| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Meen
Gård nr. 70 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark.


Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 13.02.2017


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Meen
Gnr 70 i Gjerpen prestegjeld.

Landskyld: 10 huder.

Matrikkelgården Meen ligger på begge sider av Håvundveien. I øst strekker den seg helt til et stykke øst for Leirkup.

Meen grenser i nord til Ballestad, i øst til Grønnerød, Eikåsen og Espedalen. I syd grenser Meen til Lidmyra, Buer,
Åkre og Engrav, mens i vest grenser den til Engrav og Menstad.

Oldtidsfunn: En rekke funn fra bronsealderen. I tillegg er det funnet 2 gravhauger på Meen.

Meen er trolig ryddet i eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.).

Eiere.
Meen var klostergods i 1398 (og i 1480). Dette hadde den nok vært siden tidlig middelalder. Etter
reformasjonen (1530) ble alt klostergods konfiskert av den dansk-norske kongen.
Tjøstel Dyresen Meen har trolig kommet til gården ved makeskifte med kongen om en annen
gård midt på 1500-tallet.

Kilde: Diplomatarium Norvegicum bind XVIII side 95 ca. 1480:
Tre Prester og Lagmanden i Skiesyssel samt 19 Lagrettemænd dømme i en Sag mellem Reidar Gunleikssøn, Prest paa Gerpen og Provst i Skiesyssel, som Ombudsmand for Abbedissen i Gimsø, Fru Birgitte, paa den ene Side og Brødrene Ulfhedin og Reidar Guttormssønner paa den anden angaaende nogle Vande "øster i Marken", der efter de fremførte Vidnesbyrd fandtes at høre under Klosterets Gaard Meen.

Den første kjente bruker på Meen er en Engebret Meen som betalte gjengjærdsskatt av gården i 1528.
Han var leilending under klosteret.
Vi vet ikke om det var slektsforbindelse til de neste brukere av gården selv om Dyre Tjøstelsen Meen fikk
en sønn som han kalte Engebret/ Ingebret.

G.br., lensmann, trelasthandler, selveier
Tjøstel Dyresen Meen
f. før 1525.
g.m. Live Solvesdatter fra Ø. Borge, d.a. Solve Anundsen Borge.
1. Dyre Tjøstelsen Meen. Overtok gården.
Eier fra ca. 1550 og i 1558.

Tjøstels patronym var nevnt i et brev angående en grenseoppgang for en sag på Herre i 1558. Funnet
sommeren 2004 i Bratsberg amtsarkiv av Jan Christensen. Se slekt.org.

En Tjøstel var leilending av Follaug ifølge gjengjærdskatten 1528, men vi har ingen holdepunkter for at
det er den samme Tjøstel som på Meen.

G.br., lensmann, trelasthandler, selveier
Dyre Tjøstelsen Meen
herfra født før 1557 d. ca. 1612/13.
g.m. NN.
1. Simen Dyresen f. før 1585. Overtok gården.
2. Engebret Dyresen.
3. Dyre Dyresen. Se Fløtterød.
Br. 1582 - 1610.

Dyre Meen må ha vært myndig (25 år) i 1582 og er derfor født før 1557.
Hans sønn Simen eier mesteparten av farens gods i 1613.

”Jørgen Pederssøn på Kier” (Kjær), ”Arne Andersson paa Thoffte” (Tufte) og ”Dyre Tiøstelssøn paa Meen”, var alle
kirkeverger i Gjerpen den 18. mars 1575, ifølge en fortegnelse over Gjerpen kirkes jordegods.

Dyre Meen nevnes som kirkeverge i 1575, som lensmann i 1585 og 1596. Han var den desidert største trelasthandleren
i Gjerpen i 1585. Arne Borge var den nest største. Dyres mor Live Solvesdatter var av Borge-ætta.

Dyre var i 1582 eier av ”nedre sagen” på Herre i Bamble. I et utrykt diplom fra 1590-årene ble det dokumentert et make-
skifte mellom Dyres gård Skavan og kongens gård Fossjordet. Etter dette byttet oppførte Dyre en sag på Fossjordets
grunn. Det fulgte dessuten med en del skog som passet godt inn i Dyres trelastvirksomhet. Fossjordet lå like ved Meen
og andre gård- og skogparter som Dyre fra før var eier av. Elven Leirkup lå like ved og det var nok en enkel sak og fløte
trevarene til Porsgrunn for utskiping.

G.br., lensmann, trelasthandler, selveier
Simen Dyresen Meen
herfra f. før 1565 d. ca. 1650, s.a. Dyre Tjøstelsen Meen.
g1g m. NN Mathisdatter fra øvre Skjerven i Lardal d. før 1624, trolig d.a. lensmann Mathis Eilifson fra Ryk i Våle d. ca. 1619 og Margrethe Simonsdatter fra Tanum.
g2g før 1624 m. Aase Gundersdatter Linna, d.a. Gunder Linna i Bamble. (I 1624 eier Simen 4 huder i Linna i Bamble som halvparten giftingsgods og halvparten barnegods.)
g3g m. NN.
1. Marthe Simensdatter f. ca. 1605 g. ca. 1624 m. Rasmus Olsen Linna fra Bamble, s.a. lensmann Ole Jonsen. Bror av Jon Olsen Bærøen, lensmann i Sannidal.
    Barn 1. Gunder Rasmussen f. ca. 1623. Til Fosstvedt i Bamble.
    Barn 2. Mattis Rasmussen f. ca. 1629 (arvet Nærum som umyndig etter sin far i 1643).
    Barn 3. Amborg Rasmusdatter d. etter 1699 g.m. Jørgen Pedersen Holst (skifte i Skien 19/5-1699).
    Barn 4. Margrethe Rasmusdatter trolig ugift.
    Barn 5. Kari Rasmusdatter trolig g.m. Gregers Kjelstad.
    Barn 6. Kirsten Rasmusdatter d. tidl. på 1700-tallet trolig g.m. Christen Jensen Fosstvedt i Bamble.
    Dessuten kan Gjerpen-lensmannen Christen Rasmussen f. ca. 1638, også være sønn av Rasmus Olsen Linna,
    uten at det på noen måte er bevist. Se Furuvald.
2. Simen Simensen. Overtok halve bruket. Se Meen(A).
3. Gunder Simensen f. før 1615. Se Meen(B).
4. Zacharias Simensen g.m. Anne bg. i Skien 6/1-1663. Han levde i 1665. Bodde i Skien og var borger der.
5. Christen Simensen f. ca. 1615. Se Augestad og N. Grini.
6. Ragnhild Simensdatter. Se V. Borge. Eide 1/2 hud der i 1615.
7. Ingerid Simensdatter. Trolig g.m. lensmann Jon Olsen Bærøen i Sannidal.
8. ukjent Simensdatter. Trolig gift til Herstad i Hoff.
9. ukjent Simensdatter g.m. lensmann i Eidanger, Eggert Herøen. Eide Lund i 1644/46.
Br. ca. 1590.

Simen Dyresen Meen må ha vært myndig (25 år) da han første gang er nevnt som eier av
gården rundt 1590. Han er derfor helt sikkert født før 1565.

Diplomet nedenfor omhandler Simen Dyresen Meens gård Skavan ved Fossum, som han
ville makeskifte med Fossjordet.

Diplom Gjerpen dato mars 159x? (Avskrift: Jan Christensen).

"Wij Effterschreffne Anders Bøe, Peder Hønnie, Tolluff Wenstub, Olluff Sandenn, Mattes Ballestad Och borte .......berg, ædsuorne Laugrettismend Vdj Gierpen sogenn Giør alle witterligt och bekiende Och met thette wort obne breff Att Erlige och Vellfornumffstige Mand Simon Dyresenn Paa (Meen) vdj forne Sogen Tillspurde os samptlige oc huer serdelis, Huad os witterligt war Om thenn Skaffuenn som ligger vdj Gierpen sogenn Och schyller Aarligenn Tuo Huder Landschylldh Huilke Forne Simen haffuer gamle breffue oc beskeed for Att haffue werret hanns forældris rett Odall Som hanns fader Dyre Tiostellsenn haffuer Bytth vnder Norgis Krone grd Bradezbierg(?). Rettighed Baadj Luttum oc Lundum Inthet vndertagendis Vdj thennd tid then Velb. Mand var befallingsmand offuer bemelte Bratzbergh Leen. Och igienn bekommet Fraa Norgis ....... wederlaug For forne Skaffuen Enn Ødegrd kalldis Fossegiørd met sin tillbehør Luttis........ som schyllder Aarligenn thwende Huder Lanndschyld. Och epterdj same Ødegrd .....findis Och staar vdj bemelte Bradtzberg Jordebogh. Och naar nogenn om-skiffte sk........... .......... ..........som therom ocke weed leylighed.
Thaa Bliffuer Lannschylldenn (2 huder) som hannd lader igienn for forne Gaard Skaffuen.


Simen Meen er nevnt som lensmann i Gjerpen i 1612 og i 1640. Simen Dyresen må være
død før odelsskattmanntallet av 1651, for der var hans barn oppført som eiere av hans gods.

Lensmann Simen Meen betalte skatt av "Schiefieldsaugen" på begynnelsen av 1600-tallet.
Skifjell var på den tiden ikke matrikulert, men skogsområder under Meen.

Landskyld av Meen 1615: 10 huder. Eneeier: Simen Dyresen Meen.

Eier av 1 hud hver i Fløtterød i 1615: Lensmann Simen Dyresen Meen, Ingebret Dyresen Løberg
og Dyre Dyresen som brukte gården på denne tiden. Kun en mindre del var eid av Gimsøy kloster.
Disse var brødre som hadde arvet hver sin part i Fløtterød etter sin far Dyre Tjostolfsen Meen.

Simen Dyresen Meens Odelsgods 1615 i Gjerpen Hans odelsgods i andre Presetegjeld
Meen: 10 huder
Buer: 2 huder.
Nærum: 3 huder.
Askilrød u. Nærum (trolig seter): 1 1/2 mk. smør.
Fossjord: 2 huder.
Langerød: 3 h.
Jarseng (trolig seter) under Langerød: 1 1/2 mk. smør.
Fløtterød: 1 hud.
Lid: 3 huder.
Lund: 6 huder.
Grini: 3 huder.
Rød i Eidanger: 2 1/2 huder.
Lunde nedre i Eidanger: 3 huder.
Oklungen i Eidanger: 2 huder.
Klepp i Eidanger: 9 kalveskind
Holden (prestegården?) i Holla: 3 tønner korn.
Brenne (i Valebø) i Holla: 1 tønne korn.
Aaraas i Nes sogn, Sauherad: 1 løp smør.
Grefjord i Tuddal: 1 laup smør.
Landsværk i Lisleherad i Hitterdal 1 tønne korn.

 

Kilde (ovenstående): Alexander Rabe von Pappenheims Jordebok over Bratsberg len ca. 1615 ved Odd Arne Helleberg.

Kilde: Sakefallsregisteret for Gjerpen 1620: (Avskrift: Jan Christensen).
”Annamit aff Annders N:sen for hannd gaff Simenn Mehns dreng thou Munndslaugh ved Naffn Toerd, Penninge - 1 dr.”

 

Simen Dyresen Meens Odelsgods 1624 Pantegods Kjøpegods
Meen: 10 huder.
Buer: 2 huder.
Nærum: 3 huder.
Fossjord: 2 huder.
Grini: 1 hud.
Horten (ødeskog): 1 hud.
Luxefjeld: 1 hud.
Brevig og Sylterøen i Eidanger: 2 huder.
Lunde i Eidanger: 3 huder.
Oklungen i Eidanger: 2 huder.
Klepp i Eidanger: 9 skind.
Brevig i Bamble: 1 1/2 hud.
Holla prestegård i Holla: 3 tønner korn.
Landsverk i Lisleherad i Telemarken: 1 tønne korn.
Rogstad i Tønsberg len: 12 lisspund korn
Langerød: 3 huder
Fløtterød: 1 hud
Lid: 3 huder
Wasboden i Hoff: 1 fr. mel
Grini: 2 huder
Aakre: 3 huder
Bjerketvedt i Eidanger: 3 huder
Meenstad: 1/2 hud.
Valen i Romnes (Holla): 10 t. korn
Nordre Ballestad: 5 huder
Artennes i Efteløt, Sandsvær: 7 lpd korn
Teigen: 1/2 skippund korn.
 
 

 

 

 

 

Teigen: 1/2 skippund korn

Barnegods Giftingsgods 1/2-part Giftingsgods og 1/2-part Barnegods
Hoppestad: 1 t. korn
Grefjord i Tuddal: 1 laup smør
Nordenbierg i Raffnes, Vestfold: 1 skpd korn
Artennes i Efteløt, Sandsvær: 15 lpd korn
Landsverk i Heistad sogn: 8 lpn korn
Wettestad i Heistad sogn: 1 fr. korn
Bøe i Heistad sogn: 1 1/2 skpd korn
Nyehuus i Heistad sogn: 15 lpd korn
Herrestad i Heistad sogn: 6 lpd korn



 
Aas i Tofte sogn, Vestfold

 

 

 

 


 

Linna i Bamble: 4 huder
Wingereid i Bamble: 2 h.
Jelset i Bamble: 2 h.
Thorsdal i Bamble: 1 h.
Slottnes i Bamble: 1 h.
Grava i Eidanger: 2 h.
Stamssøe i Nedenes: 4 1/2 h.
Krogen i Holt: 2 h.
Skiernn i Sannidal: 1/2 hud.
Thennes i Heddal: 3 t. korn
Breche i Seljord: 1 t. korn
Stiffuen i Heddal: 1 t. korn
Hoppestad i Gjerpen: 1 hud

Kilde (ovenstående): Staholderskapets Jordebok over Bratsberg amt 1624-26 (Odd Arne Helleberg).

Meen ble delt i 2 bruk i ca. 1650. Hver med en landskyld på 5 huder. Simen Simensen overtok farsbruket,
mens Gunder Simensen bygde og bodde på det utskilte bruket vi her har kalt Meen(B).
Simen og Gunder arvet også hver sine 7 ½ skinn i gården Fossjord. Broren Christen arvet 1 hud 4 ½ skinn
i Fossjordet.

Se Meen(A), Meen(B).

(C) Gard Strøm.