Åmot Gård nr. 134 i Gjerpen
prestegjeld. Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes
hjelp.
Feil og mangler rettes til:
post@gamlegjerpen.no
ved Gard Strøm.
Oppdatert
14.05.2024
Fra
Grenland-kommunenes eiendomskart 2013. Kartet fra 1845
inneholder ikke Åmot.
Gamle
Åmot Åmot var en av flere mindre ”einvirkesgarder”, i
samme område, i
gammelnorsk tid.
Sannsynlig skyld den gangen ca. 6 øyre.
Åmot ligger ca. 130 - 150 m.o.h.
Åmot ble trolig ryddet i gammelnorsk tid (1000-1350).
Ingen seter eller husmannsplass vi kjenner til.
Gården grenser i nord til Gravli, Sem skog og Puttekås. I øst til Røsaker. I syd
til Rønningen under Sneltvedt og i
vest til Kjær skog (Griniteigen).
Olditdsfunn.
Ingen registrerte funn. Heller ingen gravhauger.
Navneforsker Oluf Rygh:
På gammelnorsk betyr Ámót,to elvers eller bekkers sammenløp.
Noen gamle skrivemåter:
Aamodt (1593),
Aamoed (1604), Aamodt (1723).
Vannfallet i bekken ble i gammel tid brukt til mølle og sagbruk. Det var oppgangssag her
fra begynnelsen av 1600-tallet.
Gården var ikke nevnt i biskop Eysteins jordebok 1398 (1388-1401). Dette var en
jordebok over Oslo bispedømmes
gårdparter, som var gitt til kirke eller prest som avlat. Gården var derfor i privat
eie i den tiden.
Landskyld 1665: 1 hud.
Tidlige eiere. Gjerpen prosti i begynnelsen av 1600-tallet, generaladmiral Cort
Adeler 1668, byborger Hans Gregersen i Skien
1753, byborger Ole Hansen 1759, Nils Olsen Haugerød ca. 1760,
Sigurd Nilsen 1785.
Tidlige brukere.
Forskjellige byborgere i Skien brukte Åmot til avlsgård fra begynnelsen av
1600-tallet til ca. 1720.
De egentlige brukerne hadde ofte status som husmenn. Se nedenfor.
Husmann Thor var nevnt som bruker av Åmot i 1611 og i 1621. En
husmann Gregers var nevnt i sakefallsregisteret
(bøteregisteret) i 1620. I en tilsvarende bot for året etter (1621) var det
nevnt at en Anders Gjermundsen også
bodde på Åmot.
Fra
sakefallsregisteret 1620. Avskrift: Jan Christensen. Se
www.slekt.org ”Annammit aff disse efternevnte
husmennd Annders schreder paa Gieldenn, Gregers Aamoed, Annders
Giermundsenn och Olluff Hynie, for di iche udj tide ehr frembkommenn
efter som di Var tillsahgt och schulle Roe Kong: Mayests tømmer till hanns
Mayests saugested Here (Herre). Huer - 1 dr. Penninge - 4 dr. ”
Fra
sakefallsregisteret 1621:
”Annamet aff Thallach Gløersmyr, Anders Giermundsen paa Amoed och
Annders schreder formmeydelst di iche Møtte efftersom di war tilsagt at Roe
Konngl: Maytzs: Thømmer till Herrøe,
huer 1 dlr. Pengge - 3 dlr.”
Husmannen Gullich er nevnt som bruker i 1644.
Kilde: Skattematrikkelen 1647.
”Aamoedt som Joen Tomesen borgemester lader bruge, schylder 1 hudt till
Gierpen proustj med bøxell.
Er en liden och ringe pladtz, och lagt for penge 1 ½ dr. Gierpen proustj
bygger.”
Husmann Engebret i 1665.
Kilde: Skattematrikkelen 1670/71. ”Aamod, Joen bruger, schylder 1/2 hud som Gierpen Proustj
med bøxell ehr ejende. Giffuer Schat 1 Rdl.”
