Matrikler
Eiendomsregistrering - Historie

Oppdatert: 21.02.2006 av: Knut Holter (statskart.no).

Eiendomsregistreringen i Norge går langt tilbake. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1274 omtales fast eiendom som skattegrunnlag. Det er grunn til å tro at det ble ført opptegnelser over eiendommene, slik at kongens menn kunne holde orden på innkreving av skatt.

En alminnelig omregulering av landskylden for å skaffe en bedre målestokk for fordelingen av skatten ble påbudt ved reskript av 23. januar 1665. Det ble i 1665-69 utført matrikulering (registrering av eiendom). Dette er det som kalles den gamle matrikkelen. Det er en eiendoms skatteevne (avkastningsevne) kalt skyld som sier noe om eiendommens størrelse.

Etter atskillelsen fra Danmark ble det ved lov av 17. august 1818 bestemt at det skulle iverksettes ny matrikulering for "eiendommene på landet med unntagelse av Øst- og Vestfinmarkens fogderier". Matrikkelen ble satt i kraft ved lov av 17. desember 1836 og kalles den nye matrikkelen. Fordi det kom kraftig kritikk mot denne besluttet Stortinget i 1857 å sette i gang undersøkelser om den nye matrikkelen var hensiktssvarende, og ved kgl. resl. av 29. mai 1886 ble en revidert matrikkel gjort gjeldende. Det var i forbindelse med denne revisjonen gnr/bnr ble innført for eiendommer på landet.

Da delingsloven trådde i kraft 1980 ble første versjon av eiendomsinformasjonssystemet GAB innført. Her registreres eiendommenes størrelse som areal. Av dette følger at det er bedre kvalitet på dataene i GAB som gjelder eiendommer opprettet etter 1980.

Frem til 1830 ble statsskatt skrevet ut på grunnlag av skyldverdien, og først i 1889 ble kommuneskatten lagt om til å bli beregnet på grunnlag av inntekt og formue. Etter 1889 fikk derfor skyldverdiene mindre betydning, men særlig skyldverdiene fra før 1838 kan fremdeles ha betydning for å fastsette en eiendoms andel i sameie, felles jakt o.l.

Når ny lov om eiendomsregistrering trer i kraft fra 1.1.2007 vil den erstatte delingsloven og systemene GAB og DEK (digitalt eiendomskartverk) erstattes med et fellessytem som skal hete Matrikkelen.

Tillegg av Gard Strøm.
I tillegg til nevnte matrikler, finnes det et fullført matrikkelforarbeid 1723, (Gjerpen) som ble trukket tilbake, samt prøvematrikler 1714-1721, ennå ikke skannet, men oppbevares i Riksarkivet i Oslo under "Rentekammeret" inntil 1814 (Skrevet i 2012).
Av nyere matrikkelarbeider har vi "Matrikkelgrunnlaget av 1950", som ble skrevet på maskin og er tilgjengelig på Internett. Jeg har kopiert for hele Gjerpen og for hele Holla.

Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister.