Ballestad nordre

Ballestad
Gård nr. 65 i Gjerpen kommune i Telemark. Innlemmet i Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 12.04.2015

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Ballestad nordre
Landskyld 1640: 10 huder.

Tidlige eiere.
Ballestad har vært i privat eie siden middelalderen. I skifte etter Gunhild Skeldulfsdatter og Tollef Amundssøn
i 1477 som omfattet et stort jordegods, ble 20 øyresbol av Ballestad nevnt. Dette utgjorde ca. ½ parten av jorda av
enten søndre eller nordre. Niels Thorbiørnssøn Wale (Vale gård i Valebø, Holla) eide i sin storhetstid 5 huder i
N. Ballestad. Oluf Torgeirssøns arvinger eide de andre 5 hudene av nordre Ballestad. Han skal være sønn av
Torgeir Olavssøn og Rønaug Aslaksdatter. Sistnevnte Oluf er også nevnt som Oluf Kane. Dette er visstnok en slekt
fra Eiker. Dette ifølge Gjerpen bygds historie (Terje Christensen) bind III, side 126.

Oluf Torgeirssøns sønn Christopher Olssøn arvet i 1611 denne parten.

I jordeboken ca. 1615 kan vi se at ”Niels Walis” (Niels Thorbjørnsen Wales - trolig enka) - odelsgods i N. Ballestad
besto av 1 ½ tønne korn, mens Bærulf Venstøp eide 1 tønne korn. Se N. Venstøp.

En av disse partene ble i 1620 kjøpt av lensmann Simen Meen. Lagmann Christen Andersen i Skien eide på
1640-tallet 5 huder som hans enke solgte til Simen Meen i slutten av 1640-åra. Dermed eide Simen Meen hele
N. Ballestad (10 huder).

Tidlige leilendinger.
Peder Ballestad var nevnt som leilending av Ballestad nordre i 1611, 1621 og 1628.
Han er også nevnt som leilending av nordre Ballestad i Pengeskatten 1624.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) 1621. Avskrift: Jan Christensen - www.slekt.org.
”Annamet aff effter^sm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde Udgiffuet offuer Ellene (senere dømt som heks) Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue huer 1 m. søllff, pennge 5.1/2 dlr.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1627:
”Annammitt aff Annders Suenndsenn paa Ballestad for hannd schar Hanns Olluffsen i hanns Hoffuet med enn Segel, gaff Pennge - 2 dlr.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1628:
”Annamitt aff Joenn Ballestad for itt Mundslaug hannd gaff Peder Ballestad, Pennge - 2 dlr.”

G.br., leilending, senere selveier
Christen Tronsen Ballestad f. ca. 1600 d. ca. 1656.
g. ca. 1624 m. Olaug Olufsdatter f. ca. 1606 bg. 11/3-1683. ”Olou Ballestad, Enke, 76 1/2 aar g.”
1. Anuld Christensen f. ca. 1625.
2. Harald Christensen f. ca. 1634.
3. Ingerid Christensdatter f. ca. 1636 bg. 21/5-1699. ”Ole Ballestads Christensen, hans Søster Ingeri Christensdatter 63 aar g. fik fri jord.”
Ugift. Hun var bosatt her på sine gamle dager.
3. Ole Christensen f. ca. 1645. Se nedenfor.
Br. 1633.

Kilde: Skattematrikkelen 1647:
”Ballestad nørdre som Christen och Gunder Simensen besidder, schylder 10 huder. Deraff eir gamell Simen Meen 5 huder med
halff bøxell, och hans børn 5 huder med halff bøxell. Er goedt for 1 ½ gaardt scat, penge 9 dr. Simen Meen och hans arffuinger bygger.”

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1651 (avskrift: Jan Christensen).

”Olluff Sannde och Christen Ballestad thil funden at bøede, huer 1 m. Sølff, formedelst di iche wilde parere paa Wenstøb Schaugang, efftersom de derthil wahr steffnt aff Bundelehensmannden, Pennge - 1 dlr.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1655:
”Morten Borge, Annders Howenn, Tønnis Meenstad, Oelle Ballestad, Jørgenn Bosserød och Gunder Bechewold, enn huer tilfunden att bøde 2 m. Sølff for di iche i Rette tid møette at holde wacht, offuer enn Thiuff, som Fengslige
war anholdenn, er Pennge - 6 dlr.”

Kilde: Norske Herredags Dombøker, 4 Rk, 1 Bd. (avskrift: Jan Christensen).

Stevningsbok 1656 for Skien Lagstol – s. 106-107.
Oluff Oluffsdater Christen Ballestads effterleffuersche i Gierpin sogen citat laug^m Lorens Boysens quinde Margrete Schnell och hindes laugverge for en domb bemelte laugmand den første søgne effter midfaste paa Skien laugting haffuer dømt, imellom for^ne Christen Ballestad ab una och Anders Chrestensen borger i Skien ab altera, och wed samme hanss dom vnderdømt en sorenschriffuers som parterne tilforn imellem gangen om bøxeln offuer for^ne Ballestad, huilchen laugmanden haffuer tildømt for^ne Anders Christensen at følge, huorudj citanten formeener sig aff laugmanden at were forurettet, effterdj for^ne Anders Christensens formynder aff andre lodseyer haffuer sig tilforhandlet (till det hand tilforn haffde udj Ballestad) en huud, dermed sig at tilwinde bøxeln fra denem som dj tilforn haffde, huilchet hun formeener at were schieed hinde, hindes mand och børn till fortregelse och derfor iche wed macht bør at bliffue.

Kilde: Avsiktsbok 1656 for Skien Lagstol – s. 191. (Avsikt = domsavslutning).
J den sagh imellem Olu Olugs daatter Ballestad ab una, och laugmandens Lorentz Boysens quinde Margrete Schnell ab altera, for en dom aff bemelte Lorentz Boysenn affsagt imellem citanten och Anders Christensen borger aff Skien, om bøxelenn offuer for^ne gaard Ballestad etc.........
...............Definitiv: Effterdj iche bewises Ballestad at were tuende gaarde, medens een, och deraff iche heller veerdet noget videre end for een gaard, huorvdj Anders Christenssen befindes at vere beste bøxelmand, da bør laugmandens dom at bliffue wed macht.

Kilde: Landkommisjonen 1661. Scheen Laugdømme. Almindelig Jordebok.
Nordre Ballestad, Enchen bruger, schylder 10 huder. Claus Andersen følger der udj 6 huder med bøxel
och Enchen med sine børn 4 huder. Ringe Skouff til Smaalast, uden anden herlighed. Hans Iffuersen bøxell.

Kilde: Sogneprestens Manntall 1664.
N. Ballestad Skyld: 10h .
Opsidder: Enchen Oloug.
Sønner: Harald Christensen 30, Ole 15.

Videre eiere.
Brukeren Christen Tronssøn kjøpte i ca. 1650 4 huder i eiendommen som hans enke igjen solgte mot
slutten av 1660-tallet til lagmannen Claus Andersen i Skien. Claus Andersen eide dermed 10 huder
og hele N. Ballestad.

Nordre Ballestad forfaller:

Kilde: Bratsberg amtsarkiver, pakke 304, Stevninger. 18. April 1665 (avskrift Jan Christensen).
Marchal ........ hilser eder, Ollou Ballestad med Gud.......... stevnet av Anders Andersen udi Skien, nødvendig forårsagkt eder at tiltale for noen års efterstående rente, av 200 Rdr, for hvilke han har pant: 4 huder i Ballestad, på den betingelsen at rentene årlig skulle betales, dog således rester som før er meldt. Pantet ikke så godt at det er 200 rdr verdt, meget mindre kan tåle rentens påskrivelse, og derfor er forårsaket at begjere sine penger, med den forfaldne rente, og formener jeg han bør betale innen 14 dager eller lide, at samme 4 huder blir ham til eiendom tilvurdert for såvidt det verd er. Og resten av eders bo og gård hvor det findes. Og ettersom han derforuten i samme gård eiendes er 6 huder med bøksel på all gården, og beretter at i gården ganske forderver, med nedråtnelse og forit, år for år, lader fra kjøpe som han formener er imot loven og eders Bøkselbrev hvorfor han mener de bør stå til rette og derfor lide etter loven, iligemåde foregivende at de ikke all deres landskyld for dette forleden år, formener han de har deres gårdfeste forbrutt ..........
.......skal møte ham på åsteden for^te Ballestad, femte dagen efter denne stevnings forkyldelse, som skal innfalle den 22 april førstkommende.
For sorenskriver og seks menn
Gjemsø kloster 18 april 1665

Nordre Ballestad var ikke nevnt i Fogdens Manntall av juni 1666.

Sak i lagmannsretten 28/4-1666, hvor Olaug allerede hadde vært enke en tid. Saksøker: Anders Andersen, som var grunneier på det tidspunktet. Hun ble pålagt å flytte fra gården straks p.g.a. misslighold av bygningene og 1 års ubetalt landskyld. I Overhoffretsdom av 6/2-1667 fikk hun fremdelses ha gården dersom hun sørget for å stille kausjon ”for at opbygge gaardens brystfeldighed effter lougen, och betale det hun deraff er schyldig, da nyder hun gaardenn frembdeles, och huis det iche scheer inden sommermaal, da at effter komme laugmandens domb.” (Avskrift: Jan Christensen).

Fra skattematrikkel 1670/72:
”N. Ballestad. Enchen bruger schylder 10 huder som Laugmand Chlaus Andersen med bøxell ehr
ejende, giffuer schatt, 20 Rdr.”

Solve Olsen (Ballestad/ Meen) brukte eiendommen i tidsrommet 1671-1685. Se Meen(B).

"Solve Ballestad" var den 7/5-1682 fadder for et frillebarn Maren. Faderen Hans Olssøn (trolig Solves bror),
tjente på Limi, moderen til barnet, Gunhild Jørgensdatter, tjente hos Lauritz Limi.
Den andre fadder var Ingebret Espedalen. Barnet ble gravlagt den 9/7 samme år, bare 9 uker gammel.
"Solve Ballestad" døpte sin datter, i ekteskap, Maren Solvesdatter den 8/10-1682.

G.br., leilending
Ole Christensen Ballestad herfra f. ca. 1645 bg. 1/11-1708. ”Ole Ballestad 63 aar gl.”, s.a. Christen Tronsen Ballestad.
g.m. Karen Olsdatter fra Rugtvedt i Solum f. ca. 1650 bg. 6/12-1705. ”Karen Ballestad, 61 aar.”, d.a. Ole Evensen Rugtvedt og Live Gundersdatter.
1. Solve Olsen f. ca. 1665. Se N. Ballestad(1).
2. Søren Olsen f. ca. 1665. Se N. Ballestad(A).
3. Jacob Olsen f. ca. 1670. Se N. Ballestad(C).
4. Isak Olsen f. ca. 1680 bg. 18/7-1706. ”Isak Olssen fra Nr. Ballestad 26 aar.”
5. Gunhild Olsdatter dpt. 19/11-1682 g.m. Haagen Larsen Riis. Se Riis(1).
6. Marthe Olsdatter dpt. 6/9-1685 g.m. enkemann Peder Amundsen Ersø. Se Eriksrød.
Br. ca. 1667.

Fra dåp i Gjerpen kirke:
Ole Ballestads d. Gunnil.
Ole Ballestads d. Marthe.

Oppgitt alder ved død på 16- og 1700-tallet.
Etter mer enn 25 års intenst arbeid med Gjerpen kirkebøker, har jeg en sterk følelse av at Gjerpen-presten på 16 - 1700-tallet, førte opp avdødes alder langt høyere enn virkeligheten var. Dette kan gi forskjellige utslag. Blant annet at kvinnene så ut til å få barn i usann-synlig høy alder. Eller at en mann kan se så mye eldre ut enn sin kone, at vi antar han må ha vært gift tidligere. Oppgitt alder ved død i Gjerpen på denne tiden er altså ikke helt til å stole på.
Gard Strøm.

Kilde: Oberhoffrettens Affsigtsbog, Riksarkivet. Sak nr 40, år 1667 (avskrift: Jan Christensen).

I den Sag Imellem Olle Balsta, och Laugmanden Claus Andersen, for Een domb Imellem hand och Anders Andersen, Anbelangende
Kl. Maj. skatter och anden Rettighed han iche i tiide skulle haffue betalt, hvorforr hand har dømbt hand fra Gaarden och
i aabbodsfald.

Definitiv. Affsiges for Retten, Dersom Olle Ballstad kand efter Laugmandens Eget tilbud, stille Nøyagtig Caution for at opbygge
Gaardens brystfellighed effter laugen och betale det han derefter er skyldig, da Nyder han gaarden fremdeles, och hvis det iche sheer
inden Sommer maal, da at efterkomme Laugmandens domb.

Karen Olsdatters opphav ser vi i følgende skifte:

Skifte i Nedre Telemark skifte prot. nr. 4, side 96
15/6-1698 på Rugtvedt i Solum.
OLE BALLESTAD krever deling mellom hans kone, Karen Olsdatter, og
samtlige Ole Rugtvedts barn og arvinger av fast gods i Teigen gård i
Sandsvær et (1) lispund i bygsel.
Skifteforretning på begjæring av Olle Ballestad etter (forlengst) avdøde Olle Rugtvedt, hans barn og arvinger:
1. Eldste sønn Even Olsen er død, hans enke Karen Michelsdatter som nå er gift med Tollef Moe.
    1a) Olle Evensen.
    1b) Inger Evensdatter gift med Isach Tollefsen.
    Anders Dolfven er formynder for sønnen.
2. Annen sønn Tollef Olsen er også død, hans etferlatte hustru Anne Erichsdatter og dattera
    2a) Abelone Tollefsdatter (med formynder Johannes Bolvig) arver i farens sted.
3. Olle Ballestad på sin hustru Karen Olsdatters vegne.
4. Kirsten Olsdatter Lerstang er død barnløs og i hennes sted arver hennes mann Isach Lerstang og
     mora Live Gundersdatter Rugtvedt såvel som full- og halvsøsken.
5. Sara Olsdatter. På hennes vegne møtte hennes mann Morten Olsen.
Olle Ballestad innga på samtlige medarvingers vegne en "Supplique" hvor han gir til kjenne at intet
skifte etter Olle Rugtvedt er blitt holdt, og framholder at deres gamle mor Live Gundersdatter i gården
Teigen i Sandsvær eier 1 skippund og 2 lispund.

Det ble deling i 4 bruk i 1695.

Se N. Ballestad(A), N. Ballestad(1), N. Ballestad(C) og N. Ballestad(D).