| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Gulset
Gård nr. 2 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm

Oppdatert 01.12.2016.


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gulset 7 - Augestad

Gammelt løpenr 13 a,b. Utskilt i ca. 1762 fra Niels Gundersens eiendom, Gulset(B). Siden 1889: Gnr 2 bnr 7.


Schiøtt-gården som var en del av Gulset bnr 7. Tomta har i dag bnr 197. Foto: G. Strøm 1998.

 


Adresse i dag: Gulsetv. 140.

Bruk nummer 7 er slettet, og det gamle innhuset ble revet etter Knud Gundersen Augestads tid. En omregulering
har funnet sted. Dette er der "Schiøtt-gården" ligger i dag.

G.br., selveier
Jens Christensen Gulseth/ Kolstad fra Aasbø i Gjerstad f. ca. 1716 bg. 6/12-1798 i Holla, s.a. Christen Borgarsen Aasbø (1665-1741) og Anne Jørgensdatter (1676-1762).
g1g 27/11-1757 m. Anne Halvorsdatter fra Furuvald(B) dpt. 19/12-1734 bg.15/9-1773. ”Jens Gulsets kone 40 aar.”, d.a. Halvor Rasmussen Furuvald (av gammel lensmannsslekt).
g2g i Holla 1778 (trol. 20/9) m. Anne Olsdatter fra Namløs i Holla.
Forlovere: "Johannes Nielsen, Store Namløs og Tron Kiøstolfsøn, Mellem Namløs."
1. Christen Jensen dpt. 17/9-1758. Se Kålstad(2) i Holla.
2. Marthe Jensdatter dpt. 23/11-1760 g.m. Anders Pedersen Tufte. Se N. Tufte(3) i Holla.
3. Jørgen dpt.  31/7-1763 bg. 4/3-1764. ”Jens Gulsets s. Jørgen 1/2 aar.”
4. Jørgen Jensen dpt. 3/3-1765. Se Kålstad(1) i Holla.
5. Anne Jensdatter dpt. 23/5-1768 g. 1790 m. Jens Andersen Vibeto.
6. Karen Jensdatter dpt. 20/2-1771. Karen var ikke med da familien flytta til Helgen i Holla.
Barn i 2. ekteskap:
7. Anna f. 5/1-1780 i Holla bg. 21/12-1780 i Helgen, Holla. "Anne Jensd. Kolstad, 49 uger, 6 Dager."
8. Ole Jensen f. 3/1-1782 i Holla. Bodde i Porsgrunn.
Br. 1762.

F.f. Jens Aarhuuses db. Christen: Morten Rasmusens kone, Anne Halvorsdtr., Knud Aarhuus, Anders Tollefsen, Rasmus Dyrchol.
F.f. Jens Gulsets db. Jørgen: Anders Tollefsens kone, Ingebor Hansdatter, Anders Tollefsen, Realf Johannisen, Isak Andersen.

F.f. Jens Gulsets db. Jørgen: Nils Gulsets kone, Else Halvorsdtr., Gunder Gulset, Anders Tollefsen, Halvor Andersen.
F.f. Jens Gulsets pb. Anne: Torbiøn Bradsbergs kone, Maren Halvorsdtr., Alf Aarhuus, Christen Faareval, Jens Jonsen.
F.f. Jens Gulsets pb. Karen: Ole Knudsens kone, Anne Jonsdtr., Anders Gulset, Alf Aarhuus, Peder Solvesen.

 

Denne familien bodde tidligere hos kjentfolk på Århus. Jens kom til Gjerpen i ca. 1756 sammen med Alf Tellefsen og Knud Andersen, alle fra Gjerstad. De kjøpte jord på Århus og bygde hver sine gårder der. I 1762 kjøpte Jens denne eiendommen og bygde ny gård her. Da Jens Christensen ble enkemann i 1773, kjøpte han det nyutskilte bruket vestre Kålstad(1) i Helgen i Holla og flytta dit med sine barn. Samtidig kjøpte Alf Tellefsen på Århus (også fra Gjerstad) det nyutskilte østre Kålstad.

Det var frivillig skifte etter Jens Christensen og hans andre kone på gården Kålstad store i 1786.
Se mer i www.gamleholla.no.
 
Se hans bror Jørgen ChristensenN. Sem(8) i Gjerpen.

Enka Anne Olsdatter ble g2g med Tollef Pedersen Jøntvedt. De bodde på S. Jøntvedt i Holla.

G.br., selveier
Knud Gundersen Gulseth (Knud Gunderen Kaalstad) fra Eskeland i Gjerstad dpt. 3/1-1740 i Gjerstad bg. 3/12-1782. ”Knud Gulseth 44 aar.”, s.a. Gunder Torgrimsen Eskeland. Se Gjerstad, hefte IV, s. 478.
g. i Sannidal kirke 24/6-1764 m. Marthe Kittilsdatter fra Ausland i Gjerstad dpt. 20/4-1738 d. 3/1-1796 på Kålstad(2) i Helgen, Holla, d.a. Kittel Nilsen Ausland. Se Gjerstad, hefte II, s. 229.
Forlovere (trolovet i Gjerstad kirke 1/1-1764): "Kittil Thoressøn Moe og Niels Gundersøn Løvdahl i Sannichedal."
1. Kittil f. på Bjelkevik 1765 d. på Bjelkevik 1765. Trolig hjemmedøpt og derfor kun nevnt ved begravelsen.
2. Gunder dpt. 15/6-1766 i Kragerø.
3. Kittil Knudsen f. 16/6-1768 (dpt. 19/6 i Sannidal). Overtok denne gården.
4. Anne Knudsdatter f. 29/3-1770 (dpt. 1/4 i Sannidal kirke) g.m. Ole Torjusen Øvrum d.y. Se Øvrum(A) og Nyrønningen under Øvrum.
5. Kirsten Knudsdatter dpt. 31/7-1774 g.m. Lars Christiansen. Se Familie 12 - Gulset 1825.
6. Barbro Knudsdatter (Barbara) dpt. 2/12-1777 g.m. Isak Jacobsen Espedalen. Se Øvrum(10) "Ødegården".
7. Ingeborg Knudsdatter dpt. 11/6-1780 g.m. Lars Mathiasen Fløtterød. Se Fløtterød(1).
Br. 1773.

F.f. Knud Bielcevigens Søn Gunder: Faddere: Thore Larsdatter, Anne Larsdatter, Niels Gundersen, Tollev Gundersen.
F.f. Knud Gulsets pb. Anne: Karen Gundersdtr., Christence Gundersdatter. Gunder Gulset, Peder Solvesen, Aslak Gundersen.
F.f. Knud Gulsets pb. Kisten: Anders Aarhuuses kone, Jens Aarhuuses kone, Torgrim Ballestad, Alf Aarhuus, Peder Gulset.
F.f. Knud Gulsets pb. Barbara: Nils Gulsets kone, Ole Østlands kone, Knud Aarhuus, Torgrim Gulset, Gunder Torgrimsen.
F.f. Knud Gulsets pb. Ingebor: Torgrim Ballestads kone, Ole Jonsen Løbergs kone, Nils Gulset, Børre Sem, Peder Stiansen Gulset.

Knud og Marthe bodde tidligere på Bjelkevik på Skåtøy i Sannidal prestegjeld. De kom trolig til Gulset allerede i 1767. Knud var født på gården Østerholt i Gjerstad. Se Gjerstad, hefte IV, s. 478. Se ellers Knuds brødre Nils Gundersen Løvdalen/ Gulset Gulset B, Tellef Gundersen under Århus. Se Familie 2 - Århus 1801 og Torgrim Gundersen Ballestad. Se S. Ballestad(A).
I skifte etter Knud Gundersen Gulset i 1783, var det nevnt at han hadde en bror, Nils Gundersen på Gulset og en bror Tellef Gundersen, som bodde på en plass under Århus. Se også Marthes brødre; Erik Kittilsen Øvrum og Ole Kittilsen Løkenberg.

6/3-1783       KNUT GUNDERSSEN              Bamble Skifteprot. nr. 10b, s. 503a.
Gulset         Arvinger: Enka Marthe Kittilsdatter og barna:
               1. Kittil Knutssen     15 ”
               2. Anne Knutsdtr.      12 ”
               3. Kirsti Knutsdtr.     9 ”
               4. Barbra Knutsdtr. 5 1/2 ”
               5. Ingeborg Knutsdtr.   3 ”
          Enkas laugverge: Mannens bror Torgrim Gunderssen Ballestad.
          Verge for Kittil ble Jens Aarhus (etter avdødes ønske).
          --”--      -”-  Anne og Kirsti ble farbror Nils Gunderssen Gulset.
          --”--      -”-  Barbra ble Ole Jenssen Løberg.
          --”--      -”-  Ingeborg ble morbror Erik Kittilssen Øvrum.
Brt: 903 - 3 - 6
Net: 516 - 0 - 6
Jordegods: Boet eide 2 huder m.b. og h. i Gulset. Vurdert for 800 rdlr.
Avdøde hadde også en bror, Tellef Gunderssen.
Enka Marthe Kittilsdatter ble g2g med Christen Jensen, sønn av forrige bruker av gården. Se nedenfor.
Kilde: Bamble tingbok nr. 20 (avskrift: Jan Christensen, Rising, Skien).

Besiktigelse (taksering) som ble holdt her på gården i september 1774. Eiendommen var på 2 huders landskyld og det var nevnt i
dokumentet at Knud Gundersen hadde kjøpt gården av Jens Christensen ”nu paa Kaalstad i Hellun (Helgen) annex til Holden pr. gield. den 6. des. 1773 for 1030 rdl.

Bygningene:
1. Stuebygg, 6 lafter, 13 omverv til taget, men uden skiultekking, allene paa den vestre side af svalgangen, hvor saas nogle bordflænger paaslaatt.
Taget belagt med meget foreldet og til dels forraadnet steen, 60 rader i længden og 17 steen i høiden, men alle enkelte steen.
Stue med 2 smaa fag-vinduer i indlagt udi bly og gamle, gulvet aldeles forraadnet og nedsunket paa bar mark, samt kjøkken, men foruden gulv, og et lidet enkelt vindu. Ikke flere værelser i denne bygning inntatt, men saa en liden afdeling opslagen af brædder udi stuen. Veggen paa nordre kant af stuen aldeles forraadnet og nedsunket i grunden, som skønnedes fordi bygningen ikke betimligen er vorden forsynt med skiultekking. .....  Må nedrives, steentaget. 10 rdl.
2. Paa østre kant af stuebygningen, 1 liden madboed med nogle faa steen på den ene ende af taget. Neppe brugbar til brændeved. 2 rdl.
3. En liden kornlade med laave 4 lafter, 17 omverv, hoentag. Taget forraadnet, men veggene brugbare ved nogen reparation. 6 rdl.
4. En liden hestestall med staldlahde til, med 2 spilltau, intet gulv (bortraadnet). Taget paa ø. side med tagstein, og noget faa render paa v. side. Kan tross skade her og der bruges nogen tid. 6 rdl.
5. Fæhus med 9 baaserom og spontag, forraadnet, høyst 3 rdl. Ettersom det ikkun er at bruge af nødvendighed, da der invendig er opsatt adskillige støtter for at opholde trævet som ellers kunde nedfalde og beskadige creaturene. Gulvet og ganske forraadnet.

Skoven:
Det stykke som er separat for denne gaardpart, besto over alt af ung veksterlig, granskov. Kunne ikke paa nogle aar bli tjenelig til bygningstømmer, og altsaa ikke til nytte ved gaardens opbyggelse, som strax udfordres.

Ager og eng:
Engen, særlig fra den nederste kant af ageren og ned mod elven, meget begrod med løvskov, birk, or, osp og vidje, sille koste anseelig at bortrødde.
Ageren ansaas iligemaade at være vanbrugt, og ikkun for nogle faa støcker at kunde frembringe grøde foruden at den enten bliver gjødet med gjødsel, eller og udlagt til eng og hviele, hvilken omgang ligesaa skiønnedes at ville medtage betydelige bekostninger, da man i dets sted og imedens den gamle jord saaledes hvieler, maa foretage rødning og rodhugning udi den med skoug tilgrode eng for der igjen at faa ager og nødvendig udsæd.”

Fra Tinglysingsprotokollen.
"Skjøde fra Herman Løvenskiold m.fl. til Kittil Knudsen, dat. 20. april, tinglyst 30. aug. 1792."

G.br., selveier

Kittil Knudsen Gulseth herfra f. 16/6-1768 (dpt. 19/6 i Sannidal) d. 10/1-1843 på Gulset.

g. 29/11-1801 m. Anne Børresdatter fra N. Sem(9) dpt. 18/12-1785 d. 21/4-1858 på Gulset, d.a. Børre Jørgensen Sem fra Gjerstad.

Forlovere: "Sigvart Sem og Lars Christensen."

1. Marthe Kirstine Kittilsdatter dpt. 16/1-1803 g.m. Jacob Nilsen Strømdal. Se Strømdal Hovedgård.

2. Anne Kittilsdatter dpt. 10/3-1805 g.m. Gunder Arnesen Augestad. Se nedenfor.

3. Knud dpt. 24/5-1807 d. før jan. 1843.

4. Gunhild f. 25/1-1813 d. før jan. 1843.

-   f. 14/10-1815. ”Dødfødt drengebarn.”   

5. Berthe Andrea f. 29/9-1816 d. 31/10-1818 på Gulset.

6. Berthe Andrea Kittilsdatter f. 11/2-1820 g.m. Hans Helgesen. Se Gulset(8) "Moen".

7. Børre f. 22/5-1822 d. 24/3-1824 på Gulset.

8. Berntine Kittilsdatter f. 18/1-1825 g.m. Anders Pedersen Gulseth. Se Gulset(17) "Nyhus".

Br. 1792.


Kittil var ugift i 1801. Han hadde ei tjenestejente her, Anne Børrersdatter på 17 år og et fosterbarn,
Nils Børrersen, 9 år. Disse var trolig søsken. Han giftet seg med tjenestejenta på gården senere
samme år.

 

Fra Tinglysingsprotokollen.
"Skjøde fra Kittil Knudsen m.fl. til Peder Halvorsen, hvorefter eieren af  bnr 16 (Ebbes Plads) har ret til fæbeite, brænde- gjerde- og
husefang, samt taalelig løvning i dette brug, dat. 30. aug. 1803, tinglyst 18. juni 1804."

 

 

  Norges Matrikel 29. desember 1838:

Løbenr.

Navn Gaard

Opsidder/eier

Gammel skyld

Ny skyld (Skylddaler)

13a

Gulsæt

Kittil Knudsen

0 huder 11 3/4 skind 

1 dl. - 4 Ort  - 3 skilling

13b Gulsæt Gunder Arnesen

0 huder 11 3/4 skind 

1 dl. - 4 Ort  - 3 skilling

 

20/1-1843      KITTIL KNUTSSEN          Bamble Skifteprot.

Gulset         - selveier, død 10.1.1843 -          

               Arvinger:

               Enka Anne Børresdatter og barna:

               1. Anne Kittilsdtr. g.m. Gunder Arnessen.

               2. Berthe Andrea Kittilsdtr. g.m. Hans Heljessen.

               3. Bernthine Kittilsdtr, 18 år.

                  Formynder: Anders Jacobssen Ballestad.

               Enkas laugverge: Børre Børressen av Brevikstranden.

Brt: 1370 - 4 - 6

Net: 1310 - 0 - 0

Jordegods: 11 3/4 skind eller 1 skylddaler 4 ort 7 skilling av garden Gulset, matr.nr. 37, nytt nr.2, med hus og herligheder, takst 600 spd.

Fra Tinglysingsprotokollen.
"Skjøde fra Kittil Knudsen til Gunder Arnesen paa løpenr. 13b (dette brug), dat. 11. sep. 1838, tinglyst 11. januar 1839."
"Skifte efter Kittil Knudsen, hvorved løpenr. 13a er udlagt enken Anne Børresdatter, dat. 14. juli, tinglyst 28. aug. 1843."
"Skjøde fra Anne Børresdatter til Gunder Arnesen paa løpenr. 13a, dat. 24. nov. 1846, tinglyst 11. jan. 1847."


G.br., lærer, ordfører, bankkasserer, selveier

Gunnar Augestad (Gunder Arnesen Augestad) fra Augestad(1) dpt. 11/2-1806 d. 23/2-1886 på Gulset, s.a. Arne Andreasen Augestad.

g. 1/4-1830 m. Anne Kittilsdatter herfra dpt. 10/3-1805 d. 8/6-1876 på Gulset, d.a. Kittil Knudsen Gulset.

1. Mariane Gundersdatter f. 20/5-1830 på Ballestad g.m. møllermester Anders Thorsen. Se Gulset(18).

2. Mathilde Gundersdatter f. 28/6-1832 på Osebakken. Visstnok handlende i Skien.

3. Knud Gundersen f. 2/9-1834 på Osebakken. Overtok gården.

4. Carl Gundersen f. 26/12-1836. Emigrerte til N. Amerika. Død før 1937.

5. Birthe Andrea Gundersdatter f. 9/4-1839 på Gulset g. 24/11-1861 m. sadelmaker Christian Christinius Isaksen Jynge, s.a. Isak Jynge i Skien. Bodde trolig i Skien.

6. Gunhild Andrea f. 11/1-1841 på Gulset d. 14/1-1841 på Gulset. ”Hjemmedøbt af Faderen. Døde før daaben kunde Stadfæstes i Kirken.”

7. Anne Gurine Gundersdatter f. 9/4-1842 på Gulset d. 3/10-1928 g.m. lærer Isak Hansen Sjøtvedt. Bodde på Sjøtvedt i Solum.

8. Arnt Gundersen f. 14/6-1844 d. 27/1-1897 på Gulset. Han var maler og ugift.

9. Berntine Gundersdatter f. 9/10-1848. Emigrerte til N. Amerika. Død før 1937.

Br. 1838 av løpenr. 13b, 1846 av løpenr. 13a.

Gunnar Arnesen Augestad var tidligere lærer i Søli krets i ytre Gjerpen. Han bodde først på Ballestad,
siden på Osebakken ved Porsgrunn, før han kom til Gulset i 1838.
 

Kilde: "Gjerpen Herred Gjennem 100 år 1837 - 1937" (ved Inger Aarhus).
Gunnar Augestad, ordfører i Gjerpen fra 1843 - 1853.

Han var født på Augestad i Gjerpen 11. febr. 1806, død på Gulset 23. febr. 1886, sønn av Arne Andreasen, innflyttet fra Lardal, og Anne Marie Gundersdtr. Augestad. Gunnar Augestad blev konfirmert i Gjerpen 1821, og sogneprest Munch skriver om ham i kirkeboken: "Kundskab og forstandens evner urmerket." Familietradisjonen om ham beretter at han særlig var flink i regning. Da han var 8 år gammel, hadde han regnet ut Cramers regnebok. Han var en av de lærere som fikk sin utdannelse av prost Munch og klokker Lund, og var en tid lærer på Osebakken, inntil han efter svigerfarens død overtok gården Gulset i Gjerpen, den Gulsetgård som nu eies av Didrik Sciøtt og frue. Han var en tid skole- og fattigvesenets kasserer, likeledes kasserer i den under hans ordførertid oprettede Gjerpen Sparebank.

Der var ingen bro over elven ved Gulset ved den tid, og det hendte at Augestad lånte en panne med glør til å lyse sig frem med når han skulde over elven i mørket (meddelelse fra hans barnebarn, fru Amalie Aarhus). Gunnar Augestad arbeidet derfor ivrig for å få bro over elven. I 1850 bevilges til en fergeinnretning over elven med fast fergemann. I 1862 sendes fornyet ansøkning om bro, men først i 1871 er broen ferdig, og det er Gunnar Augestad som får oppsitterne på Gulset og Strømdal til å påta sig vedlikeholdet.


I 1875 bodde Gunnar Augestad og kona her sammen med datteren Berntine og tjenestegutten Karl Stribolt,
f. i Gjerpen 1863.

Gårdens besetning var i 1875 på 1 hest, 5 kuer, 4 sauer og 1 gris.

Gunder Arnesen eller Gunnar Augestad, som han skrev seg for, var ordfører i Gjerpen fra 1843-1853.
Se ”Gjerpen Herred gjennem 100 år” (Inger Aarhus 1937), Side 38/39. Bibliotekene i Grenland.

Fra Tinglysingsprotokollen.
"Delings- og Skyldsætningsforretning, hvorved bnr 8 er udskilt, afholdt 17. des. 1846, tinglyst 11 jan. 1847." Se Gulset(8) "Moen".
"Delings- og Skyldsætningsforretning, hvorved bnr 5, dets løpenr. 13d er utskilt, afholdt 23. sept., tinglyst 3. okt. 1859." (Vadrettet).
"Erklæring fra G. Auestad m. flere eiere af brug i Gulset og Strømdal angaaende opførelse og vedligeholdelse af en bro over
Falkumelven, dat. 18. okt. 1870, tinglyst 4. marts 1871."

  Norges Matrikel november 1874:

Løbenr.

Eiendommens navn

Eier - bruger

Revidert skyld (Skylddaler)

13a,b

Gulseth

Gunder Augestad

2 dl. - 2 ort - 16 sk.

 

Fra Tinglysingsprotokollen.
"Hjemmelsdokument, hvorved Skien cellulosefabrik gives ret til opdæmming af Aalekjærn m.v.  mod aarlig afgift 15 kroner,
dat. 25 marts, tinglyst 1. april 1882."

"Skjøde fra Gunder A. Augestads myndige og selvskiftende arvinger til medarving Knud Gundersen Augestad for kr. 8.400 kr.,
dat. 14. juli, tinglyst 4. aug. 1886."


G.br., selveier

Knud Gundersen Augestad
herfra f. 2/9-1834 i Porsgrunn d. nov.- des. 1914, s.a. Gunnar Augestad.

g. i Solum 23/10-1863 m. Karen Dorthea Andersdatter fra Nyhus i Solum f. 12/8-1842 d. 22/1-1905 på Gulset, d.a. g.br. Anders Isaksen og Anne Gurine Halvorsdatter.
1. Anna Gurine Augestad f. 1/8-1864 på Gulset g. 11/12-1884 m. Hans Gustav Andreas Andersen fra Fjære i Solum f. 1856, s.a. Anders Hansen Fjære.
    Bodde på Fjære i Solum. Hennes mann skrev seg for Gustav A. Fjære i 1900.
2. Gustav Andreas Augestad f. 28/9-1868 på Gulset.
3. Gustava Amalie Augestad f. 13/4-1870 på Gulset g.m. Jens Aarhus. Se Familie 100 - Mæla 1900.
4. Hans Kristian Augestad f. 10/6-1873 på Gulset.
5. Karl Kristinius Augestad f. 2/4-1877 på Gulset.
6. Karette Dorthea Augestad f. 3/6-1880 på Gulset.
Br. 1886.
 

  Norges Matrikel 31. desember 1889:

Gnr

Brn

Løbenr.

Navn

Br. navn

Eier

Matrikelskyld

Revidert skyld

7

13a,b

Gulset

Gulset

Knud Gundersen Augestad

2 dl. - 3 ort - 11 sk.

6 mark 53 øre

 

 

På besøk under folketellingen 1900 var hans svigersønn g.br. Gustav A. Fjære fra Solum f. 1855 i Solum og hans
hustru Anna Fjære (herfra) f. 1864 i Gjerpen.

 

Se folketellingen 1900.

 


  Norges Matrikel 1. april 1905:

Gnr

Brn

Gaardens navn

Brugets  navn

Eier

Matrikelskyld

7

Gulset

Gulset

Knud Gundersen Augestad

6 mark 53 øre

 


Se folketellingen 1910.

 

Karl Strømdal.
Br. 1914. Se Strømdal(2).

 

Fra Tinglysingsprotokollen.
"Skylddelingsforretning avholdt 16., tinglyst 18. nov. 1914, hvorved er udskilt:
1. Bnr. 52 Gulset av skyld 1 mark 85 øre til Nils Olsen Kiste.
2. Bnr. 53 Gulset av skyld 0 mark 08 øre til Olaus Ingebretsen.


"Skjøte fra Knut Gundersen Auestads samtlige og myndige arvinger, ifølge samtidig tinglyst attest og fuldmagt, til Karl Strømdal
for kr. 39.000.- , dat. 15., tinglyst 16. des. 1914."

 

Fra Tinglysingsprotokollen.
"Skylddelingsforretning avholdt 15. juli, tinglyst 11. aug. 1915, hvorved er udskilt:
1. Bnr. 54 Augestad av skyld 1 mark 02 øre til Hans (Nilsen) Aas. Se Gulset(54) "Augestad".
2. Bnr. 55 Augestad nedre av skyld 1 mark 53 øre til Karl Strømdal. Se Gulset(55) "Augestad".

 

"Skjøte fra Karl Strømdal, med paategnet samtykke fra hustruen Kirstine Strømdal, til Thomas Strømdal paa dette med
flere bruk for kr. 105.000, hvorav for løsøre kr. 25.000, dat. 14., tinglyst 16. juli 1924."


Thomas Strømdal.
Br. 1924. Se Strømdal(2).

 

  Matrikkelutkastet 1950:

Gnr

Brn

Navn

Eier

Skyldmark

2

7

Gulset

Thomas Strømdal

1 mark 41 øre

 


Det gamle våningshuset på denne gården var i så dårlig forfatning da Karl Strømdal kjøpte gården at det måtte
bare rives.

Det ble gjort en rekke utskillinger og omreguleringer på denne gården etter at Karl Strømdal kjøpte den i 1914.
Schiøtts hus ble oppført her i 1920.

 

Bnr. 52, 57, 59: "Skjøte fra megler Einar Hansen til fru Margit Schiøtt (særeie) herpaa m.m. for kr. 65.000, hvorav for løsøre kr. 5000,
dat. og tinglyst 29. nov. 1919."
 

 

G.br., lokalpolitiker i Gjerpen, stortingspolitiker, selveier
Margit Schiøtt f. Knudsen fra Borgestad f. 2/5-1889 (tvilling) d. 16/9-1946, d.a. statsminister m.m. Gunnar Knudsen.
g. i Borgestad kirke 22/11-1919 m. dr. ingeniør Didrik Schiøtt fra Skien f. 17/1-1887 d. 16/8-1958, s.a. Carl Thorvald Schiøtt fra Kristiania f. 9/9-1850 d. 18/7-1914 og Marie f. Cappelen fra Gimsøy kloster f. 23/12-1861 d. 23/12-1945.

Br. 1919.

 


En legendarisk kvinne i Gjerpen, Fru Margit Schiøtt (1889-1946).


 

 

Dette huset var tegnet av arkitekt H. Karsten. Det ble oppført i 1920. Samtidig ble det oppført ny driftsbygning med rom for hester og høns. Alle skjøter var stilet til "fru Margit Schiøtt". Hun hadde særeie på alle sine eiendommer. Hun engasjerte seg sterkt i gårdsdriften og gjorde den til et mønsterbruk. Hun var også en meget engasjert venstre-politiker, og var første kvinne som ble medlem av Gjerpen herredsstyre og formannskap. Hun var dessuten første kvinne fra Telemark som ble valgt til Stortinget i 1946. Hun døde dessverre av sykdom før hun rakk å tiltre.

Dette paret fikk ingen barn. Det ble opprettet et legat etter dem "Margit og Didrik Schiøtts Legat for Bønder i Gjerpen."



 

Kilde: Varden 17/9-1946. Innsendt av Hans Aas 2015.

Fru Margit Schiøtt er Gått bort.
Ei sorgsam melding lydde i dag: Ei av dei fremste kvinnor i distriktet og landet, stortingsrepresentant fru Margit Schiøtt, Gulseth i Gjerpen, er død, 57 år gamal.
Med henne er eit uvanleg godt menneske gått bort. Som dotter til statsministar Gunnar Knudsen hadde ho godt å likjast på. Ho var ogso ein god og verdig representant for tradisjon og arven frå Borgestad. Miljø ho vaks opp under var sikkert med å forma hennar interesser og livssyn. Alt ho tok seg føre vart difor so sjølvsagt naturleg for henne.
I 1921, etter at ho hadde gifta seg med ingeniør Didrik Sciøtt, vart ho jordbrukar på Gulseth og budde der sidan. Denne eigedomen vart snart bugd opp til eit mønsterbruk og er ein av dei best drevne i fylket idag. Nye problem og spørsmål som melde seg, enten det nå var reint jordbruksmessig eller samfundsspørsmål, tok ho opp til grundig vurdering og gjekk inn for det som ho meinte var rett og gangnleg.
Sunn økonomisk sans og praktisk syn merkt av rettvis sosial innstilling spegla seg av i alt hennar arbeid.
Men ho hadde ogso sjeldan varm og grunnfesta interesse og syn for samfundsspørsmål og eit varmt hjartelag for dei små og for alle som ikkje det so godt som ein bør ha i eit sosialt og folkestyrt rettssamfund. I det stille hjelpte ho mange og meir enn mange anar. Ingen gjekk fra henne utan hjelp. Ogso her var ho i pakt med arven frå Borgestad.
Eit betre samfund låg henne varmt på hjarte. Heilt naturleg kom ho derfor med i dei mange kommunale tillitsyrker. I fleire år var ho med i Gjerpen heradstyre og formannskap og fylte plassen sin der på ein sjeldan fortenestefull måte. Ein betre talsmann for folkeleg og sosialt syn kunne ein ikkje få.
Som formann i styret for Gjerpen Pleieheim helt fram til okkupasjonsåra, gjekk ho inn for betring av tilhøva der oppe og for dei gamle i det heile.
Av andre krevande tillitsyrkjer ho hadde kan nemnast formann i styret for Telemark Landbruksskule og formann i styret for Frogner Småbruksskule - og Husmorskule. So seint som siste fredag leia ho styremøte her på Frogner og gjekk interessert og varmt inn for opplæringa av ungdomen som kjem hit og til andre skular.
Då spørsmålet om tidhøveleg læring for Telemark kom opp, gjekk ho med interesse, dugleik og autoritet inn for dette, var med i arbeidet og i dei ymse nemnder, - heilt til krigen kom.
I 1939 var ho ein av de 5 utsendingane frå Noreg til den internasjonale kvinnekongress i London. Ho var ogso med i arbeidet for samling av bondekvinnende i ein fagleg organisasjon - tvert av partipolitiske grenser, og såg med sorg på at leiinga av Norges Bondekvinnelag svikta under okupasjonen.
Småbruksinteressene hadde i henne ein god talsmann og ven. Både i Gjerpen Bonde- og Småbrukarlag og Telemark Fjørfeavlslag vor ho med i styret med aldri sviktane interesse og dugleik.
Ved stortingsvalet ifjor vart ho nominert som nr. 1 på vinstres liste og vald. Dessverre hindra sjukdom henne i å møte på stortinget. Alle som kjende henne veit at det er stort tap at ho ikkje kunne vera med i stortingsarbeidet serlig no då so mykje skal grunnleggast for år framover. Under årsmøtet i Skien i sumar vart ho vald inn i styret for Norges Venstrelag.
Fru Schiøtt hadde noko av det sermerkte personlege ved seg. Eit samvær eller ei samtale med henne gjorde ein alltid rikare. Det negative låg ikkje for henne. Tvert om. Positiv innstilling, og optimisme saman med intelligens og klokskap og liketil og endefram måte å vera på, gjorde at ho både var avhalden og vyrd. Ho var eit av dei mennesker som vart større de betre ein lærde henne å kjenne. Personleg meining hadde ho om dei ymse spørsmål, men ho respekterte andre sine om dei var ærlege og ekte, synte tiltru til andre og var trufast i venskap. Ein heilstøpt, sermerkt personlegdom er borte med henne.
Det kjennes so undarleg tomt etter henne, først og framst for mannen hennar og dei nærate. Men ogso for oss andre som hadde den lukke og glede å ha fru Schiøtt som ven og hjelpesmann er det uendeleg sårt å veta at ho er borte.
So mange oppgåver venta no på hennar grundige gjenomtenking og innsikt, varme interesse og ofrande arbeid. Vi hadde i henne eit samlingsmerke for framgangsrik innsats bygt på sakleg arbeid og rettvist syn. Akkurat no trengde vi dette so vel.
Fatigare står vi att. Men med varm takk i sinnet minnes vi henne for det ho var for oss og dei mange, for det verdifulle ho gjorde og for den aldri sviktande interesse og samhug ho synte, og for det ho gav gjennom sitt livsverk, føredøme og trufaste venskap. Livssynet hennar vil minne og mane, skyte nye renningar i folket vårt og bera frukt i komande tider.
Med still takk og i høg vyrdnad vil minne hennar lyse.

Frogner den 16. septbr. 1946.
Kr. Grepstad.

 

 

 

  Matrikkelutkastet 1950:

Gnr

Brn

Navn

Eier

Skyldmark

2

2

Gulset - Petersplassen

Fru Margit Schiøtt

1 mark 10 øre

2 52 Gulset ditto 0 mark 56 øre
2 57 Gulset - Augestad nedre ditto 0 mark 71 øre
2 59 Gulset - Solheim ditto 0 mark 46 øre
2 103 Gulset - Pettersplass I ditto 0 mark 05 øre
2 104 ditto - Pettersplass II ditto 0 mark 02 øre


 

Gården ble i 1959 kjøpt opp av staten, ved Telemark Fylkeslandbruksstyre. Etter en del omreguleringer ble huset
med 8 1/2 dekar hage solgt til Jan H. Ramberg som gnr 2 bnr 197 i 1959.


Polly fabrikker - gründer

Jan H. Ramberg (Jan Halfsten Ramberg) f. 1924 d. 2011.
g.m. Sonja Neerbye fra Skien f. 1930.
1. Lise Ramberg f. 1954 g.m. Carl Otto Løvenskiold. Se nedenfor.
2. NN Ramberg.
3. NN Ramberg.
Eier 1959.

 

Husene ble restaurert av Jan Ramberg på 1960-tallet.
 

Kilde: Varden 21/9-2013 (Kari Gisholt).

Vokste opp med Japs og Pops.
Lise Løvenskiold, født Ramberg i Skien, vokste opp med popping puffing, brenning, koking og spennende lukter. Hjemmet på Gulsettoppen var rene laboratoriet. Hennes far, Jan H. Ramberg, var en gründer som på slutten av 1950-tallet bygget opp det som ble hetende Polly Fabrikker på Gimsøy med peanøtter som hovedprodukt, senere også kaffe (Supresso) peanøttsmør, popkorn og potetløv.

Familiefirmaet Ramberg & Sønner som ble startet av hans oldefar, Carl Ramberg drev med skipstransport av varer fra Oslo til Skien. Kontoret holdt til i Telemarksgaten 24, vis av vis Telemarksavisa.

Bygget maskiner selv
Etter endt ingeniørutdannelse i USA fikk Jan Ramberg ideen om egenproduksjon. På grunn av strenge valutabestemmelser etter krigen fikk han bare importert maskindeler, ikke hele maskiner. De bygget han opp selv. De første produktene var japs og pops, puffet hvete og ris, det vi i dag vil kalle frokostblanding, men som i sin tid også var dessert. De første peanøttene ble kalt Topp Peanuts, men navnet ble raskt endret til Polly, et morsommere navn som var lettere å si.

Importerte rånøtter
Ramberg importerte rånøtter fra Kina, Israel, USA. Også kaffebønner fra Sør Amerika. Det internasjonale nettverket var stort. Rånøttene kom i jutesekker og ble losset i Skien havn. Her ble nøttene brent, oljet og saltet.

– Far hadde nese og stor sans for kvalitet. Han var for eksempel opptatt av at peanøttene skulle være hele, og oljen fersk, forteller Lise Løvenskiold. Faren eksperimenterte hjemme på gården med nøttene, popkorn og kaffebrenning.
– Det luktet alltid spennende hjemme, husker datteren. – Og dere barn fikk alle de peanøttene dere kunne tenke dere?
– Nei. Han var streng og måteholden med det. Vi fikk aldri for mye. – Og du, ble du lei av peanøtter med tiden? – Absolutt ikke. Jeg elsker peanøtter den dag i dag, spiser dem gjerne hver dag.

Avlshester
– Min far hadde en lidenskapelig hobby, oppdrett av varmblodshester. Gården på Gulset hadde luftegårder og gode beiteareal med stall til 7 hester pluss føll. Studier av stamtavler var rene vitenskapen. Avlshopper ble sendt til USA med fly. Føllet måtte flys hjem igjen før det var ett år for at det skulle bli registrert som norsk. Han hadde til tider Norges beste varmblodshester som konkurrerte på toppnivå. Som liten red Lise Løvenskiold, eldst av tre barn, mye.

Mor kjørte egg
– Min mor førte regnskap for bedriften, hadde mer eller mindre eneansvar for barna siden far var mye borte. Hun hadde også høns og sin egen lille eggproduksjon på gården. Hver fredag kjørte hun ut i sin kremgule folkevogn med bestillinger. – Hjemme kalte vi henne alltid «bråstopp», smiler datteren. Moren som bor i Bø og er blitt 83 år kjører fortsatt bil, så kjøreferdighetene er det nok ingenting å si på.
 
Etter avsluttet artium på Bø videregående skole flyttet Lise Ramberg til Tyskland for å studere tysk og senere fysioterapi i Berlin. Etter praksis på en klinikk i SydTyskland åpnet hun sin eget fysikalske institutt på Strømdal som hun drev i 7 år. I 1983 traff hun Carl Otto Løvenskiold.

Solgt
Polly Fabrikker ble solgt i 1970 til det som i dag er Orkla. Idag eies Polly peanøtter av KIMS, men varemerket tilhører fortsatt Ramberg- familien. Merket står fortsatt sterkt og gjør det godt. Jan H. Ramberg som flyttet til utlandet etter salget døde for 2 1/2 år siden. Poteløvproduksjonen i Skien opphørte i 1993 og ble overført til Skreia. Kapasiteten var da et tonn i timen.

 

 

Fra Grunnboka: "Andel av Gulsetvegen 140 (Gnr 2, bnr 197) er overdradd til Lise Løvenskiold (04.04.1979)."

 

Lise Løvenskiold herfra f. 1954.
g.m. Carl Otto Løvenskiold fra Oslo f. 1953, s.a. Harald Løvenskiold og Ingegjerd f. Andvord.
1. Harald Løvenskiold f. 1985.
2. Joachim Løvenskiold f. 1988.
Eier 1979.

 

Fra Grunnboka: "Gulsetvegen 140 (Gnr 2, bnr 197) er solgt for kr 4.875.000 fra Lise Løvenskiold til Tom Bøydler og Brita Straume
(15.02.2006)."


 

Tom Bøydler f. 1954.
forlovet m. Brita Straume f. 1957.
Eiere 2006.

 

(C) Gard Strøm.