| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Østre Borge
Gård nr. 76 i Gjerpen kommune i Telemark. Overført til Porsgrunn kommune i 1967: Gnr 376.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 07.03.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse. Ø. Borge er her kalt "Skougen".
 

Gamle Østre Borge


Fra Brekkeparken, Skien. Borgestua forfra. Foto: Gard Strøm 5/5-2014.


Fra Brekkeparken, Skien. Borgestua bakfra. Foto: Gard Strøm 5/5-2014.


"Gjerpen bygds historie" (Terje Christensen - 1985), mener at den gamle gården Borge skal ha fått sitt navn fra en
tidligere bygdeborg, som visstnok ble anlagt i Borgeåsen under folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).
Rundt vikingtiden (800-1000) skal gården Borge ha blitt delt i østre og vestre Borge, Borgestad og Åkre.

Østre Borge grenset opprinnelig i nord til Buer, Enggrav og Åkre, i øst til Søli og Kjølnes, i syd til Leirkup (”Lilleelva”)
og i i vest til Borgestad.
Etter at store deler av Ø. Borge ble tillagt Åkre rundt 1800, grenser deretter Ø. Borge i nord til Åkre.

Oldtidsfunn.
1 steinøks og 1 skafteklubbe, begge fra steinalderen (frem til 1500 f.Kr.). I eldre tid må det ha vært flere
gravhauger her, som nok har blitt utgravd og slettet lenge før vår tid.

Borge-gårdene ble trolig ryddet i eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.). Deling til østre, vestre og Borgestad har skjedd
på usikkert tidspunkt, men trolig før 1398. Noe senere ble Åkre mest sannsynlig utskilt fra V. Borge.


Eldste skriftlige kilde:

Kilde: Kongebrev 1294.
Det første dokumentet vi kjenner til hvor Borge i Gjerpen er nevnt, er et makeskifte som fant sted i ”Tunsberg” den 2. juni 1294.
Olaf Haraldsson, byttet gården Borge mot Loftstad i Undrumsdal i Jarlsberg, tidligere eid av Gunnar, nå altså på Borge.
Vitner som var til stede: Gløer Gullhals, Vetle Skule og Margrethe (Olafs Mor?)
Olaf frasa for seg og sine etterkommere retten til Borge og Gunnar gjorde det samme for Loftstad.


Biskop Eysteins ”Røde bok” (1398) forteller om  ”Borge, Svanlaugs Borge og sønste Borge”, hvor Gimsøy kloster
eide henholdsvis 9, 16 og 16 øyre.

Ø. Borge ble også kalt for "Sønste Borge"(1398) og "Lofts-Borge" (1503).

I tiden mellom 1294 og 1398 har altså Ø. Borge blitt gitt i gave til Gimsøy kloster. Det var i katolsk tid mange som
ga bort gårder og gårdparter til den katolske kirke for å sikre seg mot å komme i "skjærsilden".

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Deichmanns Bibliotek i Christiania. Remmer for 3 Segl. 20 Januar 1475. Sted: Gerpen.

Ingress:
Peter Gudleikssön, Provst og Prest paa Gerpen, og Svein Thordssön kundgjöre, at Gunnulf Helgessön forligedes med Jon Throndssön og Amund Sölvessön om Arven i löst og fast efter Gudrun Thorkelsdatter.

Det er grunn til å tro at denne slekta stammer fra Solve Ormsson og hans hustru Margaretha Bjørnsdatter som på 1400-tallet var en av de mektigste ættene i det gamle Grenland (Holla og Sauherad rundt Nordsjø). Kanskje også i Vestfold. De hadde dessuten  en sønn med navnet Amund (eller Anund).
Borgeslekta hadde familie på Bjørntvedt i Solum, på Linderyg i Bamble og på Hem i Sauherad.

Nedenforstående familieliste er usikker, men er forsøk på en konstruksjon etter eiendomsforhold og arv .

G.br., selveier
Solve Anundsen Borge
f. ca. 1473 d. etter 1558.
g.m. Magnille Anundsdatter f. ca. 1470 d. ca. 1558.
1. Anund Solvesen f. før 1517. Overtok gården.
2. Live Solvesdatter g.m. Tjøstel (Dyresen?). Disse er kanskje foreldrene til lensmann Dyre Tjøstelsen Meen. Se ramme nedenfor.
3. Aase Solvesdatter g.m. Bjørn Ormssøn fra Hem i Sauherad. Bodde på Håtveit i Sauherad. Aase Solvesdatter arvet halve Håtveit i 1506.
4. Torborg Solvesdatter. Visstnok gift til gården Seljord i Heddal.
5. Thore Solvesdatter. Bodde på Søndre Bjørntvedt i Eidanger.
Br. ca. 1503. 

Solve Anundsen Borge må ha vært myndig (25 år) i 1503 (f. før 1478). Jeg går ut fra at han ble eier av gården som
30-åring. Dette var Solve Anundsens gamle odelsgods i 1503.

Dette var Solve Anundsens samlede odelsgods:

Kilde: Diplomatarium Norvegicum b. IX s. 417. Dato: 5 August 1503. Sted: Söndre Rogn (i Bamble):

Sammendrag:
Amund Sigurdssön, Lagmand
i Skidesyssel, og tre Lagrettemænd kundgjöre, at Asbjörg Thordsdatter solgte til Salve Amundssön 2 Markebol i Loft-Borge i Gerpens Sogn paa Uthöfund, hvorhos hun erkjendte, at Gaarden var Salves gamle Odel, og at hun havde oppebaaret Betalingen.

Gjengjerds-skattemanntallet av 1528 er den neste skriftelige kilde. Den forteller om vestre Borge (Brynhild),
østre Borge, (Solve), Åkre (Per - Peder) og Borgestad (Søren), som separate gårder.


Grensetvist mellom Solve Anundsen Ø. Borge og Brynhild V. Borge i 1542:

Kilde: Diplomatarium Norvegicum b. X s. 774. Dato: 14 Mai 1542. Sted: Gjerpen?
Grensesak i 1542 mellom Solve Amundsen Borge (østre) og Brynild Borge (vestre). Flere bønder i Gjerpen er nevnt som vitner siden de alle tidligere hadde vært i tjeneste på østre Borge.

Sammendrag: Jess Severinssön, Lagmand i Skiden, og 6 Mænd gjöre vitterligt, at de undersögte Skovdelet mellem Borge-Gaardene ( i Gjerpen) og fandt det at være, som Anund Solvessön sagde og beviste med 5 Vidner, saa at Brynild altsaa havde hugget de af Anund paaklagede Bord söndenfor Delemærket.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Wij efftherskrefne Jess Søffuerinson lauman i Skyenn, Engelbrecht Biørnntued, Niels po Hoffolt, Niels poo Tuedhen, Reer poo Barebierig, Alff poo Gunning oc Guttorm poo Riissingh gøre alle vittherligt met thette vort obne breff att aar effther gudz biurd mdxlij sancti Haluardj affthen vare vij tiilkraffder oc vj laurettis mend mett oss att gange schoffgang emellom Annund a Borge oc Brønild a Borge. Gynge vij thaa nord i schoffuenn poo en liidhen sty ther sagde Annwnd Solffueson for oss att schoffskiellett er emellom Annwndz schoff oc Brønildz, oc ther strax optiill øster ifraa vnder eith høgt berrigh fwnne vij sanne ende mærcke oc vester ther effraa annen mercke som suarett emood, Ther om frem gynge thesse efftherne mend fførst Leffuor poo Tuffte ther a bog suor mett ffullenn edstaff att han tientte Solffue Annwndz fader thaa forbødt han hannom lenger att huge norden tiill then samme sty oc sagde thet er Brønildz schoff nordhen fore, Sammeledes a bog suor Troels Sølenn at then tiid han tientte hannom thaa forbødt han hannom oc lenger att hugge nord, Sammeledes a bog suor Anders Torgerson aat han oc forbødt hannom lenger nord then tiidt han tientte hannom ffremdeles a bog suor Amwnd Riiss att han oc forbødt hannom lenger att hogge nord then tiidt han tientte hannom ffremdelis a bog suor Byørnn Guldbrandson att han oc forbødt hannom lenger nord att hogge end som forscreffuit staar. Thaa effther tiiltall gensuar fornn deless mercke oc suoren vitne ffunne vij thet att være Annwnd(z) schoff som Brønild haffde hugge thee boor vtj som Annwnd klaget fforthij thee vare huggenn syndenn ffore deles merke. Tiill yddermere vitnesbyrd oc stadfesning her om henge vij wore yndzegell nedhen poo thette wortt obne breff. Datum anno die et loco vt (sup)ra. 


Skifte etter Solve Anundsen og Magnhild i 1558:

Kilde: Diplomatarium Norvegicum b. X s. 815. Efter Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Alle 6 Segl mangler.
Dato: 21 Mai 1558. Sted: Borge. (Skrevet med samme hånd som neste brev, nedenfor).
Sammendrag: Severin Ros, Borgermester i Skien, en Borger sammesteds, Lensmanden paa Höfund (Gjerpen) og tre andre Mænd kundgjöre, at de overvare Skiftet efter Solve Borge og hans Hustru Magnhild Anundsdatter, hvorved deres Sön Anund Solvessön og de 4 Dötre Lif, Aase, Thorbjörg og Thora Solvesdötre, fik Dele af forskjellige Gaarde i Gerpen, Sandshverv og Siljan.

Brevtekst:
Ollom manom them som thette breff seer eller høre sender Seffueren Rhos borgemester j Skien, Halduord Alszen borger ibidem
Lauris Polszen leenszmandt po Hoffuen (Gjerpen), Niels Tordszen, Leuurdt Tolleszen oc Gunne Leuardszen q. g. oc sine kundgørende att wij ware po Borgar then 21 dag May lagelige tilkallett offuer it venlige skiiffte om federne oc møderne gotz effter Solue Borge oc hans Hustru Mangnille Annundatter, huis sele gud haffue, emellom Annundt Solueszonn oc hans fyre sistre, som var Liiffue, Aasze, Torborige oc Thore Soluesdattere tha alt gotzett offuerlagdt effter rett reckningh bode federne oc møderne gotz thaa fick Liiffue po syn søster partt i hiemfølg i hud i Morck i Sandsuer, i hud i Luxefeldt i moder arff oc ij (1 1/2)  hud i Borge i fader arff, End Aasze fick paa sin partt i hiemfølgh i hud i Morck i Sandsuer, i hud i Nes i moderarff oc ij (1 1/2) hudt i Borge i fader arff. Endt Torborrige fick po sin part i hiemfølg i hud i forne Morck, i hud i Høgsett i moder arff oc saa ij hud i Borgar i fader arff. End Thore fick po sin lutt, i hiemfølg i hud i Lunden, i hud i Høgsett i moder arff oc ij hud i Borge i fader arff. Enndt Annundt fick paa sin partt i hiemfølge i hud i Kyste, ii huder i Landsuerck i moderarffue oc iij huder i Borger i fader arff. her wd offuer war i hudt i Morck forne som wbytt war then vnnte forne Annwndt (Anund) sine tre søstre til gode som then hiemfølge haffde fott i same gaardt Morck som var Liiffue, Aasze, oc Torbørige.
Her wdoffuer toge the huer anden i handen oc gaff huer anden quitt oc frii for alle yttermere skiiffte eller bytte effter thenne dag enthen
for federne møderne eller hiemfølg wdj nogen made. At saa i sandhet (er) henge wij wore jndzegeler for thette breff som giort war paa
Borger anno domini mdlviij dag som for siger.


Makeskifte av en part i Eftedal i Hedrum, samt en part av Kiste i Siljan mot 10 skinn i Borge og 2 daler:
Kilde: Diplomatarium Norvegicum b. X s. 816 og 1817. Efter Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Alle 6 Segl mangler.
Dato 21. Mai 1558. Sted: Borge. (Skrevet med samme hånd som forrige brev, ovenfor).
Sammendrag: Borgermesteren og en Borger i Skien, Lensmanden paa Höfund (Gjerpen) og 3 andre Mænd kundgjöre, at Anund Solvessøn mageskiftede Dele af Eftedal i Hedrims Sogn, som han havde tilbyttet sig af sin Søstersøn Dyre Thjøstelssøn, samt af Kiste i Slemdal til Svogeren Bjørn Ormssøn og hans Hustru Aase Solvesdatter mod 10 Skind i Borge i Gerpen og 2 Daler.

Brevtekst:
Ollom manom them som thette breff seer eller høre sender Seffueren Rhos borgemester j Skien Haluor Alsen borger ibidem Lauris
Polszen leensmandt
po Hoffuen (Gjerpen) Niels Tordszenn, Leuurdt Tollezen oc Gunne Leuordsen q. g. oc sine kundgiørende att wij ware po Borger i Gerpenn sogen liggendes then 21 dag May anno domini 1558 hørde oc saa jaa oc handerbande Biørn Ormszen oc Aasze Soluedatter egenn kone hans end aa ander halffue Annundt Solueszen i saa maade at the giorde ett venlige jordeskiffte them emellom. Tha fick Biørn aff Annundt ij (1 1/2) huder i Efftedall i Hederims sogen liggendes huilke ij huder forne Ammundt haffde bytt sig till aff syn søster søn Dyre Tøstelszen,oc i hud i Kyste i Slemdal. End heremod fick Amundt aff forne Biørn oc hans høstru ij huder oc x skindt som handt fulde i Borger oc war tha ij skindt i Kyste mere endt forne Biørn kunde wederligge hanom med gotz ther for gaff forne Biørn Annunde samestundes ii daler her wd offuer. skall huer Biørn oc hans arffuinge, Annundt oc hans arffuinge, frelselige følge oc eyge till euige egendom huer for sig som forscreffuitt staar wden saa er nogett bliffuer wfrelst tha skall huer søghe till sitt egenn effter som forscreffuit staar. Till yttermere vithnisbyrdt henge vij wore jndzegell for thette breff datum anno domini et loco vtsupra.


G.br., selveier
Anund Solvesen Borge
f. ca. 1517 eller senere (myndig i 1542).
g. NN Christensdatter.
1. Halvor Anunsen. Til Bærø.
2. Anund Anundsen. Til Rinde.
3. Gro Anundsdatter. Ble representert ved sønnen Harald Farsjø i Sannidal.
4. Anne Anundsdatter g1g. m. Amund Skjelsvig g2g.m. Arne Olsen Borge. Hun ble representert ved mannen Arne Olsen Borge i 1596.

Br. ca. 1542.

Disse barna er satt i tilfeldig rekkefølge. Utredet av jordegods/ giftings gods.

Enka NN Christensdatter ble trolig g2g i ca. 1613 m. Sto Gjordsen fra Lerstang i Eidanger.

Kilde: Diplomatarium Norvegicum b. X s. 820. Efter Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Begge Segl mangle.
Dato: 24 August 1560. Sted: Skien.

Sammendrag:

Thora Solvesdatter erkjender at have solgt 1/2 Huds Skyld i øvre (østre) Borge i Gerpen Sogn paa Uthøfund (uthaugen) og 2 Skind i Skagen (Skavan) sammesteds til sin Broder Amund (Anund) Solvessøn og derfor at have oppebaaret Betalingen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Jeg Tore Soluiszdotther kiendis medt ja och handerbanne, och thette mith opn/,e/ breff att jeg haffuer saalth och affhenth myn broder Amundt Solueszøn en /-j/ hudeskyldt, y øffre Borge liggendis y Gierpennsogenn paa Uthogunn och ij skyndt y Skagenn, y samre sogenn, medt lutunn och lundinger fiske och føgle. och alle weyde stad/,e/. som tiil forn jorde ligger och ligit haffuer fraa forno och nio wtthan gaardz och jndenn, jnthet wnder tagit wthi nogre maader, fraa meg forn Tore och mine arffuinger och epther komende, och wnder Amundt Solffueszøn och hans arffuinge tiill euerdeliige ego. och alt affreydis. Saa kiendis jeg wthi samre handerbane att jeg haffuer opbaarith, minste och meste penninge som y worth køp kom saa meg wel attnøger wthj alle maader, och en daller y offuer gaffuo, Att saa vdj sandhet er som forscriffuith staar tiilbeder jeg desze eptherneffnde mendt som saa heythe, Gunleycker Gløderszøn. Tormodt Brøniulfsøn som neruerendis hoss wore paa synnre Biørnetueth soge och hørde beggis worth ia och handerbanne. att henge sine jndzegle nedenn for thette mith opne breff som scriffuith wor y Schienn sancte Bartolomej dag anno dominj 1560.


G.br., trelasthandler, selveier
Arne Olssøn Borge
(ukjent opphav) f. ca. 1555 d. ca. 1627.
g. ca. 1584 m. enke Anne Anundsdatter herfra, d.a. Anund Solvesen Borge.
Br. i 1578 til 1627.

Anne Anundsdatter var trolig enke etter Amund Skjelsvig fra Eidanger. Hun hadde med han sønnen
Christen Amundsen som senere overtok Ø. Borge.
 

 Hva vi vet om Arne Borge.

1
. Arne Borge fikk rundt 1584 bygd den kjente Borgestua som i dag står i Brekkeparken i Skien. På et trebrett på bygningen er det skåret inn følgende: ”GUDS FRED Arnie Olvesen 1584”. (U ble skrevet som V på den tiden. G.S.)

2. Arne Borge var i 1591 en av tre utsendinger fra Gjerpen som skulle møte som Gjerpens representanter i Oslo for å hylle Kong Christian IV’s kroning ("kongehyllinga 1591"). De andre representantene fra Gjerpen var lensmann Simen Dyresen Meen og Nils Riising.

3. Vi kjenner ikke til at Arne Borge hadde egne barn, men han ble i 1611 bøtelagt for å ha innbudt flere mennesker til sin stedatters bryllup enn den kongelige forordning tilsa. Botens størrelse var på 100 dl. (daler). Vi kan derfor gå ut fra at han i 1611 var gift med en enke og at han var en formuende mann.

4. Hans kone Anne Anundsdatter, hadde odelsgods i Bamble. (Se Bygdebok for Bamble bind 1, s. 264 og 276). Hun arvet 3 huder i Riis i Bamble som Arne Borge makeskiftet med hennes samtykke 26/3-1596 til Halvor Gunvaldsen Tangvald i Bamble. Til gjengjeld fikk Arne 4 1/2 hud i Øvre Asdal i Bamble.

5. Arne Borge var vitne i en rettsak ang. ”S. Melum” (S. Mæla) i 1599.

6. Arne Borge eide i 1615 7 huder i Ø. Borge samt 9 huder i Skjelsvik i Eidanger. Av odelsskattelisten fra 1624 kan vi se at han eide 7 huder og 3 skinn i Borge og at dette var ”giftingsgods”, altså eide han dette gjennom sin kone. Straks etter Arnes død var det hans ste-sønn Christen Amundsen som overtok alt av det jordegods som Arne gjennom sin hustru hadde eid. Derfor var nok Christen enearving etter sin stefar Arne og sin mor Anne Anundsdatter.

7. Arne Borge er i oppbevarte regnskap, flere ganger nevnt som leverandør av trelast. Kilde: Terje Christensen.

 

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621 (avskrift Jan Christensen).
”Annamet aff efftersm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels Riis, Johann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb, Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue huer 1 merker søllff, pennge 5 1/2 dlr.”


Borgestua, som nå står i Brekkeparken i Skien. Opprinnelig oppført av Arne Borge ca. 1584.

De opprinnelige bygningene av Ø. Borge, lå langs den nåværende Håvundveien, litt nedenfor der Borge-
åsen senter ligger i dag (2015). Den ble revet ned og flyttet til Brekkeparken i Skien i 1909.

G.br., selveier
Christen Amundsen Borge
fra Skjelsvik i Eidanger f. ca. 1601 bg. 24/8-1683. ”Christen Borge, 82 1/4 aar g.”, s.a. Amund Skjelsvig og Anne Anundsdatter. Se ovenfor.
g.m. Marthe Povelsdatter kanskje fra Vestrum i Hedrum f. ca. 1600 d. før 19/5-1681.
1. Pernille Christensdatter g.m. Hans Christensen Borge. Se Ø. Borge(1) "Skauen".
2. Amund Christensen f. ca. 1627. Bodde i eget hus på Osebakken. Se nedenfor.
3. Isak Christensen Borge f. ca. 1638 g. i Skien 24/9-1679 m. Margrete Simensdatter. (Ikke d.a. Simen Dyresen Meen). Bodde i Skien?
4. Margrethe Christensdatter f. ca. 1650 g1g m. Brynild Engelsen. Se Familie 1 - Ø. Borge før 1700.
    Margrethe ble g2g 17/7-1681 m. Erik Andersen. Se Familie 13 - Ø. Borge 1711.
5. Hans Christensen f. ca. 1650. Var 14 år i 1664. (Sogneprestens manntall.). Eide Båserød fra ca. 1685- ca. 1695.
Br. 1628.

Mange års arbeide med Gjerpen kirkebøker har lært meg at Gjerpens-prestene på 16- og  1700 - tallet, ved 
begravelser, hadde en lei tendens til å sette folks alder høyere enn virkeligheten var. Dette kan ofte sette grå
hår i hodet på en slektsgransker. Vær oppmerksom på dette. G.S.


Fra skattematrikkelen 1647:
ӯstre Borge, Christen Amunsen bruger och besider, schylder 9 huder. Er goedt for sin landschyldt, och regnes
for 1 1/2 gaardt. Er lagt at giffue penge 9 dr. Bunden bygger.”

Christen Borge eide i 1647 alle 9 huder i Ø. Borge. Samtidig eide han 6 huder i Skjelsvik i Eidanger. Det ser ut til at han har
solgte deler av Skjelsvik. I 1655 eide han ”bare” 3 huder og 9 skinn av Skjelsvik.
Han eide fra 1645 også Båserød i nerheten av Skifjell.
 

Kilde: Scheen Laugstols "Almindelig Jordebog 1661" (transkribert av Jan Christensen).

"Borge øffre. Christen paaboer, schylder aarligen 9 huder, som hand selff er eigendis med bøxel. Ingen schouff thill, ej heller anden herlighed uden 5 strandsiddere. Bunden bøxler Ko: Ma: Lodseyere, forpanted thill Borgermester Chaspar Barnhollt."

Kilde: Rentekammeret - Landkommisjonen 1661.
"Kongelige Majestets Jordebog ofver Bratsberg Amt.

Borge østre (Fuldegaard)
Christen bruger, giffuer Arbeidspenge – 7 1/2 mark.
Smørleding 19 merker, er 3 mark.
Meell – 1.1/2 bismerpd, er 1 mark.
Er tilsammen – 2 rdr 3 m 12 s o alb.

Christen Borge eyer i Gaarden 9 huder,
Vosserøe (i Gjerpen) 1 hud,
Skjelsvik (i Eidanger) 3 huder, 9 skinn,
Åkre (i Gjerpen) 2 ½ hud, 2 skinn,
Holte (i Hedrum) 2 lispd. smør,
Klepp (i Gjerpen) 4 ½ skinn,
Meen (i Gjerpen) 1 ½ hud. 

Det var også nevnt at Marthe Borge ("Marette Borge") eier 1 1/2 hud i gården.


I sogneprestens manntall av 1664 bodde han her og var nevnt som ”Christen Borge 60 aar.”

Fra skattematrikkelen 1670-71:

”Østre Borge, Christen bruger Schylder 9 hdr. som hand selff med bøxell ehr ejende.
Giffuer Schatt 18 Rdr.”

Inderst (leieboer med egen husholdning)
Amund Christensen Borge herfra f. ca. 1627 bg. 9?/1-1685 ”Amun Borge 58 aar g.”, s.a. Christen Amundsen Borge.
trolig g.m. Ragnhild ? f. ca. 1634 bg. 12/5-1734. ”Ragnild Borge, 100 aar.”
1. Ambor f. ca. 1676 bg. 16/10-1681. ”Anun Borgis datter Ambor 5 1/2 aar g.”

Skien skifteprotokoll nr. 1. s. 231b. Dato 28/4-1687.
I Sal. Anun Borges hus paa Aasebachen i Porsgrund.
Enke: (Uleselig). 
Medarvinger, hans søsken:
Margrete Christensdatter g.m. Erik Anderssøn
Pernille Christensdatter g.m. Hans Christensen Borge.
Amund Christensen hadde altså ingen livsarvinger.

Münsterplassen (militærleir). Kilde: "Gjerpen - Porsgrund" (Finn C. Knudsen 1948).
Den Norske Nationale hær ble opprettet i 1628. Det ble da bestemt at Bratsberg len skulle tilhøre "Tønsberg
Regimente", under chef Gunde de Lange. I 1641 gikk Telemarken (øvre Telemark) over til  "Det Westerlendsche
Regimente". Dette militærområdet lå under Ø. Borge, og lå på slettene under Borgeåsens sør-vestre side.
Her var det eksersersplass fram til ca. 1772. Da hadde leiren blitt flyttet til Gråtenmoen i Solum.

Gudehov
På Tambourplassens område fantes det rester etter et gammelt gude-hov fra vikingtiden (800-1000).

Flyttet.
På ukjent tidspunkt ble mesteparten av jorda rundt det gamle gårdstunet, der Borgestua sto, solgt og det ble opp-
ført nye gårdsbygninger ved nåværende Liane på Hovenga. Kjent som "Skauengården".

Se heretter Borge(1) Skauen.

(C) Gard Strøm.