| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Bratsberg
Gård nr. 63 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.


Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 03.05.2013


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Bratsberg
Navnet Bratsberg kommer av "Det bratte berget" og er ganske åpenbart, når vi står i Skien og ser mot øst.

Bratsberg grenser i nord til S. Brekke og Frogner, til Leirkup i øst (Løberg),
til Follaug i syd og til Follestad i vest.

Bratsberg må ha vært en av de første gjerpens-gårdene som ble ryddet og det allerede under folkevandrings-
tiden (400-600) eller enda tidligere.

Ingen deling av gården før begynnelsen av 1800-tallet. Småbrukene på Ekornrød har vært småbruk, som ble
ryddet i gammelnorsk tid (1000-1350), men som ble lagt øde under svartedauen og siden gjenryddet
innpå 1600-tallet.

Den delvis nedrevne kirken på Kapitelberget må ha vært en privat kirke tilhørende Bratsberg gård. Det antas at
denne kirken ble bygd noe senere enn Gjerpen kirke, tidlig på 1100-tallet.

Den første eieren av Bratsberg vi kjenner til er Gregorius Dagsson, som var kong Inge Haraldssons lendmann.
Eldste skriftlige kilde er "Heimskringla" (Snorre Sturlason) 1220-1230.
Den som mener at faren, Dag Eilifson, skal ha vært den første eieren av Bratsberg, kan ikke være helt sikre på dette.
Bratsberghøvdingen Dag Eilifson var med Magnus Berføtt i slaget i Irland der kong Magnus ble drept i 1103. Dag var
en av 3 høvdinger, som holdt stand med kong Magnus til han døde.

Dag eide mye jordegods (eiendommer) i det gamle Grenland og rundt Tønsberg. Han skal ha vært gift med Ragnhild,
datter av Skafte Ogmundsson til Giske. Hans barn skal, ifølge Snorre, være Orm Dagsson (kalt "Vatnorm"), Gregorius
og døtrene Borghild, Baugeid, Sigrid og Gyrid Dagsdøtre.

Da det på 1150/60-tallet kom til stridigheter mellom brødrene, kong Inge, kong Sigurd og kong Øystein Haraldssønner,
spilte høvdingen Gregorius Dagsson ("Gullhjelmen") på Bratsberg en avgjørende rolle som kong Inges mest betrodde
lendmann og kriger.

Bratsberg gård, trolig også kirken på Kapitelberget, ble i 1156 angrepet av kong Øystein Haraldsson og hans menn.
Bratsberg ble da både plyndret og brent, kanskje også revet ned.

Gregorius Dagsson var altså sønn av Dag Eilifsson, som trolig grunnla Gimsøy kloster. Abbedissen Baugeid Dagsdatter,
ved klosteret var Gregorius sin søster.
Ifølge Snorre Sturlason,  gikk Gregorius Dagsson gjennom isen på en elv ved Uddevalla i 1161 og druknet i det han
førte sine ca. 90 menn mot hærfolket til det nye kongsemnet Haakon Herdebrei. Snorre skriver også at liket ble ført til
"Hovund" (Gjerpen) og gravlagt på Gimsøy kloster.

Senere eiere. (Kilde: Gjerpen bygds historie bind 3, side 103.)
Den nest-eldste skriftelige kilde hvor Bratsberg er nevnt er biskop Eysteins røde bok, en jordebok fra ca. 1398.
Der får vi opplysninger om at en liten del av gården (landskyld 8 øyre), var eid av Gimsøy kloster. Resten var nok
krongods, for fra reformasjonen på 1520/30 - tallet tilhørte hele Bratsberg kronen (kongen av Danmark og Norge).
Kongen solgte Bratsberg, Follaug og Gimsøy kloster i 1662 til lensherre og generalløyntnant Jørgen Bjelke.
Deretter ble Bratsberg med Follaug kalt "Bratsberg adelige sædegaard" som en gårdsenhet helt til innpå 1800-tallet.
Geheimråd og Stattholder Christoffer Gabel eide dette i 1665. De solgte gården allerede året etter til general-
admiral Cort Adeler
. Enka Anna Pelt ble eier i 1675. Sønnen geheimråd Frederich Christian Adeler fra ca.
1690. "De Adlerske arvinger" fra 1726. Geheimråd Fr. Christian Adelers sønn, Fredrik Adeler fra 1730. Han var stifts-
amtmann i Kristiansand. Amtmann og kammerherre Fredrik Georg Adeler fra 1764.

Kammerherre Fredrik Georg Adeler foretok en mengde grep for å utnytte jorda av Bratsberg og Follaug bedre.
For det første ansatte han 1 forpakter av gården, mot to som hadde vært tidligere.
Han utskilte 39 bruk, husmannsplasser og løkker som ble leid bort, både til småbrukere, husmenn og arbeidere
og byborgere i Skien som benyttet jorda som avlsgårder. Det ble i tiden 1764-1775 ryddet ny mark og drenert
myrliggende områder som resulterte i 24 nye bosteder (husmannsplasser/ leilendingsgårder).

Les om Fredrik Georg Adeler på vei hjem fra gjestebud på Sem nedre i november 1810.


Kammerherre Fredrik Georg Adeler.

Siden sen-middelalderen har Bratsberg gård vært administrasjonssentrum for Bratsberg len (amt). Først for fogdene,
deretter som lensherrenes residens siden 1520 og fram til 1600.
Fra 1600 - ca. 1661 ble Bratsberg med Follaug og Gimsøy kloster, ofte nevnt som lensherrens avlsgårder. De var eid
av kronen og derfor skattefrie. Bratsberg og Follaug var derfor ikke nevnt i skattelistene.

Fogdene. Kilde: Johan L. Quislings Bygdebok del II (om fogdene som bodde på Bratsberg).
Gaute Erikssøn nævnes 5/4-1399 som «fogothe i Skido syslo». Han kom ogsaa til at indeha de høiere embeder som syslemand og riksraad. Han bodde paa søndre Mæla og ligger begraven paa Gimsø. I 1415 var Helge Tordssøn Gautes «ombudsmand» i Telemarken.
Herlaug Pederssøn
betegnes alt i september 1414 som «fuithe i Skydo syslo». Endnu i 1432 er Herlaug «foguth» og vel adskillig længer. Herlaug bodde paa nordre Mæla. Se også Mæla store.
Gudulv Kristjarnssøn
, «fogute i Skide syslo» 31/3-1436. Maaske kun midlertidig.
Haakon Pederssøn
var foged 7/3-1452. Muligvis fordi Mæla var optat, bodde han nede i Skien.
Jens Pederssøn
«fauded» 8/6-1459 og 4/10-1465. Disse tre Pederssønner har vistnok været brødre(?).
Erik Erikssøn
er nævnt 8/3-1463 midt inde i Jens Pederssons funktionstid; har maaske bare for en tid avløst ham. En anden, som i denne tid nævnes paa samme maate, er Hans Martinssøn.
Anund Anderssøn
, foged i Skiens sysle 14/11-1477.
Erik Kristjernssøn var alt ansat noget før 1/10 1482.
Ture Matssøn, 6/3-1486, 6/1-1488, 24/6-1491. Ture bodde paa Bratsberg, hvor vel ogsaa hans forgjængere har bodd.
Isak Lorenssøn, 5/3-1492.

Gisle Stenssøn
, 5/3 1506.
Jeppe Skaaning, 8/11 1510, 5/3 1512 Flere av de foregaaende har vel ogsaa været danske.
Peder Kyrning, han kom i kassemangel. I et brev til kongen, dateret 30/6-1515, beklager han sig i denne anledning over Hans Skrivers brutale fremgangsmaate mot ham. «Han beskrev alt det paa gaarden var og lukte meg ute fra øl og mat og alt det, paa gaarden var. ”Gaarden” er maaske Bratsberg. Brevet er ellers skrevet i Skien.
Nils Mortenssøn erkjendte i et brev, datert 20/10-1515, ”af fornumstig (fornuftig) og hæderlig mand hr. Thomas i Hiterdal at have oppebaaret et bælte til 17 lod og 3 lod skede (skeer) paa Helligs (Helliks) vegne for nogen sag, som hans kone gjorde.”
Det Helliks kone hadde gjort, var, at hun «uløvis», d. e. uten lovens tillatelse hadde tat en ko fra en mand. Hun maatte altsaa gjennem sogneprestens formidling finde sig i den bitre tort at maatte bøte, med sit kostbare sølvbelte bl.a., for sin egenraadighet. Nils bodde paa Bratsberg.
Sevren Skriver var foged 10/11-1537. Han steg senere til borgermester i Skien.
Hans Strengenberg, 14/8-1549, bodde i Skien.
Hans Stabel, 25/10-1561.
Tomas Frantssøn, 1567.
Torkel Riber, 1578.
Jens Ibssøn, 1580.
Iver Kristenssøn, 1585.
Drage (?) Nilssøn, 1592, 1597.
Klaus Klaussøn, 1599.

Anders Mikkelssøn
, «Kngl. May. foged over 'I'elemarken», 1601, 1611, 1612, 1616, 1618, 1620, 1621, 1626. Anders Mikkelssøn skrev en smuk haandskrift. I hans signet staar A. M. S. Han døde 19/10-1627. De fleste fogder i denne tid har kun været det i faa aar, og selv de, der var det i længere tid som Anders Mikkelssøn, var det med avbrytelser. Anders bodde i Skien, hvor han i 1623 drev ølhandel! Ellers hadde han sagbruk i gang flere steder, baade i Skien og i Solum og oppe i Bø. Han var to ganger gift, først med Maren Andersdatter og saa med Anne Kristensdatter, som overlevet ham.
Tage Erikssøn var «ridefoged paa Skatlandet» (d. e. i nedre Telemarken) 1602, 1604 og 1605.
Laurils Jenssøn, «ridefoged over Telemarken og Bamle» 1606. 7/6-1613 gav han, da tidligere foged, lensmand Jørgen Flekstvet i Laardal et godt vidnesbyrd for hans tjeneste som lensmand, dengang han var foged.
Thomas Jenssøn
, 1609. Han blev borgermester i Skien og senere, i 1623, lagmand. Han bodde paa nordre Brække. Efter ham kom igjen Anders Mikkelssøn 1611 og utover.
Jon Thomessøn (Sommer)
avløste Anders Mikkelssøn og var foged «i Bamle» det aar, Anders Mikkelssøn døde, 1623. Han sluttet som foged i 1635. Da var ans haandskrift en skjælvende gammelmands. Allikevel levet han endnu i mange aar, saa han har vel ikke været saa gammel, som han skalv til. Han døde som borgermester i Skien, hvad han forresten alt hadde været en tid, før han sluttet som foged. Jon Thomessøn var en meget rik mand, som eiet baade mange sagbruk og meget jordegods. Saaledes hadde han, mot at gi jord av 8 huders skyld, 1631 ved mageskifte med kronen erhvervet den vakre Fjære gaard i Solum ved Nordsjøs nederste bugt. Den hadde kun halv skyld eller 4 huder mot det, han gav i vederlag; men saa var beliggenheten prægtig, og mangen rikmand har bodd der. Fjære var, som tilhørende Gimsø kloster, i det 16de aarh. kommet under kronen og blit statseiendom. Jon Thomessøn eiet fra 1642 ogsaa Ulefos gaard, hvor han sammen med en anden rik Skiensmand, eieren av Mæla, Jan Trinepol, hadde 5 sagbruk i gang. I Gjerpen eiet han i 1652: 8 huder i Sneltvet, 5 i Venstøp og 3 i Foss, alle gode gaarder. Endvidere eiet h.in Jomfruland utenfor Langesund. For at komme i besiddelse av denne skjønne ø, Gimsøklosterjomfruernes hvilested, der hadde en skyld av 8 huder, hadde han git gaarder baade i øvre og nedre Telemarken paa tilsammen 16 huder. Men hans prægtigste eiendom var kanske hans gaard ved Skien, «Eed», ute ved broerne. Denne solgte han til staten 1/10 1639 og fik for den 1500 riksdaler. Den blev nu brukt som toldbod og bolig for lensmændene, indtil den aldeles ødelagdes av den store flom i 1653. Jon Thomesson var, som sagt, en av Skiens rikeste mænd i sin tid. Den samlede skyld av hans jordegods var 47.1/2 tønder og 22 huder 3 skind. Han betalte 9 riksdaler i skat, mens den rikeste betalte 11. Hans hustru het Ellen og overlevet ham.
Hans Anderssøn var foged 1635‑1641 og bodde anlagelig i Skien. 1/5-1639 skriver han: «Pesten grasserer i Telemarken». Han døde omkring 1665, længe efter at han hadde sluttet som foged. Ifølge hans forøvrig meget ugreie regnskaper syntes der være en hel del uerlagte skatter fra den tid, han var foged, op til 20 aar gamle og mer! Bobestyrelsen begyndte da at indkræve disse formentlige restancer; men almuen svarte paa tingene opover i Telemarken, at de «ikke vidste, at nogen var hannem noget skyldig; herpaa vilde de gjøre deres sterkeste boged» (ed paa Biblen?). «Item,» svarte de, «er en del gjeldnere døde saa længe siden, at det kan regnes udi pestens tid.»
Ove Anderssøn
(en bror av Hans?) blev Hans Anderssøns eftermand i 1642. Han bodde først paa Klyve i Solum, senere paa Romnes i Holla. Ove Anderssøn var en rik mand, likesom Hans(!) Thomessøn. I Gjerpen eiet han Sneltvet, Skilbred, søndre Fossum og Aarhus, hvor han bodde i sine senere aar. 1644 hadde han jordeiendomme til en samlet skyld av 30.1/2 tønder, 22 huder og 3 skind. I 1649 eiet han yderligere Søve i Holla paa 10 tønder skyld og i Gjerpen Gravli og Vibeto samt 2 tønder i Ballestad. Hertil kom sagbruk i Skien. Ove Anderssøn var først gift med enken efter den i 1641 avdøde trælasthandler Halvor Nilssøn, Anne Jakobsdatter, som døde i 1651. Hans anden hustru, «Maria Ove Andersens», begravedes i Gjerpen 28/7-1664, kun 25 aar gammel, og aaret efter 15/9-1665, blev han ogsaa selv nedsat i Gjerpen kirke, kun 47 1/2 aar gamniel. Han var altsaa født i 1618 og ikke fuldt 25 aar, da han blev foged.
Peder Jenssøn
, foged 1647‑1652, bodde ogsaa en tid paa Romnes. Han blev senere borgermester i Skien, hvor han blev begraven 5/6-1676, 63 aar gammel.
Klaus Anderssøn, bror av Ove, var saa foged i to‑tre aar, til omkring 1655. Da i 1653, som foran nævnt, en flom hadde ødelagt Toldboden, Jon Thomessøns forrige gaard, bortleiet Klaus Anderssøn sin bygaard for vinteren 1653‑1654 til bolig for kongens lensmand, som var blit husvild ved flommen, og fik herfor 70 riksdaler i leie. Klaus Anderssøn blev senere lagmand og er en meget kjendt mand. Blandt hans mange bøm var da den senere fru Anne Arnold paa Borgestad. Klaus var gift med den rike borgermester Anders Kristenssons søster Anne Kristensdatter. Han døde i 1681.


Kjente forpaktere: Se Bratsberg(1).

(C) Gard Strøm.