| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | HJELP |


Løberg og Skogsrød
Gård nr. 112 og 111 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 08.02.2013


Kart fra Skog og Landskap.
 

Løberg 18 - Storemyr
Består av 112/18 (Løberg) og 111/4 (Skogsrød).


Løberg(18) og Skogsrød(4) "Storemyr" 17. mai 1961. Foto: Widerøe-Polarfly. Eier: Skien kommune. Arkiv: Telemark museum, Skien.


Utskilt fra Løberg(2) i 1894. 111/4 (Skogsrød) innkjøpt på samme tid.

Løberg.
Kilde: Tinglysingsprotokollen for Gjerpen Sorenskriveri, protokoll nr. IV 4a, side 93.
"Skylddelingsforretning tinglyst 4. okt. 1894. Hvor dette brug er uskilt fra bnr 2."
"Skjøde fra G. D. Hofgaard til Albret Lundqvist, dat. 2., tinglyst 3. nov. 1894."

Skogsrød.
Kilde: Tinglysingsprotokollen for Gjerpen Sorenskriveri, protokoll nr. IV 4a, side 74.
"Skylddelingsforretning, hvorved dette brug er udskilt fra bnr 3, afholdt 3., tingl. 4. okt. 1894."
"Skjøde fra Haukeraas bruk til Albert Lundqvist for 2720 kr, dat. 2., tingl. 3. nov. 1894."

Landskyld 1894:
Løberg(18) "En myr": 0 mark 25 øre.
Skogsrød(4) "En myr": 0 mark 23 øre.

Albret Lundqvist.
Br. 1894.

"Eksekution hos Albert Lundqvist til Skiensfjordens kredittbank for kr. 1581, 37, afholdt 7., tinglyst 15. mars 1895."
"Obligation fra Albret Lundqvist til advokat Thor Lütken for 10.000 kr., dat. 8., tinglyst 21. juni 1895.
"
"Eksekution hos Albert Lundqvist til konsul Th. W. Schwartz for kr. 20108, 11, afholdt 6., tinglyst 15. juli 1895."
"Indførsel for skatter, kr. 232, tinglyst 8. januar 1896."
"Indførsel for gaardsskat 1896, kr. 0, 72, 9. januar (juni?) 1897."
"Auktionsskjøde til grosserer H. Holta for 3010 kr., dat. 18., tingl. 20. sept. 1899."

Grosserer, selveier
Hans Halvorsen Holta.
Br. 1899. Se Lagmannsgården.

I ca. 1907 ble det loddet ut et lafta hus som var sirlig merket og oppført på "Trekanten" i Skien.
I dag bedre kjent som "Dizzie Tunes plass".
Vinneren av huset hadde ikke bruk for det og solgte det til Hans H. Holta på Lagmannsgården. Huset ble
frakta til hans eiendom her på Storemyr og fikk det satt opp som jakthus. Siden ble det også oppført låve her.
Årstallet 1907 er skåret inn i en bjelke. OBS: Huset var ikke skikkelig vinterisolert!

"Udpanting for gaardsskat 1901, kr. 1, 98, tinglyst 22/3-1902."
"Skjøte fra H. Holta til Skien kommune herpaa m.m. for kr. 50.000.-, dat. 23., tinglyst 30. sept. 1916."

Skien kommune eide Storemyr fra 1916.

Kilde: Tinglysingsprotokollen for Gjerpen Sorenskriveri, protokoll nr. IV 4a, side 93.
"Overenskomst og skjønn i anledning oprenskning og vedlikehold av Børsesjøkanalen. For det årlige tilskudd til vedlikehold har
Kanalstyret pant for kr. 1057,00, dat. 21/8-1931, tinglyst 29/4-1932."

Gården ble bestemt fopaktet bort for å holde hus og jord ved like.

Kilde: Tinglysingsprotokoll for Gjerpen kommune. (Med pant i bl.a. denne eiendommen.)
"Obligasjon fra Skiens kommune til Norges kommunalbank for kr. 1.500.000,00 heri m.m., dat. 16/4-1937, tingl. 19/5-1937. Inneholder
en rekke bestemmelser, bl.a. om forpliktelse til vedlikehold av eiendommen."
"Påtegning på den foran anmeldte obligasjon, hvorved obligasjonen forhøies med kr. 4.258.461,68 til samlet pålydende kr. 5.758.461, 68, dat. 30/11-1940, tinglyst 10/2-1941."

"Sjøte fra Skien kommune til Gjerpen kommune for kr. 15.945,00 herpå og gnr 111 bnr 4, dat. 11/12-1941, tingl. 7/1-1942."

G.br., forpakter
Paul Jensen fra Bratsberg(38) "Rønningen"
f. 1/3-1898 d. 26/7-1966, s.a. Jens Pettersen.
g. 26/1-1924 m. Minda Johanne Oredalen fra Frogner(2) f. 30/4-1899 d. 30/6-1980, d.a. Edvard Oredalen.
Forlovere: "Ingebret Jensen, Bratsberg og Otto Oredalen, Frogner."
1. Mary Synnøve Jensen f. 1924 på Bratsberg g.m. Olaf Bjørn Sjøberg f. 1/12-1926 d. 2/2-1987. Bodde i Håvundv. 235 på Bratsberg.
2. Arne Jensen f. 13/1-1927 d. 26/6-2004 g. 26/12-1950 i Borgestad krk. m. Marit Annie Nirisen fra Lieg. 18 i Porsgrunn f. 22/7-1932 d. 5/8-2005, d.a. hydroarbeider Halvor Nirisen.
    Arne Jensen bodde ved vielsen på Storemyr. Han var da sjåfør ved en margarinfabrikk. Hun var pakkerske ved en kjeksfabrikk. Bodde i Håvundv. 233.
Br. 1935.

Forpaktningsleia av Storemyr var ikke all verden. Den ble satt til kr. 500,- pr. år.

Paul Jensen var en av de første andelshaverne i A/L Storemyr Beitelag fra 1950. Han kjøpte 1 andel.

Denne familien flyttet i 1955 til Ballestad(34) og forpaktet da gården til Borse Nielsen.

Løberg bnr 18 og Skogsrød bnr 4 "Storemyr" ca. 1950. Eier av bildet: Erna og Torbjørn Follaug.

De fleste opplysninger nedenfor er gitt av Torbjørn og Erna Follaug gjennom 2 hefter de har laget i forbindelse med
A/L Storemyr Beitelags 50- og 60- års jubileum.

Kilde: "Storemyr beitelag 50 år" (ved Erna og Torbjørn Follaug - 2000).

Litt om å vokse opp på Storemyr.

Arne Jensen forteller.
"Jeg var 8 år da vi flytta til Storemyr 15. april 1935. En hest, uten seletøy, og kr. 1000.- var alt mine foreldre hadde da de starta opp som forpaktere på Storemyr, som var på 45 dekar dyrka mark.
Det fantes ikke redskap eller innventar, så de startet helt på bar bakke. Ikke var det innlagt vann og telefon, men vi hadde en gammal radio.

Å vokse opp på Storemyr var ikke bare enkelt. Vintrene kunne være kalde. 15 - 20 kuldegrader hele vinteren og ofte var det mye snø, skjelden under 1 meter. Den gangen var det bare en kjærrevei ned til husene og den måtte holdes åpen om vinteren med hest og treplog.

Etter hvert ble det flere dyr på gården. Vann til dyra måtte vi hente i Leirkup. Om vinteren var elva tilfrosset og vi måtte hugge hull i isen for å få tak i vann. Vi brukte en stor kjelke med 2 sirupstønner på, når vi hente vann til dyra. Først måtte tønnene øses fulle, så dro 2 stykker kjelken til fjøset, hvor de ble tømt over i mindre tønner. Rundt 1950 ble det noe enklere. Da fikk vi nikkepumpe på tunet.
Drikkevann ble henta i ei olle ved Høgseth (Løberg).
Tresking av korn foregikk ved en hestevandring midt på tunet. Rensking av korn foregikk med handmakt ved at vi sveiva. Vi skar også hakkels med handmakt.

Husene på Storemyr var ikke isolerte, så det var vanskelig å få opp skikkelig varme inne om vinteren. Vi fyra i tre-teasjes ovner, men det ble bare varmt rundt ovnen. Vinduene var enkle og det lå tykk is på rutene så det var unulig å se ut. Ikke alle rom ble oppvarma og det hendte og det hendte at dyna frøs fast i veggen. Mor varma murstein som hun pakka inn i avisen Varden og la i sengene. En ved hodet, en ved føttene og en midt i senga. Da var det godt å legge seg. Vi lå på halmmadrasser. Mor var oppe ved 5 -1/2 6 ti'a og fyra så det skulle være en liten lunk til frokost. Vi fikk gratis ved, ved å hugge langs rennekantene. På Storemyr var det ofte minus 18-20 grader om vinteren, mens det på Follaug var 10-11 grader minus.

Far og jeg gravde gjerne grøfter for Morten Kvesel Sørensen for å spe på økonomien.

Klesvasken foregikk i Leirkup med vaskebrett og kjele som det ble fyrt under. Ukehandelen ble foretatt hos Aslaksen på Kleiva. Det var en eske til ca. 30 kr. med mat.

Det var ofte store flommer og Leirkup kunne være 6-7 meter bred. Vannet sto langt innover jordene. Jeg kan huske en gang jeg så 3 rådyr, som hadde en hund etter seg, hoppe over elva under en flom, uten å komme nær vannet. Det er spretne dyr! I kjelleren sto også vannet høyt. Hyller og potetbinge ble bygd oppt til 1/2 meter under stuegulvet. Vi brukte kano for å komme fram til hyllene for å hente syltetøy.

Jeg gikk på Ballestad skole, så jeg hadde lang skolevei. Var det mulig, gikk min søster og jeg på ski til skolen. Var det dårlig vær, kjørte far oss til Follaug med hest, derfra måtte vi gå.

I 1942-1943 var 18 menn utkommandert til arbeidstjeneste på Storemyr. De bodde i andre etasje på våningshuset. Da var det liv med sang og musikk. Jeg var da tenåring og likte å være med der noe skjedde, så jeg fant ofte veien opp trappa. En gang måtte jeg vise en tysk offiser hvor de pleide å kaste med granater. Jeg fikk 3 sigaretter som takk. Mor og far var i fjøset, så jeg røkte alle sigarettene og ble veldig syk og måtte tilstå hva jeg hadde gjort.
Når det ble kasta med granater var det alltid 2 tyske vakter i tunet vårt.

Om sommeren var det alltid fanter på myrene. Jeg husker spesielt "Sopelim-Anders" og "Ludvik". Fantene lærte oss å lage visper, børster og sopelimer, men fliskurver var en hemmelighet de ikke ville lære bort. De fleste fantene var snille, men jeg husker en gang mor og jeg var alene hjemme. Døra var heldigvis låst og vi hadde hunden "Tom" inne. Fanten ruska i døra og ropte at vi skulle lukke opp. "Jeg vet dere er hjemme, jeg har sett dere", ropte han. Da slapp jeg "Tom" ut verandadøra og han reiv i stykker fantens buksebein og jaga han.
Fantene fortalte at de var her om sommeren, men når vinteren kom, gjorde de et spikk så de måtte sitte i fengsel, eller de "satt på Deichmanske bibliotek i Oslo og leste".

I Leirkup var det mye fisk. Jeg satte garn ved brua, gikk 100 meter lenger oppover og jaga fisken i garnet. Det var helst karuser og gjedde jeg fikk. Mor malte begge deler sammen og det ble gode fiskekaker. Ål tok jeg i teiner. Jeg prøvde også å fange fisk med snare.

Mor var veldig snill. Hun serverte både tyskere og fanter. Til og med rådyra ble servert. Når vi tok opp gulrøtter ble rådyra så tamme at de spiste av hendene våre.

Da jeg begynte å tenke på jenter og skulle til byen, var det ikke alltid så enkelt. Enten måtte jeg vasse i snø eller i søle, så jeg hadde alltid gummistøvler på. Under låven til Ivar Follaug ble det bytta både klær og sko før jeg dro til byen. Og jeg bytta tilbake når jeg skulle hjem igjen.

Jeg gifta meg i 1950 med Marit og flytta ut, men mine foreldre bodde på Storemyr til 1955. Da ble de forpaktere hos Dorthea Borse Nielsen på Ballestad (litt lengere syd).
De hadde da 1 hest, 6 kuer og 25 høner som de tok med seg til neste forpaktergård."


Fra Varden 29/9-1947. Innsendt av Hans Aas.

Skjøte fra Gjerpen kommune til A/L Storemyr Beitelag:

                                                                                      S k j ø t e

Gjerpen kommune v/ undertegnede ordfører, erkjenner å ha solgt likesom en herved skjøter og overdrar til A/L Storemyr Beitelag de kommunen tilhørende eiendommer Skogsrød, gnr 111, bnr 4 av skyldmark 0,23, og Løbergmyren, gnr 112, bnr 18 av skyldmark 0,25
i Gjerpen tinglag for omforenet kjøpesum kr. 10.000,- - titusen 0/100 kroner - som blir å avgjøre i overenstemmelse med kjøpekontrakt vedtatt av herredstyret i møte 28. mars 1950.
Da kjøpesummen blir avgjort på omforenet måte skal nevnte eiendommer følge og tilhøre A/L Storemyr Beitelag og svares hjemmel etter loven.

Gjerpen formannskap den 1. september 1950.
Ordfører Olav Vegheim (sign).

Tinglyst 25. sept. 1950.

Storemyr beitelag ble formelt stiftet 10. august 1950.

De første andelseierne var:
Haakon Lundsett 3 andeler. Se Petersborg under Mæla.
Morten Sørensen 3 andeler. Se Follaug(5).
Hans P. Ballestad 2 andeler. Se Ballestad(43).
Nils Fjeldheim 2 andeler. Se Ballestad(89).
Johannes Myhra 2 andeler. Se Ballestad(19).
Frogner Småbrukskole 2 andeler. Se Frogner(11).
Paul Jensen 1 andel. Se forpakteren av Storemyr ovenfor.
Hans Eriksen Flid 2 andeler. Se Ballestad(12) "Myren".
Isak B. Isaksen 2 andeler. Se Sneltvedt(1).
Anton Egeland 2 andeler. Se Frogner(6).
Erling Hyni 2 andeler. Se Ballestad(4).
Abraham Kleven 2 andeler. Se Skogsrød(2).
Østen Høgseth 3 andeler. Se Løberg(29) "Høgset".
Jens Pedersen 1 andel. Se Ballestad(24).
Tor Austad 2 andeler. Se Frogner(9) "Austad".
Jørgen H. Kjær 2 andeler. Se Eikåsen.
Mikkel Kjestveit 2 andeler. Se Follaug(18) "Seljestad".
Halvard Rui 2 andeler. Se Grønnerød(3).
Abraham Kløcker 1 andel. Se S. Bøle.
Martin Gundersen 1 andel. Se Meen(47) "Meenslia".

Andelslagets første styre ble valgt 10. august 1950:
Formann: Morten Sørensen.
Nestformann: Haakon Lundsett.
Sekretær: Hans P. Ballestad.
Styremedlemmer: Abraham Kleven og Anton Egeland.
Varamenn: Helge Høgberg og Einar Sørensen.
Revisorer: Einar O. Ballestad og Søren H. Ballestad.

Noen hendelser på Storemyr.
Storemyr ble og blir drevet på dugnadsprinsippet: Jo flere som stiller, jo kortere arbeidsøkt og lengre kaffe-kos etterpå
(Ragnar Kjær, husker fra ungdomsdagene).

Kåre Kleven forteller:

Skytebanene
.
Kåre husker godt at det var skytebane på Storemyr. Det var flere forskjellige baner. Det var en lang overbygget standplass langs veien ned til Leirkup. Så var det en bane på 100 meter og en på 200 meter. Begge disse var støpt opp ute på jordet. 300 meters bane var støpt opp ved pumpehuset på andre siden av Storemyrveien. Det ble gravd ned et dreneringsrør fra skyteskivene til en stolpe ved standplassen. Ved å legge øret inn til røret, kunne man høre hva som ble sagt i den andre enden, slik kunne man snakke sammen.
En 400 meters bane, som ble også lagt over veien, ble laga av gråstein og hull til skivene ble satt opp, men denne kan ikke Kåre huske ble tatt i bruk.
Det kunne være litt skummelt å skyte over veien, men guttunger ble tatt i bruk for å passe på trafikken og til å si i fra om det kom noen. Da ble det blåst (fløyta) i ei tomhylse og da måtte man vente med å skyte - hvis man hørte det da. Det var hedligvis ikke så mye trafikk den gangen. Skytterhuset ble revet i 1974.

Brann på Storemyr.
I 1935 var det en stor brann på Storemyr. For å slukke brannen ble vannledningen fra Ørnstjern åpna i en kum ved Plassen. For å lede vannet videre, ble det gravd renner fra kummen og ned til skaukanten. Slik fikk de vann til slukningsarbeidet som var veldig vanskelig. Det ulma i myra for så å blaffe opp igjen og slik holdt det på i over 1 år.
Kåre var en liten gutt på den tiden og synes brannen kom ganske nær og ble redd, men faren trøsta han og sa at det var leirjord der de bodde og det brenner ikke, så han kunne ta det helt med ro.

Skøytebane.
Tidligere ble det tatt ut torv på Storemyr. Når det kom mye regn ble det vanndammer der torva var tatt ut og om vinteren ble det fin skøytebane der.
Kåre fortalte at en gang så det ut som et Norges-kart der torva var tatt ut og ungene hadde det moro med å fortelle at de hadde skøyta helt til Nord-Norge.

 

Asbjørg Ballestad f. Kleven forteller:

Torvhus
.
Asbjørg mener å huske at det var 2 torvhus inne i skogen på Storemyr. Det ene tilhørte Åsmund Follaug og det andre tilhørte Anders Ballestad på Skrubberød.
Torva ble skåret i firkanter og lagt til tørk i husene. Etter høyslåtten om sommeren ble tørket torv henta med hest og høyvogn og kjørt i hus for å brukes til strø hos dyra.

Livat på Storemyr.
Da arbeidstjenesten bodde på Storemyr var det stadig liv og røre og jentebesøk der. De fleste jenter er svake for uniformer og de kjekke guttene i uniformer trakk jenter til seg. Det var flere av jentene i Gjerpens-dalen som fant sine blivende ektemenn blant de kjekke guttene på Storemyr.

 

Andreas Follaug forteller:

Andreas Follaug og tre kamerater var på myrene og leita etter halevingene fra de tyske granatene. De fant flere og en gang fant de en hel granat på Follaugsi'a av Leirkup som ikke var eksplodert. De dro den i tau opp lia og derfra bar de den opp til Follaug for å vise den til Morten Kvesel Sørensen. Han var ikke hjemme og de bar den videre og kasta den utfor lia ved Stubbesletta. Den gikk ikke av så de henta den opp igjen og kasta den utfor flere ganger. Til slutt eksploderte den med et veldig brak. Hasselkjærret den støtte mot var helt borte. Lensmannen og en tysk offiser var på besøk hjemme hos guttene, så de hadde nok misstanke om hvem det var. Guttene spilte uskyldige og visste ingen ting, men de hadde hørt smellet.


I 1955 var det søk her etter blindgjengere fra krigens dager. Hærens minekommando sto for letingen. Kjell Nygaard
var med som kjentmann. Ingen blindgjengere ble funnet.

18. november 1966 var fengselsdirektør Juul fra Oslo på Storemyr for å se på tomt til nytt kretsfengsel her.

Innhuset ble leid bort også etter at familien Jensen flyttet ut. I 1956-1957 bodde Aksel Haugen her.
Huset ble i flere år utleid til Skien kommune, med Solveig Johansen som leietager. Hun flyttet til annen
bolig i 1972. Huset ble deretter erklært helsefarlig som beboelseshus av helserådet. Det ble deretter
kondemnert. Huset ble avertert til nedrivning i 1974. Ingen interesserte meldte seg og Torbjørn Follaug
fikk huset til nedrivning. Driftsbygningen ble revet samme år.

Nytt redskaps- lagerhus ble ført opp i 2000.

Gapahuk ble oppført i 2004. Den er til fri bruk for alle som ønsker det.

Andelslaget A/L Storemyr Beitelags styre i jubileumsåret 2010:
Formann: Arne Søli.
Sekretær: Ivar Meen.
Kasserer: Torbjørn Follaug.
Styremedlemmer: Geir Høgseth og Gunnulf Myhra.

(C) Gard Strøm.