ved
Gard Strøm

| HJEM | INNHOLD | KILDER | LINKER | HJELP |


Gulset
Gård nr. 2 i Gjerpen kommune.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil og mangler rettes til: post@gamlegjerpen.no ved Gard Strøm. 

Oppdatert  08.05.2022


Gamle Gulset
Landskyld: 10 huder.

Denne eldste delen av Gulset gård, lå på den østlige del av Gulsethøgda, ca. 90 m.o.h.


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.

Grenser.
Matrikkelgården Gulset grenser i Nord til Fossum og Århus
, i øst til Falkumelva og Strømdal, i syd til Strømdal og
delvis Meierelva (Farelva), i vest til Meierelva og Melum (Skotfoss).

Oldtidsfunn.
Fra yngre steinalder (4000 - 1800 f.Kr.): Steinøks, steinkølle og 6 gravhauger.

Gården ble trolig ryddet i vikingtiden (ca. 800 - ca. 1100), selv om det må ha vært folk her betydelig tidligere.

Gulset som gård, nevnes første gang i skriftlig form i, Den Katolske kirkes jordebok "Den Røde Bok" også kalt "
Biskop Eysteins jordebok". Denne boken gir en oversikt over kirkens eiendommer på Østlandet rundt året 1390.
Kilde: Wikipedia.

Navnet Gulset. (O. Rygh).
"Gammelnorsk Gulasetr. Antages pga mannsnavnet Guli, der ikke findes brugt i Norge, men er kjendt fra Sverige
(Lundgren side 78). I Borre har der været en (nu forsvunden) Gaard af samme Navn (i Gulasetre Røde bok 68)."

Skrevet som: Gulasætre (Røde bok 1390), Gulesett NRJ. IV 31, Gulsett 1593 og 1604, Gulsæth (1659), Gulßett
i 1665 og Gulset i 1723. På 1800-tallet har navnet blitt skrevet på andre måter som Gulseth, Gulsæt osv.

Det ble funnet jernmalm her på 1500-tallet, hvor gruvene ble drevet av bl.a. Fossum jernverk. Se Gamle Fossum.
I eldre tid ble det drevet laksefiske fra Vadrette (ved Meierelva), som ble sett på som en av gårdens "herligheder".

Eiere.
Nevnt som Gimsøy Klosters eiendom i 1398 (den Katolske kirke, som dominerte Norge fra Olav den Helliges tid).
Ved reformasjonen rundt 1529 konfiskert av den ene-veldende Dansk-Norske kongen. Gulset og andre gårder,
ble pantsatt til Fossum Jernverks eiere, riksadmiral Ove Giedde og Preben von Ahnen i 1647, for leverans-
er av kanoner og annet krigsutstyr. De fikk skjøte på bl.a. Gulset i 1649.
Neste eiere var: Lagmann Iver Hansen i Skien fra ca. 1670 (død ca. 1692), rådmann Gerhard Hansen (bror til
forrige eier) fra ca. 1689, Niels Henriksen Josten fra ca. 1715 (se Bjørntvedt i Eidanger), Niels Jørgensen Lollich
fra 1719 (bodde i Tatterbakken i Skien og døde i 1723) og statskaptein Christopher Larsen Rygh i Skien fra ca.
1722. Sistnevnte solgte utskilte gårdsbruk på Gulset til forskjellige bønder, deriblant til de 2 tidligere leilendingene,
Helge Isaksen Gulset (3 oksehuder huder 9 kalveskind) og Jon Nilsen Gulset (samme: 3 huder 9 skind).

Brukere.
Den første kjente brukeren (leilendingen/ festeren) av Gulset som en hel gård, var en Tord. Han betalte gjengjærd-
skatt av gården i 1528.
De neste brukerne var forpakter av Fossum Jernverk, den engelske ”Jernbruger” Hugo Beda fra England fra
1576 og ”Jernbruger” Thomas Laupman, også fra England, fra 1582.

Kilde: Norske Riksregistranter II, side 199-200 (avskrift: Jan Christensen).

Mester Hugo Bedow med hans consorter fikk brev paa de jernhytter, hans broder begynt haver, og hvis han selv ydermere anretter, udi 20 år.

"26 september 1576
Os elskelige Hugo Bedou, vaar skipsbygger, og consorter må bekomme de Jernhytter udi Bratsberg og Skien Len, som hans broder Nikolaus Bedou begynt haver, saa og at maa anrette der eller annetsteds udi andre len andre jernhytter, eftersom leiligheden seg begiver og gavnligst kan være.
Dog! er det jordegne bønders eiendom og ikke vaart og kronens, hvor denne Jernhytte kunne settes, skal de forhandle med bønderne og have det udi bøndernes minde. Han og hans consorter skal faa nyde paa egen bekostning samme Jernhytte udi 20 samfelte aar, nest efter dette vaart aapne brevfs datum regnendes og efter de ere anrettede. Hvert tiende skpd (skippund)
jern leveres vaar lensmann (1 skippund = 20 lispund = 160 kg).

Når arbeidet er i noe bedre gjenge, skal kongen ha forkjøpsrett til det jern de kan avhende til 7 daler pr. skpd., så vi har altid 1 daler bedre kjøp enn andre, hvad det gjelder - sannerledes skal de være forpligtet til at tilbakebetale den omkostning og forstrekning, som av oss er gjort på de jernhytter, som allerede ere opbygde, og det med jern eller penge, når deres kunst kommer mere og bedre paa gang.
Sanneledes på det forn.te  Mester Hugo Bedau og de, som skulle arbeide udi samme hytte, kunne have nogen Plads og Værelse, da have vi av samme gunst og naade undt dem en vaar og Kronens gaard, kaldes GULSET, idi Bratsberg Len beliggendis, kvit og fri, uden avgift til fornenevnte aar er udløbne.

Avtale mellom Hugo Beda og Thomas Laupman, 23/5-1582: ”Til plads og værelse for Thomas Laupmand og de som skulde arbeide i samme Hytte, kvitt og fritt gaarden Gulset.”


 

Kilde: Norske Riksregistranter II, side 685 (avskrift: Jan Christensen).

13 november 1586
Gert Rantzau fik brev at skulle lade annamme under Gemsø Kloster en gård som mester Hugo Bedau for forlent med.
Gulset hadde vi forlent vaar skibbygger, mester Hugo Bedau, til Jernhytten han brugte,  hvilken hytten en annen engelsk mand,
ved navn Mester Skapmand afhandlede ham og forvervet vaart brev baade på hytten og formeldte gaard (Gulset), som enda mester Skapmand siden er bortrømt for gjelds skyld og har forlatt både hytten og gaarden, skal mester Hugo Bedau ligevel gjøre forhindring på formeldte gaard (Gulset) og forbyr Bonden at svare til klosteret, og du vil vide hvordan du skal forholde dig:
Hugo Bedow har ikke lenger noe krav paa gaarden, og gaarden skal derfor annammes under Klosteret igjen og inntegnes med sin selv leding, landskyld og annen rettighed i Klosters jordebog.”



Bonde, leilending
Niels Gulsæth.
g.m. Anne.

Bruker ca. 1591.

Niels Gulsæth var gift med Anne, "Anne Gulsæt". Hun var kjent for sine trolldomskunster. Hun fostret opp Elline som
siden ble gift med Anders Klokker. ”Elline Klockers” ble i 1623 brent som heks.
Vi vet ikke hvem Eline var datter av. En fantasifull forfatter har i en roman kalt henne for "Eline Ingenmannsdatter".

 

Bonde, leilending

Thore Gulsæth f. før 1585 d. før januar 1618 (skifte).
Bruker 1610 eller før.


Første gang nevnt i bygselsregnskapet av 1610.
 

Bygselregsnkap 1610-11: "Annammet aff Thore Gulseth, schylder aarlig til Ko: Ma: 10 huder. P. (Penge). 5 dr."


I 1610 og i 1618, var det Thore Gulset som festet gården. I 1612 leverte han 6 tylfter tømmer til den Konglige
 majestets sager for 12 dlr. ”Thore Gulset” var ”edsvoren lagrettemand” i en sak den 29/10-1613.
”Torre Gulsett” betalte Saltverksskatt (i Langesund) på 24 sk. i 1613/14.

 

Tore Gulset og kona omkom i et skipsforlis utenfor Jomfruland i ca. 1618. De ble begravet på Jomfruland av ”Herr Anders i Bamle” (Bamble-presten). Det ble holdt skifteforretning den 21/1-1618.
Det er nevnt at de hadde etterlatte barn, men ingen navn eller formyndere nevnt. Gullik Sem la ut 3 daler for begravelsen
og som han krevde tilbake under skifteforhandlingene. Dette gir en viss pekepinn på at Tore Gulset og Gullik Sem kan
ha vært i familie med hverandre. Kanskje brødre, halv-brødre eller svogere?



Bonde, leilending
Tollef Gulset

Bruker 1619.

Dette er trolig den tidligere Tollef Holm, nevnt i skiftet etter Thore Gulset som en av hans ”forløftingsmænd”.


Bonde, leilending

Niels Gulseth.
Bruker 1620.
 

Bygselregnskap 1620-21: "Annammet aff Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5 dr."

Bygselregnskap 1628-29: "Annammet aff Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5 dr."

Bygselregnskap 1631-32: "Annammet aff Niels Gulseth i holding, schylder aarlig till Giemsøe Closter 10 huder. P. 5 dr"


 

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1634 (avskrift Jan Christensen).
”Annammet af Niels Gulset for hand icke betalte sin Landschyld och Holdingg till den 14 April. Pennge - 6 rdlr.”


Bonde, leilending
Gulleek Gulset
.
Bruker 1634 og i 1647.
 

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1634 (avskrift Jan Christensen).
”Annammet af Gulleek Gulset for hand icke heller betalte sin landschyld i Rette tid effter Lougen, Penge - 5 rdlr.”


Bonde, enke leilending
Ingerij Gullset.
Bruker 1643.

 

Hun brukte trolig 1 av 3 gårdparter av Gulset. Vi ser av skattematrikkelen 1647 (nedenfor alle tre brukere).

Bygselregnskap 1643-44: "Annammet aff Ingerij Gullset som tog sin Gaardepardt igien, som skylder aarlig till Ko: Ma: 5 huder. P. 2. 1/2 rd."

Vedlegg til bygselregnskapet 1646/47: "Annammet aff Ingerij Gullset som tog sin Gaardepardt igien, som skylder aarlig till Ko: Ma: 5 huder. P. 2. 1/2 rd."


Fra skattematrikkelen 1647:
”Gulseett som Jngri, Knudt och Gullich paaboer, schylder 10 huder till Kongl. Ma. och Gimsøe closter med bøxell.
Er lagt for 1 1/2 fuldgrds schat, penge 9 dr. Kongl. Ma. bygger.”

Enka Ingrid drev altså halve Gulset (5 huder) fra 1643 til ca. 1660. Hvem denne Ingrid var enke etter er uvisst,
men Knut og Gullik var hennes sønner, i følge gul ramme nedenfor.
 
 

I følge Fossum Verks regnskaper 1651-52 kan vi lese 23/6-1651 (levring av kull): ”Ingeri Gulset som hinders sønner brende og leverede, marsovnen 24 og hammer kull 3 lester, er 27 lester.”
I det samme regnskapet er det nevnt at ”Tønnes Gulset i Gulset skov” leverte 12 lester ved og 36 lester kull.
Dyre Gulset var i Fossum verks regnskaper 1654-55 nevnt som ”Kullevedhugger boende udi Scheen.”


Bonde, leilending
Jon Gulset f. ca. 1626 bg. 19/8-1699. ”Jon Gulset 73 1/2 aar g.”
g1g m. Aaslaug Guttormsdatter f. ca. 1621 bg. 5/5-1694. ”Jon Gulsets qnde Aasloue Guttormsd. 73 aar.”
g2g 14/10-1694 enke Ingrid fra N. Venstøp(A) (f. ca. 1652 bg. 16/7-1731. ”Inger Gulsæt, 79 aar.”?)
1. Nils Jonsen f. ca. 1660. Se Gulset(A).
Bruker ca. 1660.
 

Bg. 18/6-1704: ”Inger Gulsæts datter Randi 34 aar, - hafde zedel.” (f. ca. 1670).
 

Kilde: Jordebok for Gjerpen av 1661 (avskrift Jan Christensen).
"Gulset. Joen och Knud bruger 10 huder, participanterne thill Fossen Jern Werch følger med bøxel, thill forne weret Chronens, och Her Offue Giedde solt thill Oddell och Eyendomb, Ehr och ehn aff 10 under Werchet priuilligerede gaarder. Der thill Laxefische der aff en dell frataget, schouff dog ringe thill kulleved. Claus Andersen bøxel.


Dette bruket ble delt i 2 like deler i ca. 1695. Noe senere i 3 deler.
Se Gulset A, Gulset B og Gulset C.
 


 

Til toppen av siden: Trykk [HOME]

(C) webmaster@gamlegjerpen.no