Gulset Gård nr.
2 i
tidligere Gjerpen kommune ved Skien og
Porsgrunn.
Interaktiv bygdebok for nett ved Gard Strøm. Påbegynt 1989.
Oppdatert
29.09.2026.
Gulset 197 - Schiøtt-gården. En etterlevning etter Augestad-gården.
Se Gulset 7.
Schiøttgården 1953. Foto: Ukjent, tilhører Telemark museum.
Adresse i 2000: Gulsetv. 140.
Bnr. 52, 57, 59: "Skjøte fra megler Einar Hansen til fru Margit
Schiøtt (særeie) herpaa m.m. for kr. 65.000, hvorav for løsøre kr. 5000,
dat. og tinglyst 29. nov. 1919."
G.br.,
lokalpolitiker i Gjerpen, selveier Margit Schiøtt f. Knudsen fra
Borgestad f. 2/5-1889
(tvilling) d. 16/9-1946, d.a. statsminister m.m. Gunnar Knudsen.
g. i Borgestad kirke 22/11-1919 m. dr. ingeniør Didrik Schiøtt
fra Skien f. 17/1-1887 d. 16/8-1958, s.a. Carl Thorvald Schiøtt fra Kristiania f.
9/9-1850 d. 18/7-1914
og Marie f. Cappelen fra Gimsøy kloster f. 23/12-1861 d.
23/12-1945. Eier 1919.
En legendarisk kvinne i Gjerpen, Fru Margit Schiøtt (1889-1946).
Dette huset var tegnet av arkitekt H. Karsten. Det ble oppført i 1920. Samtidig ble
det oppført ny driftsbygning med rom
for hester og høns. Alle skjøter var stilet til "fru Margit Schiøtt". Hun hadde
særeie på alle sine eiendommer. Hun
engasjerte seg sterkt i gårdsdriften og gjorde den til et mønsterbruk. Hun var
også en meget engasjert venstre-politiker,
og var første kvinne som ble medlem av Gjerpen herredsstyre og formannskap. Hun
var dessuten første kvinne fra
Telemark som ble valgt til Stortinget i 1946. Hun døde dessverre av sykdom før
hun rakk å tiltre.
Dette paret fikk ingen barn.
Det ble opprettet et legat etter dem "Margit
og Didrik Schiøtts Legat for Bønder i
Gjerpen."
Kilde: Varden
17/9-1946. Innsendt av Hans Aas 2015.
Fru Margit Schiøtt er Gått bort. Ei sorgsam melding lydde i dag: Ei av dei fremste kvinnor
i distriktet og landet, stortingsrepresentant fru Margit Schiøtt, Gulseth i
Gjerpen, er død, 57 år gamal.
Med henne er eit uvanleg godt menneske gått bort. Som dotter til
statsministar Gunnar Knudsen hadde ho godt å likjast på. Ho var ogso
ein god og verdig representant for tradisjon og arven frå Borgestad. Miljø
ho vaks opp under var sikkert med å forma hennar interesser og livssyn. Alt
ho tok seg føre vart difor so sjølvsagt naturleg for henne.
I 1921, etter at ho hadde gifta seg med ingeniør Didrik Sciøtt, vart ho
jordbrukar på Gulseth og budde der sidan. Denne eigedomen vart snart bugd
opp til eit mønsterbruk og er ein av dei best drevne i fylket idag. Nye
problem og spørsmål som melde seg, enten det nå var reint jordbruksmessig
eller samfundsspørsmål, tok ho opp til grundig vurdering og gjekk inn for
det som ho meinte var rett og gangnleg.
Sunn økonomisk sans og praktisk syn merkt av rettvis sosial innstilling
spegla seg av i alt hennar arbeid.
Men ho hadde ogso sjeldan varm og grunnfesta interesse og syn for
samfundsspørsmål og eit varmt hjartelag for dei små og for alle som ikkje
det so godt som ein bør ha i eit sosialt og folkestyrt rettssamfund. I det
stille hjelpte ho mange og meir enn mange anar. Ingen gjekk fra henne utan
hjelp. Ogso her var ho i pakt med arven frå Borgestad.
Eit betre samfund låg henne varmt på hjarte. Heilt naturleg kom ho derfor
med i dei mange kommunale tillitsyrker. I fleire år var ho med i Gjerpen
heradstyre og formannskap og fylte plassen sin der på ein sjeldan
fortenestefull måte. Ein betre talsmann for folkeleg og sosialt syn kunne
ein ikkje få.
Som formann i styret for Gjerpen Pleieheim helt fram til okkupasjonsåra,
gjekk ho inn for betring av tilhøva der oppe og for dei gamle i det heile.
Av andre krevande tillitsyrkjer ho hadde kan nemnast formann i styret for
Telemark Landbruksskule og formann i styret for Frogner Småbruksskule - og
Husmorskule. So seint som siste fredag leia ho styremøte her på Frogner og
gjekk interessert og varmt inn for opplæringa av ungdomen som kjem hit og
til andre skular.
Då spørsmålet om tidhøveleg læring for Telemark kom opp, gjekk ho med
interesse, dugleik og autoritet inn for dette, var med i arbeidet og i dei
ymse nemnder, - heilt til krigen kom.
I 1939 var ho ein av de 5 utsendingane frå Noreg til den internasjonale
kvinnekongress i London. Ho var ogso med i arbeidet for samling av
bondekvinnende i ein fagleg organisasjon - tvert av partipolitiske grenser,
og såg med sorg på at leiinga av Norges Bondekvinnelag svikta under
okupasjonen.
Småbruksinteressene hadde i henne ein god talsmann og ven. Både i Gjerpen
Bonde- og Småbrukarlag og Telemark Fjørfeavlslag vor ho med i styret med
aldri sviktane interesse og dugleik.
Ved stortingsvalet ifjor vart ho nominert som nr. 1 på vinstres liste og
vald. Dessverre hindra sjukdom henne i å møte på stortinget. Alle som kjende
henne veit at det er stort tap at ho ikkje kunne vera med i
stortingsarbeidet serlig no då so mykje skal grunnleggast for år framover.
Under årsmøtet i Skien i sumar vart ho vald inn i styret for Norges
Venstrelag.
Fru Schiøtt hadde noko av det sermerkte personlege ved seg. Eit samvær eller
ei samtale med henne gjorde ein alltid rikare. Det negative låg ikkje for
henne. Tvert om. Positiv innstilling, og optimisme saman med intelligens og
klokskap og liketil og endefram måte å vera på, gjorde at ho både var
avhalden og vyrd. Ho var eit av dei mennesker som vart større de betre ein
lærde henne å kjenne. Personleg meining hadde ho om dei ymse spørsmål, men
ho respekterte andre sine om dei var ærlege og ekte, synte tiltru til andre
og var trufast i venskap. Ein heilstøpt, sermerkt personlegdom er borte med
henne.
Det kjennes so undarleg tomt etter henne, først og framst for mannen hennar
og dei nærate. Men ogso for oss andre som hadde den lukke og glede å ha fru
Schiøtt som ven og hjelpesmann er det uendeleg sårt å veta at ho er borte.
So mange oppgåver venta no på hennar grundige gjenomtenking og innsikt,
varme interesse og ofrande arbeid. Vi hadde i henne eit samlingsmerke for
framgangsrik innsats bygt på sakleg arbeid og rettvist syn. Akkurat no
trengde vi dette so vel.
Fatigare står vi att. Men med varm takk i sinnet minnes vi henne for det ho
var for oss og dei mange, for det verdifulle ho gjorde og for den aldri
sviktande interesse og samhug ho synte, og for det ho gav gjennom sitt
livsverk, føredøme og trufaste venskap. Livssynet hennar vil minne og mane,
skyte nye renningar i folket vårt og bera frukt i komande tider.
Med still takk og i høg vyrdnad vil minne hennar lyse.
Frogner den 16. septbr. 1946. Kr. Grepstad.
Matrikkelutkastet 1950:
Gnr
Brn
Navn
Eier
Skyldmark
2
2
Gulset -
Petersplassen
Fru Margit
Schiøtt
1 mark 10
øre
2
52
Gulset
ditto
0 mark 56 øre
2
57
Gulset - Augestad
nedre
ditto
0 mark 71 øre
2
59
Gulset - Solheim
ditto
0 mark 46 øre
2
103
Gulset -
Pettersplass I
ditto
0 mark 05 øre
2
104
ditto -
Pettersplass II
ditto
0 mark 02 øre
Gården ble i
1959 kjøpt opp av staten,
ved Telemark Fylkeslandbruksstyre. Etter en del omreguleringer ble huset
med 8 1/2 dekar hage solgt til Jan H. Ramberg som gnr 2 bnr 197 i 1959.
Gulsetvegen 140 i 1998. Foto: G.S.
Polly fabrikker - gründer Jan H.
Ramberg (Jan Halfsten Ramberg) f. 29/11-1924 d.
31/3-2010.
g.m. Sonja Neerbye fra Skien f. 1930.
1. Lise Ramberg f. 1954 g.m. Carl Otto Løvenskiold. Se nedenfor.
2. NN Ramberg.
3. NN Ramberg.
Eier 1959.
Husene ble
restaurert av Jan Ramberg på 1960-tallet. Ramberg er gravlagt ved Bø kirke.
Kilde: Varden 21/9-2013 (Kari Gisholt).
Vokste opp med Japs og Pops.
Lise Løvenskiold, født Ramberg i Skien,
vokste opp med popping puffing, brenning, koking og spennende lukter.
Hjemmet på Gulsettoppen var rene laboratoriet. Hennes far, Jan H. Ramberg,
var en gründer som på slutten av 1950-tallet bygget opp det som ble hetende
Polly Fabrikker på Gimsøy med peanøtter som hovedprodukt, senere også kaffe
(Supresso) peanøttsmør, popkorn og potetløv.
Familiefirmaet Ramberg &
Sønner som ble startet av hans oldefar, Carl Ramberg drev med
skipstransport av varer fra Oslo til Skien. Kontoret holdt til i
Telemarksgaten 24, vis av vis Telemarksavisa.
Bygget maskiner selv Etter endt ingeniørutdannelse i USA fikk Jan
Ramberg ideen om egenproduksjon. På grunn av strenge valutabestemmelser
etter krigen fikk han bare importert maskindeler, ikke hele maskiner. De
bygget han opp selv. De første produktene var japs og pops, puffet hvete og
ris, det vi i dag vil kalle frokostblanding, men som i sin tid også var
dessert. De første peanøttene ble kalt Topp Peanuts, men navnet ble raskt
endret til Polly, et morsommere navn som var lettere å si.
Importerte rånøtter Ramberg importerte rånøtter fra Kina, Israel,
USA. Også kaffebønner fra Sør Amerika. Det internasjonale nettverket var
stort. Rånøttene kom i jutesekker og ble losset i Skien havn. Her ble
nøttene brent, oljet og saltet.
– Far hadde nese og stor sans for kvalitet. Han var for eksempel opptatt av
at peanøttene skulle være hele, og oljen fersk, forteller Lise Løvenskiold.
Faren eksperimenterte hjemme på gården med nøttene, popkorn og
kaffebrenning.
– Det luktet alltid spennende hjemme, husker datteren. – Og dere barn fikk
alle de peanøttene dere kunne tenke dere?
– Nei. Han var streng og måteholden med det. Vi fikk aldri for mye. – Og du,
ble du lei av peanøtter med tiden? – Absolutt ikke. Jeg elsker peanøtter den
dag i dag, spiser dem gjerne hver dag.
Avlshester – Min far hadde en lidenskapelig hobby,
oppdrett av varmblodshester. Gården på Gulset hadde luftegårder og gode
beiteareal med stall til 7 hester pluss føll. Studier av stamtavler var rene
vitenskapen. Avlshopper ble sendt til USA med fly. Føllet måtte flys hjem
igjen før det var ett år for at det skulle bli registrert som norsk. Han
hadde til tider Norges beste varmblodshester som konkurrerte på toppnivå.
Som liten red Lise Løvenskiold, eldst av tre barn, mye.
Mor kjørte egg – Min mor førte regnskap for bedriften, hadde
mer eller mindre eneansvar for barna siden far var mye borte. Hun hadde også
høns og sin egen lille eggproduksjon på gården. Hver fredag kjørte hun ut i
sin kremgule folkevogn med bestillinger. – Hjemme kalte vi henne alltid
«bråstopp», smiler datteren. Moren som bor i Bø og er blitt 83 år kjører
fortsatt bil, så kjøreferdighetene er det nok ingenting å si på.
Etter avsluttet artium på Bø videregående skole flyttet Lise Ramberg til
Tyskland for å studere tysk og senere fysioterapi i Berlin. Etter praksis på
en klinikk i Syd-Tyskland åpnet hun sin eget fysikalske institutt på Strømdal
som hun drev i 7 år. I 1983 traff hun Carl Otto Løvenskiold.
Solgt Polly Fabrikker ble solgt i 1970 til det som
i dag er Orkla. Idag eies Polly peanøtter av KIMS, men varemerket tilhører
fortsatt Ramberg- familien. Merket står fortsatt sterkt og gjør det godt. Jan
H. Ramberg som flyttet til utlandet etter salget døde for 2 1/2 år siden (2010).
Poteløvproduksjonen i Skien opphørte i 1993 og ble overført til Skreia.
Kapasiteten var da et tonn i timen.
Kilde: Fra Grunnboka
(eks. www.1881.no). "Andel
av Gulsetvegen 140 (Gnr 2, bnr 197) er overdradd til Lise Løvenskiold
(Tinglyst 04.04.1979)."
Lise
Løvenskiold herfra f. 1954, d.a. Jan Halfsten
Ramberg.
g.m. Carl Otto Løvenskiold fra Oslo f. 1953, s.a. Harald Løvenskiold og Ingegjerd f.
Andvord.
1. Harald Løvenskiold f. 1985.
2. Joachim Løvenskiold f. 1988.
Eier 1979.
Fra Grunnboka: "Gulsetvegen
140 (Gnr 2, bnr 197) er solgt for kr 4.875.000 fra Lise Løvenskiold til
Tom Bøydler og Brita Straume
(Tinglyst 15.02.2006)."
Tom Bøydler
f. 1954.
forlovet m. Brita Straume f. 1957.
Eiere 2006.
