| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Langerød
Gård nr. 99 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 04.11.2014


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Langerød
Landskyld 1611: 4 huder.

Langerød ligger ca. 105 m.o.h., ved krysset Jarsengveien/ Skifjellveien.

Matrikkelgården grenser i nord til Meen-skog og Løkenberg. I øst til Fløtterød og Kråketo.
I syd til Kråketo og i vest til Øvrum.

Ingen kjente oldtidsfunn.

Oluf Rygh: Navnet kommer av det norrøne Langaruð, den lange rydning (nyryddet gård).
Dermed kan vi fastslå at gården er ryddet i gammelnorsk tid (1000-1350).

Langerød var en fullgård i gammelnorsk tid, trolig med en landskyld på ca. 16 øyre.
Landskyld i 1611: 4 huder.

Jarseng var umatrikulert seter under Langerød helt fram til ca. 1838. Se Jarseng.

Langerød hadde i eldre tid egen bekkekvern til privat bruk.

Noen gamle stavemåter: Lorgerødt (1398), Lanngerudt (1585), Langerødt (1604),
Langeru (1665), Langerød (1723).

Kvegskatt 1657: 2 hester, 5 kuer, 3 kviger, 8 sauer, 4 lam, 3 griser.

Tidlige eiere:
3 huder i Langerød var fra begynnelsen av 1600-tallet eid av gården Meens eiere. Den
siste huden var trolig allerede da Klostergods og i kongens eie. Lensmann Simen Meen
eide 3 huder i 1611. Christen østre Borge ble eier av disse 3 hudene i ca. 1625.
Gunder Løberg
i ca. 1660.
Lauritz Løberg overtok både de 3 hudene pluss klosterets hud og ble dermed eier av
hele gården helt til Generalmajor Arnold på Borgestad ble eier i ca. 1700.
Langerød fulgte dermed med i salget av Borgestad til kaptein Hans Holmboe i 1723 og
til major Peter Deichman i 1743. Langerød ble solgt til de to brukerne i 1760.

Tidlige brukere.
Den tidligste skattebetaler på Langerød som vi kjenner til var
Tormoodt som betalte
gjengjerdskatt for gården i 1528. Olluf Langerød betalte tienden i 1611, 1621 og i 1626.

Niels Langerøed
betalte tienden fra 1623. Han bodde her også i 1620 (se gul ramme).
Giesse (Jesse) Langerud
var leilending i 1633 og var også nevnt her i 1636.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i 1620:
”Annamit aff Tarald Grunnerøed och Niels Langerøed for Ulydelse med schydz ferd: effter som di aff Øffrigheden
War tilsagdt adt schulle schydtzførre Welb: Allexander den tid hannd drog i fra, Huer 1 dlr ehr Pendinge - 2 dr.”

Langerød ble delt i 2 like deler før 1647.

Se Langerød(A) og Langerød(B).

(C) Gard Strøm.