ved
Gard Strøm

| HJEM | INNHOLD | KILDER | LINKER | ARTIKLER | HJELP |

Oppdatert 25.01.2019

Privilegier til Fossum Jernverk 1672

Dat. 30 mars 1672.
Kilde: Danske Kanselli, Tillegg til skapsaker pk 13. 1698
Utkast eller gjenpart av Kgl. privilegiebrev for Børtings jernverk.

Transkribert og digitalisert av Jan Christensen.

Henvises til voris far faders Christian 4 allernaadigste forunte privilegier av 25 okt 1624 og 17 okt 1627 som iflg
Børting på grunn av verkets "langvarrige drift og skovernes udhuggelse" ikke lenger er ham så gavnlige til verkets
fortsettelse, som han dem nu bedre efter "disse tiders tilstand" kunne behøve, "aldelis siden hand it dobbelt werk
til store Stycker og atskillige andre Krigsammunitioner med videre, til voris nytte, saaledis indretted haver, hvortil
stor megde af Skov og Materialer behøves.  Da paa det saadant it nyttig verk, ej formedelst manquement af noget,
hvorved det bestandig udj Lengden kand forblive, skal fattes, have vi af Kongl. omhu og allernaadigst betraktning,
hvorved det udj god drifft og Svang kand vedligeholdes bemelte det Fossumske Jernverk, efterskrefne Privilegium
allernaadigst bevilget og forundt som følger:
 

 l)             Fritt lete efter sølv, kobber, bly eller jern innen circumfirencen, og ingen innpass gjøres.  I omliggende 
                berg også Stelle-Lim og pibesten til verkets drift uten vederlag.

2)             Verkets circumfirence er 4 mil.  Hvor flere verkers circumfirencer støter sammen, beregnes den halve strekning.

3)             Full rett til kull-, rast-, og setteved innen circumfirencen, når bare dyktige master skånes. Likeså til å søke seg at
                kullbunner. - Ingen innpass under høyeste straff.  Dog mod billig betaling, såsom av en kost kull eller setteved
                av furu hvorav 3 lester kull nåes i skovleie 12 sk., og av granved 6 sk., av en tylft god bygningstømmer 12 sk, -
                på ubeleilige steder hvor hugst bare skjer med store omkostninger, l/2 skovleie.  Dessuten allernaadigst forunt
                fri skovhugst i "voris egne og Præstebolitz skove, saavit werket kand behøve,"

4)             Ingen må hindre verkets fløtning, Det må fritt bygge demninger "hvor dennern lyster", ingen hindring hverken
                formedelst saug eller kvernebrug.  Skulle noen "med Magt" røre verkets hengsler, når disse står fulle av kull
                og setteved, med noen mastebjelke eller tømmerflåte støte mot disse så de tar skade, da skal det bortdrevne
                erstattes, ligesaa hengslenes reparasjon, ja endog den skade som "deraf kand tilvoxe".  Elven må heller ikke
                oppfylles med sådan bjelke- eller tømmerlast på de tider verkets ved skal udflådes, "paa det werket altid fri
                drifft kand nyde u-behindret."

5)             Plasser til å opplegge Malm, Stell-Limb og Pibsten som til vanns vorder ført, må ikke nektes av noen mot billig
                betaling, nå verket selv ingen bekvern plass eier. - Plasser til opplag for de leveranser som skal avhentes til
                kongens tjeneste skal magistratene i Kjøbstedene ordinere fri og bekvemme plasser til. Det gjelder Stycker,
                fyrmøsser med videre.

6)            I sognet må ingen brenne kull og forhandle det til borgerskapet eller andre, før samme først er tilbudt verket.
                Slikt skal kunne beslaglegges av verket.  Skulle skogen bli altfor meget uthugget på lafter, spærrer, birkeved
                o.l. som bedre kunne ha kommet verket til fordel til kull- og setteved, da han "voris Foeget derutj ald
                Assistance at giøre, Naar derorn ansøgendes vorder, at slig skovhugst vorder forbuden og afskaffet,"

7)            Bonde som har kunnet, men ikke har levert det pålagte Kvantum, skal betale 2 Rd til verkets udarmede,
                i gjentagelses tilfelle kan hårdere straff komme på tale.

8)            "Ald Tiere brenden udj bemelte Skove, skal og være afskaffet, paa det Skovene formedelst Ilds fare ej skulde
                vorde Ruineret, hvem hermed betreffes bøde 10 Rd sorn til os skal vere forfalden, og derforuden vere højere
                Straf undergiven om ald for stor u-lycke deraf skulle tilvoxe,"

9)            De gårder i Sognet hvor verket er beliggende, i hvis Skove noen Ertsgrube finnes eller ligger, må verkets eiere
                tilforhandle seg mod billig landtaxt.  Ligeså bevilges allernaadigst berggesellerne, kullbrennerne og verkets
                betjenter på samme gårders eiendom plasser at opprydde i skov og mark som kan være tjenlige dertil "saasom
                det og til Landetz beste geraader," såvelsom og at nyde frem for andre de nermeste gårders plasser ved verket
                som kan være oppryddet, mod billig avgift som andre tilforn givet haver, "paa det de kand vere nær ved haanden
                til werketz tienniste og brug" - betjenter og arbeidere fri for utskrivning og personell skatter i krigs og fredstid,
                fri for all annen tyngde, Ingen må befatte seg wed dem, og ingen ta dern i tjeneste om " de hemmelig wærket
                skulle etvige, uden rigtig Pas og Afskeed."

10)          En del av de priviligerte gårder, verket tilforn var forunt skal være i en så slett tilstand at de ikke skal klare å
                betjene verket med den nødvendige kjørsel og arbeid, derfor skal bevilges istedet følgende 10 gårder :

                Søndre Fossun, Midfossum, N. Fossum, Søndre Bøe, Midbøe, Nordre Bøe, Kise, Tofte, Nordre Foss og Gulset.

                Mot sedvanlig og maneerlig betaling, kjørsel og arbeid når de blir tilsagt under 1 rdl straff hver gang de settes
                overhørig, og dessuten tiltale undergitt og verket tar for stor skade av det. - Oppsidderne med drenger skal være
                fri for utskrivning, soldaterhold og skyssferd.

11)          Er ytterligere kjørsel nødvendig, står de andre i sognet boende bønder for tur.  Denne plikt skal gå foran all annen
                kjørsel, Samme straff som de priviligerte.

12)          Eiere, betjenter og arbeidere ingen annen rett undergiven enn bergamtet. Verket skal også forunnes en underdommer,
                innsatt av bergamtet, "hvilken med de fornemte officianter ved verket udj slige sager haver at kiende, enten det er
                forstrekning til bønder eller berggeseller eller og andre poster som ved verket forefalde kand og deraf dependerer.
                Huorfra det siden til Oberbergamtet Indmeldes om nogen paaskadiges."

13)          Prioritet overfor debitorer, - bare Kongens rettighet og skatter skal gå foran.

14)          Betjenter på leting efter erts må ikke la seg skremme derfra hverken med onde ord eller truseler under straff av 20
               Mark sølvs bøder, Mark beregnet til 9 Rdr, Och skulle i skov og Mark, hvor sådanne trusseler skjedde, ei kunne haves
                bevis derpå, da den anklagede på sin ed at stevnes, kan han sig dermed ej befri, da at vere ovenmelte straf undergiven,
                i lige straf skal dend og være anseet, som nogen Ertz grube Bitterlig dølger, og det siden hannem overbevises.

15)          Kvern og sag bevilges, men om videre skjæris eller males, da den tilbørlig rettighet som av andre sager og kverner gives at afdrage.

16)          Kro ved verket bevilges.  Ingen annen må indrette kro l/2 fjerding fra verket under 10 Rdrls straff, "for hver gang
                dermed betreffes, som til verket skal vere forfalden.  Paa det at verketz betiente ej formedelst overflødig fylderij verkets
                arbeide skulle forsømme, saa u-lycke og skade deraf kunde tilvoxe"

17)          Hvor erts finnes, skal så meget av skogen fredes deromkring som verkseierne anser nødvendig for driften på lengre sikt,
                og bare brukes til gruben og ikke til annen kull- eller lastebrug, under 10 Rdrls straff eller likesom skaden er stor til.

                Kullbunner kan innrettes andre steder, men gruben kan ikke forflyttes.

18)          "Og som endeel Bønder skal være befunden u-rigtig n-ed deris Kulmaal, som de til verket fremfører,, saa een Part Kurve
                er for smaa, een Part ikke saa tet lastet at det rette maal deraf kand naaes, een Part md Stubbe bemengt, og eendeel
                med store brander opfyldt, hvorpaa verket stor skade taget - oberbergamtet skal derfor reddele verket et visst kulmaal,
                på lest kurvernes lengde, bredde og høyde, hvoretter da alle kurver skal innrettes. - Finnes atter noen kurv for liten,
                kan trekkes fra det utregnede tilsvarende kvantum som mangel fra den siste gang vedkommende kurv ble kontrollert og
                funnet riktig, til sviket ble oppdaget.  Ved gjentagelse da både miste kurven og bøde 1 Rdr, og hjelper ikke dette, da straffes
                som en falskner.

19)          Nødvendig proviant, materialier og Victualier fri for accise og consumption, dessuten fri innførsel av vadmel, strie,
                strømper, sko og deslige til verksfolkenes nødtørftige behøvende og brug.

20)          Leiermaalsbøter av verkets officianter eller betjenter til verkets udarmede - ingen annen må befatte seg dermed.

21)          Fritt salg innen- og utenlands støbt og smidd arbeid - dog med forkjøpsrett for kongen angående det han maatte trenge
                av stycker og granater, fyrmøiser, Kugler og deslige Krigs Ammunitioner, til den pris andre vil give.

22)          Bare Skeens smeder er unntatt fra privilegiet på å opprette smider eller isser til forarbeidelse av hestesko, økser,
                spiger eller deslige andet arbeid som ved verket kan gjøres, under 20 Rdr straff, "anseende Werket som til os dend
                Aarlig tiende giver, ej af nogen u-Priviligeret i saadan tilfelde noget maa Præjudiceris,"

"Biudende og befalende" hermed vore ombudsmen, Borgemester og råd, fogder og alle andre sorn på vore vegne ha at befale,
har flittig innseende med at dette privilegium overholdes, "saa werket ej i nogen Maade forfang eller Hindring skeer under vor
Hyldest og Naade Givet."

Avskrift: Jan Christensen