| HJEM | ALFABETISK INNHOLD | FORORD | MINE KILDER | SØKBARE KILDER | LINKER | ARTIKLER | NYTT | HJELP |


Grønnerød
Gård nr. 109 i Gjerpen kommune. Overført til Skien kommune i 1964.

Dette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.
Feil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Strøm.



Oppdatert 19.03.2015


Utsnitt av Målebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, Hønefoss. Gjengitt med tillatelse.
 

Gamle Grønnerød
Landskyld 1665: 3 huder.

Matrikkelgården Grønnerød ligger vestvendt, ca. ca. 30-20 m.o.h. Den grenser i nord til Flid under Ballestad,
i øst til Ballestad skog, i syd til Eikåsen og Løvstad under Ballestad og i vest til gården Kristiansflid.

Grønnerød er første gang nevnt skriftlig i biskop Eysteins ”Røde bok” av 1398.

Oluf Rygh: Gammelnorsk - Grundaruð, - ”af det gamle Mandsnavn Grundi.” Rud betyr rydning (rønning) - nyrydda gård.

Tidligere skrivemåter: Grundarudi (1398), Grunnderud (1585, 1593), Grunnderødt (1604), Grunderøed (1665, 1723).

Ingen oldtidsfunn. Ingen gravhauger.

Gården ble trolig ryddet i gammelnorsk tid (1000-1350).
I 1593 ble Grønnerød oppført som en halvgård.
Opprinnelig, sannsynligvis, en ”einvirkesgård” med en antatt landskyld på ca. 14 øyre.

Ingen skog. Ingen seter.
I eldre tid var det både privat sag og møllebruk i Grønnerødbekken.

Tidlige eiere.
Ballestad kirkes prest eide 3 øyre av Grønnerød i 1398. Dette ble trolig overført til Gjerpen-presten da
denne kirken ble nedlagt.
Fra begynnelsen av 1600-tallet eide Gjerpens prest hele skylda på 3 huder. Grønnerød kom dermed
med i det såkalte ”Gjerpen provstigods”, som Cort Adeler kjøpte i 1668. Denne gården ble i 1735 kjøpt
av kaptein Christian Barnholt, som igjen solgte den i ca. 1745 til brukeren Kittil Tollefsen.

Tidlige brukere.

Svennd Grunndrødt
i 1528 og en ny Suend Grunderøe i 1610 og  atter en Svend i 1651. Sistnevnte
og forrige brukere kan være identiske.

Kilde: Trelastregnskap 1605-1606 Bratsberg.
Disse er nevnt som selgere av tømmer: ”Engelbrred Løberg”, ”Suennd Gunnderøed”, ”Niels Grinde”, ”Hans Bøe”
og ”Søffren Falckum”.

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) for Gjerpen i 1620. (Avskrift: Jan Christensen.)
”Annamit aff Tarald Grunnerøed och Niels Langerøed for Ulydelse med schydz ferd: effter som di aff Øffrigheden War tilsagdt adt schulle schydtzførre Welb: Allexander den tid hannd drog i fra, Huer 1 dlr ehr Pendinge - 2 dr.”

Fra sakefallsregisteret (bøteregisteret) av 1624:
”Annammet aff effterschreffne for lydelse mod fordrinngschab, Aff huer 1 m. Sølff, Rasmus Kier, Poffuell Snelltued, Thore Løberrig, Sølffue Løberrig, Thallack Skauffsrødt, Suend Gunderødt, Penninge - 3 dlr.”

Fra Skattematrikkelen 1647:
”Grunderød som Suend bruger, schylder 3 huder, som Gierpen proustj følger med bøxell.
Er lagt i schatt for 2 ½ fierdings gaardt schat, penge 3 daler 3 mark.
Gierpen proustj bygger.”

G.br., leilending
Arne Grunnerøe
f. ca. 1589 bg. 9/4-1684. ”Arne Grunnerø 95 aar g.”
g.m. NN f. ca. 1618 bg. 3/12-1690. ”
Arne Grunnerøs Enke 72 aar g.
1. Hans Arnesen f. ca. 1640 bg. 28/5-1682. ”Hans Arnesen Grønnerø ungkarl,  42 aar.”
2. Thore Arnesdatter f. ca. 1643 bg. 11/6-1682. ”Tore Arnesd. Enke paa Grunnerø 39 aar g.”
Br. 1662 og i 1671.

Gården ble delt i to like store deler i 1699.

Se S. Grønnerød og N. Grønnerød.

(C) Gard Strøm.