Strømdal 1

Strømdal
Gård nr. 1 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 12.10.2014

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Strømdal

Strømdal ligger ca. 90 m.o.h., parallelt med Åletjernbekken, nord for Vadrette.

Matrikkelgården Strømdal grenser i nord til Gulset, i øst til Falkumelva, i syd til noe av Farelva og i vest til Gulset igjen.

Oldtidsfunn.
Det er funnet flere steinøkser, 2 gravhauger (steinblanda) på Rønningen. Dette er fra steinalderen (fram til 1500 f.Kr.).
Fra folkevandringstiden er det funnet 2 stenrøyser på Kjempeåsen, som hørte til et større bygdeborganlegg.

Oluf Rygh.
På gammelnorsk Straumdalr, som betyr dalen ved strømmen (elven).

Gamle skrivemåter: Straumdalæ (røde bok 1398), Strømdall (1528), Strømbdal (1593), Strømdall (1604/ 1665) og
Strømdal (1723).

Strømdal er ryddet i vikingtid (800-1000).
Opp til 10 husmannsplasser (i 1819). Ingen seter.

Det var ingen bro over Falkumelva før i 1871, så man måtte bruke båt eller gå helt rundt Fossum.

Både på Vadrette i Farelva og i Falkumelva var det verdigfullt laksefiske, som utgjorde 1 hud av
landskylda som ble satt til 4 huder. Det var også jernmalmgruver i drift på Strømdals grunn i jern-
verkstiden.
Det var også flere møllebruk langs både Farelva og Falkumelva.

Tidlige eiere.
Eiere før 1398 gitt bort deler av Strømdal til den katolske kirken ved Gimsøy kloster. Senere har resten av
Strømdal blitt gitt bort til klosteret. Under reformasjonen (1530) konfiskerte den Dansk-Norske kongen alt
klostergods. Dette passet ham utmerket, i det han hadde brukt alt for mye penger på å føre sine kriger mot
bl.a. Sverige. Ved kongelig skjøte ble Strømdal solgt til admiral Ove Giedde og Preben von Ahnen i 1649.
Disse to var på samme tid eiere av Fossum jernverk og hadde tidligere tatt pant i Strømdal for ubetalte våpen-
leveranser. Rådmann i Skien Hans Iversen ca. 1660, rådmann Anders Cornish ca. 1670, skiensprest og
prost Hannibal Jessen ca. 1690, hans enke Margrethe Adeler ca. 1695, geheimråd Fredrik Chr. Adeler
1726. De Adlerske arvinger eide deretter Strømdal fram til de solgte gården til Didrik Cappelen i 1823.

Tidlige brukere mens Strømdal var avlsgård.
Gården var i følge biskop Eysteins Røde bok i 1398 eid av Gimsøy Kloster. Ellers ingen skriftlige opplysninger før
”Michill paa Strømdall” betalte gjengjærdskatt i 1528. ”En gammel kone” er nevnt som bruker av gården i 1569.
I 1592/93 var det en borger i Skien som brukte Strømdal som avlsgård. Denne borgeren kan ha vært trelasthandleren
Severin Nilsen eller hans sønn i Skien. Severin Nilsen forespurte eierne skriftlig i 1569 om å leie gården.
I 1603-1604 var Strømdal fremdeles i bruk som avlsgård. I lensregnskapene for Gjerpen i 1610/11 kan vi lese at borg-
eren ”Christian Kodtle” i Skien bygslet 4 huder i Strømdal. I leie betalte han 2 daler pr. år. I 1613/14 hadde fremdeles
”Christian Kotle” Stømdal som avlsgård. Gården var fritatt for skatt. I 1619/23, var det Anders Michelsen som brukte
gården. Den var fremdeles fritatt for skatt siden den var avlsgård. I 1628/29 fikk Ulrich Prengel i Skien bygsel på Strømdal
som var eid av ”Giemsøe Closter” for 15 daler (pr.år).
I 1644 hadde Ulrich Prengels enke gården, men ble fradømt den samme år. Sognepresten i Skien, Jørgen Knudsen,
brukte Strømdal fra 1644 og i 1654.

Kilde: Skattematrikkelen 1647.

”Strømdall bruger her Jørgen Knudsen proust och sogneprest i Scheen, schylder 4 huder med bøxell till Kongl. Ma.

Frj for schat. Kongl. Ma. bygger.”

I skattemantallet for 1654 var Jørgen Knudsen tittulert som ”religionsproust i Nedre Telemark og Sogneprest i Scheen”.

”Niels Strømdal” hadde hogd kulleved til jernverket i 1652. Også nevnt i 1661. I 1674 g.br. og selveier Hans Strømdall.

”Clemmet Nielssøn Strømdal” bg. i Skien 15/6-1670, 63 år gammel (f. ca. 1607).

”Isaach Strømdal”, saliges kone Maren bg. i Skien 24/9-1672, 67 år g. (f. ca. 1605).

Kilde: Jordebok for Gjerpen av 1661 (Avskrift Jan Christensen.)

Strømbdall med underliggende laxefischet, Hans Iffuersen bruger, schylder 4 huder selff Eigende med bøxel, haffuer
thillforn fult Cronen, thill Her Offue Giedde solgt, siden Hans Iffuersen thillschift, huor aff den enne hud schyldes aff Laxefischet.
Der thill laxefischet och ingen anden herlighed. Zacharias Simensen bøxel.

Kilde: Skattematrikkelen 1665 (Avskrift: Jan Christensen).

”Strømdall schylder 3 huder, aff Laxefiske, 1 hud. Saar 5 tr. korn, Auffler 15 tr. korn. Føder 1 hest, 4 kør, 2 ungnød, 6 smaa creatur.

Taxerit for 1 ½ Skippund. Thiende for alle slags 1 ½ tn. korn, leding /: for meel og smør :/ 2 mrk. Arbeidspenge och wedpenge - 1 Dr. 3 sk.

I steden for Bratsberg bygnings vedligeholdelse, 18 sk. och for staffuasij til kongl. maj. skibr. 9 sk. Bunden Ejer och bygger.

Haffuer nogen waddretter til at fange Lax paa. Ingen Skouff. Ey heller Leilighed til Homble. Ingen Rødningsland.”

Fra skattemanntalet 1670/71:
Strømdahl, Hans (Iversen) bruger, schylder 4 huder som Andrej Cornitz med bøxell ehr ejende. Giffuer schatt 8 Rdl.

Amund Knudsen f. ca. 1633 brukte Strømdal i 1664/1674. De flyttet siden til N. Løberg(B) ”Stensrød”.

Anund Strømdal var blandt de 34 bønder som gikk til sak mot Peter Børting og ”dammer” Paul Drüchen.
De var blitt dømt (anklaget?) for å ha brukt for små kullkurver. Saken ble etter mye fram og tilbake, henlagt.

Anders Cornish eier Strømdal i 1674/87. Anders (Andrew) Cornish (trolig fra Cornwall i England) betalte
odelsskatt av 4 huder i Strømdal i 1674/75 og i 1687.

Fra leilendingsskattemantallet 1680: ”Strømdal, Anders bruger, skylder 4 huder som hand self med bøxell er
eyende, giffuer i skat 8 Rdlr.”

Even bygslet hele gården (4 huder) av Anders Cornish.
Even Strømdal var i 1690 fadder for Isak Gulsets barn.
Kan dette være den samme Even som siden kaller seg for Even Hyni?

Se Strømdal Hovedgård.

(C) Gard Strøm.