Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri
ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer rettes til: post@gamlegjerpen.no ved Gard Strøm.
Oppdatert
09.05.2020.
Utsnitt av Målebordsoriginal
(1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle Bratsberg
Navnet Bratsberg kommer av "Det bratte berget" og er ganske
åpenbart, når vi står i Skien og ser mot øst.
Bratsberg grenser i nord til S. Brekke og Frogner, til Leirkup i øst (Løberg),
til Follaug i syd og til Follestad i vest.
Bratsberg må ha vært en av
de første gjerpens-gårdene som ble ryddet og det allerede under folkevandrings-
tiden (400-600) eller enda tidligere.
Ingen deling av gården før
begynnelsen av 1800-tallet. Småbrukene på Ekornrød har vært småbruk, som ble
ryddet i gammelnorsk tid (1000-1350), men som ble lagt øde under svartedauen
og siden gjenryddet
innpå 1600-tallet.
Den delvis nedrevne kirken på Kapitelberget må ha vært en privat kirke tilhørende
Bratsberg gård. Det antas at
denne kirken ble bygd noe senere enn Gjerpen kirke, tidlig på 1100-tallet.
Den første eieren av Bratsberg
vi kjenner til er Gregorius Dagsson, som var kong Inge Haraldssons lendmann.
Eldste skriftlige kilde er "Heimskringla" (Snorre Sturlason) 1220-1230.
Den som mener at faren, Dag Eilifson, skal ha vært den første eieren
av Bratsberg, kan ikke være helt sikre på dette.
Bratsberghøvdingen Dag Eilifson var med Magnus Berføtt
i slaget i Irland der kong Magnus ble drept i 1103. Dag var
en av 3 høvdinger, som holdt stand med kong Magnus til han døde.
Dag eide mye jordegods (eiendommer) i det gamle Grenland og rundt Tønsberg.
Han skal ha vært gift med Ragnhild,
datter av Skafte Ogmundsson til Giske. Hans barn skal, ifølge Snorre,
være Orm Dagsson (kalt "Vatnorm"), Gregorius
og døtrene Borghild, Baugeid, Sigrid og Gyrid Dagsdøtre.
Da det på 1150/60-tallet kom til stridigheter mellom brødrene, kong Inge, kong
Sigurd og kong Øystein Haraldssønner,
spilte høvdingen Gregorius Dagsson ("Gullhjelmen") på Bratsberg en
avgjørende rolle som kong Inges mest betrodde
lendmann og kriger.
Bratsberg gård, trolig også kirken på Kapitelberget, ble i 1156 angrepet av
kong Øystein Haraldsson og hans menn.
Bratsberg ble da både plyndret og brent, kanskje også revet ned.
Gregorius Dagsson var altså sønn av Dag Eilifsson, som trolig
grunnla Gimsøy kloster. Abbedissen Baugeid Dagsdatter,
ved klosteret var Gregorius sin søster.
Ifølge Snorre Sturlason, gikk Gregorius Dagsson gjennom isen på
en elv ved Uddevalla i 1161 og druknet i det han
førte sine ca. 90 menn mot hærfolket til det nye kongsemnet Haakon Herdebrei.
Snorre skriver også at liket ble ført til
"Hovund" (Gjerpen) og gravlagt på Gimsøy kloster.
Senere eiere. (Kilde: Gjerpen bygds historie bind 3, side 103.)
Den nest-eldste skriftelige kilde hvor Bratsberg er nevnt er biskop Eysteins
røde bok, en jordebok fra ca. 1398.
Der får vi opplysninger om at en liten del av gården (landskyld 8 øyre), var
eid av Gimsøy kloster. Resten var nok
krongods, for fra reformasjonen på 1520/30 - tallet tilhørte hele Bratsberg
kronen (kongen av Danmark og Norge).
Kongen solgte Bratsberg, Follaug og Gimsøy kloster i 1662 til lensherre og
generalløyntnant Jørgen Bjelke.
Deretter ble Bratsberg med Follaug kalt "Bratsberg adelige sædegaard"
som en gårdsenhet helt til innpå 1800-tallet. Geheimråd og Stattholder Christoffer Gabel eide dette i 1665. De solgte
gården allerede året etter til general-
admiral Curt Adeler. Enka Anna
Pelt ble eier i 1675. Curt Adelers brorsønn, Frederich Christian Adeler
fra
ca.
1690. "De Adlerske arvinger" (med verge for den umyndige Fredrich
Christian) fra 1726, Geheimråd Frederich
Christian Adeler fra 1730.
Kammerherre Fredrik Georg
Adeler foretok en mengde grep for å utnytte jorda av Bratsberg og Follaug
bedre.
For det første ansatte han 1 forpakter av gården, mot to som hadde vært tidligere.
Han utskilte 39 bruk, husmannsplasser og løkker som ble leid bort, både til
småbrukere, husmenn og arbeidere
og byborgere i Skien som benyttet jorda til avl og fôr. Det ble i tiden
1764-1775 ryddet ny mark og drenert
myrliggende områder som resulterte i 24 nye bosteder (husmannsplasser/ leilendingsgårder).
Imponerende!
Les om Fredrik Georg Adeler på vei hjem fra gjestebud på
Sem nedre i november 1810.
Kammerherre Fredrik Georg Adeler.
Siden sen-middelalderen har Bratsberg gård vært administrasjonssentrum for Bratsberg
len (amt). Først for fogdene,
deretter som lensherrenes residens siden 1520 og fram til 1600.
Fra 1600 - ca. 1661 ble Bratsberg med Follaug og Gimsøy kloster, ofte nevnt
som lensherrens avlsgårder. De var eid
av kronen og ofte skattefrie. Bratsberg og Follaug var gårder som ikke ble
nevnt i
den tidens skattelister.
Fogdene
Kilde: Johan L. Quislings Bygdebok del II (om fogdene som
bodde på bl.a. Bratsberg). Gaute Erikssøn nævnes 5/4-1399 som «fogothe i Skido syslo». Han kom
ogsaa til at indeha de høiere embeder som syslemand og riksraad. Han bodde
paa søndre Mæla og ligger begraven paa Gimsø. I 1415 var Helge Tordssøn
Gautes «ombudsmand» i Telemarken.
Herlaug Pederssøn betegnes alt i september 1414 som «fuithe i Skydo
syslo». Endnu i 1432 er Herlaug «foguth» og vel adskillig længer. Herlaug
bodde paa nordre Mæla. Se også Mæla store.
Gudulv Kristjarnssøn, «fogute i Skide syslo» 31/3-1436. Maaske kun midlertidig.
Haakon Pederssøn var foged 7/3-1452. Muligvis fordi Mæla var optat,
bodde han nede i Skien.
Jens Pederssøn «fauded» 8/6-1459 og 4/10-1465. Disse tre Pederssønner
har vistnok været brødre(?).
Erik Erikssøn er nævnt 8/3-1463 midt inde i Jens Pederssons funktionstid;
har maaske bare for en tid avløst ham. En anden, som i denne tid nævnes
paa samme maate, er:
Hans Martinssøn.
Anund Anderssøn, foged i Skiens sysle 14/11-1477.
Erik Kristjernssøn var alt ansat noget før 1/10 1482.
Ture Matssøn, 6/3-1486, 6/1-1488, 24/6-1491. Ture bodde paa Bratsberg,
hvor vel ogsaa hans forgjængere har bodd.
Jeppe Skaaning, 8/11 1510, 5/3 1512 Flere av de foregaaende har vel
ogsaa været danske.
Peder Kyrning, han kom i kassemangel. I et brev til kongen, dateret
30/6-1515, beklager han sig i denne anledning over Hans Skrivers brutale
fremgangsmaate mot ham. «Han beskrev alt det paa gaarden var og lukte meg
ute fra øl og mat og alt det, paa gaarden var. ”Gaarden” er maaske Bratsberg.
Brevet er ellers skrevet i Skien.
Nils Mortenssøn erkjendte i et brev, datert 20/10-1515, ”af fornumstig
(fornuftig) og hæderlig mand hr. Thomas i Hiterdal (Heddal) at have oppebaaret et
bælte til 17 lod og 3 lod skede (skeer) paa Helligs (Helliks) vegne for
nogen sag, som hans kone gjorde.”
Det Helliks kone hadde gjort, var, at hun «uløvis», d. e. uten lovens tillatelse
hadde tat en ko fra en mand. Hun maatte altsaa gjennem sogneprestens formidling
finde sig i den bitre tort at maatte bøte, med sit kostbare sølvbelte bl.a.,
for sin egenraadighet. Nils bodde paa Bratsberg.
Sevren Skriver var foged 10/11-1537. Han steg senere til borgermester
i Skien.
Hans Strengenberg, 14/8-1549, bodde i Skien.
Hans Stabel, 25/10-1561.
Tomas Frantssøn, 1567.
Torkel Riber, 1578.
Jens Ibssøn, 1580.
Iver Kristenssøn, 1585.
Drage (?) Nilssøn, 1592, 1597.
Klaus Klaussøn, 1599.
Anders Mikkelssøn, «Kngl. May. foged over 'I'elemarken», 1601, 1611,
1612, 1616, 1618, 1620, 1621, 1626. Anders Mikkelssøn skrev en smuk
haandskrift. I hans signet staar A. M. S. Han døde 19/10-1627. De fleste
fogder i denne tid har kun været det i faa aar, og selv de, der var det i
længere tid som Anders Mikkelssøn, var det med avbrytelser. Anders bodde i
Skien, hvor han i 1623 drev ølhandel! Ellers hadde han sagbruk i gang flere
steder, baade i Skien og i Solum og oppe i Bø. Han var to ganger gift, først
med Maren Andersdatter og saa med Anne Kristensdatter, som overlevet ham.
Tage Erikssøn var «ridefoged paa Skatlandet» (d.e. nedre Telemarken)
1602, 1604 og 1605.
Laurils Jenssøn, «ridefoged over Telemarken og Bamle» 1606. 7/6-1613
gav han, da tidligere foged, lensmand Jørgen Flekstvet i Laardal
et godt vidnesbyrd for hans tjeneste som lensmand, dengang han var foged.
Thomas Jenssøn (Sommer) 1609. Han blev borgermester i Skien og senere, i 1623,
lagmand. Han bodde paa nordre Brække. Efter ham kom igjen:
Anders Mikkelssøn
1611 og utover.Anders Mikkelssøn døde, 1623. Han sluttet som foged
i 1635. Da var hans haandskrift en skjælvende gammelmands. Allikevel levet
han endnu i mange aar, saa han har vel ikke været saa gammel, som han skalv
til. Han døde som borgermester i Skien, hvad han forresten alt hadde været
en tid, før han sluttet som foged.
Jon Thomessøn (Sommer) avløste Anders Mikkelssøn og var foged
«i Bamle» i 1635. Jon Thomessøn var en meget rik mand, som eiet
baade mange sagbruk og meget jordegods. Saaledes hadde han, mot at gi jord
av 8 huders skyld, 1631 ved mageskifte med kronen erhvervet den vakre Fjære
gaard i Solum ved Nordsjøs nederste bugt. Den hadde kun halv skyld eller
4 huder mot det, han gav i vederlag; men saa var beliggenheten prægtig,
og mangen rikmand har bodd der. Fjære var, som tilhørende Gimsø kloster,
i det 16de aarh. kommet under kronen og blit statseiendom. Jon Thomessøn
eiet fra 1642 ogsaa Ulefos gaard, hvor han sammen med en anden rik Skiensmand,
eieren av Mæla, Jan Trinepol, hadde 5 sagbruk i gang. I Gjerpen eiet
han i 1652: 8 huder i Sneltvet, 5 i Venstøp og 3 i Foss, alle gode gaarder.
Endvidere eiet han Jomfruland utenfor Langesund. For at komme i besiddelse
av denne skjønne ø, Gimsø-klosterjomfruernes hvilested, der hadde en skyld
av 8 huder, hadde han git gaarder baade i øvre og nedre Telemarken paa tilsammen
16 huder. Men hans prægtigste eiendom var kanske hans gaard ved Skien, «Eed»,
ute ved broerne. Denne solgte han til staten 1/10 1639 og fik for den 1500
riksdaler. Den blev nu brukt som toldbod og bolig for lensmændene, indtil
den aldeles ødelagdes av den store flom i 1653. Jon Thomesson var, som sagt,
en av Skiens rikeste mænd i sin tid. Den samlede skyld av hans jordegods
var 47 1/2 tønder og 22 huder 3 skind. Han betalte 9 riksdaler i skat, mens
den rikeste betalte 11. Hans hustru het Ellen og overlevet ham.
Hans Anderssøn var foged 1635‑1641 og bodde anlagelig i Skien.
1/5-1639 skriver han: «Pesten grasserer i Telemarken». Han døde omkring
1665, længe efter at han hadde sluttet som foged. Ifølge hans forøvrig meget
ugreie regnskaper syntes der være en hel del uerlagte skatter fra den tid,
han var foged, op til 20 aar gamle og mer! Bobestyrelsen begyndte da at
indkræve disse formentlige restancer; men almuen svarte paa tingene opover
i Telemarken, at de «ikke vidste, at nogen var hannem noget skyldig; herpaa
vilde de gjøre deres sterkeste boged» (ed paa Biblen). «Item,» svarte de,
«er en del gjeldnere døde saa længe siden, at det kan regnes udi pestens
tid.»
Ove Anderssøn (en bror av Hans?) blev Hans Anderssøns eftermand i 1642.
Han bodde først paa Klyve i Solum, senere paa Romnes i Holla. Ove Anderssøn
var en rik mand, likesom Hans(!) Thomessøn. I Gjerpen eiet han Sneltvet,
Skilbred, søndre Fossum og Aarhus, hvor han bodde i sine senere aar. 1644
hadde han jordeiendomme til en samlet skyld av 30 1/2 tønder, 22 huder og
3 skind. I 1649 eiet han yderligere Søve og Vibeto i Holla paa 10 tønder skyld og
i Gjerpen Gravli, samt 2 tønder i Ballestad. Hertil kom sagbruk
i Skien. Ove Anderssøn var først gift med enken efter den i 1641 avdøde
trælasthandler Halvor Nilssøn, Anne Jakobsdatter, som døde i 1651. Hans
anden hustru, «Maria Ove Andersens», begravedes i Gjerpen 28/7-1664, kun
25 aar gammel, og aaret efter 15/9-1665, blev han ogsaa selv nedsat i Gjerpen
kirke, kun 47 1/2 aar gamniel. Han var altsaa født i 1618 og ikke fuldt
25 aar, da han blev foged.
Peder Jenssøn, foged 1647‑1652, bodde ogsaa en tid paa Romnes (i
Holla).
Han blev senere borgermester i Skien, hvor han blev begraven 5/6-1676, 63
aar gammel.
Claus Anderssøn, bror av Ove, var saa foged i to‑tre aar, til
omkring 1655. Da i 1653, som foran nævnt, en flom hadde ødelagt Toldboden,
Jon Thomessøns forrige gaard, bortleiet Claus Anderssøn sin bygaard
for vinteren 1653‑1654 til bolig for kongens lensmand, som var blit
husvild ved flommen, og fik herfor 70 riksdaler i leie. Claus Anderssøn
blev senere lagmand og er en meget kjendt mand. Blandt hans mange bøm var
da den senere fru Anne Arnold paa Borgestad. Klaus var gift med den rike
borgermester Anders Kristenssons søster Anne Kristensdatter. Han døde i
1681. (Han bodde på N. Brekke i Gjerpen. G.S.)
