| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Berberg
Gård nr. 123 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 29.04.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Berberg
Fullgård i gammelnorsk tid med sannsynlig landskyld 50 øyre.

Den gang en av de største gårdene i Gjerpen!

Landskyld 1665: 10 tønner (korn). 1 tønne er noe mer enn 1 hud.

Matrikkelgården Berberg ligger ca. 70 m.o.h.

Gårdens søndre del grenser i nord til Glenna, i øst til Holm, i syd til Lund og Limi og i vest til Tufte.
Gårdens nordre del grenser i nord til Berberg skog (Løvenskiold-Fossums skog i dag), i øst til Skilbred,
i syd til Nøklegård og Glenna, og i vest til Jønnevald.

Etter Oluf Rygh: Gammelnorsk Beraberg, som kan være sammensatt av navnet på elven Bera, som
rant ut i Berasjór, som gradvis har endret navn til Børsesjø fram mot vår tid.
Bergberg betyr altså gården Bera på berget.

Gamle skrivemåter: Bæreberg, Beruberg (1398), Beraberghe (1400), Barebierig (1542), Barbergh (1585,
1593 og 1604), Barberig (1624), Bærberg (1647), Berberig (1665), Barberch (1593), Berberg (1723).

Oldtidsfunn: 1 Steinøks fra steinalderen (frem til ca. 1500 f.Kr.). Øksa er senere bortkommet.
Det spesielle er at på Berberg er det funnet hele 32 gravhauger!

Berberg ble sannsynligvis ryddet i eldre jernalder (500 f.Kr. - 800 e.Kr.).

En teori.
Nabogårdene Lund og Sem hadde i gammel tid felles seter og felles skog. Dette kan være et tegn på at begge disse gårdene i sin tid ble utskilt fra samme gård. Berberg, Lund og Sem ligger etter hverandre fra nord til sør. Sem som den sydligste gården i syd mot Børsesjø, Lund i midten og Berberg som den høyest beliggende gården i nord.
På Berberg er det funnet hele 32 gravhauger, noe som kan tyde på at det en gang i tiden kan ha vært et litet sentrum her. Som vi vet,
er Børsesjø restene etter en fjord som for 3000 år siden strakk seg helt inn til Sem. Og Sem betyr Sjø-heim (O.Rygh).
Gard Strøm november 2012.

Eldste skriftlige kilde er biskop Eysteins jordebok 1398. Halve Berberg var allerede gitt i gave til den katolske kirke.

Tidlige eiere.
En landskyld på 5 tønner  (halve gården) var i 1398 eid av Gjerpen kirke (Katolsk tid), etter reformasjonen, kongen.
Denne delen ble pantsatt av kongen til Ove Giedde og Preben von Ahnen, som realiserte sitt pant i 1649. Rådmann
i Skien, Hans Iversen ca. 1670, rådmann Giert Hansen, 1680, jernverkseier Peter Børting ca. 1695, Niels Josten
1702, Kai Børting alle 10 tønner i 1709. Geheimråd Adeler 1717, grev Danneskiold Laurwig 1730, brødrene
Deichman
1734, kanselliråd Herman Løvenskiold 1739.

Den andre halvparten har for det meste vært eid av skiensborgere: Olav Tordsson eide halve gården fra 1400, siden
er det mangelfulle kilder til vi kommer til 1610. Gjert Jahnsson 1610, enka Femia 1614, borgermester i Skien,
Christen Rytter
som giftet seg med enka Femia i 1615, Jan Trinepol i 1643,  Johan kapellan i Skien i 1647/49.
Dermed ble eierne av denne parten splittet opp i 3 forskjellige eiere: I ca. 1650 eide herr (prest) Povel i Sauherad
eier av 2 1/2 tønne, 2 tønner av Peder Jensen i Skien og 1/2 tønne av Jacob Jacobsen i Skien. Rasmus Hansen
samlet på sin hånd disse 5 tønnene landskyld i ca. 1670, Mikkel Isaksen ca. 1680 og Jørgen Holst i Skien fra ca. 1685.

Tidlige brukere.
Olav paa Berreberg (i 1398), hadde tidligere eid en part i Limi, som hadde en landskyld på 6 øyre. Han hadde gitt
dette bort til Gjerpen kirke og sogneprest. I 1542 var det nevnt en Reer (Reier) paa Barebierig. Han var lagrettemann
i mai 1542 i en grensetvist mellom Solve Amundsen Ø. Borge og Brynhild V. Borge.
I 1611, 1612 og 1626 var det Thorgier (Torjer) Barbierig som brukte gården.

G.br., leilending
Mons Trondsen Bærberg
fra Sneltvedt? f. ca. 1596 d. ca. 1665.
g.m. NN.
1. Anne Monsdatter f. ca. 1633 g.m. Sten Berberg. Se S. Berberg.
2. Harald Monsen f. ca. 1635. Se N. Berberg.

3. Gunder Monsen f. ca. 1646.
Br. ca. 1627.

Den eneste leilending i Gjerpen i 1612 med navnet Trond, var ”Thrund Sneltuet”.
Det er ikke usannsynlig at denne Mons er hans sønn.

Kilde skattematrikkelen 1647.
”Bærberg er lagt till dend sorenschriffr for hans bestilling frj for schat. Schylder 10 tn. korn. Deraff eir Konglig Majestet
5 tn. medt bøxell, och 5 tn. her Johan Cappelan j Scheen. Kongl. Ma. bygger.”

Kilde skattematrikkelen 1670/71.
Berberg, Mogens bruger, schylder 10 tønder (korn), hvoraff Iffuer Jansen ehr Eijende 5 tønder og Rasmus Hansen 5 tønder.
Hvær med halff bøxell. Giffuer schatt 20 Rdl.

Berbergseter lå i Skrehelle-området, ca. 3 1/2 km. fra gården.
Husmannsplasser: Langerød, Åsen, og Haugen.

Berberg ble delt i to bruk i ca. 1672.

Se S. Berberg og N. Berberg.

Oversiktskart.

Fra Grenland-kommunenes eiendomskart 2012.

(C) Gard Strøm.