Ås Gård nr. 13 i tidligere Gjerpen
kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i
Skien kommune.
Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst
rettet til: Gard Strøm.
Oppdatert
31.10.2018
Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens
kartverk,
Hønefoss.
Gjengitt med tillatelse.
Gamle Ås
Landskyld i gammelnorsk tid ca. 60 øyre.
Matrikkelgården Ås ligger 40
- 60 m.o.h. og grenser i nord til Slettevannet, i øst til Hoppestadelva (Foss),
i sør til
Hoppestadelva, i vest til Kise, Rosvald og Furuvald.
Oldtidsfunn.
1 funn fra eldre jernalder (ca. 500 f.Kr. - ca. 800 e.kr.), våpen og redskap fra
vikingtiden (800 - 1000).
Ås ble trolig ryddet i eldre jernalder.
Oluf Rygh.
Gammelnorsk "Áss", som ikke uventet betyr Ås. Gamle skrivemåter:
Aaß (1585), Aas (1604), Aaß søndre og
nordre (1665).
Den eldste skriftlige kilde er fra biskop Eysteins "Røde
bok" 1398.
Ås var delt opp i ett søndre og ett nordre bruk allerede i
gammelnorsk tid (1000-1350). Begge var fullgårder.
Det ble betalt kvegskatt 1657 av 6 hester, 17 kuer, 7 kviger, 27 sauer og lam og
5 geiter.
Landskyld 1665: 14 huder 9 skinn, med 10 huder til S. Ås og 4 huder 9 skinn til
N. Ås.
Tidlige eiere. Gjerpen sogneprest eide i 1398, 8 øyre i N. Ås. Christian III,
Kongen av Danmark og Norge, så til at
reformasjonen ble gjennomført i våre land i 1536. Dermed konfiskerte kongen,
beleilig nok, alt jordegods,
som den styrtrike katolske kirke gjennom mange år hadde tilegnet seg.
Tidlige eiere av Ås søndre (10 huder). Gimsøy kloster (kongen siden reformasjonen) var eier i 1624. I 1649 solgte kongen bl.a.
Ås til
Riksadmiral Ove Giedde og Preben von Ahnen.
Skiensborgeren Halvor Hansen ca 1670.
Mikkel
Isaksen 1680.
Jørgen Holst
1708.
Fogden Hercules Weyer 1708.
Hans sønn Niels Herculesen Weyer
ca. 1716.
Johan Octavio
Cappelen i 1723 som i 1742 solgte både søndre og nordre Ås til
Kanselliråd
Herman (Leopoldus) Løvenskiold i 1742.
Tidlige eiere av Ås nordre (4 huder 9 skind). Gjerpen prostigods (opprinnelig Gjerpen sogneprest) eide 2 huder, som ble
kjøpt av
Generaladmiral
Cort Adeler i 1668.
Av 2 huder 9 skind, ble 1 1/2 hud solgt til
Hans Dresselberg i 1615.
Christen Rytter i 1624.
Jan Trinepol
i 1639.
Giert Jansen Trinepol i 1647/1649.
Oluf Engelsen fra
1650.
1 hud 3 skind ble solgt til
Søren Beda i 1615.
Henrik Jansen i
1624.
Oluf Engelsen i 1643, som ble eier
av hele N. Ås i 1650. Anders Cornish i Skien ble eier av hele N. Ås ca. 1670.
Daniel
Abrahamsen 1685.
Peter Børting på
Fossum jernverk ca. 1690.
Hans sønn Kai Børting 1702.
Geheimråd Adeler
ca. 1718.
Kasserer Weibye
kjøpte 2 huder 9 skind i ca. 1735.
Sekretær Schnell i 1736 og samme år
Brødrene Deichman, som solgte
dette til
Kanselliråd Herman (Leopoldus) Løvenskiold i 1739.
2 1/2 hud ble i 1735 solgt av de Adlerske arvinger til
Johan Octavio Cappelen. Han solgte dette igjen til
Kanselliråd Herman Løvenskiold 1742, som dermed ble eneeier av hele Ås.
Tidlige brukere. Det var kun en bruker av
hele Ås, i følge Gjengjerds-skatten av 1528.
Det var ”Olluf paa Oss” som betalte
1 lodd sølv i skatt.
Ås var etter ordre fra kongen en del av
”cirkumferensen”, d.v.s. gårdene rundt Fossum jernverk som skulle brukes
under
jernverkets ledelse.
Gårdene og husmannsplassene ble som regel bebodd av familier som hadde tilhørighet
til Fossum jernverk.
