| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | HJELP |


Sanni
Gård nr. 80 i Gjerpen prestegjeld.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 10.08.2013


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Ødesanni
Del av gnr 80 i Gjerpen prestegjeld.

Gammelt løpenr. 296.

Landskyld 1665-tallet: 3 huder, hvor ½ hud utgjorde Kjerringåsen.

Ødesanni eller Sanni Øde, er en typisk "ødegård", som var bosatt fram til "svartedauen"
og som lå øde til begynnelsen av 1600-tallet.
Kjerringåsen under Ødesanni, kan også være en slik ødegård og kan ha vært ryddet i
gammelnorsk tid (1000-1350).
Kjerringåsen ble trolig gjenryddet midt på 1600-tallet og var skyldsatt til 6 skind (1/2 hud).
Plassen har trolig ikke vært bebodd på 200-250 år. Kjerringåsen lå på ei slette i skogen,
omtrent midtveis mellom Svinholt og Bjerketvedt, i det gamle grenseområdet mellom
Gjerpen og Eidanger.
Interessant artikkel om Kjerringåsen er snart tilgjengelig!

Ødesanni ble også kalt ”Øysanni”.

Tidlige eiere.
I 1398 tilhørte Søndre Sanni (Ødesanni) Borgestad kirke og var skjenket kirken av
Ingeborg på Borge. På 1600-tallet var 1 hud av Ødesanni en del av det såkalte,
Gjerpen prostigods. Olluff Lie eide 2 huder som sitt odelsgods.

Fra jordeboken 1615: ”Sannden ødde schyller til Olluff Lie 2 huder, till Prousterij 1 hud.”
De samme 2 hudene videre: Olluff Sanden i 1643 og 1647. Niri Fløtterød i Gjerpen og
Niels Lunde
i Eidanger i 1654 og 1661.
Lagmann Claus Andersen i Skien ca. 1668, Stig Andersen i Skien ca. 1676. Deretter
generalmajor Johan Arnold på Borgestad i ca. 1698. Kaptein Gjert Usler og Niels Halvorsen,
en hud hver fra ca. 1715.

Gjerpen prostigods eide fremdeles 1 hud som i 1668 ble kjøpt av generaladmiral Cort Adeler.
Hele Ødesanni (3 huder) ble visstnok, rundt 1740, kjøpt av kanselliråd Herman Løvenskiold.

Fra skattematrikkelen 1647:
”Sanden Øde, Halduor bruger, schylder 3 huder. Deraff Olle Sanden 2 huder med bøxell,
Gierpen proustj 1 hudt som er steent och rent.
Lagt for penge 3 daler. Olle Sanden bygger.”

G.br., leilending
Lauritz Halvorsen Ødesanden
herfra f. ca. 1620.
Br. i 1661- ca. 1670.

Kilde: Sogneprestens manntall 1664. 

Fra skattematrikkelen 1670/71:
ӯdesande, Laugmand Claus Andersen bruger, schylder 3 huder hvoraff hand selff ehr
ejende 2 huder med bøxell och Gierpen Proustj 1 hud, giffuer schatt 6 Rdr.”

Gården var på denne tiden for det meste brukt som avlsgård, lagt ut til høyavling og ofte
ubebodd i lang tid av gangen.

G.br., leilending
Jens Ødesanden

Br. i 1675.

Følgende familie skal ha bodd på Ødesanni i 1688:
Kilde:
Sauherad b. IV, s. 423.

G.br., leilending
Endre Olsson
fra Nordre Dyrud i Sauherad, s.a. Olav Olsson Darrud fra Vefall i Seljord (ca. 1597-1680).
g2g 1660 m. Tore Høljesdotter.
1. Olav Endresen.
2. Knud Endresen.
3. Tjodolf Endresen (Tjøaal).
4. Torbjørg Endresdatter.

Disse barna levde i 1688. De hadde det året skrevet et brev hvor de fraskrev seg
odelen på Nordre Dyrud i Sauherad på vegne av sin far. Dette til fordel for deres
farbror Torjus Olsson som hadde overtatt gården.

Se Sanni(10) "Ødesanni".

(C) Gard Strøm.