| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Lundsåsen
Gård nr. 120 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 13.12.2014


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Gamle Lundsåsen
Landskyld 1780: 2 kalveskind.

Tidligere husmannsplasser under Lund.

Skyldsatt som ett eget bruk i ca. 1780, med en landskyld på 2 skind.

Lundsåsen ligger fra 60 - 100 m.o.h. og grenser i nord til Kreppa skog, Sem skog og Lund skog.
I øst til Kjær skog (Griniteigen), i syd  og i vest til Kreppa.

Navnet gir seg selv: En ås som var eid av gården Lund. Også kalt Aasen under Lund og Lundseje.

Ingen oldtidsfunn. Heller ingen gravhauger.

Den første plassen ble ryddet rundt 1710. Dette i følge kirkeboka, som forteller at det da bodde folk her.

Til Lundsåsen var det ingen seter eller husmannsplasser. Litt skog rundt gården.

Tidlige eiere. Se Gamle Lund.

Se Lundsåsen søndre og Lundsåsen nordre.

Yrkestittelen "Arbeider og husmann" inneholdt ganske mye på 16- , 17- og 1800-tallet. Vedkommende utførte sitt arbeid i skogene som tømmerhogger. De fraktet tømmeret ned bekker og elver, eller med hest, til et passende sted for milebrenning. Der skulle tømmeret, i passe stokker, legges i et eget mønster og dekkes til av jord, bark og mose og brennes til trekull. Kullmilene ("køllabånnane") måtte passes på døgnet rundt så de ikke tok fyr og begynte å brenne, for da var mila ødelagt og alt arbeide forgjeves. Trekull var selve "olja" for jernverkene som eksisterte på den tiden og derfor en meget viktig naturresurs.

Det var Fossum jernverk som var grunnlaget for at mange mennesker flyttet hit og bosatte seg i Gjerpen. Her var det bruk for arbeidsfolk av mange yrkesgrupper, men den største var nok allikevel husmennene som jobbet i skauen og leverte trekull til jernverket.
Dette arbeidet tok mye tid og det var derfor kona og ungene som passet husmannsplassen og de få dyra de kunne fø. Oftest ei ku, et par sauer (eller geiter) og noen høns. Det var full jobb for hele familien fra morgen til kveld. Familier som hadde hest, hadde det litt bedre, men det var ofte kald vassgraut til de fleste måltider.


(C) Gard Strøm.