Utsnitt av Målebordsoriginal
(1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
Gamle Århus
Eiendommens landskyld var på 6 huder og ligger på begge
sider av Falkumelva. Skogen lå helt opp til Åletjern.
Landskyld er betegnelse på en
måleenhet for beregning av skatt. Måleenhetene har endret seg gjennom tidene.
Oldtidsfunn.
3 steinøkser fra
steinalderen og 19 gravhauger.
Århus ble trolig ryddet i eldre jernalder (ca.
500 f. Kr. – ca. 800 e. Kr.).
Eldste skriftlige kilde er et kongebrev fra 1385. Århus var ikke nevnt i Biskop
Eysteins jordebok av 1398 og var derfor i
privat eie. Kjente eiere: ”Nickolaus Bedaa paa Aarus i Gierpin” i 1578
som forpaktet Fossum av Kongen.
Halvparten av gården (3 huder) var eid av Bærulf Venstøp i 1611 og 1613.
Siden var det forskjellige byborgere som
brukte
Århus som avlsgård: Oluf (Nielsen) Beda i 1615 og 1624 (Bærulf Venstøps 3
huder), Mikkel Nielsen i 1615
og i 1618
(de andre 3 hudene). Mikkel Nielsens part hadde Halvor Nielsen i 1624.
Han kjøpte i 1635 også de andre
3 hudene.
Fogd Ove Andersen i Skien (6 huder) ca. 1645. Som vi ser var gården mye
på handel på 1600-tallet.
Fra skattematrikkelen 1647:
”Aarhus som Offue Andersen i Scheen
paa sine egen och sine stiffbørns weigne eyer och bruger, schylder 6 huder med
bøxell.
Er lagt for 1 1/4 gaardt schat, 71/2 dr.
Offue Andersen i Scheen bygger.”
Samuel Halvorsen brukte Århus til avlsgård fra 1655
(han døde i Skien i 1669). Neste eier var soknepresten i
Kviteseid Amund Hansen Morland fra ca. 1670.
Fra Skattematrikkelen 1670/71:
”Aarhuus. Johan bruger, skylder 6 huder som Her Amund paa Hvidesøe
med bøxell ehr ejende.
Giffuer Schat 12 Rdl.”
Brødrene Christen og Halvor Samuelsen
i Skien kjøpte gården i 1680 d. ca. 1690, Anders Nielsen Gjerpen i 1685
(se nedenfor), enka etter Halvor Samuelsen, Maren Jørgensdatter Riber fra ca. 1690.
Hans Gregersen fra
ca. 1720.
Elias Winther var eier av
en sag i Skien. Tolleren Thomas Lange utferdiget "restancelister" i 1758
over sageiere som ennå ikke hadde betalt tienden til Kongen av sin fortjeneste.
Winther brukte Århus til avlsgård.
Kilde: Jan Christensen.
Av tidlige leilendinger vi kjenner til er:
Guttorm i 1385,
Solve i 1528, Jernbrukeren Nickolaus Beda i 1578, ”Velbyrdige fru
Kirsten, som var enke etter
lagmann
Pros Lauritzen i Skien i 1603, byfogden i Skien Søren Beda i 1616 og
1624.
Det var Johan Groll som
leide gården i 1670 og 1679. Han brukte den nok som avlsgård.
Tollef Aarhus
fra ca. 1680. Hans hustru fikk i 1682 en dødfødt datter som ble begravet i
Gjerpen den 4/10-1682. ”Tolloff Aarhuses datter død i fødselen.”
Bent Aarhuus
var nevnt i kirkeboka, da han døpte sin sønn Tarald Bentsen i Gjerpen den 26/12-1690
Faddere for Bent Aarhuses søn Taral: Tønnis Aarhus, Nils Hanssen tienr paa
Gulset, Dorthe Anders Nilssens, Isak Gulsets qvinde, Anne Michelsdatter fra
Aarhus.
G.br., selveier
Anders Nielssen Gjerpen
fra Gjerpen prestegård d. før
mai 1717, mulig s.a. sogneprest Niels Halvorsen
Archtander i Gjerpen.
g. 16/7-1685 m. enke Dorthe
Christensdatter Heide f.
ca. 1645 bg. i Skien krk. den 10/2-1719. "Dorthe
Aarhuus, 73 aar gml."
1. Michel dpt.
19/6-1686 bg. 13/2-1687. ”Anders Nilssen Aarhus hans Søn Michel.“
2. Gjertrud Andersdatter dpt. 2/9-1688.
3. Maren Andersdatter dpt. 11/5-1691.
Br. ca. 1685.
“Anders
Nilssen Gierpens s. Michel.“
”Anders Nilssen Gierpens dott. Giertrud.”
F.f. Anders Nilssen Gierpen fra Aarhus, hans datter Maren: Fendrik Peder
Povelsen, Jacob Pederssen af Skieen, Christen Lensmand, Min Hustru, Anne
Michelsd.
Fra Skien skifteprotokoll nr. 161a. Dato
20/5-1717. PETRONELLE BART "i sal hr. Lodvigs huus".
Arvinger:
Hennes broder: Halvor Nielsen
(død)
Barn: Niels
(myndig), Joen 17 år, Giørl, Giertrud,
Broder: Anders Nielsen
(død)
Barn: Giertrud,
Maren.
Hennes søster: Anne
Nielsdatter
Anders Nielsen Gjerpens kone Dorthe var enke
etter presten Mikkel i Holla (”salige Her, Michels”). De ble visstnok
trolovet i Holla. Hun
var fadder i
Gjerpen i 1682 for prestens datter. Anders Nilsen Gjerpen
var fadder ved
samme
dåp.
2 ½ år senere var hun gift for 2. gang med den samme Anders. Hun var
ofte fadder i Gjerpen
kirke, bl.a. for Arne Rollefsen
Strømdals barn (på Strømdal lille) i 1688, 1690 og
i 1693, for
Isak Gulsets barn
i 1693 (Isak var gift med Kirsten Vetlesdatter),
for Nils
Gulsets barn i 1692.
(Nils Gulset var gift med Maren
Vetlesdatter)
og for Nils Aamots datter i 1692.
G.br., leilending
Tønnes Helgesen Aarhuus
f. ca. 1634 bg. 13/7-1720. ”Tønnes Helgessøn, 86 aar.”
g1g m. Berte Arnesdatter f. ca. 1644 bg.
1/5-1696. ”Tønnes Aarhuses qvinde Berte Arnesd. 52 aar g.”
Giøran Olsdatter var enke etter Christen Bøe. Se M. Bø.
Hun hadde datteren Anne Christensdatter fra 1. ekteskap.
Hun ble kalt Jørgen Aarhuuses "stifdatter" (stedatter).
Jørgen Aarhuus
var fadder i 1694 for Ingebret Berbergs barn.
”Giøran Aarhuus” var fadder i 1694 for Halvor Mælums barn Karen.
Anton i Aarhuuses qvinde, fadder i 1694 for
Ellef Hansens sønn. Fadder i samme: Anne Christensdatter
fra Aarhuus.
Anne Christensdatter f. ca. 1676 bg.
7/11-1696. ”Jørgen Aarhuses Stifdatter Anne Christensd.
20 aar g.”
Gårdene Århus og N. Hyni utredet 1
soldat til Bamble kompani i tiden 1696-1701. Trolig lenger.
Dette var soldaten "Olle Jensøn Aarhuus". Han ble senere kjent
som skriver Ole Jensen. Han kan ha vært i
tjeneste her da han ble utkalt til soldat. Kilde: Soldatrullene for samme tid.
Rasmus Kruse f.
ca. 1646 bg. 10/10-1711. ”Rasmus Kruse fra Aarhuus, 65 aar, 4 mnd.”
g.m. Anne f. ca. 1656 bg. 25/4-1715. ”Rasmus
Kruses Enche Anne fra Aarhuus 59 aar.”
Ole Gudmundsson
f. ca. 1712 bg. 28/1-1742. ”Ole Gudmunsson Aarhuus, 30 aar.”
Hans
Gregersen eide eller brukte 6 huder av Århus i 1723, ifølge matrikkelen
samme år.
Han betalte 1 Rdl 84 skilling pr. år i leilendingsskatt. Det ble samtidlig
betalt 2 Rdl. 48 Skilling i odelsskatt.
Elias Winther
kjøpte hele eiendommen i ca. 1750. Han delte opp mesteparten av gården i 1756 og
solgte
5 huder til bønder (delt i 4 like deler)
og beholdt 1 hud selv.
Elias Winther var eier av
en sag i Skien. Tolleren Thomas Lange utferdiget "restancelister" i 1758
over sageiere som ennå ikke hadde betalt tienden til Kongen av sin fortjeneste.
Kilde: Jan Christensens nettsted
www.slekt.org.
Han brukte Århus til avlsgård.
Århus ble delt
opp 3 bruk rundt 1756. Da kom det to Gjerstad-bønder med penger og kjøpte hver
sine deler av Århus.
Det var:
Jon Alfsen Fougne fra Lunde i Gjerstad.
Se
Århus(A). Alf Tellefsen fra Haugen øvre i Gjerstad. Se Århus(B). Jens Christensen Gulseth - også fra Gjerstad.
Se Gulset D.
Sistnevnte solgte sin part i Århus i 1760 til Knud Andersen fra Mo i
Gjerstad. Se Århus(1).
