Mæla 11 - Nordgaards løkke

Mæla
Gård nr. 4 og 6 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.
Deler av søndre Mæla ble tillagt Skien by i forbindelse med byutvidelsen i 1917.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.

Oppdatert 04.02.2015.

Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Mæla søndre - Nordgaards løkke

Gammelt løpenr. 38a. Siden 1889 4/11.

Landskyld i 1801: 1 hud.

Eiere:

Paul Lieungh ca. 1790.

Lars R. Barnholt 1840.

Ludvig Ludvigsen 1851.

G.br., selveier, hotelleier

Aasmund Nordgaard d.y. fra Lårdal (Aasmund Jacobsson) f. 14/5-1853 på Dalen i Lårdal (døpt i Eidsborg kirke) d. 1938, s.a. g.br. Jacob Aasmundsson Dalen og Gunhild Olsdotter.
Aasmund Nordgaard var ugift.

Aasmund Nordgaard.
Foto fra Internett.

Hans husbestyrinde i 1891 var Johanne Ingebrektsdatter ”Dybedrek”(?) fra Våler i Solør f. 1864.
I 1900 het ”husbestyrinden” Randine Jansdatter og kom fra Lårdal i Telemark f. 1877.
Losjerende i 1900 var ungkar og kjøpmann Sofus Østvedt fra Brevik.

I 1908 etablerte Aasmund Nordgaard sitt eget vannverk i Skien. Han kjøpte vann-rettighetene fra bl.a. Åletjern ved
Gulset og levererte vann til husene på Mæla og Rising. Dette ble dessverre ingen langvarig suksess, da det viste
seg at vannkvaliteten raskt ble dårligere enn forutsett. Men uansett, fikk hans prosjekt visstnok fart i de kommunale
planene om et eget vannverk.

Kilde: www.skiensatlas.net

AASMUND NORDGAARDS PRIVATE VANNVERK
Ved Tormod Aulebo.

Nordgaards dam finner vi spor av i gangveikrysset like nord for Stigertun på Gulset. I 1905 søkte Aasmund Nordgaard på Mæla om tillatelse til å opprette et vannverk. Han tok vann fra Åletjern samt fra Limitjern og Langgangstjern. I skogen nord for Gulsetringen, like øst for Svaleveien, ligger Røymyr. Mellom Røymyr og Størrmyr, (gras = størr) under Tinnskollen, finner vi rester etter en aquadukt. Den kan riktignok ikke måle seg med de gamle romerske anleggene. Nei, den lille vollen vi kan finne, er bygd opp av torv, stein og jord, og den markerer den nordlige grenen i Aasmund Nordgaards vannverk, anlagt i Vestmarka i begynnelsen av forrige århundret.
Det var nok heller tvilsom kvalitet på det vannet som rant videre på åpne trerenner over aquadukten ved Røymyr.

Nordgaard prøvde å forbedre anlegget ved å føre vannet i jernrør gjennom Sjakalegruva, men denne grenen av vannverket måtte han snart gi opp på grunn av den elendige vannkvaliteten.

Anleggsarbeidet begynte i 1906. I 1908 fikk de første husa på Mæla springvann. I 1910 var det 42 hus og i 1920, 284 hus som fikk vann fra verket hans. Vannledningen mellom Åletjern og Nordgaards dam gikk omtrent der vi i dag har gangveien. Demningen ved Åletjern kan vi se rester av den dag i dag. Gangveien som ble anlagt i 1978, har ødelagt det meste, og en kan spørre seg om ikke noe av demningen kunne vært spart om gangveien hadde vært langt annerledes. Men hva skal vi verne?

Nordgaards Vannverk var et privat foretagende, og det skapte i sin tid ytterligere vansker for Gjerpen kommune under forsøkene på å få orden på vannforsyningene til hele bygda. Men, kommunen somlet og det var på høy tid å få orden på vannforsyningen. Mange var utålmodige.

I vannledningens trasé var det lagt inn små hjelpedammer som fikk vannet til å stige opp i nødvendig nivå for å kunne passere over kuler i terrenget. En slik dam lå sannsynligvis like syd for der Gulsetringen går over gangveien fra Ugleveien og demmet opp Kavlemyr (inn parallelt med Ugleveien).

Aasmund Nordgaard var sønnesønn til den kjente byggmesteren fra Kviteseid av samme navn som allerede på begynnelsen av 1800-tallet syslet med kanalplaner og andre tekniske anlegg i Grenland og Telemark. Vår Aasmund var oppfinnsom og initiativrik som bestefaren og villig til å prøve forskjellige løsninger. Hans anlegg var dog ikke så storslagent.

En tid tok han vann fra Langgangstjern og Limitjern. Han førte det på åpne trerenner lagt opp på jord stein og torv og fram til bassenget han hadde anlagt ved Kavlemyr (nå Ugleveien). ”Aquadukt”-oppbyggingen kan ennå ses der den for eksempel skjærer seg inn ved standplassen for Kreppamyr skytbane.
For å komme forbi det langstrakte høydedraget sør for Kreppamyr, benyttet han seg av Sjakalegruva som strakte seg to-tre hundre meter sørover mot Røymyr. Nordgaard ledet vannet inn i gruva i nord (nå er den gamle jerngruva igjenfylt av sikkerhetsmessige grunner) og tok vannet ut igjen i sør. Der hadde han rigget til en form for sil av noen tømmerstokker.
En fin og litt artig tur kan også være å gå fra Nordgaards dam ved Stigertun og følge vannledningstraséen over Kreppamyr, forbi Limitjern og til Langangstjern. Eller man kan ta det andre løpet langs gangveien inn til Åletjern, og så lete etter spor av sommerledningen som Nordgaard hadde fra Nordre Trytetjern og ned i Åletjern.

Kilde: www.skiensatlas.net

Aasmund Nordgaard på Mæla i Skien hadde en å slekte på.
Ved Tormod Aulebo.

Aasmund Saamundsson Nordgaard.
Rettigheter: Kviteseid Historielag.

Aasmund Nordgaard var barnebarnet til ingeniør Aasmund Saamundsen Nordgaard (1776-1864) fra Morgedal i Kviteseid, som bl.a. studerte kanal-bygging i Sverige på begynnelsen av 1800-tallet. Han var den første som fremmet planene om kanalisering av Telemarkvassdraget. Bestefaren foreslo også å bygge sluse ved Løveid ved Skotfoss.

En slektning skrev om ham: «At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i Kristiania med modellerne, men han var foran sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».

Se selvbiografi på Kviteseid Historielags nettsted.

Her ble det tidlig utparsellert og frasolgt mange hustomter. Vi finner mange kirkehandlinger i Gjerpen kirkebok
hvor folk er bosatt på "Nordgaards løkke". Dette området ble også kalt for Duestien, som vi kjenner det i dag.

Se også Familie 29 - Mæla 1900.

Eiendommene, som ble utskilt herfra, ble overført til Skien i 1916/ 1917.