte da 2 mrk.
smør i skatt. Brukerens navn var ikke nevnt i denne kilden.
Bygningsskatten 1593 nevner gården som ”Espedallenn”. 30 skilling ble betalt i skatt.

Kilde: Skattematrikler og tienden (ofte 2 brukere).
Joen Espedallen betalte tienden i tiden 1611 - 1621. Han er også nevnt i skattelistene fra 1611 - 1626.
Truls Espedallen betalte skatt i 1620 og 1621.
Stephen Achlum (Oklungen) i 1621 - 1633. Han hadde brukt Oklungen i Eidanger i 1619 og 1620.
Thord ca. 1630.
Niels Espedallen er nevnt fra 1627 - 1635.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1628: Avskrift: Jan Christensen.
”Annamitt Aff Niels Espedal for hanns festequinde hannd besoff før djeris Brøllup, aff yderste formue, pennge - 3 dlr.”

- Her må noen ha sladra! - Gard Strøm ;-)

Lauritz Steenssøn Espedalen er nevnt fra 1636 - 1642.
Niels Espedal er nevnt fra 1643 - 1651.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Espedall som Niels bruger, schylder 2 huder till Gimsøe closter med bøxell. Er for kort tid siden affbrent och
manden nesten forarmet, er lagt i schat for penge 2 dr. 2 mk. Kongl. Ma. bygger.”

Gården brant altså ned rundt 1646.

Se Espedalen(1) og Espedalen(2).