| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Båserød
Gård nr. 96 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 05.03.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Båserød
Landskyld 1665: 1 hud.

Matrikkelgården Båserød ligger i ei østvendt helling ca. 180 m.o.h.

Gården grenser i nord til Åsterød, i øst til Vosserødmarka og Hørta, begge under Meen,
i syd til Løkenberg og i vest til Meen skog.

Ifølge Oluf Rygh ”Norske Gaardnavne”, stammer navnet fra det norrøne mannsnavnet
Bósi som en gang kan ha
ryddet gården: ”
Bósis Rydning”  (genitiv).

Ingen oldtidsfunn.

Gården ble skrevet for Boserød i kartet ovenfor fra ca. 1845.

Båserød ble trolig ryddet i gammel-norsk tid (1000-1350). Gården ble liggende øde etter svartedauen og ble derfor
en av flere ødegårder i Gjerpen. Gjenryddet rundt 1610.

Landskyld i gammelnorsk tid, trolig 12 øyre og dermed en liten ”einvirkesgaard”.

Båserød er ikke nevnt i biskop Eysteins jordebok av 1398. Den må derfor på den tiden ha vært i privat eie.

Tidlige eiere.
Ifølge et kongebrev fra 1445 vet vi at eieren Trond Eivindsson solgte Båserød til brødrene
Torleif Stenersson, Grim Stenersson og Vivil Stenersson. Prisen var ”8 forngilde mark”.

Gården er ikke nevnt i gjengjerdsskatten 1528.

Den neste skriftlige kilde er Henrich Brochenhuuses lensjordebok fra 1585, hvor Båserød er
nevnt:
”Bosserud, 2 mrk. smør, 4 mrk. Meell.” Dette var gårdens faste jordeboks-avgift 1585/ 1586.

Gården er ikke nevnt i følgende jordebøker for Bratsberg amt: 1615, 1618, 1624. Den har nok derfor,
på den tiden, vært eid av folk utenfor Bratsberg (Telemark).

Først i oversikt over odelsgodset av 1634 kan vi finne Simen Meen som eier av 1 hud i ”Bosserød”,
som var totalskylden av gården. Båserød var fremdeles skattet som ødegård.
Fra ca. 1645 var det Christen Amundsen Borge som eide gården og Hans Christensen Borge
fra ca. 1685. Erik Andersen, g.m. Hans Christensens søster, Margrethe Christensdatter ca. 1695.
Deres sønn Hans Eriksen ca. 1705. Deretter Lauritz (Lars) Simensen fra 1710. Se Båserød(1).

Tidlige brukere.
Den tidligste brukeren vi finner på Båserød er ”Lauridtz Boserød”, nevnt i bøteregisteret i 1621.
Av pengeskatten 1624 kan vi se at en ”Lauridz Busserued” betalte i skatt 6 daler 1 ort for ødegaarden ”Busserued”.

G.br., leilending

Lauritz Baaserøe
.
g.m. Elen (jfr. oppkallingstradisjonen).
1. Live Lauritzdatter f. ca. 1649 g.m. Lauritz Amundsen.
Se Fløtterød(1).
2. Anne Lauritzdatter g.m. Knud Eriksen. Se nedenfor.
3. Karen Lauritsdatter g.m. enkem. Hans Olsen Kragetoe. Se Kråketo(2).
Br. i 1610 og 1647.

Den som ble skrevet for Lauritz i Gjerpen på denne tiden, ble senere skrevet for Lars.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1621 (avskrift: Jan Christensen.):
Annamet aff Lauridtz Boserød effter hans Landsuist och 12 Menndsdomb for Olluff Lhies Afftegh ½ tegn og fredkøber, Pennge - 8 dlr.”


Båserød brant ned i 1646 og ble trolig bygd opp igjen først noen år senere.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Bosserøed, Lauritz bruger, schylder 1 hudt, som Christen Borge med byxell eyer. Er affbrent forleden aar, och
manden derffor forarmet, er dog paalagt at giffue i schat 1 rd. Christen Borge i Gierpen sogen bygger.”

G.br., leilending
Jørgen Bosserøed
f. ca. 1614 bg. 13/6-1686. ”Jørgen Bosserøed.”
Br. 1655, 1670. Trolig ugift.

Fødselsåret til Jørgen er regnet ut fra alderen oppgitt i sogneprestens manntall av 1664 og er nok
ikke helt nøyaktig.

Kilde: Sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1655 (avskrift: Jan Christensen.):
”Morten Borge, Annders Howenn, Tønnis Meenstad, Oelle Ballestad, Jørgenn Bosserød och Gunder Bechewold, enn huer tilfunden att bøde 2 mark Sølff for di iche i Rette tid møette at holde wacht, offuer enn Thiuff, som Fengslige war anholdenn, er Pennge - 6 dlr.”


Jørgen Baaserøe betalte kvegskatt i 1657 av 1 hest, 2 kuer og 4 sauer.

Baaserød 1661: Jørgen.
Arbeidspenge – 1 m 21 s.
Smørleeding – 2 m.
Meell – 4 m.
Er – 2 m 7 s 2 alb.

Fra skattematrikkelen 1670:
Baaserud, Jørgen bruger schylder 1 hud som Christen Borge med bøxell ehr ejende, Giffuer Schat 2 rd.


G.br., leilending
Knud Eriksen
fra Eidanger f. ca. 1652 bg. 4/7-1712. ”Knud Baaserø 60 aar gl.”
trolovet i Gjerpen 1/1-1685 m. Anne Larsdatter herfra, d.a. Lauritz Baaserøe.
1. Erik Knudsen dpt. 8/8-1686. Se Gaupåsen øvre u. Frogner.
2. Marthe Knudsdatter dpt. 10/9-1688 g.m. Lars Simensen. Se nedenfor.
3. Zarche Knudsdatter dpt. 5/3-1693. Fadder i 1714.
Br. 1686 og 1696.

F.f. Knut Aasterøs d. Marthe: Ole Løberg, Hans Amunssen, Kirsten Haueraasen, Kiersten Birkedalen.
F.f. Knut Baaserøs datter Sarke: Jon Løberg, Mathis Skifjeld, Jon Søfrensen fra Birketvet, Karen Povelsdatter Brodal, Ragnil Kielsdatter Setret, Anne Hansdatter fra Porsgrund.

At Knut Eriksen var fra Eidanger kan vi se ved trolovelsen i Gjerpen kirke:
”Knut Eriksen af Edanger og Anne Lauritzdatter.”

Ødegaardsmand Knud Baaserød”, var i tiden 1690-1692 blant de av Gjerpens-bøndene som klaget inn Bamble-fogden Rasmus Pedersen Herstad, for at han hadde tatt penger av bøndene og puttet i sin egen lomme for å føre i skattelistene at de hadde betalt sin skatt. Fogden ble selvsagt fjernet fra sin stilling.


Skoskatten 1711: ”Baasserøed”
Knud Self, 3, Kone, 1 Datter, 18 skilling.
Lars Self, 2, kone, 12 skilling.

Arbeider, soldat, innerst
Ole Olsen Baaserø
g. 24/6-1688 m. Anne Thorsdatter fra Sneltvedt?
1. Thor dpt. 24/5-1685 bg. 7/5-1702. ”
Oluf Baaserøs søn Toer som blef paa isen i Meens vand 16 aar, i fattig jord.”
Br. i 1702.

F.f. Ole Olssen Soldat og Anne Torsdatter deris søn Thor, aflet før de blefve ekteviet.

Anne var amme på Prestegården og Ole Olsen var soldat da de giftet seg. Fra vielsen i Gjerpen kirke: ”Ole Olssen
Soldat og Anne Torsdatter amme i prestegaarden.”

Eieren Hans Eriksen solgte Båserød i 1710 til Lars Simensen. Se nedenfor.

G.br., selveier

Lars Simensen Boserøe
fra N. Grini f. ca. 1679 bg. 7/3-1746. ”Lars Boserøe, 67 aar gl.”, s.a. Simen Christensen Grini.
g. 20/5-1711 m. Marthe Knudsdatter herfra dpt. 10/9-1688 bg. 8/12-1771, ”Lars Baaserøes enke 83 aar.”, d.a. Knud Eriksen.
1. Gunder Larsen dpt. 7/2-1712. Se nedenfor.
2. Inger dpt. 11/2-1714 bg. 2/7-1714, ”Lars Baaseruds barn Inger 20 uger.”
3. Lars Larsen dpt. 12/5-1715 g. 29/3-1743 m. Ingeborg Helgesdatter fra Høgset(B). Bodde på Buer i Eidanger. Forlovere: "Anders Sem og Gunder Grini."
    Barn 1. Maren Larsdatter dpt. 12/1-1744 i Eidanger.
    Barn 2. Simon Larsen dpt. 7/6-1745 i Eidanger. Se Lid(12) "Myren".
    Barn 3. Anne Larsdatter dpt. 10/12-1747 i Eidanger.
    Barn 4. Lars Larsen dpt. 31/7-1749 i Eidanger.
    Barn 5. Christen dpt. 21/3-1751 i Eidanger.
    Barn 6. Helge Larsen dpt. 14/12-1755. Se Haukeråsen(1).
4. ?Knud Larsen. Bodde på Båserød i 1747.
Br. 1711.

F.f. Lars Baaserøs søn Gunder: Jacob Løberg, Nils Løberg, Klocherens quinde Johanne, Margrete Lund.
F.f. Lars Baaserøs datter Inger: Peder Guldsmed, Nils Persson i Ekonrø, Jens Hofmans quinde i Scheen, Knud Baaserøs datter Zarche.
F.f. Lars Baaserøs søn Lars: Nils Løberg, Lars Sem, Jacob Aasterøds quinde, Karen Torjeisdatter, Margrethe Lund.


Skoskatten 1711: ”Baasserøed”
Knud Self, 3, Kone, 1 Datter, 18 skilling.
Lars Self
, 2, kone, 12 skilling.

Krigsstyrskatten 1720: ”Baasserøed. Lars svarer dagl. ¼ skilling.”

Brødrene Gunder og Lars (ovenfor) kjøpte i 1739 gården Buer i Bjørkedalen i Eidanger.
Lars Larsen ble eneeier av Buer i 1759.

Knud Larsen Baaserød var fadder i Eidanger krk. den 10/12-1747 for Lars Larsen Buer og
Ingeborg Helgesdatters datter Anne.

Dåp i Eidanger kirke 12. jan 1744:
F.f. Lars Baaserød fra Buer i Eidanger og Ingeborg Holjesdatters Maren:
Ole Smækkerøds kone, Elen Erichsdatter, Anne Pedersdatter Baaserød fra Gierpen Sougn, Erich Syndre Lunde, Halvor Olsen Nordal.

Ole Jacobsen
g.m. Maren Gundersdatter fra Øvrum, d.a. Gunder Clausen, var på Båserød i 1742 ifølge skifte
av 25/7-1752 (Bamble sk. prot. 4, s. 223b) etter Marens mor Gunhild Olsdatter Øvrum.

G.br., leilending
Gunder Larsen Baasserød
herfra dpt. 7/2-1712 bg. 26/2-1784. "
Gunder Baaserøe 72 aar og hans kone 62 aar.", s.a. Lars Simensen.
g. 25/8-1745 m. Anne Pedersdatter fra Skavan v/ Fossum dpt. 18/3-1722 bg. 26/2-1784. "
Gunder Baaserøe 72 aar og hans kone 62 aar.", d.a. Peder Trulsen.
Forlovere: Christen Fossum, Jacob Tofte.
1.
Marthe bg. 10/7-1748. ”Gunder Baaserøes pb. Marthe 2 aar.”
2. Lars Gundersen dpt. 4/8-1748. Se Lid(B).
3. Peder Gundersen dpt. 19/5-1750. Se Båserød(1).

4. Marthe dpt. 22/10-1752 bg. 7/9-1755. ”Gunder Baaserøes dtr. Marthe 3 aar.”
5. Erik Gundersen dpt. 2/3-1755.
Se S. Bøle.
6. Isak Gundersen dpt. 23/9-1757. Se Vosserødklev.
-   bg. 16/4-1758. ”Gunder Baaserøes dødf. db.“
Br. 1745.

F.f. Gunder Baaserøes db. Lars: Gregorii Schavens kone, Ingebor Pedersdatter, Christen Fossum, Jacob Foss, Nils Glende.
F.f. Gunder Baaserøes db. Peder: Christen Fossums kone, Sara Larsdtr., Gregorius Schaven, Niels Glende, Lars Lie.
F.f. Gunder Baaserøes pb. Marthe: Christen Fossums kone, Sara Larsdtr., Lars Lie, Gregorius Lund, Hans Pedersen.
F.f. Gunder Baaserøes db. Erich: Christen Fossums kone, Ole Aases kone, Gregorius Schaven, Niels Glende, Isach Johannisen.
F.f. Gunder Baaserøes db. Isach: Ole Aases kone, Anne Halvorsdatter, Gregorius Schaven, Jacob Foss, Jens Abrahamsen.

Gunder Larsen kjøpte Vosserødklev i 1776.

4/3-1784       GUNDER LARSSEN og                     Bamble Skifteprot. no. 10b, s. 593b.
Baaserød       ANNE PEDERSDATTER                     
               Arvinger: Deres barn:
               1. Lars Gunderssen, død, etterlatt seg en sønn:
                     a. Gunner Larssen 2 år.
               2. Peder Gunderssen, myndig og bor på gd.
               3. Erik Gunderssen, myndig og bor på gd. Bøle.
               4. Isak Gunderssen,    --"-- , bor her på gd.
               Verge for Gunner hans stefar Zacharias Gregoriussen Lie.
Brt: 77 - 2 - 8
Net: 30 - 3 - 0.

Gunder og Anne ble gravlagt samtidig.

Gården ble delt i to like deler i 1776.

Se Båserød(1) og Båserød(2).

(C) Gard Strøm.