Ås Gård nr. 13 i tidligere Gjerpen
kommune i Telemark.
Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Oppdatert
31.10.2018
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss.
Gjengitt med tillatelse.
Søndre Ås
Gammelt løpenr. 95. Landskyld: 10 huder.
En tidlig bruker (leilending eller selveier) av søndre Ås var Gunvald
i ca. 1324.
I 1593 ble det betalt bygningsskatt på 60 skilling for Ås nordre og 60 sk.
for Ås søndre.
Johan Aas er nevnt som vitne i en rettsak i 1599 ang. S. Mæla. Han er
også nevnt i 1603 og i 1626.
Navnet Jan ble på 1600-tallet ofte skrevet som Jahn eller Jahan. Det kan derfor
være en feiltolking av
navnet som ligger til grunn for at det står Johan her og Jan nedenfor. Det kan
derfor ha vært samme person.
Jan/ Jahan/ Johan hadde Ås søndre fra ca. 1599 – 1636.
Kilde: Lensregnskap for Bratsberg pakke 156, Futeregnskap 1615-16 Jahan Aas (Johan/Jan) betaler holdingspenge for 10 huder i Aas = 5 dr.
Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621. Avskrift: Jan
Christensen - Slekt.org.
”Annamet aff efftersm Mennd Ahrnne Borge, Gunder Søllen, Berull Vinstub, Niels
Riis, Jahann Aas, Tholeff Holmb, Leffuor Nerumb, Joen Øffromb,
Dyrre Flotterud, Peder Thoffte och Peder Ballestad for en domb di haffde
Udgiffuet offuer Ellene Anders Chlochers At hun schulle giøre sinn Wnderførsell
och iche dend siden wille Beseigele, bleff aff Laugmanden Thilldømbt at giffue
huer 1 m. søllff, pennge 5.1/2 dlr.”
”Engel Aas i Gjerpen” eide i 1630-årene 4 ½ huder av S. Kiste i
Siljan. Det er ikke umulig at dette er far til den senere
bruker Ole (Olluff)
Engelssøn Aas.
Fra 1627 – 1636 var det altså leilendingen Jan (Jahan) Aas som betalte
sin skatt. Han må ha vært myndig (25 år) i
1599, altså født i eller før 1574.
Fra 1636 - 1665 finner vi leilendingene Olluff Engelssøn Aas og Rolf
Aas som brukere av søndre Ås.
Kilde: Bratsberg lensregnskap – Odelskatt 1653: Rolf Aass eier i Solberrig og Thueten 8 lispund. Ole Engelssøn eier i Nordre Aass 2 ½ huder 3 skind.
Det ser ut til at Ås søndre i praksis er delt i 2 bruk noe før 1647, men at
den fra 1668 er slått sammen igjen.
Hvert bruk med en landskyld på 5 huder.
Fra skattematrikkelen 1647:
”Syndreaass besider Olluff och Rolff, schylder 10 huder till
Kongl. Ma.(jestet) med bøxel (bygsel = rett til å leie ut).
Er taxerit for 1 1/2 fuldgaardt schat, penge 9 dr. (daler).
Kongl. Ma. bygger.”
Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) 1656:
Avskrift: Jan Christensen.
Hannes och Lauritz Midbøe, Oelle Ingolssen, Rolff Aas och Halffuor
Kiise ennhuer tillfunden at bøede 1 m. Sølff, formedelst de ej
will fremkiøre dennd paabudne Kullewed, til Fossum JernWerch, er Pennge - 2. ½
dlr.
Kilde: Oberbergamtet pakke 16f, 1657
Nevnt å ha betalt til verket: Olluf Engelsen Aas for 5 landskyldhuder, til Jul 1656 = 7 ½ daler
Holding = 2 ½ daler
Fornødspenger = ½ daler
I prestens manntall av 1664 hadde Oluf Engelssøn (66 år) en
tjenestdreng ved navn Christen Jonssøn 25 år
boende på gården.
Han brukte halve S. Ås (5 huder). Ingen barn var nevnt.
Det er nevnt fra 1668 at S. Ås var ”Lendsmands gaard”. Det var
”bondelensmand” Christen Rasmussen som
holdt til her i perioden
(1668-1686).
Gården var i den tiden fritatt for skatt til staten (kongen), men han betalte
selvsagt leie av gården til eierene.
Han brukte hele Ås søndre som var taksert til 10 huder.
Fra skattematrikkelen 1670/71:
”Søndre Aas, Lensmandsgaard, Christen paaboer, schylder 10 huder som Haldvor Hansen med
bøxell er ejende.
Paa samme guards ejendeller
ligger ehn Saug som aff Scheens borger bruges. Item (her: det samme) ehn
wandquærn,
som allene bruges till guardens fornødenhetd.”
Ifølge Leilendingsmanntallet av 1680, bor fremdeles Christen Rasmussen
på Søndre Aas.
Han betalte i landskyld 10 huder (20 rdl.) pr. år til daværende eier Michel
Isachsen.
Kilde: Bratsberg amt pakke 302. Skyldsetting av kverner og møller – 27 nov
1685:
Søndre Aas (kvern) – eies og bruges af Michel Isaksen, takseres for 1
hud.
Christen Rasmussen fikk skjøte på Furuvald i 1686.
Se Furuvald.
Eieren av 10 huder i S. Ås, Mikkel Isaksen så ut til å være eneste bruker av
S. Ås fra 1687 – ca. 1690.
Han bodde nok i Skien og brukte Ås som avlsgård.
En Hans Larsen Aas på S. Ås i Gjerpen, ble reservesoldat i Bamble kompani i
1700 og vanlig soldat i 1701.
G.br., leilending Hans Haraldsen fra N. Berberg f.
ca. 1662.
Br. ca. 1690. Se S. Ås(A).
Kilde: Bamble
tingbok nr 16, 28. sep. 1758. Bratsbergkleven tingstue
Dom avsagt i saken om odelsløsing av Søndr Aas. Anlagt av forvalter Karhoff mot
Fossum Jernverks eiere.
Han er avdøde Anne Rasmusdatters sønn. Hun var en datter av Karen Hansdatter,
som igjen var Halvor Hansens eldste søster. Halvor Hansen ble ved
skiftet etter faren Hans Ivsersen (begynt 1. sep 1668, sluttet 22. jan
1669) uttatt i søndre Aas gård 10 huder m.b. (med bygselrett) og ble ført
stervboet etter ham i skiftet des 1697 – 12 jan 1698, til inntekt, altså eiet
det over 28 år og således hans egen odelsheftede eien-dom. Halvor Hansen
etterlot seg ingen livsarvinger, men hans 2 brødre Iver og Gerhard Hanssønner
samt hans etterlatte søster hvorav Karen Hansdatter var den eldste er
antatte som hans rette arvinger.
Videre: En part i S. Aas gård, den 25. jan. 1698, er ved skiftet etter Karen
Hansdatters første mann Rasmus Hansen, anført som hans etterlatte
eiendom. Kopi av auksjonskjøte av 6. sep. 1704 viser at
S. Aas gård er solgt fra hans morbroder, Anders Rasmussen for 420 rdr. og
med kopi skjøte av 8. nov. 1729 beviser citanten at hans moders broder Rasmus
Grol har solgt sin odelsrett til S. Aas gård med underliggende dag og
kvernebruk m.v. til Mr. Johan Octavio von Cappelen for 200 rdr. Har altså
vært i afg. Halvor Hansens eie i langt over hands år. Citanten Jens
Karhoff bør fra Fossum Jernverks eiere at indløse gården Søndre Aas 10 H
m.b.(10 huder med bygselrett) og underliggende Lindahls sæter og herligheder.
